FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Primary Metabolic Acidosis Induced by Four Days of Simulated Combat Training: Impact of strenuous physical exercise, sleep deprivation and food restriction
Get PDFacceptedVersio
En kvalitativ studie om seleksjon innen gruppe 1-offiserer
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan seleksjonen til Forsvarets øverste ledelse foregår, med
formål om å vurdere hvorvidt denne prosessen fremstår som systematisk eller preget av
tilfeldigheter. Studien har et særlig fokus på tidligere funn fra forskning på feltet, samt hvordan
seleksjonsprosessene oppleves av de som har deltatt i dem – både som kandidater eller ansvarlige
for prosessen.
Undersøkelsen er gjennomført som en kvalitativ studie og bygger på dokumentanalyse, samt
semistrukturerte dybdeintervjuer med erfarne offiserer på OF 6–8 nivå. Respondentene har
betydelig erfaring fra seleksjonsprosesser til og innen gruppe 1, med et snitt på 14 år som gruppe 1-
offiser. Datamaterialet er analysert tematisk og drøftet spesielt i lys av tidligere forskning fra
Forsvarets forskningsinstitutt, OsloMet, samt sentrale styrende dokumenter. Benjamin Schneiders
ASA-modell (attraction, selection, attrition) fra 1987 er også nyttet som vitenskapelig teori.
Analysen bekrefter i stor grad de seks faktorene som i tidligere forskning er identifisert som
fremmende for seleksjon til toppledelse i Forsvaret: tidlig opprykk til OF 3, høy geografisk og
organisatorisk mobilitet, operativ erfaring, kompetansemangfold, synlighet og nettverk, samt kjønn.
Faktorene samsvarer med respondentenes egne erfaringer og opplevelser, og fremstår som
gjentagende mønstre i både egen karriereutvikling og vurdering av andre kandidater. Samtidig
fremkommer det at flere av disse faktorene er svakt institusjonalisert og i liten grad formaliserte i
gjeldende forvaltningspraksis.
Videre avdekkes et markant avvik mellom intensjonene i styrende dokumenter og den faktiske
seleksjonspraksisen. Seleksjonsprosessene beskrives i hovedsak som strukturerte og legitime, men at
kvaliteten i praksis varierer betydelig. Samtidig fastslås betydningen av sjefers involvering i
prosessene som markant. Selv om den grunnleggende tilliten til å best kvalifiserte blir valgt, trekkes
det frem svakheter i prosessen og at utviklingen synes å ha gått i feil retning de senere år. Det gjelder
særlig relatert til forutsigbarhet, kommunikasjon, vekting av faktorer, og manglende verktøy for å
drive god karriereutvikling innen gruppe 1. Samtidig trekkes manglende HR-støtte frem som en
svakhet.
Oppgaven konkluderer med at seleksjon til Forsvarets øverste ledelse delvis fremstår som
systematisk, men i for stor grad er preges av svakheter, eller kall det tilfeldigheter.This master's thesis investigates the process for selecting the senior leadership of the Norwegian
Armed Forces, with the aim of assessing whether these processes appear systematic or coincidental.
The study depends emphasis on previous research findings in the field, as well as on how the
selection processes are perceived by those who have participated in them—either as candidates or
as individuals responsible for carrying them out.
The research is conducted as a qualitative study, based on document analysis and semi-structured
interviews with experienced officers at the OF 6–8 level. The respondents have substantial
experience with selection processes to and within group 1, averaging 14 years as group 1 officers.
The data has been thematically analyzed and discussed in light of previous research from the
Norwegian Defence Research Establishment, OsloMet, and governing documents. Benjamin
Schneider’s ASA model (Attraction–Selection–Attrition) from 1987 is also applied as a theoretical
framework.
The analysis largely confirms the six factors previously identified in the literature as conducive to
selection for top leadership in the Armed Forces: early promotion to OF 3, high geographical and
organizational mobility, operational experience, diversity of competencies, visibility and networking,
and gender. These factors correspond closely with the respondents’ own experiences and
perceptions, and they emerge as recurring patterns both in personal career development and in the
assessment of other candidates. At the same time, it is evident that several of these factors are
weakly institutionalized and only to a limited extent formalized in current personnel management
practices. Furthermore, the study reveals a significant discrepancy between the intentions expressed
in governing documents and the selection practices as they are actually carried out. While the
processes are generally described as structured and legitimate, their quality in practice varies
considerably. The role of superior officers’ involvement in the processes is found to be of particular
importance. Although there remains a basic trust that the most qualified individuals are selected,
several weaknesses are highlighted, and the development is perceived by some as having taken a
negative turn in recent years. This is especially the case in terms of predictability, communication,
weighting of selection criteria, and the lack of tools for effective career development within Group 1.
Inadequate HR support is also identified as a significant shortcoming.
The thesis concludes that the selection processes for the senior leadership of the Norwegian Armed
Forces are partially systematic but remain too heavily influenced by weaknesses—or what may be
described as elements of chanc
Hvorfor har ikke samarbeidet lyktes, og kan nordisk materiellsamarbeid lykkes i framtiden?
Get PDFOppgaven undersøker nordisk materiellsamarbeid med særlig fokus på hvorfor tidligere samarbeid
har hatt begrenset suksess, og vurderer mulighetene for framtidig samarbeid i lys av Sverige og
Finlands nylige NATO-medlemskap. Studien er gjennomført ved bruk av kvalitativ
forskningsmetodikk, strukturert rundt tre casestudier, anskaffelsen av helikopteret NH90, utviklingen
av artillerisystemet Archer og den pågående anskaffelsen Nordic Combat Uniform (NCU). Analysen
tar utgangspunkt i Tomas Valaseks kriterier for «Pooling and Sharing», og suppleres med noen
kriterier fra Clingendael instituttet.
Historisk sett har nordisk materiellsamarbeid vist seg å være utfordrende. Etableringen av
NORDEFCO på 2000-tallet var et forsøkte på å utvikle et forsvarsøkonomisk samarbeid for å motvirke
lave forsvarsbudsjetter, og økende kostnader på forsvarsmateriell. Samarbeidet har imidlertid vært
preget av politiske, kulturelle, forsvarsindustrielle og geopolitiske ulikheter. NH90 og Archer blir
betraktet som mindre vellykkede, mens NCU, som enda ikke er sluttført, framstår som et lovende
prosjekt.
Oppgaven fremhever at Sverige og Finlands NATO-medlemskap har fjernet en av de viktigste
barrierene for nordiske samarbeid, en felles sikkerhetspolitisk garanti. Med NATO og artikkel 5 som
en felles sikkerhetspolitisk ramme, ligger det nå betydelige muligheter for å styrke samarbeidet.
Likevel påpekes det at dette ikke vil skje automatisk. Effektiv samordning av forsvarsplaner,
standardisering og systemlikhet krever målrettet innsats, mens politisk nivå må vise vilje til å ta
modige beslutninger og opprettholde høy grad av tillit.
Langtidsplanen for forsvarssektoren viser flere planlagte anskaffelser av nye systemer og
kapabiliteter i årene framover. Oppgaven konkluderer med at nordiske samarbeid bør fokusere på
enklere anskaffelser i innledende fase, for å bygge erfaring og tillit, før en tar sikte på mer komplekse
militære anskaffelser.The thesis examines Nordic materiel cooperation with a particular focus on why previous
collaborations have achieved limited success and assesses the potential for future cooperation
considering Sweden and Finland's recent NATO membership. The study employs a qualitative
research methodology, structured around three case studies: the procurement of the NH90
helicopter, the development of the Archer artillery system, and the ongoing Nordic Combat Uniform
(NCU) project. The analysis is primarily based on Tomas Valasek's criteria for "Pooling and Sharing,"
supplemented by additional criteria from the Clingendael Institute.
Historically, Nordic materiel cooperation has proven to be challenging. The establishment of
NORDEFCO in the 2000s represented an attempt to develop defense-economic collaboration to
address the constraints of limited defense budgets and rising costs of defense equipment. However,
these efforts have been hampered by political, cultural, industrial, and geopolitical differences. The
analyzed cases clearly illustrate these issues. The NH90 and Archer projects are considered
unsuccessful, while the NCU project, though still incomplete, shows promise as a viable initiative.
The thesis highlights that Sweden and Finland's NATO membership has removed one of the most
significant barriers to Nordic cooperation, the lack of a shared security guarantee. With NATO and
Article 5 providing a common security framework, significant opportunities now exist to strengthen
collaboration. Nevertheless, the thesis underscores that successful cooperation will not occur
automatically. Effective alignment of defense planning, standardization, and interoperability requires
targeted efforts, and political leadership must demonstrate a willingness to make bold decisions and
maintain an important level of mutual trust.
The long-term defense plans indicate several upcoming procurements of new systems and
capabilities in the years ahead. The thesis concludes that Nordic cooperation should initially focus on
simpler procurements to build experience and trust before pursuing more complex military
acquisitions
En undersøkelse av operasjonsdesignets egnethet i møte med kompleksitet
Get PDFDagens trusselbilde, konflikter og kriger omtales ofte som komplekse. Kompleksitet kan forstås som
en egenskap ved systemer bestående av store nettverk av komponenter, uten sentral kontroll, som
gjennom interaksjoner gir opphav til kompleks kollektiv atferd. Komplekse systemer innehar
kvaliteter som utgjør en større helhet enn summen av enkeltdelene. I denne kompleksiteten skal
Forsvaret planlegge for gjennomføring av tildelte oppgaver. Som en del av den operasjonelle
planleggingsprosessen skal operasjonsdesign forsøke å destillere kompleksitet til klarhet, og redusere
utfordringene som følger av kompleksitet.
Denne studien undersøker hvordan operasjonsdesign håndterer kompleksitet, og i hvilken grad
operasjonsdesign er egnet til å omdanne kompleksitet til klarhet. For å belyse spørsmålet,
kombinerer studien analyse av relevante retningsgivende dokumenter og intervjuer av militære
planleggingseksperter. Dokumentanalysen setter søkelys på hvordan operasjonsdesign er ment å
fungere i teorien, mens intervjuene gir innsikt i hvordan det anvendes i praksis, samt hvordan
kompleksitet forstås av militære planleggere.
Studiens funn indikerer at operasjonsdesign, slik det er beskrevet i doktriner og praktiseres, har
begrensninger i møte med kompleksitet. Den nåværende tilnærmingen synes å være preget av en
lineær og reduksjonistisk tankegang som ikke fullt ut tar hensyn til kompleksitetens dynamiske og
uforutsigbare natur. En konsekvens av dette kan være at operasjonsdesignet bidrar til å skape en
illusjon av kontroll og forutsigbarhet i situasjoner som egentlig er preget av usikkerhet og
uforutsigbarhet.
Studien konkluderer med at operasjonsdesign i sin nåværende form ikke er optimalt egnet til å
omdanne kompleksitet til klarhet. Funnene tyder på at det kan være et behov for en mer fleksibel og
adaptiv tilnærming til planlegging som bedre håndterer egenskaper ved kompleksitet. Slike
tilnærminger kan blant annet innebære en mer holistisk forståelse av operasjonsmiljøet og en økt
vektlegging av kontinuerlig læring og tilpasning.
Undersøkelsen belyser viktige aspekter ved hvordan militære planleggere forstår og håndterer
kompleksitet i rammen av den operasjonelle planprosessen. Den peker på behovet for en kritisk
vurdering av eksisterende planleggingsmetoder og åpner for videre forskning på alternative
tilnærminger som kan være bedre egnet til å håndtere kompleksiteten i dagens militære
operasjoner.Today's security threats, conflicts and wars are often described as complex. Complexity can be
understood as a characteristic of systems consisting of large networks of components, without
central control, which through interactions give rise to complex collective behaviour. Complex
systems possess systemic qualities that constitute a greater whole than the sum of individual parts.
Within this complexity, the Armed forces must plan for the execution of assigned tasks. As part of the
operational planning process, operational design attempts to distil complexity into clarity and reduce
the challenges that arise from complexity.
This study examines how operational design handles complexity and to what extent it is suitable for
transforming complexity into clarity. To shed light on this question, the study combines analysis of
relevant doctrines and directives with semi-structured interviews of military planning experts. The
document analysis focuses on how operational design is intended to function in theory, while the
interviews provide insight into how it is applied in practice and how complexity is understood by
military planners.
The study's findings indicate that operational design, as described in doctrines and practiced, has
limitations in dealing with complexity. The current approach seems to be characterized by a linear
and reductionist approach that does not fully account for the dynamic and unpredictable nature of
complexity. A consequence of this may be that the operational design contributes to creating an
illusion of control and predictability in situations that are characterized by uncertainty and
unpredictability.
The study concludes that operational design in its current form is not optimally suited to transform
complexity into clarity. The findings suggest that there may be a need for a more flexible and
adaptive approach to planning that better acknowledges the properties of complexity. This may
include a more holistic understanding of the operational environment and an increased emphasis on
continuous learning and adaptation.
The study highlights important aspects of how military planners understand and handle complexity
within the framework of the operational planning process. It points to the need for a critical
assessment of existing planning methods and opens for further research on alternative approaches
that may be better suited to handle the complexity of the operational environments
En kvantitativ studie om generasjonell påvirkning på militær profesjonsidentitet
Get PDFDenne oppgaven har undersøkt «Hvordan forsvarsansattes generasjonelle karakteristikker reflekteres
i egenrapport profesjonsidentitet, målt gjennom dimensjonene Idealisme, Profesjonalisme og
Individualisme».
Norge befinner seg i likhet med resten av Europa, i en tid med økt sikkerhetspolitisk uro. Nasjonalt ser
vi en tydelig forsvarspolitisk endring fra et internasjonalt ekspedisjonært fokus, til en mer nasjonal
innretning. Denne utviklingen gir en unik mulighet til å studere hvordan dagens sikkerhetspolitiske
kontekst former norsk militær profesjonsidentitet, og i hvilken grad det eksisterer generasjonelle
forskjeller blant militært personell. Studien ser på profesjonsidentitet gjennom de tre dimensjonene:
Idealisme, som representerer lojalitet, nasjonal tilknytting og kollektivisme. Profesjonalisme, som
handler om spesialisering, krigføring og ekspedisjonsvillighet og Individualisme, som reflekterer et syn
på Forsvaret som «en vanlig arbeidsplass», preget av en svak kollektivisme og fokus på selvrealisering.
Studien bygger på et teoretisk rammeverk som kombinerer Karl Mannheims generasjonsteori og
Strauss & Howes The Fourth Turning. Disse teoriene gir innsikt i hvordan generasjoner formes av
historiske og samfunnsmessige faktorer og hvordan formative hendelser kan prege forsvarsansattes
verdier og identitet.
Metodisk er studien basert på kvantitative analyser av data samlet inn ved bruk av Norwegian Military
Identity Scale (NPIS), som er et validert måleinstrument som operasjonaliserer profesjonsidentitet
gjennom de tre dimensjonene. Datagrunnlaget er hentet fra tre utvalg som representerer ulike grupper
av militært ansatte i Forsvaret, og analysen gjennomføres med generasjonsspesifikke sammenligninger.
Funnene fra studien viser tydelig generasjonelle forskjeller. Generasjon Z, som den yngste
generasjonen, skårer signifikant høyere på idealisme og profesjonalisme, men lavere på individualisme
enn de eldre generasjonene Millenials og X. Dette indikerer at yngre ansatte i større grad har et
profesjonalistisk og idealistisk syn på tjenesten, noe som strider mot antakelser om økt indvidualisme
blant de yngre generasjoner. De eldre generasjonene Millanials og generasjon X sine resultater tyder
på høyere grad av pragmatisme og selvrealisering, med en tendens som peker mot at de proiriterer en
balanse mellom arbeid og fritid.
Oppgaven søker å bidra til en forståelse hvor det å være bevisst generasjonelle ulikheter kan være
verdifull kunnskap for Forsvaret. Organisasjoen skal tilpasse seg fremtidige generasjoner med mål om
å opprettholde en sterk, stabil og engasjert arbeidsstyrkeThis thesis explores how the generational characteristics of military personnel are reflected in self reported professional identity, measured through the dimensions of Idealism, Professionalism, and
Individualism.
Like the rest of Europe, Norway is currently navigation a period of increased geopolitical uncertainty.
On a national level, defense policy is transitioning from an international expeditionary emphasis to a
stronger focus on domestic priorities. This shift provides a unuque opportunity to study how today’s
security context shapes Norwegian military identity and the extent to which generational differences
exist among military personnel. The study examines professional identity throuhj three dimensions:
Idealism, which represents loyalty, national commitment and collectivism. Professionalism, which
includes specialization, warfare, and expeditionary willingness, and Individualism, which reflects the
perception of the armed Forces as a “regular workplace”, characterized by weak collectivism and a
focus on self-realization.
The study is based on a theoretical framework combining Karl Mannheim’s generational theory and
Strauss & Howe’s The Fourth Turning. These theories provide insights into how generations are
shaped by historical and societal factors and how formative events influence the values and identities
of military personnel.
Methodologically, the study relies on quantitative analyses of data collected using the Norwegian
Military Identity Scale (NPIS), a validated tool that operationalizes professional identity through the
three dimensions. The data is derived from three samples representing different groups of military
personnel in the Norwegian Armed Forces, and the analysis includes generational comparisons.
The results clearly reveal generational differences. Generation Z, the youngest generation, scores
significantly higher on idealism and professionalism but lower on individualism than the older
generations, Millennials and Generation X. This indicates that younger personnel are more likely to
view their service through an idealistic lens, which challenges assumptions of increased individualism
among younger generations. The results for the older generations, Millennials and Generation X,
suggest a greater degree of pragmatism and self-realization, with a tendency to focus more on the
balance between work and personal life.
This thesis aims to contribute to an understanding that awareness of generational differences can
provide valuable insights for the Armed Forces as they adapt to future generations, with the goal of
maintaining a strong, stable, and engaged workforce
Identifisering av jobbkrav og kriterier for seleksjon
Get PDFDenne studien omhandler seleksjon av vognkommandører til Hærens moderne kampkjøretøy i form
av stridsvogner og stormpanservogner. En vognkommandør er den personene som leder et
kampkjøretøy. Studiens formål er å identifisere kritiske evner og egenskaper et befal må inneha, for
effektiv utførelse av vognkommandørjobben, samt etablere et grunnlag for et framtidig testbatteri.
Bakgrunnen er innføringen av nye, digitaliserte kampkjøretøy som fordrer en revurdering av
seleksjonsprosessen. Forskningsspørsmålene omhandler kritiske kunnskaper, evner, ferdigheter og
andre for vognkommandører, samt diskuterer hvilke utvelgelseskriterier som bør benyttes for
seleksjon.
Metodologien består av en todelt datainnsamling; en dokumentstudie med ekspertsamtaler og en
spørreundersøkelse rettet mot erfarne militære vognkommandører. Analysen er basert på disse
dokumentene, samtalene og primærdata innsamlet gjennom spørreundersøkelsen. Det teoretiske
rammeverket baserer seg på seleksjonsteori og jobbanalyse, med vekt på Fleishmans jobbanalyse (F JAS) for å sikre taksonomisk overføringsverdi (Caughron et al., 2013; Fleishman, 1975).
Resultatene viser at flere kognitive evner anses som særdeles viktige for jobben til en
vognkommandør, spesielt knyttet til håndtering og prosessering av informasjon. Videre framheves
viktigheten av kommunikative ferdigheter, både i form av presis språkbruk og oppfatning, for effektiv
samhandling med eget vognmannskap samt side-, over- og underordnede enheter. Studien
identifiserer også behovet for interpersonlige evner, særlig evnen til å «stå i det» med «hodet kaldt» i
krevende situasjoner, som et kritisk attributt for vognkommandører.
Studien avgrenses til vognkommandørfunksjonen på stridsvogn og stormpanservogn, og forventes å
gi anbefalinger om seleksjonskriterier som kan forventes å ha prediktiv validitet og overførbarhet til
framtidige vurderingsmetoder. Resultatene søker å bidra til Hærens fremtidige seleksjonsprosesser og
optimal samordning mellom individers forutsetninger og stillingskrav, spesielt i lys av de store
materiellinvesteringene Forsvaret har gjort, og gjør i moderne kampkjøretøy.This study deals with the selection of vehicle commanders of the Norwegian Army's modern combat
vehicles, focusing on Main Battle Tanks and Infantry Fighting Vehicles, such as the CV90NOR and the
Leopard 2A8NOR. The purpose of the study is to identify critical abilities and characteristics for
effective performance of the vehicle commander role, as well as establishing a foundation for a future
test battery. The background is the introduction of new, digitalized combat vehicles that necessitate a
reassessment of the selection process. This; due to the rising demand of cognitive capacity needed to
operate a modern combat vehicle, and simoultaneously conduct the function of a combat leader on
the battlefield. The research questions address critical knowledge, abilities, skills, and other
characteristics for vehicle commanders, as well as discussion of which selection criteria that should
be allegable for selection.
The methodology consists of a two-part data collection; a document study with expert conversations
and a survey directed at experienced military leaders. The analysis is based on these documents,
conversations, and primary data collected through the survey. The theoretical framework is based on
selection theory and job analysis, with emphasis on Fleishman's Job Analysis Survey (F-JAS) to ensure
taxonomic transferability (Caughron et al., 2013; Fleishman, 1975).
The results show that several cognitive abilities are considered particularly important for the job of a
vehicle commander, especially related to handling and processing information. Furthermore, the
importance of communicative skills is emphasized, both in terms of verbal expression and perception,
for effective interaction with one's own vehicle crew, as well as adjacent, superior, and subordinate
units. The study also identifies the need for interpersonal abilities, particularly the ability to "stand
firm" and "keep one’s cool" in demanding situations, as a critical attribute for vehicle commanders.
The study is limited to the vehicle commander function on the Norwegian Army's combat vehicles,
such as the main battle tank Leopard 2A8NOR and the infantry fighting vehicle CV9030N. Further it’s
seeks to provide recommendations on selection criteria, with a focus on predictive validity and
transferability to future assessment methods. The results may have implications for the Army's future
selection processes and optimal matching between individual prerequisites and job requirements,
especially considering the significant material investments the Norwegian Armed Forces have made,
and are to make in modern combat vehicles
En kvantitativ undersøkelse om status, emosjonell intelligens og lederadferd
Get PDFUndergittes respekt og anseelse for lederen spiller en betydelig rolle for lederens evne til å utøve
effektivt lederskap, og få sin enhet til å løse pålagte oppdrag. I en militær organisasjon er det
avgjørende at ledere på alle nivå løser sine pålagte oppdrag på en effektiv måte for å nå målsettinger.
Dette beviser også at lederskap er kjernen i militære operasjoner.
Studiens formål er å undersøke hva som bidrar til en militær leders status, og hvilke egenskaper og
ferdigheter en militær leder bør ha for å oppnå respekt og anseelse. Spesielt vil studien søke å avdekke
hvilken rolle emosjonell intelligens har i opplevelsen av en militær leders status, sammenlignet med
balansert lederadferd og lederens kompetanse. Problemsstillingen er formulert slik: I hvilken grad
bidrar emosjonell intelligens til status?
Studien inkluderer en kvantitativ undersøkelse med et utvalg på 134 ansatte på subtaktisk nivå i
Luftforsvaret, som besvarte et spørreskjema om hvordan de opplever sin leder, innenfor kategorier
som status, emosjonell intelligens, balansert lederadferd og kompetanse. Dataene ble systematisert og
behandlet, før endelige variabler ble inkludert i videre analyser. En hierarkisk multippel
regresjonsanalyse er benyttet for å analysere sammenhenger mellom de avhengige variablene og
status.
Resultatene avdekker at element innenfor balansert lederadferd (oppdragsfokus), og emosjonell
intelligens (mellommenneskelige ferdigheter og følelsesregulering) forklarer 71% av variasjonen, i
kombinasjon med kompetanse og kjønnssammensetning forklares 76% av variasjonen i medarbeideres
opplevelse av leders status. Disse funnene indikerer at lederens emosjonelle intelligens har sterk
betydning for hvilken grad medarbeidere tildeler lederen status. Dette betyr at emosjonell intelligens
sammen med balansert lederadferd er aspekt Forsvaret bør inkludere i utdanning og utvikling av sine
ledere, og bli i bedre stand til å utøve effektivt lederskap.Subordinates' respect and admiration play a significant role in the leader's ability to exercise efficient
leadership and get his or her unit to accomplish assigned missions. In a military organization, it is
crucial that leaders at all levels carry out their assigned tasks effectively to achieve objectives. This
also proves that leadership is the core of military operations.
The purpose of the study is to investigate what contributes to a military leader's status, and what
qualities and skills a military leader should possess to achieve respect and admiration. In particular,
the study will seek to uncover the role of emotional intelligence in the perception of a military leader's
status, compared to balanced leadership approach and competence. The thesis is formulated as
follows: To what extent does emotional intelligence contribute to status?
The study includes a quantitative survey with a sample of 134 employees at sub-tactical level in the
Norwegian Air Force. They answered a questionnaire about how they perceive their superior, within
categories such as status, emotional intelligence, balanced leadership approach and competence. The
data was systematized and processed before the final variables were included in further analyses. A
hierarchical multiple regression analysis was used to analyze the relationships between the dependent
variables and status.
The results reveal that elements of balanced leadership behavior (task orientation) and emotional
intelligence (interpersonal skills and emotion regulation) explain 71% of the variation, while
competence and gender composition explain 76% of the variation in employees' perception of the
leader's status. These findings indicate that a leader's emotional intelligence has a significant impact on
the degree to which employees assign status to their superior. This means that emotional intelligence,
together with balanced leadership approach, are aspects that the Norwegian Armed Forces must be
include in leadership training and leader development, in order to better exercise efficient leadership
-En historisk studie av omleggingen av sivil skipsfartsberedskap i perioden 1997 - 2003
Get PDFDenne oppgaven undersøker hvordan den nye skipsfartsberedskapen av 2003 ble til, ved å
studere omleggingen av den norske skipsfartsberedskapen i perioden 1997 til 2003.
Handelsflåten har siden første verdenskrig vært et viktig strategisk bidrag innen sikkerhet og
beredskap for Norge. Den statlige oppgaven knyttet til handelsflåten i beredskapssammenheng
har vært å sikre Norge og NATO strategisk transportberedskap ved å kunne rekvirere den norske
handelsflåten i en krigssituasjon. Etter slutten på den kalde krigen, og som følge av den endrede
sikkerhetspolitiske situasjonen besluttet norske myndigheter å omlegge skipsfartsberedskapen
fra å være et mobiliseringsbasert rederi, til å bli et rådgivende organ for myndighetene.
I tillegg til den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen ble omleggingsprosessen i stor grad
påvirket av myndighetene og rederinæringens interesser. Myndighetenes hovedinteresser for å
legge om skipsfartsberedskapen fulgte to hovedaspekter. Det første aspektet var knyttet til
omorganisering av de nasjonale beredskapssystemene. Mobiliseringsstrukturene fra den kalde
krigen skulle erstattet med mer fleksible beredskapssystemer hvor næringen i større grad ble
involvert med sin ekspertise. Sikkerhetspolitikk og tilpasning til endringene i NATO og alliansens
deltakelse i internasjonale operasjoner var det andre aspektet. I omleggingsprosessen påtok
myndighetene seg ansvaret med å være ledernasjon i alliansen for strategisk sjøtransport.
Rederinæringens hovedinteresser i prosessen sentrerte seg rundt: ivaretakelse av egen
handlefrihet og autonomi, innflytelse i skipsfartspolitikken, og sikre egne verdier og interesser i
et globalt marked.
Oppgaven viser også at den norske handelsflåtens verdi som strategisk beredskapsressurs for
myndighetene var kombinasjonen av dens globale posisjon, og myndighetskontroll. Forholdet
mellom myndighetene og rederinæringen representerer en motsetning som har krevd en
kontinuerlig kalibrering mellom nasjonale sikkerhetshensyn og næringens globale innretning.
Oppgaven tilfører ny innsikt til forskningsfeltet gjennom omfattende bruk av primærkilder som
belyser interne spenninger i myndighetsapparatet og forholdet til rederinæringen. Oppgaven
tilfører og en forståelse av handelsflåtens strategiske rolle for Norge i rammen av NATO etter
den kalde krigen, og rederinæringens integrasjon i myndighetenes beredskapsarbeid.
Dette er en historisk analyse som baserer seg på lite utnyttede arkivkilder, og som setter
utviklingen av skipsfartsberedskap i en historisk kontekst fra 1914 til 2003.This thesis investigates the development of the new Norwegian maritime preparedness system
introduced in 2003, by analyzing the restructuring of the maritime readiness framework between
1997 and 2003.
The Norwegian merchant fleet has played a pivotal role in the nation's security and readiness
since World War I. The government’s primary task regarding the merchant fleet as a readiness
measure has been to provide strategic sealift capability for Norway and its NATO-allies during
crisis and war. However, because of the geopolitical change after the Cold War, Norwegian
authorities decided to transform its maritime readiness system from a mobilization-based
organization to an advisory council for the Government.
In addition to the altered geopolitical landscape, the process was significantly influenced by the
interests of both governmental authorities and the shipping industry. The authorities’ primary
interests to restructure the maritime readiness system targeted two main aspects pertaining to
the reorganization. The authorities aspired to replace the mobilization structures from the Cold
War with more flexible emergency systems. Additionally, the second concern addressed
national security policy and adaptation to changes in NATO. Throughout the reorganization
Norwegian authorities assumed main responsibility for the alliance’s strategic sealift capability.
The shipping industry’s main concerns centered on preserving their freedom of action, ability to
influence national shipping policy, and securing their assets and interests in the global shipping
market.
This thesis demonstrates that the Norwegian merchant fleet’s value as a strategic tool was
owing to its global position and governmental control. The relationship between the authorities
and the shipping industry represents a contradiction. It has required continuous readjustment
due to national security imperatives and the industry's global commercial interests.
This thesis provides new insights through extensive use of primary sources displaying tensions
within the government, and its relationship with the shipping industry. The thesis offers a deeper
understanding of the merchant fleet’s strategic role for Norway after the Cold War. It also
explains how the industry was integrated into the government’s emergency efforts.
The analysis is a historical study that draws upon primary source examination of archival
records and contextualizes the transformation within a historical framework spanning from
1914 to 2003
Det strategiske forsvarssamarbeidet mellom Norge og USA fra 2014-2021
Get PDFDenne masteroppgaven ser nærmere på strategiske utviklingstrekk i det bilaterale
forsvarssamarbeidet mellom Norge og USA i perioden etter Russlands annektering av Krim i 2014 og
inngåelsen av avtalen om de omforente områdene i 2021. For å belyse temaet er det gjennomført en
kombinert litteraturstudie og intervjuer av toppledere i Forsvaret og det sikkerhetspolitiske miljøet i
Norge.
En av oppgavens hovedfunn er at Norge og norske nærområders rolle som strategisk front i USAs
fremskutte avskrekking av Russland tiltok og inntok en mer offensiv innretning som respons på en mer
presserende trussel fra Russland i perioden. Utviklingen harsammenheng med at forsvarssamarbeidet
utspiller seg i et geopolitisk kontinuum, definert av Norges beliggenhet i det eurasiske kontinents
randsone i umiddelbar nærhet til Russlands nukleære annenslagsevne på Kola. Utvikling i de
strategiske omgivelsene er følgelig drivende for intensiteten i og formen på samarbeidet.
Intensiveringen mellom 2014 og 2021 var i stor grad drevet av persepsjonen av den potensielle
trusselen fra Russland generelt, og mot USA spesielt. På den ene siden skapte Russlands bruk av
militærmakt i Øst-Europa bekymringer rundt intensjoner. Men mer avgjørende synes å ha vært
revitaliseringen av Nordflåten og dennes funksjon som instrument for Moskvas stadig mer
selvhevdende utenrikspolitikk. Den mer offensive fremskutte amerikanske avskrekkingen i norske
nærområder etter 2018 synes imidlertid å ha blitt utløst av at russiske offensive kapabiliteter
oppnådde geografisk nærhet til det amerikanske kontinent og utgjorde en trussel både mot den
allierte atomparaplyen og de transatlantiske forsterkningsrutene. Dette, kombinert med usikkerhet
rundt russiske intensjoner, utløste et økt behov for amerikansk avskrekking i nord.
Oppgaven finner at Norge har oppnådd en påvirkningskraft i relasjonen med USA gjennom å være en
god og konstruktiv alliert. Men det norske handlingsrommet finner sin naturlige begrensning innenfor
rammen av amerikanske og russiske strategier. At Norges geografiske utsatthet kommer til uttrykk
gjennom økt fremskutt avskrekking betyr ikke nødvendigvis at USA ikke hører på Norge, men at
behovet for avskrekking er større enn det eksisterende samarbeidsflater er i stand til å innfri. Til
syvende og sist er amerikansk og norsk sikkerhet uløselig bundet sammen, og dette er igjen bundet
sammen med alliert sikkerhet. Norge trenger USA, men USA trenger også Norge. Og alliansen trenger
at Norge og USA samarbeider for å demme opp mot den potensielle trusselen fra Russland. I denne
konteksten er Norges førsteprioritet troverdig og ikke-eskalerende avskrekking for å sikre statens
overlevelse.This thesis focuses on strategic developments in the bilateral relationship between Norway and the
United States during the seven-year period between the Russian annexation of the Crimean peninsula
in 2014 and the signing of the Supplementary Defence Cooperation Agreement by the two
governments in 2021. To shed light on the subject this thesis is subjected to a combined study of
literature and strategic documents and interviews with past and current leaders in the Norwegian
Armed Forces, as well as Norwegian politicians and bureaucrats with past or present experience with
the subject.
The main finding is that Norway’s role as a strategic front against Russia intensified and took a more
offensive posture in response to a more prominent threat from Russia in the period. This development
is the result of a geostrategic dialectic defined by Norway’s location in the Eurasian rimland in close
vicinity to the Russian strategic center of gravity on the Kola peninsula. As a result, geostrategic
developments drive the intensity and form of the strategic relationship. Followingly, the intensified
strategic cooperation between 2014 and 2021 was driven in large part by the common perception of
threat posed by Russia in general, and towards the United States more specifically. Russian military
interventions in Eastern Europe seem to have affected the common perception of threat. This
perception was intensified by the revitalization of the Northern fleet and its instrumental role in the
Russian regimes foreign policy ambitions. The combination of perceived offensive intentions and
capabilities contributed to intensified bilateral cooperation along previously established platforms
between 2014 and 2018. The more offensive extended American deterrence observed in Norway after
2018 however, was driven by the Russian offensive capabilities reaching geographic proximity to the
American continent, threating not only the continent in general but also the US nuclear triad, as well
as the British isles, its nuclear second-strike capability, and the transatlantic reinforcement routes.
Norway seems to have achieved influence over the United States through acting as a constructive and
reliable ally over many years. But this influence comes short when Russian and American strategies
change. Increased extended deterrence does not necessarily imply that the US does not listen to
Norway, but merely that the need to deter exceeds the potential of existing platforms of cooperation.
Furthermore, the two countries’security isinescapably bound by geopolitical factors, and these in turn
are relevant to allied security in general. Norway needs the United States, but the Unites States also
need Norway, and the alliance needs the two to cooperate to contain Russia in the North. In this
context Norway’s top priority is to establish credible non-provoking deterrence to secure the survival
of the state.
I
