1,905,467 research outputs found
NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2008
Full text linkBergesen, K.Aa., Pettersen, K. & Larsen, B.M. 2009. NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2008. - NINA Rapport 494. 24 s.
Året 2008 har vært et spennende og utfordrende år for stasjonen. Utskifting av gamle opprettskar og økende prosjektaktivitet har gitt de ansatte store utfordringer. NINA Forskningsstasjon har for første gang på flere år hatt et driftsoverskudd i 2008. Den økonomiske situasjonen er snudd, takket være et øremerket driftstilskudd på tre millioner kroner pr år i statsbudsjettet og økt prosjektaktivitet ved stasjonen. Det gjør at en kan sikre en forsvarlig drift videre og utføre nødvendige investeringer som det etter hvert er behov for. Fiskefella i Imsa, en såkalt Wolf-felle, fanger all opp- og nedvandrende fisk. Smoltutvandringen av laks lå våren 2008 på et langt lavere nivå enn ønsket. Utviklingen i Imsa er fremdeles ikke positiv, og det kan se ut til at ytre faktorer som for eksempel flom kan gi økt dødelighet for enkelte årsklasser av laks i elva. For å kompensere noe for dette, økes produksjonen av Imsalaks til kultivering av elva. Det ble til sammen registrert 557 oppvandrende laks i fella høsten 2008, med en økning i tilbakevandringen i forhold til 2007. Det ble registrert 37 Imsa villaks og 34 oppdrettslaks, som begge er en økning fra året før. Antall tilbakevandrende ål ser fremdeles ut til å holde seg lavt, selv etter en svak oppgang i antall i 2008 sammenlignet med de fire foregående årene. Utviklingen er fremdeles bekymringsfull, og fremtiden for ålen er usikker. Påvisning av Anguillicoloides crassus på voksen ål i vassdraget gjør ikke situasjonen bedre. Av andre viktige ting fra aktiviteten ved NINA Forskningsstasjon, Ims i 2008 kan det kort nevnes at - Ti av NINAs forskningsprosjekter hadde direkte tilknytning til NINA Forskningsstasjon, Ims - Til sammen fem doktorgradsstudenter/stipendiater hadde aktiviteten sin knyttet til NINA Forskningsstasjon, Ims - Det er registrert ti publiserte artikler og rapporter som helt eller delvis bygger på arbeider som er utført ved Forskningsstasjonen på Ims eller på materiale samlet inn fra Imsa - Månedlige veterinærkontroller av fisk i anlegget har vist at helsestatusen er god - Stryking av stamfisk startet opp i begynnelsen av november 2008, og det ble lagt inn rogn fra sju ulike laksestammer og to ørretstammer i anlegget - Det er utført utskifting av 20 oppdrettskar Nøkkelord : NINA Forskningsstasjon, Ims, Imsa, laks, ørret, røye, sik, ål, NINA Aquatic Research Station, Ims, River Imsa, Atlantic salmon, brown trout, Arctic charr, European whitefish, european ee
NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2009
Full text linkBergesen, K.Aa., Pettersen, K. & Larsen, B.M. 2010. NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2009. – NINA Rapport 605. 24 s.
Året 2009 har vært nok et spennende og utfordrende år for stasjonen. Stor prosjektaktivitet og forsøk som krever større ombygninger har gitt de ansatte store utfordringer. NINA Forskningsstasjon hadde et driftsoverskudd i 2009, men stasjonen er fremdeles avheng-ig av driftstilskuddet på tre millioner kroner pr år i statsbudsjettet og økt prosjektaktivitet. Det gjør at en kan sikre en forsvarlig drift videre og utføre nødvendige investeringer som det etter hvert er behov for. Fiskefella i Imsa, en såkalt Wolf-felle, fanger all opp- og nedvandrende fisk. Smoltutvandringen av laks lå våren 2009 på et høyere nivå enn forventet. Smoltutvandringen i Imsa i 2009 var nesten en tredobling i forhold til utvandring i 2008. Det ble til sammen registrert 454 oppvandrende laks i fella høsten 2009, noe som er en nedgang i tilbakevandringen i forhold til 2008. Det ble registrert 9 Imsa villaks og 38 oppdrettslaks. Antall villaks har gått betraktelig ned sammenliknet med 2008. Antall oppdrettslaks er nesten på samme nivå som i 2008. Antall tilbakevandrende ål til Imsavassdraget var en positiv overraskelse i 2009, en mangedobling sammenlignet med de fire foregående årene. Men utviklingen og fremtiden for ålen er fremdeles usikker, da en vet lite om hvilke faktorer som spiller inn på størrelsen av bestanden. Parasitten Anguillicoloides crassus på voksen ål i vassdraget gjør sitt til at forholdene til ål ikke er optimale. Av andre viktige ting fra aktiviteten ved NINA Forskningsstasjon, Ims i 2009 kan det kort nevnes at - Ti av NINAs forskningsprosjekter hadde direkte tilknytning til NINA Forskningsstasjon, Ims - Det er registrert sju publiserte artikler og rapporter som helt eller delvis bygger på arbeider som er utført ved Forskningsstasjonen på Ims eller på materiale samlet inn fra Imsa - Månedlige veterinærkontroller av fisk i anlegget har vist at helsestatusen er god - Stryking av stamfisk startet opp i begynnelsen av oktober 2009, og det ble lagt inn rogn fra sju ulike laksestammer og fire ørretstammer i anlegget, samt rogn fra røye - Startet ombygging av gytedammer til nye forsøk NINA Forskningsstasjon, Ims, Imsa, laks, ørret, røye, sik, ål, NINA Aquatic Research Station, Ims, River Imsa, Atlantic salmon, brown trout, arctic charr, European whitefish, European ee
NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2020
Full text linkBergesen, K.Aa., Pettersen, K. & Larsen, B.M. 2023. NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2020. NINA Rapport 2026. Norsk institutt for naturforskning.
NINA Forskningsstasjon, Ims, gjennomfører undersøkelser av vandrende laksefisk og ål for forskning og forvaltning på nasjonalt og internasjonalt nivå. Sju av NINAs forskningsprosjekter i 2020 hadde direkte tilknytning til NINA Forskningsstasjon, Ims. Det er i løpet av 2020 registrert 11 publiserte artikler og rapporter som helt eller delvis bygger på arbeider som er utført ved forskningsstasjonen eller på materiale samlet inn fra Imsa. Prosjektaktiviteten i 2020 lå på samme nivå som i de foregående årene. Deler av arbeidet i 2020 gikk med til å bistå i arbeidet med å etablere en Genbank for vill laksefisk i tilknytning til NINA Forskningsstasjon, Ims.
Fiskefella i Imsa, en såkalt Wolf-felle, fanger all opp- og nedvandrende fisk. Det var en oppgang i antall laksesmolt som vandret ut fra Imsa i 2020 sammenlignet med året før. Det ble til sammen registrert 255 oppvandrende laks av ulike stammer i fella 2020, hvorav 192 laks var av Imsa 1.generasjon (klekkeriprodusert laks av Imsastamme satt ut som smolt) og 10 Imsa villaks. I tillegg ble det registrert 49 laks uten merke. Det ble ikke fanget rømt oppdrettslaks, regnbueørret eller pukkellaks i fiskefella i 2020. Kunnskap om bestandsstørrelse og sjøoverlevelse av vill og utsatt Imsalaks går inn i rapporteringen til det internasjonale havforskningsrådet (ICES).
Det ble startet et nasjonalt overvåkingsprogram på ål i 2012, der fangstfella i Imsa inngår som en del av programmet. Kunnskap om opp- og nedvandring av ål i Imsa går også inn i rapporteringen til ICES. Ålen i Imsa er beskrevet i et eget kapittel i årsmeldingen for 2020.
Av viktige aktiviteter ved forskningsstasjonen i 2020:
- Månedlige veterinærkontroller er gjennomført i henhold til krav.
- Stryking av stamfisk ble gjennomført i oktober til desember i 2020.
Det er i årene 1978-2020 registrert 704 publikasjoner som helt eller delvis har utgangspunkt i arbeid utført på NINA Forskningsstasjon, Ims, eller publikasjoner som beskriver resultater fra denne aktiviteten. Av dette er 268 publikasjoner registrert som vitenskapelige arbeider. Tjue dr.grads-studenter og to masterstudenter har vært tilknyttet stasjonen
NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2017
Full text linkBergesen, K.Aa., Pettersen, K. & Larsen, B.M. 2018. NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2017. NINA Rapport 1596. Norsk institutt for naturforskning
NINA Forskningsstasjon, Ims, gjennomfører undersøkelser av vandrende laksefisk og ål for forskning og forvaltning på nasjonalt og internasjonalt nivå. Åtte av NINAs forskningsprosjekter i 2017 hadde direkte tilknytning til NINA Forskningsstasjon, Ims. Det er registrert ni publiserte artikler og rapporter som helt eller delvis bygger på arbeider som er utført ved forskningsstasjonen eller på materiale samlet inn fra Imsa. Det var en liten økning i prosjektaktiviteten sammen-lignet med 2016. Ny hovedvannledning er lagt inn til stasjonen.
NINA Forskningsstasjon hadde et driftsunderskudd i 2017, og er avhengig av at driftstilskuddet over statsbudsjettet opprettholdes. Stasjonen har rom for og ønsker økt aktivitet.
Fiskefella i Imsa, en såkalt Wolf-felle, fanger all opp- og nedvandrende fisk. Det var en nedgang i antall laksesmolt som vandret ut fra Imsa i 2017 sammenlignet med året før. Det ble til sammen registrert 124 oppvandrende laks av ulike stammer i fella høsten 2017, hvorav 74 laks var av Imsa 1.-generasjon (klekkeriprodusert laks av Imsastamme satt ut som smolt) og 30 Imsa villaks. Det ble ikke registrert rømt oppdrettslaks i 2017. Av streifere fra andre vassdrag ble det registrert 10 laks, noe som er en halvering i forhold til 2016. Det ble ikke fanget regnbueørret eller pukkel-laks i fiskefella i 2017. Kunnskap om bestandsstørrelse og sjøoverlevelse av vill og utsatt Imsa-laks går inn i rapporteringen til det internasjonale havforskningsrådet (ICES).
Det ble fanget 1047 oppvandrende ål i fella i Imsavassdraget i 2017. Det var mer enn en halvering i forhold til 2016, og betydelig lavere enn det som ble registrert i perioden 2013 - 2015. Antall utvandrende blankål minket med 42 % i 2017 sammenlignet med 2016. Utviklingen og fremtiden for ålen er fremdeles usikker i Norge og resten av Europa. Det ble startet et nasjonalt overvåkingsprogram på ål i 2012, der fangstfella i Imsa inngår som en del av programmet. Kunnskap om opp- og nedvandring av ål i Imsa går også inn i rapporteringen til ICES.
Av viktige aktiviteter ved forskningsstasjonen i 2017:
- Månedlige veterinærkontroller er gjennomført i henhold til krav.
- Stryking av stamfisk startet opp i slutten av oktober 2017, og det ble lagt inn rogn fra tre ulike laksestammer og to ørretstammer i anlegget.
Det er i årene 1978-2017 registrert 668 publikasjoner som helt eller delvis har utgangspunkt i arbeid utført på NINA Forskningsstasjon, Ims, eller publikasjoner som beskriver resultater fra denne aktiviteten. Av dette er 240 publikasjoner registrert som vitenskapelige arbeider. Tjue dr. grads-studenter og en master-student har vært tilknyttet stasjone
Deltakende dialogprosesser i NINA. Erfaringer 1994-2023
Full text linkThomassen, J. 2023. Deltakende dialogprosesser i NINA. Erfaringer 1994-2023. NINA Rapport 2290. Norsk institutt for naturforskning.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) er et uavhengig anvendt forskningsinstitutt som jobber med natur og samfunn og som skal levere kunnskap for en bedre kunnskapsbasert forvaltning. Når mennesker skal velge og bestemme hvordan natur og miljø skal forvaltes oppstå det alltid konflikter i større eller mindre grad og NINA må hele tiden forholde seg til slike uenigheter.
NINA har fra 1994 til 2023 benyttet seg av deltakende dialogprosesser i ulike sammenhenger og med ulike problemstillinger. Dialogprosessene bygger på Adaptive Environmental Assessment and Management (AEAM) - metoden, som opprinnelig ble utviklet for bruk i konsekvensutredninger. NINA har utviklet metoden, eller arbeidsformen, videre til bruk i en rekke sammenhenger. Dialogprosessenes grunnstamme består av å samle ulike interessenter på en felles, fysisk arena og gjennom en styrt trinn-for-trinn prosess jobbe seg fram mot en rekke anbefalinger om videre kunnskapsinnhenting, avbøtende tiltak, overvåking og andre forvaltningstiltak. Dialogprosessen gir et omforent eierskap blant deltakerne til problemstillingene, hvor innspill og kunnskap fører til en forståelse av enigheter og uenigheter og hvordan dette behandles. Dialogene er også et godt bidrag til behandling av konflikter og reduksjon av disse.
Trinn-for-trinn prosessen består av: 1. Klargjøring/beskrivelse av prosjektet/aktivitetene; 2. Identifisering av påvirkningsfaktorer og fokuskomponenter; 3. Oppbygging av sammenhenger gjennom en årsak-virkningsanalyse; 4. Formulering av virkningshypoteser og evaluering av disse; 5. Identifisering av kunnskapshull, og 6. Gi anbefalinger om avbøtende tiltak, overvåking og andre forvaltningstiltak. Metoden tilpasses problemstillingene alt etter størrelse, økonomi og tid til rådighet.
NINA Rapport 2290 er en gjennomgang av hvordan metoden er brukt i dialogprosessene og oppsummerer erfaringer fra 1. Konsekvensutredninger; 2. Overvåking; 3. Utvikling av forsknings-program; 4. Kunnskapsgenerering; 5. Konfliktbehandling; 6. Scenarioutvikling; 7. Kapasitetsbygging; 8. Planlegging, og 9. Metodeevaluering og -utvikling. Rapporten summerer til slutt kort opp verdien av deltakende dialogprosesser nasjonalt og internasjonalt.Thomassen, J. 2023. Participatory dialogue processes in NINA. Experiences 1994-2023. NINA Report 2290. Norwegian Institute for Nature Research.
The Norwegian Institute for Nature Research (NINA) is an independent applied research institute working with nature and society, and which, among other things, deliver knowledge for a better knowledgebased management. When people choose and decide how nature and the environment should be managed, conflicts always arise to a greater or lesser extent, and NINA must constantly deal with such disagreements. From 1994 to 2023, NINA has used participatory dialogue processes in different contexts and with different issues. The dialogue processes are based on the Adaptive Environmental Assessment and Management (AEAM) method, which was originally developed for use in Environmental Impact Assessments (EIA). NINA has developed the method further for use in a number of contexts.
The core of the dialogue processes consists of gathering different stakeholders in a common, physical arena and, through a managed step-by-step process, working towards several recommendations for further knowledge acquisition, mitigation measures, monitoring and other man-agement measures. The dialogue process gives a unified ownership among the participants of the issues, where input and knowledge lead to an understanding of agreements and disagreements and how it can be treated. The dialogues are also a good contribution to the treatment and reduction of conflicts.
The step-by-step process basically consists of 1. Preparation/description of the project/activities; 2. Identification of impact factors and focus components; 3. Mapping potential impacts through a cause-and-effect analysis; 4. Formulation of impact hypotheses and their evaluation; 5. Identification of knowledge gaps, and 6. Making recommendations on mitigation measures, monitoring and other management measures. The method is adapted to the issues depending on size, finances and time available.
NINA Report 2290 has a brief review of the method used in the dialogue processes and summarizes experiences and use in: 1. Impact assessments; 2. Monitoring; 3. Development of research programs; 4. Knowledge generation; 5. Conflict management; 6. Scenario development; 7 Capacity building; 8. Planning, and 9. Method evaluation and development. Finally, the report briefly summarizes the value of participatory dialogue processes nationally and internationally
The NINA scale. A New Approach to Measuring Environmental Attitiudes
Full text linkKaltenborn, B.P., Wold, L.C., Keller, R., Krange, O. & Aas, Ø. 2021. The NINA Scale – A New Approach to Measuring Environmental Attitudes. NINA Report 2008. Norwegian Institute for Nature Research.
The purpose of this project is to develop, test and implement a scale for measuring environmental attitudes among the public. Initially we identified a need for an improved instrument for surveying attitudes among Norwegians, but we soon realized that we could extend this to the international arena. A large portion of the current social science addressing environmental topics is organized as case studies with distinct limitations in time and space. This implies limitations in terms of extents and generalizations to wider contexts, as well as capturing changes over time. There is consensus that existing repertoire of environmental attitude scales insufficiently capture the con-temporary public perceptions of ‘environment’, and the ‘NINA-scale’ presented in this report seeks to address this lacuna.
Knowledge about the public’s attitudes toward the environment and natural resources is paramount for solving the environmental challenges we are facing on the local-, national-, and international levels. Knowledge about attitudes, values and beliefs associated with the environment are key components in the efforts toward improved involvement of the public in environmental policy decisions and the progression of interdisciplinary environmental research. Improved knowledge about the larger patterns of environmental attitudes directly targets the knowledge needs of public management agencies such as better insights into: drivers of environmental and climate change, prerequisites for engagement in more sustainable behavior and consumption, support for different policies and the green transition.
The NINA scale measures basic environmental attitudes on the level of world views or more general environmental orientations not dependent on specific contexts, as opposed to more object specific attitudes. In this theoretical framing, general environmental attitudes such as those that can be measured by the NINA scale are thought to influence the attitudes people have toward specific topics such as biodiversity, environmental conservation, climate change, wildlife management, outdoor recreation, renewable energy development, ecosystem services and a range of other issues. Our hope and intention is that the NINA scale will be used in a range of studies in the future on specific environmental challenges to improve understanding of how the public relate to their surroundings.
The NINA scale is a result of a development process that commenced in 2012. It has gone through several stages with intermittent breaks. Here we report the methodology and testing from the early literature study and conceptual framing to expert reviews, pilot testing and subsequent tests on larger samples. Finally, the report also presents English and Norwegian versions of the complete NINA scale with seven dimensions and fifty-two items, and the shorter version with seven dimensions and twenty-seven items. We consider the latter to have satisfactory content validity and reliability for most purposes, and expect that most future studies will employ the shorter scale version. Although the scale presented here is a result of considerable analysis and testing, we consider it essential that the testing and improvement of the instrument continues through the practical application in future studies in diverse settings and samples.Kaltenborn, B.P., Wold, L.C., Keller, R., Krange, O. & Aas, Ø. 2021. The NINA Scale – A New Approach to Measuring Environmental Attitudes. NINA Report 2008. Norwegian Institute for Nature Research.
Formålet med dette prosjektet er å utvikle, teste og implementere en skala for måling av miljøholdninger i befolkningen. Opprinnelig så vi et behov for en ny og forbedret skala for å kartlegge holdninger blant nordmenn, men vi innså snart at vi kunne utvide dette til den internasjonale arenaen. En stor del av dagens samfunnsvitenskap som tar for seg miljøtemaer er organisert som casestudier. Dette innebærer begrensninger når det gjelder omfang og generaliseringer til bredere sammenhenger, samt reduserte muligheter for fange opp hvordan befolkningen endrer syn på store samfunnsmessige utviklingstrekk. Det er enighet om at det eksisterende repertoar av miljøholdningskalaer ikke i tilstrekkelig grad fanger den moderne oppfatningen av 'miljø'. 'NINA-skalaen' som presenteres i denne rapporten er utviklet og konstruert for å adressere disse manglene.
Kunnskap om befolkningens holdninger til miljøet og naturressursene er avgjørende for å løse de miljøutfordringene vi står overfor på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Kjennskap til holdninger, verdier og tro knyttet til miljøet er nøkkelkomponenter i arbeidet med å bedre folks involvering i miljøpolitiske beslutninger og i utviklingen av tverrfaglig miljøforskning. Økt kunnskap om sammenhenger og utvikling i miljøholdninger retter seg direkte mot kunnskapsbehovene til offentlige forvaltningsetater, slik som bedre innsikt i: Drivere for miljø- og klimaendringer, forutset-ninger for engasjement i mer bærekraftig atferd og forbruk og støtte til en rekke andre politiske beslutninger.
NINA-skalaen måler grunnleggende miljøholdninger eller det vi kan kalle generelle miljøorienteringer som ikke er avhengig av spesifikke sammenhenger, i motsetning til mer objekt-spesifikke holdninger. I denne teoretiske tilnærmingen er antagelsen at generelle miljøholdninger er med å påvirke holdningene folk har til konkrete temaer som biologisk mangfold, miljøvern, klimaendringer, naturforvaltning, friluftsliv, utvikling av fornybar energi, økosystem tjenester og en rekke andre problemer. Vårt håp og intensjon er at NINA-skalaen vil bli brukt i mange studier i fremtiden om spesifikke miljøutfordringer for å forbedre forståelsen av hvordan befolkningen forholder seg til omgivelsene.
NINA-skalaen er et resultat av en utviklingsprosess som startet i 2012. Prosjektet har beveget seg gjennom etapper med flere avbrekk underveis. Her rapporterer vi om metodikk og testing fra tidlig litteraturstudie og konseptuelt rammeverk til ekspertgjennomgang, pilottesting og påfølgende tester med større utvalg. Til slutt presenterer rapporten også engelske og norske versjoner av den komplette NINA-skalaen med syv dimensjoner og femtito ledd/påstander, og den kortere versjonen med syv dimensjoner og tjuesju ledd/påstander. Vi anser sistnevnte for å ha tilfredsstillende validitet og pålitelighet for de fleste formål, og forventer at det er denne versjonen som i hovedsak vil bli mest anvendt i fremtidige studier. Selv om skalaen som presenteres her er et resultat av omfattende analyse og testing, anser vi det som viktig at testing og forbedring fortsetter gjennom praktisk anvendelse i fremtidige studier, i ulike sammenhenger og med forskjellige utvalg
NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2018 og 2019
Full text linkBergesen, K.Aa., Pettersen, K. & Larsen, B.M. 2021. NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2018 og 2019. NINA Rapport 1894. Norsk institutt for naturforskning
NINA Forskningsstasjon, Ims, gjennomfører undersøkelser av vandrende laksefisk og ål for forskning og forvaltning på nasjonalt og internasjonalt nivå. Sju av NINAs forskningsprosjekter i 2018 og 2019 hadde direkte tilknytning til NINA Forskningsstasjon, Ims. Det er i løpet av 2018-2019 registrert 13 publiserte artikler og rapporter som helt eller delvis bygger på arbeider som er utført ved forskningsstasjonen eller på materiale samlet inn fra Imsa. Prosjektaktiviteten i 2018-2019 lå på samme nivå som i de foregående årene. Deler av arbeidet i 2018 og 2019 gikk med til å forberede og bistå i arbeidet med å etablere en Genbank for vill laksefisk i tilknytning til NINA Forskningsstasjon, Ims. En ny medarbeider ble ansatt mot slutten av 2019.
NINA Forskningsstasjon hadde driftsunderskudd i 2018 og 2019. Forskningsstasjonen har rom for økt aktivitet.
Fiskefella i Imsa, en såkalt Wolf-felle, fanger all opp- og nedvandrende fisk. Det ble fanget henholdsvis 270 og 435 laksesmolt på nedvandring i 2018 og 2019 og til sammen fanget 266 pluss 120 oppvandrende laks de to årene, hvorav 16 pluss 12 var Imsa villaks. Kunnskap om bestandsstørrelse og sjøoverlevelse av vill og utsatt Imsalaks går inn i rapporteringen til det internasjonale havforskningsrådet (ICES). De siste årene er det merket smolt både med ytre (Carlin) og indre (PIT) merker på Ims.
Det ble fanget 763 nedvandrende ål i fella i Imsavassdraget i 2018 og omtrent tusen flere enn dette i 2019. Det ble videre fanget 910 åleyngel på oppgang i 2018 og et betydelig lavere antall, 134, i 2019. Det ble startet et nasjonalt overvåkingsprogram på ål i 2012, der fangstfella i Imsa inngår som en del av programmet. Kunnskap om opp- og nedvandring av ål i Imsa går også inn i rapporteringen til ICES.
Det gjennomføres månedlige veterinærkontroller på anlegget i henhold til krav. Stryking av stam-fisk ble gjennomført i oktober til desember i 2018 og 2019. Det ble lagt inn rogn fra to laksestam-mer i 2018, tre laksestammer i 2019 og to ørretstammer i anlegget i begge årene.
Det er i årene 1978-2019 registrert 692 publikasjoner som helt eller delvis har utgangspunkt i arbeid utført på NINA Forskningsstasjon, Ims, eller publikasjoner som beskriver resultater fra denne aktiviteten. Av dette er 261 publikasjoner registrert som vitenskapelige arbeider. Tjue dr. grads-studenter og to master-studenter har vært tilknyttet stasjone
Hønsehauken i skogbrukslandskapet. Rapport fra et symposium 23-24 mars 1995 ved NINA Trondheim og Hogskolen i Nord-Trøndelag.
No full textNygård, T & Wiseth, B. 1996 (red). Hønsehauken i skogbrukslandskapet. Rapport fra et symposium 23-24 mars 1995 ved NINA Trondheim og Høgskolen i Nord-Trøndelag.- NINA Temahefte 5: 1-41.
Denne rapporten inneholder foredrag fra et symposium om hønsehaukens vilkår i det moderne skogbrukslandskapet, arrangert av NINA, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Symposiet markerte starten på et forsknings- og utredningsprosjekt som har som mål å belyse hvilke økologiske faktorer som påvirker hønsehauken generelt, og spesielt hva som er årsaken til at bestanden i skogsbygdene i indre Nord-Trøndelag er så svak. Det overordnete målet er å bidra til at skogsdriften skjer under hensyn til hønsehaukens biotopkrav. Symposiet samlet fagbiologer og forvaltere til diskusjoner om grunnleggende økologiske sider ved moderne skogsdrift, og om hønsehauken kan være en indikatorart på skoglandskapets biologiske mangfold. Temamessig spente symposiet fra utbredelses og bestandsforhold til byttedyrrelasjoner, habitatpreferanse, territoriekvalitet, biotopfragmentering og atferd. Forskere, studenter og forvaltere fra Sverige, Finnland, Storbritannia og Norge deltok, og ti av foredragene er samlet her.Nygård, T. & Wiseth, B. 1996 (eds.) The Goshawk in the forestry landscape. Report from a conference 23-24 March 1995 at NINA Trondheim and Nord-Trøndelag Regional College, Steinkjer. - NINA Temahefte 5: 1- 41 .
This report contains lectures held at a conference arranged by NINA, the County Governor's Office for Nord-Trøndelag and the Nord-Trøndelag Regional College, which considered the conditions facing the Goshawk in the modem forest environment. The symposium marked the start of a research and fact-finding project intended to shed light upon the ecological factors affecting the Goshawk in general, and specifically to fmd out why the population in the forested districts of inner Nord-Trøndelag is at such a low level. The conference ranged from distribution and population questions to predator-prey relationships, habitat preferences, quality of territories, biotope fragmentation and behaviour. The discussions were concerned with research and management questions related to modern forestry, and whether the Goshawk can be seen as an indicator species of biological diversity. Research workers, students and management officers from Sweden, Finland, Great Britain and Norway took part, and ten of the lectures are presented in this report
NINAs strategiske instituttprogrammer 1996-2000: Virkninger av fysiske naturinngrep - systemøkologisk innretting. Sluttrapport. - NINA Temahefte 16: 1-98.
Full text linkNINAs strategiske instituttprogrammer 1996-2000: Virkninger av fysiske naturinngrep - systemøkologisk innretting. Sluttrapport. - NINA Temahefte 16: 1-98
La problématique identitaire dans Garçon manqué de Nina Bouraoui
Full text linkTCC (Graduação) - Universidade Federal de Santa Catarina. Centro de Comunicação e Expressão. Curso Letras de Língua Estrangeira - Francês.O presente trabalho é consagrado ao estudo do romance Garçon manqué (2000), de Nina Bouraoui, sob a perspectiva identitária. Na primeira parte, nós apresentamos a escritora e sua obra no contexto da literatura argelina. Em seguida, analisamos o romance para enfim aprofundarmos as reflexões sobre a construção identitária da personagem-narradora.Le travail est consacrée à l´étude du roman Garçon manqué (2000), de Nina Bouraoui, sous la perspective identitaire. Dans une première partie, nous présentons l’écrivain et son oeuvre dans le contexte de la littérature algérienne. Ensuite, nous analysons les grandes lignes du récit, pour enfin approfondir les réflexions sur la construction identitaire du personnage-narrateur
- …
