FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
En studie av HR-omstillingen og dens påvirkning på ansatte i FPVS
Get PDFDenne oppgaven tar for seg den omfattende omorganiseringen i HR-strukturen som Forsvaret
gjennomførte i 2024, og undersøker om dette har hatt konsekvenser for FPVS-personellets opplevelse
av jobbressurser, jobbkrav, jobbengasjement og utmattelse. Omstillingen, som trådte i kraft 1. januar
2024, er en del av Forsvarets moderniserings- og effektiviseringsprogram (M&E) og resulterte i
etableringen av «HR-huset» under Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS). Målet med
omorganiseringen var å redusere kostnader, tydeliggjøre ansvarsforhold og effektivisere HR tjenestene gjennom teknologisk støtte, standardisering og sentralisering.
Studien benytter Job Demands–Resources (JD-R)-modellen for å analysere hvordan endringene har
påvirket de ansattes opplevelse av jobbressurser, jobbkrav, jobbengasjement og utmattelse. JD-R modellen gir en teoretisk ramme for å undersøke både helseforringende prosesser, der høye jobbkrav
kan føre til utmattelse, og motiverende prosesser, der tilstrekkelige jobbressurser kan fremme
jobbengasjement og trivsel.
Omorganiseringen medførte store strukturelle endringer, inkludert sentralisering av HR-funksjoner,
opprettelsen av Operativ Lederstøtte (OLS) og en ny, mer digital HR-leveransemodell. Endringene
førte til nye roller, ansvar og organisatoriske tilhørigheter for mange ansatte. Datainnsamlingen,
basert på et digitalt distribuert spørreskjema til FPVS-ansatte, viser at omstillingen har påvirket
opplevelsen av blant annet ledelse, autonomi, rollekonflikter og arbeidspress. Studien identifiserer
også utfordringer knyttet til fjernledelse, spesielt for OLS. Ansatte som tidligere var tilknyttet lokale
avdelinger, rapporterer nå lavere nivåer av ledelsesstøtte og høyere nivåer av arbeidspress,
rollekonflikter og rolletvetydighet. Ansatte i fagavdelingene, som har hatt større kontinuitet i sine
oppgaver, opplever derimot i større grad stabilitet. Funnene er i tråd med JD-R-modellen og
understøtter tidligere forskning på andre yrkesgrupper.
Oppgaven konkluderer med at selv om omorganiseringen har potensial til å effektivisere HR tjenestene, kreves det tiltak for å redusere rollekonflikter, styrke ledelsen og sikre tilstrekkelige
ressurser. Avslutningsvis presenteres konkrete anbefalinger for hvordan FPVS kan videreutvikle
implementeringen av den nye HR-modellen, og det foreslås videre forskning for å evaluere
langtidseffektene av omstillingen. Studien gir verdifull innsikt i hvordan organisatoriske endringer
påvirker HR-personell i en sikkerhetskritisk sektor som Forsvaret.This thesis examines the extensive reorganization of the HR structure implemented by the Norwegian
Armed Forces in 2024, focusing on its potential effects on FPVS personnel’s perceptions of job
resources, job demands, job engagement, and exhaustion. The reorganization, which came into effect
on January 1, 2024, is part of the Armed Forces' modernization and efficiency program (M&E) and
resulted in the establishment of the "HR House" under the Norwegian Armed Forces Personnel and
Conscription Centre (FPVS). The goal of the reorganization was to reduce costs, clarify responsibilities,
and streamline HR services through technological support, standardization, and centralization.
The study employs the Job Demands–Resources (JD-R) model to analyze how these changes have
affected employees’ perceptions of job resources, job demands, job engagement, and exhaustion.
The JD-R model provides a theoretical framework to explore both health-impairing processes, where
high job demands can lead to exhaustion, and motivational processes, where sufficient job resources
can enhance job engagement and well-being.
The reorganization resulted in significant structural changes, including the centralization of HR
functions, the establishment of Operational Leadership Support (OLS), and a new, more digital HR
delivery model. These changes led to new roles, responsibilities, and organizational affiliations for
many employees. Data collected via a digitally distributed questionnaire to FPVS employees indicate
that the reorganization has impacted perceptions of leadership, autonomy, role conflicts, and
workload. The study also identifies challenges related to remote leadership, particularly for OLS.
Employees who were previously affiliated with local units now report lower levels of leadership
support and higher levels of workload, role conflicts, and role ambiguity. Meanwhile, employees in
specialized departments, who have experienced greater continuity in their tasks, report a higher
degree of stability. The findings align with the JD-R model and support previous research on other
occupational groups.
The thesis concludes that although the reorganization has the potential to improve the efficiency of
HR services, it requires measures to reduce role conflicts, strengthen leadership, and ensure sufficient
resources. Finally, concrete recommendations are presented for how FPVS can further develop the
implementation of the new HR model, along with suggestions for future research to evaluate the
long-term effects of the reorganization. The study provides valuable insights into how organizational
changes impact HR personnel in a security-critical sector like the Armed Force
En begreppsanalys av doktriner och officerares erfarenheter
Get PDFDenne oppgaven, skrevet på svensk, undersøker hvordan begrepet fleksibilitet forstås og anvendes av
offiserer i militære operasjoner, basert på normative doktriner og praktiske erfaringer. Studien benytter
en tematisk analyse av intervjudata fra svenske og norske offiserer, samt en tekstanalyse av militære
doktriner som svenske Doktrin för gemensamma operationer (DGO), Forsvarets fellesoperative
doktrine (FFOD) og NATO-doktrinen AJP-3. Gjennom analysen anvendes Ogdens trekant som et
teoretisk rammeverk for å undersøke samspillet mellom symboler (handlinger), tolkninger (mentale
modeller) og referanser (doktriner).
Resultatene viser at fleksibilitet oppfattes som et komplekst begrep som favner både organisatoriske og
individuelle dimensjoner. Norske offiserer legger stor vekt på praktisk erfaring og fremhever fleksibilitet
som evnen til å tilpasse seg raskt i møte med uforutsette situasjoner. I kontrast knytter svenske offiserer
fleksibilitet til teoretiske rammer og modeller, ofte gjennom utdanningsinstitusjoner som svenske
Försvarshögskolan. DGO beskrives som en mer konseptuell veiledning, mens FFOD anses å ha
begrenset praktisk bruk, noe som gjør erfaring viktigere for norske offiserer. Begreper som
oppdragstaktikk, handlingsfrihet og tilpasningsevne står sentralt i begge land, men kulturelle og
strukturelle forskjeller påvirker hvordan disse brukes i praksis.
Analysen viser at fleksibilitet ikke er en statisk egenskap, men en dynamisk kapasitet som utvikles
gjennom samspillet mellom doktriner, organisatoriske rammer og individers erfaringer. For å styrke
fleksibilitet, fremheves behovet for en organisasjonskultur som belønner risikovilje, læring og
desentralisert lederskap. Studien konkluderer med at både strukturelle tiltak som felles øvelser og
kulturelle faktorer som tillit og samarbeid mellom forsvarsgrener er avgjørende for å håndtere moderne
operasjonelle utfordringer.This thesis examines how the concept of flexibility is understood and applied by officers in military
operations, focusing on the interplay between normative doctrines and practical experiences. It employs
a thematic analysis of interview data from Swedish and Norwegian officers, alongside a textual analysis
of military doctrines, including the Swedish Doktrin för gemensamma operationer (DGO), the
Norwegian Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD), and NATO’s AJP-3. Ogden’s triangle is used
as a theoretical framework to explore the relationships between symbols (actions), thoughts (mental
models), and referents (doctrines).
The findings reveal that flexibility is a multidimensional concept encompassing both organizational and
individual aspects. Norwegian officers emphasize practical experience, defining flexibility as the ability
to adapt rapidly to unforeseen challenges. Swedish officers, in contrast, often refer to theoretical
frameworks developed through educational institutions like the Swedish Defence University, where
Meir Finkel’s theories are frequently applied. DGO is perceived as offering more conceptual guidance,
while FFOD is criticized for its limited practical utility, leading Norwegian officers to rely more heavily
on experiential knowledge. Mission command, freedom of action, and adaptability are central concepts
in both countries, but cultural and structural differences significantly influence their application in
practice.
The thesis concludes that flexibility is not a static trait, but a dynamic capability shaped by the interaction
of doctrines, organizational structures, and individual experiences. To enhance flexibility, military
organizations must cultivate a culture that supports risk-taking, learning, and decentralized leadership.
Both structural measures, such as joint exercises, and cultural factors, including trust and inter-service
collaboration, are highlighted as critical to addressing the challenges of modern military operations
En kvantitativ studie om sammenhengen mellom oppdragsbasert ledelse, ytringsatferd og psykologisk trygghet i fellesoperative miljøer
Get PDFDenne oppgaven undersøker sammenhengene mellom oppdragsbasert ledelse (OBL), ytringsatferd (Y)
(voice behavior) og psykologisk trygghet (PT) i et fellesoperativt miljø. For å belyse dette er det
benyttet en kvantitativ metode. Tidligere studier har vist at psykologisk trygghet er en sentral faktor
for teamdynamikk og prestasjon (Edmondson, 1999), og at ytringsatferd bidrar til innovasjon og
problemløsning (Parker & Collins, 2010). Disse teoretiske perspektivene danner grunnlaget for
oppgaven.
Gjennom en daglig spørreundersøkelse sendt til 133 respondenter over 9 dager, herunder offiserer
ved stabsskolen i gradspennet OF2 til OF4 (tilsvarende kaptein, major og oberstløytnant), fant studien
at oppdragsbasert ledelse på daglig basis har en positiv og statistisk signifikant sammenheng med
ytringsatferd samme dag. Dette indikerer at variasjoner i lederatferd fra dag til dag påvirker ansattes
tilbøyelighet til å ytre seg.
Resultatene viste også at den positive sammenhengen mellom oppdragsbasert ledelse og ytringsatferd
på daglig nivå, delvis medieres av daglig psykologisk trygghet. Dette betyr at lederatferd ikke bare har
en direkte innvirkning på ansattes tilbøyelighet og vilje til å uttrykke seg, men også at en betydelig del
av denne effekten kan tilskrives den økte opplevelsen av psykologisk trygghet som god ledelse skaper.
Med andre ord bidrar psykologisk trygghet til å forklare hvorfor ansatte i team med oppdragsbasert
ledelse føler seg mer komfortable med å dele ideer, bekymringer eller spørsmål. Dette fremhever
psykologisk trygghet som en nøkkelvariabel som ledere bør prioritere å utvikle i sine team for å fremme
åpenhet og samarbeid. Samtidig tyder resultatene på at det kan være andre like relevante faktorer
som også påvirker ytringsatferd, og disse bør undersøkes nærmere i fremtidig forskning.
Denne studien antyder at Forsvarets ledelsesfilosofi, oppdragsbasert ledelse, kan ha positive effekter
som strekker seg utover dens opprinnelige mål om operasjonell effektivitet, herunder å komme
innenfor fiendens beslutningssirkel og sikre seier på slagmarken. Funnene indikerer at OBL-atferd kan
bidra til å styrke psykologisk trygghet i team, noe som igjen fremmer ytringsatferd. Dette skaper et
miljø hvor åpne og konstruktive diskusjoner lettere finner sted, noe som igjen kan forbedre teamets
evne til å identifisere og håndtere utfordringer. Selv om studiens funn ikke er tilstrekkelige til å trekke
definitive konklusjoner om alle aspekter ved OBL, peker de på at denne ledelsesfilosofien kan ha
bredere positive effekter, særlig med tanke på å bygge robuste team og legge til rette for effektiv
kommunikasjon i komplekse operasjoner.This thesis investigates the relationships between mission command (OBL), voice behavior, and
psychological safety in a joint operational environment. A quantitative method was employed to bring
light to these connections. Previous studies have shown that psychological safety is a key factor for
team dynamics and performance (Edmondson, 1999), and that voice behavior contributes to
innovation and problem-solving (Parker & Collins, 2010). These theoretical perspectives form the
foundation of the study.
Through a daily survey conducted with 133 respondents over 9 days, including officers at the staff
school within the rank of Captain, Major, and Lieutenant Colonel, I found that mission command (OBL)
on a daily basis has a positive and statistically significant relationship with voice behavior on the same
day. This indicates that day-to-day variations in leadership behavior influence employees' propensity
to speak up.
The results also showed that the positive relationship between mission command (OBL) and voice
behavior is partially mediated by psychological safety on a daily basis. This indicates that leadership
behavior not only directly impacts employees' tendency and willingness to express themselves but also
that a significant part of this effect can be attributed to the increased sense of psychological safety
coming from effective leadership. In other words, psychological safety helps explain why employees in
teams with mission command (OBL) feel more comfortable sharing ideas, questions, or concerns. This
highlights psychological safety as a key variable that leaders should prioritize fostering within their
teams to promote openness and collaboration. At the same time, the findings suggest that other
equally relevant factors may also influence voice behavior and should be explored further in future
research.
This study suggests that the Norwegian Armed Forces' leadership philosophy, mission command (OBL),
may have positive effects beyond its original purpose of operational efficiency, such as gaining an
advantage within the enemy’s decision-making cycle and securing victory on the battlefield. The
findings indicate that OBL behaviors strengthen psychological safety within teams, fostering voice
behavior and creating an environment for open, constructive discussions. This can enhance the team’s
ability to address challenges. While the findings do not provide definitive conclusions about all aspects
of OBL, they point to broader positive effects, particularly in building strong teams and improving
communication in complex operations
Et organisasjonskulturelt perspektiv
Get PDFDenne masteroppgaven utforsker hvordan Hærens organisasjonskultur påvirker dens evne til
digitalisering, sett gjennom et kulturelt rammeverk basert på Edgar Schein sin teori om
organisasjonskultur. Studien har som formål å undersøke hvordan digitaliseringskultur kan forstås og
hvordan spesifikke kulturelle faktorer fremmer eller hemmer Hærens evne til å lykkes med
digitalisering. Sentrale kulturelle faktorer som analyseres i oppgaven er kontinuerlig utvikling, åpenhet
for endring, risikovillighet, tillit og autonomi, smidighet, samt læring og samarbeid.
Oppgaven er bygget rundt kvalitative intervjuer med nøkkelpersonell i Hæren som har direkte erfaring
med digitaliseringsinitiativer og kjennskap til Hærens kultur. Intervjuene ble analysert ved hjelp av
Scheins tre nivåer for organisasjonskultur: synlige artefakter (nivå 1), verdier og normer (nivå 2), og
grunnleggende antakelser (nivå 3). Analysen viser at Hæren har en grunnleggende vilje til utvikling og
digitalisering, men også at kulturelle faktorer påvirkerstrukturer, prosesser og handlinger negativt og
dermed tidvis hemmer den ønskede utviklingen.
For Nivå 1 (synlige artefakter) viser studien at tiltak som opprettelsen av Morgendagens Kampenhet
og arenaen Lightning Bolt er handlinger som fører Hæren i riktig retning med tanke på digitalisering.
Disse handlingene viser at kulturelle faktorer som, risikovilje, ønske om utvikling, læring og
samarbeid er til stede i Hæren. Til tross for at det oppleves å være en positiv utvikling i Hæren, synes
det fortsatt å være utfordrende for Hæren å teste ut og implementere ny teknologi under operative
arenaer og øvelser da det ansees å kunne påvirke øvelsesutbyttet og den operative evnen. På Nivå 2
(verdier og normer) ble det funnet at tillit og autonomi er verdier som står sterkt i Hæren. Disse
verdiene kan både fremme initiativ og innovasjon og dermed digitalisering. De samme verdiene kan
imidlertid hemme standardisering og koordinering på tvers av avdelinger og således føre til at
utviklingen spriker, noe som kan vanskeliggjøre interoperabilitet og standardisering. På Nivå 3
(grunnleggende antakelser) fremheves i særdeleshet operativ evne som en viktig prioritet, noe som
fører til at digitalisering ofte må vike for mer kortsiktige operasjonelle behov, selv om både viljen til
og forståelsen for viktigheten av teknologisk utvikling er til stede.
Oppgaven konkluderer med at Hærens kultur er i utvikling mot en mer digitalisert fremtid, men at det
finnes kulturelle utfordringer som må adresseres for at Hæren kan fortsette sitt digitaliseringsarbeid så
effektivt som mulig. Studien anbefaler Hæren å fortsette arbeidet med å balansere følgende paradoks;
På den ene siden opprettholde evnen til operativ kapasitet i dag og på den andre siden utvikle, teste og
implementere ny teknologi for å ivareta denne kapasiteten også i fremtiden. Dette fordrer fokus på
kulturelle faktorer som økt risikoaksept, vilje til endring og kontinuerlig utvikling.This master's thesis explores how the organizational culture of the Norwegian Army influences its
ability to succeed with digitalization, using a cultural framework based on Edgar Schein's theory of
organizational culture. The study aims to understand how digitalization culture can be understood and
how specific cultural factors either promote or hinder the Army's ability to succeed in digital
transformation projects. Key factors analyzed in the thesis include continuous change, openness to
change, risk tolerance, trust and autonomy, agility, as well as learning and collaboration.
The thesis is based on qualitative interviews with key personnel in the Army who have direct
experience with digitalization initiatives and a deep understanding of its culture. These interviews
were analyzed using Schein’s three levels of organizational culture: visible artifacts (Level 1), values
and norms (Level 2), and basic underlying assumptions (Level 3). Through this analysis, it became
clear that the Army possesses a fundamental willingness to develop and embrace digitalization, but
certain cultural factors negatively influence structures, processes, and actions, occasionally hindering
the desired development.
At Level 1 (visible artifacts), the study shows that initiatives such as the establishment of
Morgendagens Kampenhet (Tomorrow's Combat Unit) and the Lightning Bolt arena are actions
moving the Army in the right direction toward digitalization. These initiatives demonstrate that
cultural factors such as risk-taking, a desire for development, and learning & collaboration are present
in the Army. However, despite this positive trend, challenges remain in testing technology that might
negatively affect operational capability. At Level 2 (values and norms), trust and autonomy are found
to be strong values within the Army, promoting initiative and innovation. At the same time, these
values can hinder standardization and coordination across different units. At Level 3 (basic
assumptions), operational capability is prioritized, meaning that digitalization efforts often take a
backseat to short-term operational needs, even though there is both willingness and understanding of
technological development.
The thesis concludes that the Army’s culture is evolving toward a more digitalized future, but cultural
challenges still need to be addressed to implement digitalization effectively. It suggests that the Army
should continue to develop a more open and agile culture to strengthen its ability to translate
technology into practical operational value
En analyse av verdier i Kompani Lauritzen
Get PDFTema for denne masteroppgaven er TV-serien Kompani Lauritzen, den første militære reality-serien i
norsk fjernsynshistorie. I denne serien har den tidligere fallskjermjegeren og toppsyklisten Dag Otto
Lauritzen ledet norske kjendiser (og senere nordmenn uten forutgående kjendisstatus) gjennom en
fiktiv militær opplæring i den uttalte hensikt å gjøre deltakerne til «en bedre versjon av seg selv». TV serien, som er blitt svært populær, er eksplisitt inspirert av det norske forsvarets utdanningspraksis og
verdigrunnlag, men er også formet av andre inspirasjonskilder og hensyn. Denne oppgaven søker svar
på følgende problemstilling: Hvilke verdier og interesser kommer til uttrykk i Kompani Lauritzen?
I forsøket på å besvare problemstillingen gjennomføres en kvalitativ innholdsanalyse av fire sesonger
av TV-serien og to av bøkene skrevet av befal i serien, henholdsvis Geir Akers Fenrikens
førstegangstjeneste – ta kommandoen over eget liv og John Hammersmarks Over norm. I oppgaven
gjennomgås en rekke hovedtyper av atferd som, med utgangspunkt i befalets utsagn og reaksjoner,
kategoriseres som enten ønsket eller uønsket. Atferdsmønstrene analyseres deretter i lys av tre
fortolkningsrammer: militære verdier, verdier fra selvhjelpsfeltet og kommersielle hensyn forbundet
med reality-TV.
Oppgaven konkluderer med at både de generelle virkemidlene og de atferdsmønstrene som søkes
fremdyrket hos deltakerne, i høy grad må forstås som uttrykk for militære verdier. Dette fremgår ikke
bare av selve konseptet, men reflekteres også i konkrete virkemidler og ønsket atferd, som
gjennomgående harmonerer med typiske militære prinsipper og verdier. Serien unnlater imidlertid et
stykke på vei å problematisere militære styrkers dødelige hensikt og brutale konsekvenser, noe som
gjør at verdiene til tider kan fremstå som løsrevet fra det militære verdisystemet. Samtidig er serien
inspirert av selvhjelpsfeltet og dets verdier, noe som fører til en interessant ambivalens mellom
selvhjelpsfeltets individualisme og den militære betoningen av kollektivisme. Til slutt er det heller
ingen tvil om at både serien og bøkene er formet av kommersielle hensyn og bestemte særinteresser.
Selv om oppgaven ikke har hatt spesifikt til hensikt å behandle seriens virkningshistorie, antyder den
også at Kompani Lauritzen kan ha hatt betydelige samfunnsmessige implikasjoner. Ved å fremstille
det norske forsvaret og dets verdier og metoder på en delvis idealisert måte er det grunn til å anta at
serien fremmer Forsvarets omdømme og styrker dets rekrutteringsgrunnlag. Det kan heller ikke
utelukkes at den har bidratt til å øke oppslutningen om militære verdier og militærvesenet mer
allment.The subject of this master's thesis is the TV series Kompani Lauritzen, the first military reality series in
Norwegian television history. In this series, former paratrooper, and top cyclist Dag Otto Lauritzen has
led Norwegian celebrities (and later Norwegians without prior celebrity status) through a fictional
military training with the stated intention of making the participants "a better version of themselves".
The TV series, which has become immensely popular, is explicitly inspired by the Norwegian Armed
Forces' educational practices and values but is also shaped by other sources of inspiration and
considerations. This thesis seeks to answer the following question: What values and interests are
expressed in Kompani Lauritzen?
To answer the question, a qualitative content analysis is conducted of four seasons of the TV series
and two of the books written by officers in the series, respectively Geir Akers' Fenrikens
førstegangstjeneste – ta kommandoen over eget liv and John Hammersmark's Over norm. The thesis
reviews several main types of behavior that, based on the officers' statements and reactions, are
categorized as either desired or undesirable. The behavioral patterns are then analyzed considering
three interpretative frameworks: military values, values from the self-help field, and commercial
considerations associated with reality TV.
The thesis concludes that both the general means and the behavioral patterns that are sought to be
cultivated in the participants must to a considerable extent be understood as expressions of military
values. This is evident not only from the concept itself but is also reflected in the specific means and
desired behavior, which are consistently in harmony with typical military principles and values.
However, the series fails to problematize the deadly intent and brutal consequences of military
forces, which means that the values can sometimes appear detached from the military value system.
At the same time, the series is inspired by the self-help field and its values, which leads to an
interesting ambivalence between the individualism of the self-help field and the military emphasis on
collectivism. Finally, there is no doubt that both the series and the books are shaped by commercial
considerations and specific interests.
Although the thesis is not specifically aimed to treat the history of the series' impact, it also suggests
that Kompani Lauritzen may have had significant societal implications. By portraying the Norwegian
Armed Forces and its values and methods in a partially idealized manner, there is reason to assume
that the series promotes the reputation of the Armed Forces and strengthens its recruitment base. It
cannot be ruled out that it has contributed to increasing support for military values and the military
more generally
The Montreux Convention: Turkey’s strategic custodianship of the Straits
Get PDF• The Montreux Convention is one key instrument
that Turkey applies to alleviate sudden geopolitical
shifts in the Black Sea and the wider Black Sea
region.
• Closing the Turkish Straits most likely saved
Odessa in the early stages of Russia`s full-scale
invasion of Ukraine.
• The Turkish authorities’ decision to close the straits,
not only to the belligerent parties, but to all naval
ships, has weakened NATO`s surveillance and de terrence capabilities in the Black Sea.
• Russian commercial ships, not banned by the
Convention, are carrying military cargo, defence
Takeaways
exports and weapons from Baltic ports to
Novorossiysk.
• Knowledge about The Montreux Convention and
the Turkish custodianship is critical to Norway`s
effort to support the Ukrainian Navy, as part of
the Nansen Support Program and to the Maritime
Capability Coalition for Ukraine that Norway leads
together with the UK.
• Leading up to the Russian full-scale invasion of
Ukraine, NATO’s last non-local warship, the FS
Auvergne left the Black Sea not to be replaced by
another NATO naval ship. This raises the question
whether NATO really would have deployed naval
forces to the Black Sea had the Straits been closed
only to Ukraine and Russia
Å bygge hurtig tillit som offiser – fokusområder for tillitsbygging i nyetablerte team
Get PDFHurtig tillit er en form for tillit som etableres raskt i situasjoner hvor mennesker har begrenset
kjennskap til hverandre, men likevel må kunne samarbeide effektivt. I en militær kontekst er
nyetablerte team en sannsynlig realitet. Lederens evne til å etablere hurtig tillit er dermed en
sentral del av offiserens virke. Denne oppgaven undersøker hvilke faktorer en offiser bør
fokusere på for å etablere hurtig tillit i en tidlig fase, samt hvordan de ulike faktorene kan
balanseres for å styrke denne tilliten.
Funnene viser at det er flere fokusområder som kan være relevant for å bygge hurtig tillit.
Kompetanse og hvordan man demonstrerer kompetanse er en avgjørende faktor i hurtig
tillitsbygging. Videre bør dette ikke gå på bekostning av relasjonelle faktorer som empati og
emosjonell stabilitet, som skaper trygghet og forutsigbarhet. Balanse er nøkkelordet, da
relasjonelle faktorer skaper tilknytning til teamet, men kan også påvirke en leders oppfattede
autoritet. For å bygge hurtig tillit bør en offiser kombinere tydelig ledelse med involvering av
teamet. En emosjonelt stabil leder med sterk og tydelig lederstil som likevel involverer teamet
kan være en effektiv måte å etablere hurtig tillit i nyetablerte team. Offiseren som rollemodell
kommer også frem som en tydelig tillitsbyggende faktor
Søvn som en ressurs for jobbengasjement og jobbprestasjon i en offisers arbeidshverdag
Get PDFDenne studien undersøker om normale daglige variasjoner i søvnmengde og søvnkvalitet har
sammenheng med henholdsvis jobbengasjement, oppgaveprestasjon og ekstrarolleprestasjon, hos
offiserer i et militært hovedkvarter. Under en øvelse ved Forsvarets Høgskole, hvor det ble simulert et
NATO-hovedkvarter som skulle planlegge og lede en storskala militæroperasjon, svarte de deltagende
offiserene (N=133) på en daglig spørreundersøkelse som kartla deres subjektive vurdering av
søvnmengde, søvnkvalitet, jobbengasjement, oppgaveprestasjon og ekstrarolleprestasjon, over en
periode på to uker.
Resultatene etter flernivå regresjonsanalyser viste at søvnkvalitet en natt var relatert til
jobbengasjement påfølgende dag, men ikke oppgaveprestasjon eller ekstrarolleprestasjon.
Søvnmengden en natt var ikke relatert til hverken jobbengasjement, oppgaveprestasjon eller
ekstrarolleprestasjon neste dag. Videre viste resultatene at det var en statistisk signifikant interaksjon
mellom personlighetstrekket trettbarhet (versus vigorøsitet) og søvnkvalitet på oppgaveprestasjon,
hvor de som scorer lavt på trekket (lavere søvnbehov og lett for å holde seg våken) viste bedre
oppgaveprestasjon med økende søvnkvalitet i motsetning til de som scoret høyt på dette
personlighetstrekket. Resultatene viste ingen interaksjonseffekter mellom det søvnrelaterte
personlighetstrekket fleksibilitet (lettere å sove og arbeide på uvanlige tider) og søvnkvalitet på
utfallsmålet oppgaveprestasjon.
Funnene indikerer at subjektiv søvnkvalitet har større positiv påvirkning enn søvnmengde for
offiserers arbeidshverdag. Studien bidrar til å utvikle forskning innen søvnens påvirkning på offiserers
jobbengasjement, oppgaveprestasjon og ekstrarolleprestasjon i et militært hovedkvarter.This study examines if daily variations in military officers sleep duration and sleep quality is related to
next-day work engagement, task performance and contextual performance, in a military headquarter.
During an exercise at the Norwegian Defence University College, where a simulated NATO
headquarter was tasked to plan and lead a large scale military operation, the participating officers
(N=133) responded to a daily questionnaire regarding subjective daily sleep duration, sleep quality,
work engagement, task performance and contextual performance. The exercise lasted for two weeks.
Mixed effects modelling showed a relation between sleep quality one night and next-day work
engagement, but no relation with task performance or contextual performance. Sleep duration one
night was not related to any of the three dependent variables, work engagement, task performance
or contextual performance the next day. The results showed a significant interaction in an officers’
languidity (vs vigor) and sleep quality related to task performance, whereas a low languidity (ability to
overcome lethargy) resulted in higher task performance with increasing sleep quality, in contrast to
those who were high on languidity. The interaction in an officer’s flexibility (ability to work and sleep
at abnormal times) and nightly sleep quality was not significantly related to next-day task
performance.
The present study suggests that subjective sleep quality has a greater positive impact on an officers’
everyday work, versus sleep duration. The study contributes by widening the understanding of how
sleep influences an officers’ work engagement, task performance and contextual performance in a
military headquarter
Ukrainakrigens påvirkning på norsk forsvarspolitikk mellom 2019 og 2024
Get PDFDenne oppgaven skal bidra til ytterligere forståelse av sivil-militære relasjoner, og konkret se på
hvordan en ny storkrig i Europa påvirker norsk forsvarspolitikk. Oppgaven skal igjennom analyse av ytre
trussel, se hvordan dette har påvirket de fagmilitære rådenes gjennomslag i den politisk besluttede
langtidsplanen for Forsvaret i 2024. Oppgavens problemstilling er: Hvordan kan Ukrainakrigen i 2022
bidra til å forklare forsvarsjefens militærfaglige gjennomslag i ny Langtidsplanen for Forsvaret i 2024?
Denne oppgaven har benyttet en kvalitativ dokumentanalyse for å besvare problemstilling. Det
teoretiske rammeverket som oppgaven benytter, er Stephen Walt sin allianseteori, der geografisk
nærhet, offensive kapasiteter og fiendtlige intensjoner påvirker hvordan en stat oppfatter ytre trusler
fra en regional stormakt. Oppgaven har videre analysert de fagmilitære rådene fra 2019 og 2023, og
sett hvordan disse gjenspeiles i påfølgende langtidsplaner i 2020 og i 2024. Oppgaven har valgt å
fokusere på fem hovedkategorier innen konvensjonelle kapasiteter i Forsvaret, og sett hvordan dette
er gjenspeilet mellom de fagmilitære rådene og i langtidsplanene. Disse fem er: Utbedre dagens
struktur, maritime kapasiteter, langtrekkende presisjonsild, luftvern og øke Forsvarets volum. I
oppgavens analyse er det påvist at de fagmilitære rådene i 2023 gjenspeiles i større grad i
langtidsplanen for Forsvaret i 2024, enn for tilsvarende i 2020.
Disse funnene ble så analysert opp mot Stephen Walts teori, for å avdekke endringer i
sikkerhetssituasjonen i Europa i lys av Russlands invasjon av Ukraina i 2022. På bakgrunn av Stephen
Walts tre faktorer er det vist til en forverret sikkerhetssituasjon i våre nærområder. Oppgaven
konkluderer med at en økning i ytre trussel fra Russland etter 2022 har gitt de fagmilitære rådene større
gjennomslag i langtidsplanen for Forsvaret i 2024, enn for tilsvarende i 2020. Oppgaven konkluderer
med at faktoren ytre trussel har påvirket den sivil-militære prosessen rundt ny langtidsplan for
Forsvaret, men at det også finnes andre faktorer som påvirker denne prosessen. Denne oppgavens funn
er ment å gi et mer nyansert bilde av hvordan denne sivil-militære prosessen foregår, og hva som
påvirker fremtidige langtidsplaner for Forsvaret.This master’s thesis aims to contribute to a further understanding of civil-military relations in Norway.
Specifically examining how a new major war in Europe affects Norwegian defense policy. Through an
analysis of external threats, the thesis will investigate how this has influenced the impact of the Military
Advice of the Chief of Defence on the politically decided Long-Term Defence Plan for the Norwegian
Armed Forces in 2024. The research question is: How can the Ukraine war in 2022 help explain the
Military Advice of the Chief of Defence increased impact on the new Long-Term Plan for the Armed
Forces in 2024?
This thesis has used a qualitative document analysis to answer the research question. The theoretical
framework employed is Stephen Walt's alliance theory, where geographical proximity, offensive
capabilities, and hostile intentions influence how a state perceives external threats from a regional
power. The thesis has further analyzed the Military Advice of the Chief of Defence from 2019 and 2023
and examined how these are reflected in subsequent Long-Term Defence Plans in 2020 and 2024. The
thesis has chosen to focus on five main categories within conventional capabilities in the Armed Forces
and observed how these are reflected between the military expert advice and the long-term plans.
These five are: Improving the current structure, maritime capabilities, long-range precision fire, air
defense, and increasing the Armed Forces' volume. The analysis has shown that the Military Advice of
the Chief of Defence in 2023 is reflected to a greater extent in the Long-Term Defence Plan for the
Armed Forces in 2024 than for the corresponding plan in 2020.
These findings were then analyzed against Stephen Walt's theory to uncover changes in the security
situation in Europe considering Russia's invasion of Ukraine in 2022. Based on Stephen Walt's three
factors, a deteriorated security situation in the northern parts of Europe has been demonstrated. The
thesis concludes that an increase in external threat from Russia after 2022 has given the Military Advice
of the Chief of Defence greater impact on the Long-Term Defence Plan for the Armed Forces in 2024
than for the corresponding plan in 2020. The thesis concludes that the factor of external threat has
influenced the civil-military process surrounding the new long-term plan for the Armed Forces, but that
there are also other factors that influence this process. The findings of this thesis are intended to
provide a more nuanced picture of how this civil-military process takes place and what influences
future planning for the Armed Force