263,576 research outputs found
Eske K. Mathiesen
No full textDen fjerde bog i Arenas serie af monografier – Arena Monografi – om dansk samtidslitteratur handler om digteren Eske K. Mathiesen. Eske K. Mathiesen blev født i 1944 og debuterede i 1976 med digtsamlingen Fra spætternes have. I en stil, der aldrig er storladen, men altid er overraskende, retter Mathiesen sit skæve blik mod de allermindste og upåagtede fænomener, der imidlertid altid tilkendes en forunderlig vitalitet. Regnormen bliver forelsket. Skarnbassen får kosmiske dimensioner. Den oversete væverskes monotone arbejdslyde forvandles til stor poesi.I bogen Eske K. Mathiesen undersøger Martin Gregersen og Tobias Skiveren hele Mathiesens forfatterskab og særegne virke som digter. De betoner tre tilbagevendende aspekter i hans digte. For det første den måde, de næsten altid laver et ”tvist” undervejs og dermed kaster et skævt blik på verden, således at tingenes reelle forunderlighed træder frem. For det andet Mathiesens grønne sensibilitet, som lader disse digte vise os naturens selvstændige liv og virkelyst. Og for det tredje det røde engagement, der ligger bag Mathiesens interesse for ellers marginaliserede eksistenser og måder at være til på.Eske K. Mathiesen har alt for længe levet en skyggetilværelse i litteraturhistoriens periferi. Det vil denne bog gerne ændre på
Balansekunst: Skolens rådgivning i møter mellom kontekstuelle, relasjonelle og politiske forventninger
No full textRådgivning i skolen er viktig for at elevene skal få informasjon, veiledning, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og bestemme seg for fremtidige yrkes- og utdanningsvalg (jf. Forskrift til opplæringslova § 22 (2009)). Denne avhandlingen utforsker hvordan rådgivningen i norsk grunnskole og videregående skole formes i møter med sammensatte forventninger. Nærmere bestemt fokuserer studien på rådgivning i møter med forventninger fra skolen, lokalsamfunnet og elevene, politiske føringer, rådgivernes egne profesjonelle vurderinger og deres rolle i dette samspillet. Datamaterialet er samlet inn i forbindelse med to forskningsprosjekter (jf. Buland et al. (2014); Mordal et al. (2015)) og baserer seg på nye analyser av deler av det kvalitative materialet.
Studien har et sosiologisk og pragmatisk utgangspunkt og anvender en abduktiv tilnærming i analysene. Jeg forstår rådgiverne innenfor rammene av bakkebyråkratiet og må fortolke politiske retningslinjer og overføre disse til praksis (Lipsky, 1980, 2010; Winter, 2003; Zacka, 2017). Skolen og samfunnet kan tenkes å bli sentrale kontekster som rammer inn og skaper forventninger til rådgiverrollen. Den fortolkningsmessige fleksibiliteten (Pinch & Bijker, 1987) til politiske retningslinjer ser ut til å ha innvirkning på rådgiveres valg og hvilken utforming rådgivningen får i møte med sammensatte forventninger. Videre kan improvisasjon (Alterhaug, 2021; Karlsen, 2006) i rådgivningen ha betydning for møtene mellom rådgiver og elev. Nærmere bestemt ser det ut til å ha sammenheng med at elevene opplever å bli anerkjent (Aubert, 2009; Honneth, 2008).
Forskningsspørsmålene retter søkelyset mot 1) kontekstuelle forventninger til rådgivningen fra skolen og lokalmiljøet, 2) politiske forventninger til rådgivningen i møtet med rådgivernes verdigrunnlag og 3) relasjonelle forventninger til rådgivningen i møtet med elevene.
Studien anvender casestudier og fokusgrupper som metode for datainnsamling. Artikkel 1 (Mathiesen et al., 2014) er en komparativ casestudie av rådgivningen i ni videregående skoler som omfatter 51 fokusgruppeintervjuer med totalt 130 informanter (rådgivere, lærere, foreldre, elever og ledelse), og som handler om hvordan den lokale konteksten former rådgivningen i skolen. I artikkel 2 (Mathiesen & Gunnarsdóttir, 2021) analyseres 12 fokusgruppeintervjuer med 35 rådgivere, hvor det settes søkelys på hvordan rådgiverne ser på anbefalingen om delt rådgivningstjeneste og et helhetlig elevsyn i rådgivningspraksisen. I artikkel 3 (Mathiesen, 2022) blir 19 fokusgruppeintervjuer med 71 elever analysert med søkelys på hvordan elevene opplever møter med rådgivere.
Rådgivernes balansekunst handler om å balansere flere forventninger samtidig: elevenes relasjonelle forventninger, skolens kontekstuelle forventninger og visjonære forventninger i politiske dokumenter om rådgivningens bidrag til samfunnet og til individene. Disse forventningene ser ut til å bli fortolket i lys av rådgivers forståelse av hva som er elevens beste, og helhetlig rådgivning, den lokale kontekstens krav til hva rådgivningen skal bidra med, hvilke ressurser skolen har avsatt til rådgivning, og graden av internt samarbeid på skolen.
I denne avhandlingen søker jeg å belyse hvordan kontekstuelle forventninger fra skolen og lokalmiljøet, politiske forventninger i møter med rådgivernes verdigrunnlag og relasjonelle forventninger i møtet med elevene påvirker hvordan rådgivningen i skolen forstås og utøves. Avhandlingen frembringer ny kunnskap om hvordan rådgiverne inngår i en kontinuerlig fortolkningsprosess mellom ulike kontekstuelle, relasjonelle og fortolkningsmessig fleksible politiske retningslinjer som har betydning for refleksjonene over rådgivningen i skolen.
Avhandlingens funn tyder på at rådgivningen formes som et resultat av at rådgiverne fortolker forventninger som rettes mot dem, og tilpasser sin praksis (1) i lys av de kontekstuelle forholdene ved skolen og lokalsamfunnet og (2) i lys av egne verdier og grunnleggende forståelse av eget oppdrag, altså hva rådgiverne selv mener at skolens rådgivning skal bidra til. Faktorer som spiller inn her, er hvor mye ressurser skolen har allokert til nødvendig rådgivning, skolens ressurssituasjon generelt, kollegiets tradisjon for å samhandle eller eventuelle forventninger hos lokalsamfunnet til hva skolen skal bidra med når det gjelder de unges fremtidsvalg. Videre (3) i lys av elevenes forventninger til rådgivers opptreden i møter dem imellom, altså at rådgiveren tilpasser sin opptreden ut fra elevens behov i det gitte møtet. Og (4) i lys av fortolkningsmessig fleksible politiske retningslinjer som gjør at rådgivningen kan tilpasses de tre første punktene, men fremdeles være i tråd med de politiske forventningene.
Et overordnet bidrag i avhandlingen er videreutviklingen av begrepet situasjonsmusikalitet (Alterhaug, 2021; Karlsen, 2006) til begrepet oppdragsmusikalitet. Oppdragsmusikalitet forstår jeg som en tilstand hvor ulike sammensatte forventninger er fanget opp og lyttet til, og hvor profesjonsutøveren klarer å avveie mellom egne forståelser og ytre forventninger til oppdraget som skal utføres. En tilstand av balanse hvor det oppleves som at det er en felles forståelse på tvers av sammensatte forventninger, sett fra rådgivernes ståsted. Rådgivernes balansekunst kan dermed sies å handle om å utvikle en oppdragsmusikalitet hvor sammensatte forventninger fra ulike aktører harmonerer ikke bare for profesjonsutøveren selv, men også i den organisasjonen de er en del av, og sett i lys av politiske forventninger
Menneskets hjerne og personlighed:Evolution og temperament, neurovidenskab og personlighedsforstyrrelser
No full text12-15 % af befolkningen har en personlighedsforstyrrelse. De sociale og personlige omkostninger er betydelige for personerne selv og for deres omgivelser. Gruppen har høj selvmordsrisiko, forkortet levetid, svære problemer i forhold til uddannelse og arbejdsmarked og ender ofte på varige offentlige ydelser. Der er derfor behov for en basal indføring i, hvad vi forstår ved patologiske personlighedstræk, hvordan de påvises, hvilke risici der er forbundet med diagnosticering, og hvad vi i dag råder over af behandlingsmuligheder.Bogen indeholder bidrag fra alle relevante videnskabelige retninger, fra neurovidenskab til psykodynamik. Læseren får et indgående kendskab til sammenhængene mellem personlighed og psykisk sygdom, klassifikation og differentialdiagnostik og bliver opdateret om de aktuelle behandlingsmuligheder for mennesker med personlighedsforstyrrelser.Interessen for personlighedsforstyrrelser har været stigende, siden en gruppe af danske psykiatere og psykologer i 1988 afholdt den første internationale kongres om personlighedsforstyrrelser i København og dannede Institut for Personlighedsteori og Psykopatologi (IPTP). Da IPTP afholdt sit 25-års jubilæum, besluttede man at udgive en bog, der indeholder al den viden, man har opnået på området gennem de seneste 25 års forskning. Resultatet er Personlighed og personlighedsforstyrrelser. En grundbog.Bogens redaktører er professor Erik Simonsen og lektor Birgit Bork Mathiesen, der er henholdsvis formand og næstformand for IPTP. De har begge gennem forskning, undervisning, vejledning af ph.d.-studerende og klinisk arbejde betydelig erfaring i diagnostik og behandling af patienter, hvis personlighed udgør en væsentlig hindring for deres sociale funktionsevne og livskvalitet.Bogen henvender sig til teoretikere, praktikere, specialister og studerende
Ordvæveren Mathiesen viser os mangfoldigheden
No full textDen litterære verden er brolagt med uretfærdigheder og undladelsessynder. Mens nogle forfatterskaber tildeles alt for meget plads, overses andre fuldstændigt. Sådan er det for eksempel med den danske digter Eske K. Mathiesen, der alt for længe har levet en skyggetilværelse i litteraturhistoriens periferi
Hvordan prioriterer Amedia-avisene sosiale medier? En kvalitativ analyse av Amedia-avisens bruk av TikTok og Instagram
No full textMålet med denne bacheloroppgaven er å undersøke hvordan Amedias lokalaviser bruker og prioriterer sosiale medier i sitt redaksjonelle arbeid. Problemstillingen er som følger: Hvordan påvirker sosiale medier som TikTok og Instagram redaksjonelle prioriteringer i Amedias lokalaviser.
For å svare på denne problemstillingen har jeg benyttet kvalitativ metode, med dybdeintervjuer av redaktører og SoMe-ansvarlige i tre av de store lokalavisene: Drammens Tidende, Avisa Oslo og Fredriksstad Blad, samt et intervju med SoMe-ekspert sentralt i Amedia. Oppgaven inneholder også teori fra masteroppgave, litteratur og undersøkelser.
Gjennom arbeidet med oppgaven viser funnen at Amedias lokalaviser satser aktivt på sosiale medier, og at TikTok og Instagram spiller en viktig rolle i arbeidet med synlighet og langsiktig merkevarebygging. Bruken av sosiale medier handler ikke hovedsakelig om å skaffe nye abonnenter umiddelbart, men heller om å etablere en tilstedeværelse blant de yngre målgruppene og sikre relevans videre frem i tid, i et medielandskap som er i endring. Funnene tider på at sosiale medier i økende grad påvirker hva som prioriteres redaksjonelt, og at plattformene nå er blitt en tydelig del av avisenes hverdag
Erindringer fra maskinrummet. SELANDIA (II) 1946-1947
No full textErindringer af Christian Frederik Mathiesen. Redigeret, indledt og afsluttet af museumsinspektør Morten Ravn, Vikingeskibsmuseet i Roskild
Museologisk Poesi
No full textDigte af Eske K. Mathiesen, dansk digter og folkemindesamler, født 1944. Debut 1975. Talrige digtsamlinger, skønlitterære og faglitterære arbejder. Statens Kunstfonds livsvarige ydelse i 2002. Gennem mange år tilknyttet Dansk Folkemindesamling.
Valg av ny vegtrasé fra Kårstø til Våg, E39
No full textFor prosjektet ”Ferjefri E39”, opprettet i regi av Statens vegvesen, skal det i løpet av en tjueårsperiode bygges en
ferjefri E39 fra Kristiansand til Trondheim. Prosjektet er med i Nasjonal transportplan for 2014-2023. Et av målene
med Ferjefri E39 er å forbedre den generelle vegstandarden langs E39. En eksisterende vegstrekning, Kårstø til Våg
i Rogaland fylke, er en delstrekning i prosjektet. Denne strekningen ligger i nærheten av Haugesund i Tysvær
kommune. Det er denne vegstrekningen som gjennomgås i masteroppgaven for å finne det beste alternativet til en ny
vegtrasé som skal erstatte den eksisterende.
Den nye vegtraséen skal bygges etter H11-standard. Det betyr at vegen bygges med fire felt og midtdeler med en
dimensjonerende fartsgrense på 110 km/t. Dagens veg består av to felt uten midtdeler med en fartsgrense varierende
fra 60-80 km/t. Strekningen fra Kårstø til Våg har en rekke sårbare landskapsformer, variert terreng, flere tettsteder,
vann, nærhet til fjord og utfordringer i forhold til miljø. Målet med oppgaven er å finne det beste alternativet for en
vegtrasé der det er tatt hensyn til tekniske utfordringer og klimagassutslipp, i tillegg til faktorene ovenfor.
For å komme frem til anbefalt vegtrasé ble det sett på tolv forslag til vegtraséer i en innledende fase av
masteroppgaven. Disse alternativene ble så redusert til tre alternativer ut fra vurderinger i forhold til ulendt terreng,
myrer, innsjøer, fjordkryssinger, kommuneplan for Tysvær kommune, miljødata og horisontal- og vertikalgeometri.
Konstruksjonsverktøyet Novapoint ble brukt som hjelpemiddel for å lage veglinjene for alternativene.
For de tre gjenstående alternativene ble det gjennomført en konsekvensanalyse. Her ble prissatte og ikke-prissatte
konsekvenser med håndbok V712 som hjelpemiddel gjennomgått. De utvalgte konsekvensene i en tilpasset analyse
var for de prissatte konsekvensene; anleggskostnader, trasélengde, masseberegning og stigningsgrad, sett i
sammenheng med klimagassutslipp. For de ikke-prissatte konsekvensene ble alle konsekvensene fra håndbok V712
brukt; landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmangfold, kulturminner og naturressurser, i tillegg til kommuneplanen
for Tysvær kommune. Konsekvensanalysen ga grunnlag til å rangere alternativene opp mot hverandre.
Klimagassutslipp sett i forhold vegutforming har vært et fokusområde i oppgaven gjennom et litteraturstudium. Det
er sannsynlig at bygging av en ny vegtrasé etter H11-standard vil gi reduserte utslipp fordi vegkvaliteten,
kurvaturen, flyt i trafikken og stigningsgraden forbedrer seg. På den annen side vil økt kvalitet på vegen og økt
fartsgrense føre til generert og ny trafikk, og derfor økt klimagassutslipp. Ved at den dimensjonerende fartsgrensen
økes til 110 km/t blir fartsgrensen økt i forhold til optimalhastigheten, 80 km/t, for reduksjon av klimagassutslipp
On the antiporter-like subunits of respiratory chain Complex I - implications for the evolution and coupling mechanism of the NADH:quinone oxidoreductase enzyme complex
No full textComplex I or NADH:quinone oxidoreductase is the largest enzyme complex, but the least understood energy coupling site in the respiratory chain of mitochondria and bacteria. No high-resolution structural information exists for this enzyme and the molecular mechanism that couples electron transfer and proton pumping is not understood. In mammals, about 50% of the mitochondrial DNA is encoding protein subunits of Complex I, and thus there is a strong correlation between defect Complex I and various degenerative diseases. Learning more about Complex I is thus important both for basic science and for medicine. Complex I contains three large membrane-spanning subunits, NuoL, NuoM and NuoN, that are homologous to one particular class of Na+/H+ antiporters and therefore are likely to harbor important components of the proton translocation machinery. MrpA and MrpD belong to this class of Na+/H+ antiporters and are found in a gene cluster containing seven genes, mrpA-G. In this work the transmembrane topology of the antiporter-like subunits was determined and their phylogenetic relationship investigated. In the analysis MrpA and MrpD formed distinct branches where NuoL grouped with MrpA and NuoM/N with MrpD. The result suggest that there are functional differences between the MrpA/NuoL and MrpD/NuoM proteins. The remaining proteins encoded by the mrp gene cluster were analyzed by PSI-BLAST, a bioinformatical search tool that more efficiently detect distant homologies. MrpC was found to be a NuoK homologue, and thus we conclude that NuoK, NuoL and NuoM where recruited together to Complex I, from the antiporter module MrpC, MrpA and MrpD. A functional difference between MrpA and MrpD was confirmed using Bacillus subtilis mrpA and mrpD deletion strains that were more salt and pH sensitive than wild type cells, but to a different extent. Recent work by Julia Steubers group at ETH Zürich showed that Complex I from Escherichia coli could translocate Na+, but this has hitherto not been regarded as a general property of proton pumping Complex I. By expressing the Complex I subunits NuoL and NuoM from the alpha-proteobacteria Rhodobacter capsulatus in the B. subtilis deletion strains we have demonstrated that these subunits are capable of Na+ translocation in vivo. Since R. capsulatus Complex I is more closely related to mitochondrial Complex I than to the E. coli enzyme, it is very likely that all Complex I enzymes have the ability to translocate Na+ as well as H+
Økologisk forskning og udvikling gennem 15 år - effekter i erhverv og samfund
No full textICROFS har lavet en samlet analyse af, hvilke effekter den danske økologiforskning i perioden 19996-2010 har haft på den økologiske sektor og samfundet i øvrigt. Denne publikation indeholder således analysens vigtigste konklusioner og sætter fokus på, hvordan resultaterne fra forskningsprogrammerne FØJO I-III samt CORE Organic er blevet brugt i erhverv og samfund
- …
