FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Lederes syn på kompetanse og utfordringer
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan et utvalg ledere i Forsvaret opplever og håndterer saker
knyttet til mobbing og seksuell trakassering. Studien fokuserer på ledernes oppfatninger av egne
kompetanser, utfordringer og behov for støtte i møte med slike utfordrende situasjoner. Målet er å
bidra til en bedre forståelse av hvordan Forsvaret kan støtte sine ledere i å håndtere disse
problemene, og samtidig bidra til å fremme et trygt og inkluderende arbeidsmiljø.
De temaene som presenteres, ble utviklet gjennom en refleksiv tematisk analyse av kvalitative
intervjuer med ledere i Forsvaret. Respondentene peker på et kompetansegap, særlig innen områder
som emosjonell intelligens, etisk ledelse og konflikthåndtering. De trekker også frem organisatoriske
utfordringer, som den sterke hierarkiske strukturen og en mulig fryktkultur, som kan hindre varsling
og håndtering av trakasseringssaker.
Studien indikerer at en helhetlig tilnærming kan være avgjørende for å styrke både lederes
kompetanse og organisasjonskulturen i Forsvaret. Respondentene etterlyser blant annet obligatoriske
kurs i psykososial ledelse, tydeligere prosedyrer for håndtering av mobbing og trakassering, samt
tiltak for å fremme en mer åpen og inkluderende kultur.
Oppgaven bidrar til forskningsfeltet ved å belyse lederes erfaringer og utfordringer knyttet til
psykososiale problemstillinger i en militær kontekst, og gir anbefalinger for videre forskning. Det
foreslås blant annet å undersøke hvordan seleksjonsprosesser og lederutdanning kan styrke
vurderingen av emosjonelle og etiske kompetanser hos ledereThis master's thesis investigates how a selection of leaders in the Norwegian Armed Forces
experience and handle issues related to bullying and sexual harassment. The study focuses on their
perceptions of their own competencies, challenges, and need for support when faced with such
situations. The aim is to contribute to a better understanding of how the Armed Forces can support
its leaders in managing these issues, while also promoting a safe and inclusive work environment.
The themes presented were developed through a reflexive thematic analysis of qualitative interviews
with leaders in the Norwegian Armed Forces. The respondents highlighted a competency gap,
particularly in areas such as emotional intelligence, ethical leadership, and conflict management.
They also identified organizational challenges, including the rigid hierarchical structure and a
potential culture of fear, which may hinder reporting and handling of harassment cases.
The study suggests that a comprehensive approach could be crucial in strengthening both leadership
competencies and organizational culture within the Armed Forces. Respondents specifically call for
mandatory courses in psychosocial leadership, clearer procedures for handling bullying and
harassment, and initiatives to promote a more open and inclusive culture.
This thesis contributes to the research field by shedding light on leaders' experiences and challenges,
related to psychosocial issues in a military context and offers recommendations for further research.
It is suggested, for instance, that future studies examine how selection processes and leadership
education can strengthen the evaluation of emotional and ethical competencies in leaders
– et case fra nyere forsvarshistorie
Get PDF• Tillitssamfunn og demokrati er avhengig av
politikere som gjennomgående snakker sant.
• Også i Norge er det behov for grundig faktasjekk av det som formidles fra politisk hold.
• Analysen dokumenterer systematiske usannheter i Høyres forsvarspolitiske kommunikasjon
i årene 2013-2016.
• OECD rapporterer at nordmenns tillit til
norske myndigheter kan være klart synkende
En evneorientert jobbanalyse
Get PDFI denne studien ble det ved hjelp av kvantitativ metode undersøkt hvilke evner som er de viktigste for
å gjennomføre sentrale arbeidsoppgaver som systemoperatør på norsk P-8, og hvilke forskjeller det
er mellom de ulike kategoriene i evneprofil. Metode og taksonomi som ble benyttet til
spørreundersøkelsen var basert på Fleishman Job Analysis Survey (F-JAS). F-JAS innebærer at
personell vurderer i hvilken grad evner er viktige i ulike kontekster fra eget yrke. Metoden og
taksonomien er mye benyttet innen luftfartsyrker. Evnene var avgrenset til primært kognitive evner
samt enkelte inter- og intrapersonlige egenskaper med relevans for crew resource management
(CRM).
Ved å gjennomføre en spørreundersøkelse var det mulig å etablere en rangeringsliste over evnene.
Dette kalles evneprofiler. Ved å gjennomføre undersøkelsen blant alle systemoperatører var det
mulig å etablere både en felles evneprofil og én evneprofil per systemoperatørkategori. Statistiske
analyser ble benyttet for å påvise ulikheter mellom gruppene.
Studien fant at norske systemoperatører på P-8 skårer høyt innen en rekke evner og hvor evne til å
oppdage og sammenlikne mønstre og informasjon, episodisk minne, evne til prioritering og
håndtering av flere oppgaver og informasjonskilder samtidig, evne til å holde seg årvåken samt evne
til romforståelse er de viktigste.
ESM-operatørene hadde høyere skårer enn sonaroperatørene i evne til å raskt sammenlikne tall og i
episodisk minne. Sonaroperatørene hadde høyere skår enn ESM-operatørene innenfor evnen å
visualisere objekter fra ulike vinkler, og noe høyere skår enn radaroperatørene innen evnen å utføre
regneoperasjoner. Radaroperatørene skåret en rekke evner høyere enn de andre kategoriene, og
skilte seg ut innenfor romforståelse, visualisering, årvåkenhet og evne til utføre oppgaver under
stressende omstendigheter
Alle evner er forbundet med spesifikke tester og studiens funn bør være et verdifullt bidrag til
seleksjon av systemoperatører.This study utilized quantitative methods to examine the most important abilities required to perform
key tasks as systems operators on the Norwegian P-8 Maritime Patrol Aircraft, as well as the
differences in ability profiles across the three categories of operators. The method and taxonomy
used for the survey is known as the Fleishman Job Analysis Survey (F-JAS). F-JAS involves job
incumbents to assess sets of abilities in different contexts from on their own work. The method and
the taxonomy are both widely applied in aviation-related occupations. The abilities included were
primarily those categorized as cognitive abilities, along with certain inter- and intrapersonal skills
relevant to crew resource management (CRM).
Through the survey, it was possible to establish a ranked list of the abilities, referred to as ability
profiles. Conducting the survey among all systems operators enabled the development of both a
general ability profile and category-specific ability profiles. The study used statistical analyses to
identify differences across groups.
The study revealed that Norwegian P-8 system operators score highly on a range of abilities. Among
the most critical are the ability to detect and compare patterns and information, episodic memory,
the ability to prioritize and manage multiple tasks and information sources simultaneously, vigilance,
and spatial orientation.
ESM operators scored higher than sonar operators in the ability to quickly compare numbers and
episodic memory. Sonar operators scored higher than ESM operators in the ability to visualize
objects from different angles and scored slightly higher than radar operators in the ability to perform
mathematical operations. Radar operators assessed several abilities higher than the other categories,
particularly spatial orientation, visualization, vigilance, and stress resistance.
All abilities are associated with specific tests, and the findings of this study should provide valuable
input for the selection process
I hvilken grad har OMT påvirket turnoverintensjonen for spesialister og offiserer i Kystvakten?
Get PDFOrdningen for militært tilsatte (OMT) ble innført i Forsvaret i 2016 og har medført betydelige
endringer for Forsvarets personell gjennom implementeringen av en todelt karrieremodell, nye
tilsettingsordninger og justeringer i karrierestrukturer. Denne studien undersøker hvordan
innføringen av OMT har påvirket turnoverintensjonen (tanker om å slutte) blant spesialister (OR) og
offiserer (OF) i Kystvakten.
For å besvare oppgavens problemstilling er Jobbkrav-ressursmodellen (JK-R) til Demerouti og Bakker
(Bakker & Demerouti, 2007, s. 309) brukt som et teoretisk rammeverk, samt teorier innen
motivasjon, organisasjonsendring og organisasjonsforpliktelse. Studien er gjennomført som en
kvalitativ undersøkelse, der data er samlet inn gjennom åtte intervjuer med spesialister og offiserer
fra Kystvaktens fartøyer og landorganisasjon.
Undersøkelsen viser at implementeringen av OMT var utfordrende, preget av mangelfull informasjon
og uklare mål. Dette skapte usikkerhet og frustrasjon blant respondentene, noe som kan ha økt
turnoverintensjonen i implementeringsfasen. Samtidig viser flertallet av respondentene en sterk
affektiv organisasjonsforpliktelse til Kystvakten, noe som kan ha bidratt til økt aksept for endringen
over tid. Denne organisasjonsforpliktelsen ser også ut til å ha fungert som en buffer mot
turnoverintensjon under reformens krevende implementeringsfase.
Funnene viser at OMT har hatt ulik innvirkning på spesialister og offiserer i Kystvakten. Spesialistene
har opplevd reduserte utviklingsmuligheter, svakere anerkjennelse, og en svekket følelse av
tilhørighet, noe som kan ha bidratt til en økt turnoverintensjon. Offiserene har i mindre grad opplevd
slike begrensninger. Økt arbeidsbelastning som følge av høy turnover har imidlertid påvirket begge
gruppene.
Videre viser funn i studien at turnoverintensjonen for respondentene er høy. Selv om reformen har
påvirket arbeidshverdagen og arbeidsvilkårene, er det tydelig at den høye turnoverintensjonen blant
respondentene skyldes en kombinasjon av flere faktorer, der OMT bare er én av flere medvirkende
årsaker.The Military Personnel Scheme (OMT – Ordning for militært tilsatte) was introduced in the
Norwegian Armed Forces in 2016, bringing significant changes for its personnel through the
implementation of a two-track career model, new employment arrangements, and adjustments to
career structures. This study examines how the introduction of the military personnel scheme has
influenced turnover intention (thoughts of leaving) among specialists (OR, other ranks) and officers
(OF) in the Norwegian Coast Guard.
To address the research question, the Job Demands-Resources Model (JD-R) by Demerouti and
Bakker (Bakker & Demerouti, 2007, p. 309) was employed as the theoretical framework, alongside
theories on motivation, organizational change, and organizational commitment. The study was
conducted using qualitative research, with data collected through eight interviews with specialists
and officers from the Norwegian Coast Guard's vessels and shore organization.
The study reveals that the implementation of the military personnel scheme was challenging, marked
by insufficient information and unclear objectives. These factors created uncertainty and frustration
among the respondents, potentially increasing turnover intention during the implementation phase.
Nevertheless, the majority of respondents exhibited a strong affective organizational commitment to
the Coast Guard, which may have facilitated greater acceptance of the changes over time. This
organizational commitment also seems to have mitigated turnover intention during the demanding
implementation phase of the reform.
The findings indicate that the military personnel scheme has affected specialists and officers in the
Coast Guard in different ways. Specialists have faced reduced development opportunities, weaker
recognition, and a diminished sense of belonging, which may have contributed to increased turnover
intention. Officers, on the other hand, have been less impacted by these challenges. However, the
increased workload caused by high turnover has affected both groups.
Furthermore, the findings of the study show that respondents have a high turnover intention.
Although the reform has impacted their daily work and working conditions, it is clear that this high
turnover intention is due to a combination of several factors, with the military personnel scheme
being only one of the contributing factors
NATOs infrastrukturbehov i Norge etter svensk og finsk medlemskap, og NATO Security Investment Programme (NSIP)
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan NATOs infrastrukturbehov i Norge har endret seg med
svensk og finsk medlemskap, samt Norges organisering for å best mulig utnytte NATO Security
Investment Programme (NSIP) i finansieringen av dette behovet.
NATOs utvidelse i nord representerer en betydelig endring i det geopolitiske landskapet og stiller nye
krav. At våre to naboland i øst, Sverige og Finland har kommet inn i NATO, har store konsekvenser for
Norges rolle i alliansen. Det har betydning for hvordan alliansens forsvarsplaner innrettes, noe som
igjen, blant annet, vil innebære store merbehov for infrastruktur i Norge som ikke er grunnet i
nasjonale behov, men i NATOs planverk for å beskytte medlemslandene mot aggresjon fra Russland.
Norges rolle i alliansen endres fra primært å være en mottaksnasjon for alliert støtte til å bli en viktig
transittnasjon for allierte styrker på vei østover. Dette skiftet medfører betydelige infrastrukturbehov
knyttet til mottak, oppsetting og videre transport av allierte styrker (RSOM), samt fasiliteter for alliert
trening og øving. Dette merbehovet analyseres i oppgaven. Eksisterende transportkorridorer fra sør til
nord, og særlig fra vest mot øst, er sårbare og utilstrekkelige for NATOs nye behov. Disse må
hovedsakelig finansieres med nasjonale midler, men for nødvendig militær infrastruktur som overgår
de nasjonale behov er fellesfinansiering gjennom NSIP mulig. Norge har historisk, hatt stor nytte av
det som tidligere het NATOs infrastrukturprogram.
Oppgaven viser at forsvarssektoren har uklarhet knyttet til roller, ansvar og myndighet med en relativt
fragmentert organisering av NSIP-ansvaret. En mer strategisk og effektiv utnyttelse av NSIP vil kreve
forbedringer i organisering og kompetanse i forsvarssektoren. Det er behov for en mer strategisk og
helhetlig tilnærming til infrastrukturplanlegging, tettere samarbeid mellom forsvarssektoren og andre
relevante aktører, samt styrking av NSIP-kompetansen i Norge. Det tverrsektorielle arbeidet knyttet til
beredskap er viktig, hvor statsrådene i fellesskap må prioritere satsningene på beredskap og forsvaret
av Norge, for å bidra til ivaretagelsen av NATO-forpliktelsene som en god alliert overfor alliansen og
våre naboer i Sverige og Finland. Oppgaven fokuserer primært på nåværende situasjon og fremtidige
perspektiver, med historisk kontekst der det er nødvendig. Den bidrar med innsikt i konsekvensene av
svensk og finsk NATO-medlemskap for NATOs infrastrukturbehov i Norge. Oppgaven identifiserer
styrker og svakheter i Norges tilnærming til NSIP, og gir anbefalinger for forbedring.
Oppgaven er gjennomført som en dokumentanalyse, som baserer seg på tidligere forskning,
publikasjoner fra NATO, offentlige dokumenter, brev, meningsytringer og faktainnhold fra nettsiderThis master's thesis examines how NATO's infrastructure requirements in Norway have evolved with
Swedish and Finnish membership, as well as Norway's organization to optimally utilize the NATO
Security Investment Programme (NSIP) in financing these requirements.
NATO's northern expansion represents a significant shift in the geopolitical landscape and poses new
demands. The inclusion of Sweden and Finland into NATO has substantial implications for Norway's
role in the alliance. It affects the alignment of the alliance's defense plans, which, among other
things, will entail significant additional infrastructure requirements in Norway that are not based on
national requirements but on NATO's plans to protect member countries against Russian aggression.
Norway's role in the alliance is transitioning from primarily being a recipient of allied support to
becoming a crucial transit nation for allied forces moving eastward. This shift necessitates substantial
infrastructure requirements related to the reception, staging, onward movement (RSOM) of allied
forces, as well as facilities for allied training and exercises. These additional requirements are
analyzed in the thesis. Existing transportation corridors from south to north, and particularly from
west to east, are vulnerable and insufficient for NATO's new requirements. These must mainly be
financed with national funds, but common funding through the NSIP is possible for necessary military
infrastructure that exceeds national requirements. Historically, Norway has greatly benefited from
what was previously known as NATO's infrastructure program.
The thesis demonstrates that the Norwegian defense sector has ambiguities related to roles,
responsibilities, and authority, with a relatively fragmented organization of NSIP responsibility. A
more strategic and effective utilization of NSIP will require improvements in organization and
competence within the defense sector. There is a need for a more strategic and holistic approach to
infrastructure planning, closer collaboration between the defense sector and other relevant actors
and strengthening of NSIP expertise in Norway. A cross-sectoral approach to preparedness is crucial,
where ministers collectively must prioritize investments in preparedness and the defense of Norway,
to contribute to the fulfillment of NATO obligations as a good ally to the alliance and our neighbors in
Sweden and Finland. The thesis primarily focuses on the current situation and future perspectives,
with historical context where necessary. It contributes insights into the consequences of Swedish and
Finnish NATO membership for NATO's infrastructure requirements in Norway. The thesis identifies
strengths and weaknesses in Norway's approach to NSIP and provides recommendations for
improvement. The study is conducted as a document analysis, and based on previous research, NATO
publications, public documents, letters, opinion pieces, and factual content from website
Virtuell virkelighet og kunstig intelligens til støtte for fremtidens stab.
Get PDFI denne oppgaven ser jeg nærmere på hvordan VR og KI kan bidra til å øke situasjonsforståelsen for
ansatte i det militære og spør hvordan virtuell virkelighet/utvidet virkelighet (XR /VR) og kunstig
intelligens (KI) påvirker situasjonsforståelse for personell og ledere i stab? Bakgrunnen for denne
problemstillingen er Forsvarets økte behov for situasjonsforståelse og interesse for potensialet i ny
teknologi.
Gjennom dokumentstudier har jeg identifisert teori som belyser problemstillingen. En kombinasjon
av teorier for situasjonsforståelse, VR/XR og KI benyttes for å belyse problemstillingen. Med bakgrunn
i den teoretiske analysen og egne erfaringer med bruk av VR/XR, ble det utviklet tre
forskningsspørsmål. Forskningsspørsmålene er: i) Hvordan påvirker VR fokus, motivasjon og
interesse? ii) Hvordan bidro VR og KI til å se sammenhenger mellom faktorer? iii) Hvilke faktorer
påvirker KI sin evne til å bidra til økt situasjonsforståelse? Forskningsspørsmålene ble benyttet til å
utvikle et kvasi-eksperiment med påfølgende gruppeintervju. Eksperimentet simulerte en hurtig
planleggingsprosess der deltakerne skulle komme frem til et løsningsforslag på et oppdrag.
Deltakerne i eksperimentet var delt i to. En gruppe benyttet VR-programvare for å tilegne seg
informasjon. Den andre gruppen var en kontrollgruppe og benyttet papirdokumenter og kart.
Resultatene fra eksperimentet viser at VR/XR og KI kan bidra positivt til fokus, motivasjon og
interesse. For å klare dette må programvaren skape immersjon. Immersjon får man gjennom økt
tilstedeværelse og handlefrihet. Resultatene viser også at det var fire elementer som gjorde det
lettere å se sammenhenger mellom faktorer. Resultatene viser at visuell fremstilling, samarbeid,
mentale modeller og bearbeiding av informasjon er de viktigste bidragene for å se sammenhenger.
VR/XR og KI bidro positivt gjennom visualisering. Manglende funksjonalitet for samarbeid og
bearbeiding av informasjon var negativt for deltakerens evne til å se sammenhenger. KI som ble
benyttet, var ikke moden nok. Manglende modenhet skapte en del frustrasjon. Skal KI bidra positivt
til situasjonsforståelsen, må verktøyet ha troverdig representasjon. KI-verktøyet må skape tillit til
informasjonen den presenterer. Tillit skapes ved å sørge for sporbarhet. Sporbarhet fører til at det er
mulig å validere informasjonen. I kombinasjon med VR/XR kan KI bidra til et sømløst
brukergrensesnitt.
VR/XR og KI kan påvirke situasjonsforståelsen hos personell i ledelse og stab. Skal denne påvirkningen
være positiv, kreves det en programvare som er utviklet for å gi bedre situasjonsforståelse.This master thesis examines how virtual reality/extended reality (VR/XR), and artificial intelligence
(AI) can contribute to situational awareness (SA) for military personnel and asks how VR/XR and AI
influence situational awareness for personnel and leadership in military staff? The relevance of this
question is the Norwegian Armed Forces’ increased need for situational awareness and my interest in
the value of emerging technology.
Through document studies, I have identified theory that sheds light on the issue. A combination of
theories for SA, VR/XR, and AI is used to shed light on the problem statement. Based on the
theoretical analysis and my own experiences with the use of VR/XR, three research questions were
developed. The research questions are: i) How does VR affect focus, motivation, and interest? ii) How
did VR and AI help to see correlations between factors? iii) What factors affect AI's ability to
contribute to increased situational awareness? The research questions were used to develop a quasi experiment, followed by group interviews. The experiment simulated a rapid planning process where
the participants had to come up with a course of action. The participants in the experiment were
divided into two groups. One group used VR software to acquire information. The other group was a
control group and used paper documents and maps.
The results from the experiment show positive contributions from VR/XR and AI in relation to focus,
motivation, and interest. To increase focus, motivation, and interest, the software needs to facilitate
immersion. Immersion is achieved through increased presence and agency. The results also show that
there were four elements that contributed to conceptual understanding. The results show that visual
representation, collaboration, mental models, and processing of information are the most important
contributions to conceptual understanding. VR/XR and AI made a positive contribution through
visualization. Functionality for collaboration and processing of information was lacking in the VR
software. This made it harder to reach conceptual understanding. The AI used in the experiment had
not evolved enough. Unnatural interaction created a lot of frustration. If AI is to make a positive
contribution to situational awareness, the tool must have representational fidelity. The information
presented by the AI must be reliable. Reliability can be achieved through an opportunity to validate
the information. AI can be a part of VR/XR’s user interface. This can contribute to a natural and
intuitive user interface.
VR/XR and AI can influence situational awareness among military leaders and staff. If this influence is
to be positive, it requires software that is designed to provide better situational awareness
En analyse av utdanningens samsvar med operative krav og kompetansebehov
Get PDFDet blir sagt at den som mestrer vinteren vinner krigen (Eriksen & Heier, 2009). Dette har vist seg gang på gang i kriger opp gjennom tiden. Det norske Forsvaret har et særegent ansvar innenfor utvikling og utdanning av vinterfaget da vi skal være NATO sitt kompetansesenter innenfor vinteroperasjoner. Dette stiller krav til at norske offiserer bør ha en grunnleggende forståelse og kunnskap om ferdsel og operasjoner under vinterforhold. Derfor ligger det et ansvar på Krigsskolen; i å utdanne kadetter som senere skal være i stand til å lede vinteroperasjoner. Denne bacheloroppgaven undersøker hvorvidt utdanningen ved operativ linje på Krigsskolen forbereder kommende troppssjefer til å lede vinteroperasjoner. Oppgaven tar for seg kull Rønneberg 22-25, hvilket også avgrenser problemstillingen. Det teoretiske grunnlaget dannes av perspektiver innenfor vinterkrigens karakter, ledelse i strid og Kolb sin teori om «experimental learning» (Kolb, 2015). Metoden oppgaven benytter er en kvalitativ innholdsanalyse hvor det innledningsvis utledes en standard til troppssjefens
vinterkompetanse fra NATO-dokumentet ATP-3.2.1.5. Læringsutbyttebeskrivelsene blir analysert og samlet da disse skal si noe om hvilken kompetanse, ferdigheter og kunnskap kadettene skal besitte ved uteksaminering. Videre vil den utledede standarden sees opp imot Krigsskolens læringsutbytter og på denne måten danne et bilde av hvorvidt disse samsvarer.
Dette blir derfor en undersøkelse av institusjonens utdanningsplan og inkluderer ikke kadettenes egen oppfatting av utdanningen i det gjeldende kullet.
Oppgavens resultater og drøfting indikerer at det generelt er utfordrende å fastslå eksplisitte krav til troppssjefen, da krigens natur alltid vil være en usikker variabel. Resultatene kan tyde på et avvik mellom hva læringsutbyttene beskriver og utdanningen som blir gjennomført i praksis. Oppgaven peker særskilt på at praksisarenaene i liten grad kommer fram i læringsutbyttene. Videre antyder oppgaven at studieløpet har integrert jevnlige praksisarenaer som legger til rette for trening på spesielt enkeltmannsferdigheter på vinterstid. Utdanningen er likevel noe mangelfullt når det kommer til hvorvidt kadettene får øvd på vinteraspektene på tropp- og kompaninivå. Avslutningsvis antyder oppgaven at essensielle temaer ikke er inkludert i utdanningen, noe som kan peke på behov for oppdatering av læringsplanene. Funnene lagt til grunn konkluderer oppgaven med at Krigsskolens utdanning til en viss grad forbereder
kommende troppssjefer til å lede vinteroperasjoner
Safety in the High-Arctic
Get PDFLongyearbyen, the northernmost city in the world located in Svalbard, experiences the highest global impact of climate change. The city’s population is diverse, comprising approximately 40% non-Norwegian and 60% Norwegian inhabitants. Despite extreme weather conditions and significant seasonal variations, residents maintain their daily lives in this remote area. This study explored the sense of safety among Longyearbyen’s population through qualitative interviews and grounded theory analysis. We identified a core category: sense of vulnerability, and two main categories: social safety and physical safety. Social safety was influenced by strong community bonds yet threatened by new regulations that create divisions between Norwegian and non-Norwegian residents, fostering an in-group and out-group dynamic. Physical safety concerned arise from increasing natural hazards and the vulnerability of the city’s infrastructure. Overall, while residents generally feel safe and enjoy living in Longyearbyen, there is a growing awareness of both social and physical safety hazards.Safety in the High-ArcticpublishedVersio