1,720,969 research outputs found
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Utvikling i bruk av legemidler til bruk i avlusning av oppdrettslaks i perioden 2011 - 2019, og endringer i forbruksmønster satt opp mot resisensutvikling hos lakselus.
No full textBakgrunn
Akvakultur har en viktig rolle i å møte den økende befolkningsveksten som gir økt behov for matproduksjon. Utvikling og produksjon av oppdrettslaks fører imidlertid til konsekvenser for miljøet og velferden til oppdrettslaksen. Lakselus er en parasitt som finnes naturlig på ville bestander av laks og regnbueørret. Den har gode vekstforhold i et oppdrettsanlegg som har store mengder laks samlet på et lite område. Dette har ført til bruk av store mengder legemidler samt andre tiltak for å kontrollere parasitten og det er årlig brukt høye pengesummer på tiltak for å kontrollere den. Tiltakene kan påføre laksen skader som igjen kan føre til sykdom og død. Et annet problemet er at spredning av lakselus fra oppdrettsanlegg fører til sterkt smittepress på villaks. Lakselus har vært det største helseproblemet innen oppdrett av laks i Norge. Det har vært brukt legemidler til lusebehandling i gjennom mange tiår, noe som har ført til resistensutvikling og man står nesten uten legemidler til avlusning. Denne oppgaven har kartlagt total bruk av avlusningsmidler i perioden 2011-2019, satt i sammenheng med overvåkningsprogram for resistens hos lus, lusetall fra oppdrettsanleggene, salg av legemidler fra grossist, kombinasjonsbruk av legemidler samt antall behandlinger med andre ikke-medikamentelle metoder, og når i fiskens livsløp behandlingen foregår. Det er fokusert på endringer i bruksmønster igjennom perioden.
Materiale og metode
Forbruk av legemidler totalt, regionvis og sesongbasert ble hentet som antall forskrivninger fra VetReg, det veterinære legemiddelregister. Når i fiskens livsløp forskrivningen ble foretatt ble hentet fra VetReg. Data for 2011-2018 ble hentet 29.09.2019 og data for 2019 ble hentet 28.01.20. Opplysninger om lusetall, ikke-medikamentelle behandlingsmetoder samt sjøtemperaturer ble hentet fra BarentsWatch 23.02.20. Sensitivitetsdata ble hentet fra overvåkningsprogrammet for resistens hos lus hos Veterinærinstiuttet. Informasjon om salg av legemidler fra grossist ble hentet fra Folkehelseinstiuttet 20.03.20. Antall kilo produsert fisk ble hentet fra Fiskehelserapporten 2014 og 2019 24.03.20.
Resultater
Antall forskrivninger av legemidler hadde en topp i 2014 hvorpå forbruket sank frem til 2018 med en økning i 2019. I samme periode økte bruken av ikke-medikamentelle metoder. Dødeligheten hos oppdrettslaksen per år er ganske stor. I 2019 døde 16,2 % av all laks i merdene og 15,9 % regnbueørret. Viktige årsaker er i følge fiskehelserapporten 2019 økt dødelighet etter oppblomstring av giftige alger, sykdommer og infeksjoner, og skade ved håndtering av lakselus. Sammenlignet med legemidler tyder det på at ikke-medikamentelle metoder unntatt rensefisk, økte sjansen for infeksjoner og død hos laksen. Det var sesongbaserte og regionbaserte forskjeller i antall forskrivninger noe som kan ha sammenheng med lusetall, resistensutvikling og sjøtemperaturer. Legemidlene har i noen grad blitt brukt utenfor preparatomtale med høyere doser, med lengre holdetid under behandling samt brukt i kombinasjoner. Dette kan ha bidratt til lavere sensitivitet for legemidlene hos lusa og påfølgende resistensutvikling. Færre effektive metoder til bruk i avlusning har gjort det mer utfordrende å kontrollere lusetallet. Avlusning med legemidler var foretatt mest på laks mellom 1-3,5 kilo. Laks over 3,5 kilo nærmer seg slaktevekt, og for å unngå skader og tilbakeholdstid tyder det på at fisken ble slaktet før neste lusepåslag og dermed før optimal slaktevekt på fem til seks kilo. Lavere slaktevekt og stagnering i produksjon av laks kan tyde på at lakselusa har påvirket produksjonen.
Konklusjon
Forskrivning av legemidler økte i 2019 fra 2018, men var fremdeles på et lavere nivå i forhold til årene 2011-2017. Noe av årsaken til utviklingen i bruken av legemidler kan være resistensutvikling hos lusa og økt bruk av ikke-medikamentelle metoder. Nedgangen i bruken av legemidler og den økte bruken av ikke-medikamentelle metoder har bedret resistenssituasjonen mot legemidlene. Men mekaniske metoder unntatt rensefisk til avlusning, kan ha økt dødeligheten hos oppdrettslaksen. Det kan tyde på at det er behov for legemidler i avlusning av oppdrettslaks i årene fremover men at tilgjengelige legemidler ikke har høy nok sensitivitet per dags dato. Utvikling av nye effektive og veldokumenterte metoder til bruk i avlusning er viktig for å bevare miljøet, velferden hos oppdrettslaksen og øke produksjonen.
Development, optimization and field testing of a filtration method for detection of salmonid alphavirus in seawater
No full textThe commercial aquaculture is continuously growing with the demand for fish and seafood products. In Norway, Atlantic salmon (Salmo salar L.) constitute 94 % of the total aquaculture production, making it the most important species in Norwegian aquaculture. With the high demand of fish and fish products globally, the farming of salmonids continues to occur intensively. This result in fish being under constant threat of being infected by pathogens and suffer from different diseases. Pancreas disease (PD), caused by salmonid alphavirus (SAV), is a systemic disease and is considered among the most serious virus diseases in sea farmed salmonids with a negative impact on fish welfare. It is also one of the most economically important fish diseases in aquaculture in Europe. This disease was first reported in 1976 in Scotland and in the 1980s in Norway, where it became a notifiable disease (list 3) in 2007.
In 2017, the national surveillance program for PD was intensified in Norway, introducing a PD zone for SAV2 and SAV3 (i.e. Western- and Mid-Norway), and two surveillance zones north and south/south-east of the PD zone. This was done as a way to reduce the consequences of the disease, as well as to prevent further spread of SAV within the defined zones. This surveillance program relies on a time-consuming and resourcedemanding
approach, involving monthly sampling of at least 20 fish from all SAV-negative marine operative farm sites with salmonid fish, and analyzing heart tissue from each fish by RT-qPCR analysis.
For years, significant progress has been made in developing filtration methods for concentrating low amounts of pathogens in water, and surveillance programs for different types of harmful pathogens have already been established based on a filtration technique. Hence, the focus of this study was to develop and optimize a filtration method for the detection of SAV in seawater, making the selective and invasive traditional testing of fish redundant. This study was divided into three steps; initially tested in vitro, followed by evaluation in a challenge model, and assessed under natural field conditions.
The in vitro study was performed in order to test five combinations of two different electrocharged filters and four different buffer solutions for concentration and detection of SAV3 in seawater by spiking SAV3 into 1 L of artificial and natural seawater. The SAV3 was quantified by using RT-qPCR and RT-ddPCR in order to compare the SAV3 concentrations measured. In this study, the highest SAV3 recovery and efficiency was made when combining electronegative filter with lysis buffer, by RT-ddPCR and RT-qPCR analysis, with the former performing significantly better at higher dilutions. Following the in vitro study, a SAV3-cohabitant challenge trial using post-smolt Atlantic salmon, was carried out in order to evaluate the five concentration methods further. In this study, an electronegative filter combined with lysis buffer was the most suitable method for
recovering SAV3 from seawater by RT-qPCR analysis. In addition, a positive correlation was found between SAV3 detections in cohabitant fish tissue and in water when using this concentration method. Further optimization and field testing of the filtration method for detection of SAV in seawater was with electronegative filter and elution with lysis buffer before sample analysis by RT-qPCR. Under the field conditions, early SAV-detections was made in seawater collected from inside net-pens compared to the monthly screening of fish. Higher SAV-recovery and early SAV detection were made in seawater compared to
fish screening.
This new method could be a more straightforward, cost-efficient, time-saving, resource-saving, and not the least animal welfare-friendly approach for virus surveillance, with a potential for earlier implementation of disease control measures that may be applied to detect other fish pathogenic viruses than SAV. Moreover, it could also allow assessment of viral transmission and disease dynamics in fish farms.
Let’s dive in
Utvikling, optimering og felttesting av en filtreringsmetode for påvisning av salmonid alphavirus i sjøvann
Get PDFThe commercial aquaculture is continuously growing with the demand for fish and seafood products. In Norway, Atlantic salmon (Salmo salar L.) constitute 94 % of the total aquaculture production, making it the most important species in Norwegian aquaculture. With the high demand of fish and fish products globally, the farming of salmonids continues to occur intensively. This result in fish being under constant threat of being infected by pathogens and suffer from different diseases. Pancreas disease (PD), caused by salmonid alphavirus (SAV), is a systemic disease and is considered among the most serious virus diseases in sea farmed salmonids with a negative impact on fish welfare. It is also one of the most economically important fish diseases in aquaculture in Europe. This disease was first reported in 1976 in Scotland and in the 1980s in Norway, where it became a notifiable disease (list 3) in 2007.
In 2017, the national surveillance program for PD was intensified in Norway, introducing a PD zone for SAV2 and SAV3 (i.e. Western- and Mid-Norway), and two surveillance zones north and south/south-east of the PD zone. This was done as a way to reduce the consequences of the disease, as well as to prevent further spread of SAV within the defined zones. This surveillance program relies on a time-consuming and resourcedemanding
approach, involving monthly sampling of at least 20 fish from all SAV-negative marine operative farm sites with salmonid fish, and analyzing heart tissue from each fish by RT-qPCR analysis.
For years, significant progress has been made in developing filtration methods for concentrating low amounts of pathogens in water, and surveillance programs for different types of harmful pathogens have already been established based on a filtration technique. Hence, the focus of this study was to develop and optimize a filtration method for the detection of SAV in seawater, making the selective and invasive traditional testing of fish redundant. This study was divided into three steps; initially tested in vitro, followed by evaluation in a challenge model, and assessed under natural field conditions.
The in vitro study was performed in order to test five combinations of two different electrocharged filters and four different buffer solutions for concentration and detection of SAV3 in seawater by spiking SAV3 into 1 L of artificial and natural seawater. The SAV3 was quantified by using RT-qPCR and RT-ddPCR in order to compare the SAV3 concentrations measured. In this study, the highest SAV3 recovery and efficiency was made when combining electronegative filter with lysis buffer, by RT-ddPCR and RT-qPCR analysis, with the former performing significantly better at higher dilutions. Following the in vitro study, a SAV3-cohabitant challenge trial using post-smolt Atlantic salmon, was carried out in order to evaluate the five concentration methods further. In this study, an electronegative filter combined with lysis buffer was the most suitable method for
recovering SAV3 from seawater by RT-qPCR analysis. In addition, a positive correlation was found between SAV3 detections in cohabitant fish tissue and in water when using this concentration method. Further optimization and field testing of the filtration method for detection of SAV in seawater was with electronegative filter and elution with lysis buffer before sample analysis by RT-qPCR. Under the field conditions, early SAV-detections was made in seawater collected from inside net-pens compared to the monthly screening of fish. Higher SAV-recovery and early SAV detection were made in seawater compared to
fish screening.
This new method could be a more straightforward, cost-efficient, time-saving, resource-saving, and not the least animal welfare-friendly approach for virus surveillance, with a potential for earlier implementation of disease control measures that may be applied to detect other fish pathogenic viruses than SAV. Moreover, it could also allow assessment of viral transmission and disease dynamics in fish farms.
Let’s dive in!Den kommersielle akvakulturen vokser kontinuerlig med etterspørselen etter fisk og sjømatprodukter. I Norge utgjør 94% av det totale havbruket av atlantisk laks (Salmo salar L.), noe som gjør den til den viktigste arten i norsk havbruk. Med den høye etterspørselen etter fisk og fiskeprodukter globalt sett, fortsetter lakseoppdretten på en intensiv måte. Dette fører til at fisk konstant trues av å bli smittet og lide av forskjellige sykdommer. Pankreas sykdom (PD), som er forårsaket av salmonid alphavirus (SAV), er en systemisk sykdom som regnes som en av de mest alvorlige virussykdommene som også påvirker fiskevelferden negativt hos oppdrettslaksen. Det er også en av de mest økonomiskt viktige fiskesykdommene innen havbruk i Europa. Denne sykdommen ble
først rapportert i 1976 i Skottland og på 1980-tallet i Norge, hvor den ble en meldepliktig sykdom (liste 3) i 2007.
I 2017 ble det nasjonale overvåkingsprogrammet for PD intensivert i Norge, med innføring av en PD-sone for SAV2 og SAV3, og to overvåkingssoner nord og sør/sør-øst om PD-sonen, for å redusere konsekvensene av sykdommen innenfor de definerte sonene, samt for å forhindre videre spredning av SAV. Dette overvåkingsprogrammet er avhengig av en tidkrevende og ressurskrevende tilnærming, som involverer månedlig prøvetaking av minst 20 fisk fra alle SAV-negative operative sjøvannsanlegg for salmonide fisker, og analyse av hjertevev fra hver av disse fisker ved RT-qPCR analyse.
Gjennom årene har det blitt gjort noen betydelige fremskritt i utviklingen av filtreringsmetoder for å konsentrere lave mengder patogener i vann, og overvåkingsprogrammer for forskjellige skadelige patogener er allerede etablert basert på denne teknikken. Dermed var fokuset for denne studien å utvikle og optimalisere en filtreringsmetode for påvisning av SAV i sjøvann, noe som gjør selektiv og invasiv tradisjonell testing av fisk overflødig.
Denne studien ble delt inn i tre trinn; opprinnelig testet in vitro, etterfulgt av evaluering i en smitteforsøksmodell, og til sist vurdert under feltforhold. In vitro studien ble utført for å teste fem kombinasjoner av to forskjellige elektroladet filtre, og fire forskjellige bufferløsninger for konsentrasjon og påvisning av SAV3 i sjøvann, ved å tilføye SAV3 i 1 liter kunstig og naturlig sjøvann. SAV3 ble kvantifisert ved bruk av RT-qPCR og RT-ddPCR for å sammenligne de målte konsentrasjonene. I denne studien ble de høyeste konsentrasjonene og effektiviteten av SAV3 funne når man kombinerte elektronegativt filter med lyseringsbuffer, ved RT-ddPCR og RT-qPCR-analyse, hvor den førstnevnte presterte betydelig bedre ved høyere fortynninger. Etter in vitro studien ble det utført en SAV3-kohabitant smitteforsøk med post-smolt atlantisk laks for å evaluere de fem konsentrasjonsmetodene. Også i denne studien var elektronegativt filter kombinert med lyseringsbuffer den mest egnede metoden for å påvise SAV3 fra sjøvann ved bruk av RTqPCR. I tillegg ble det funnet en positiv korrelasjon mellom SAV3-påvisninger i kohabitant fiskevev og i vann, ved bruk av denne konsentrasjonsmetoden. Ytterligere optimalisering
og feltprøving av filtreringsmetoden for påvisning av SAV i sjøvann var med elektronegativt filter og eluering med lyseringsbuffer, før prøveanalyse ved RT-qPCR. Under feltforhold, ble tidlig SAV-påvisning gjort i sjøvann oppsamlet fra innsiden av merdkanten sammenlignet med månedlig screening av fisk. Det ble også avdekket høyere SAV-konsentrasjoner og effektivitet, og tidligere SAV-påvisning i vann sammenlignet med screeninganalyse av fiskevev.
Denne nye metoden kan være en mer rett frem, kostnadseffektiv, tidsbesparende, ressursbesparende og ikke minst dyrevelferdsvennlig tilnærming for virusovervåking, med potensial for tidligere implementering av sykdomskontrolltiltak og med mulighet for å oppdage andre fiskepatogene virus enn SAV. Videre kan det også tillate vurdering av virusoverføring og sykdomsdynamikk i oppdrettsanlegg.
La oss hoppe i det
Utvikling i bruk av legemidler til bruk i avlusning av oppdrettslaks i perioden 2011 - 2019, og endringer i forbruksmønster satt opp mot resisensutvikling hos lakselus.
Get PDFBakgrunn
Akvakultur har en viktig rolle i å møte den økende befolkningsveksten som gir økt behov for matproduksjon. Utvikling og produksjon av oppdrettslaks fører imidlertid til konsekvenser for miljøet og velferden til oppdrettslaksen. Lakselus er en parasitt som finnes naturlig på ville bestander av laks og regnbueørret. Den har gode vekstforhold i et oppdrettsanlegg som har store mengder laks samlet på et lite område. Dette har ført til bruk av store mengder legemidler samt andre tiltak for å kontrollere parasitten og det er årlig brukt høye pengesummer på tiltak for å kontrollere den. Tiltakene kan påføre laksen skader som igjen kan føre til sykdom og død. Et annet problemet er at spredning av lakselus fra oppdrettsanlegg fører til sterkt smittepress på villaks. Lakselus har vært det største helseproblemet innen oppdrett av laks i Norge. Det har vært brukt legemidler til lusebehandling i gjennom mange tiår, noe som har ført til resistensutvikling og man står nesten uten legemidler til avlusning. Denne oppgaven har kartlagt total bruk av avlusningsmidler i perioden 2011-2019, satt i sammenheng med overvåkningsprogram for resistens hos lus, lusetall fra oppdrettsanleggene, salg av legemidler fra grossist, kombinasjonsbruk av legemidler samt antall behandlinger med andre ikke-medikamentelle metoder, og når i fiskens livsløp behandlingen foregår. Det er fokusert på endringer i bruksmønster igjennom perioden.
Materiale og metode
Forbruk av legemidler totalt, regionvis og sesongbasert ble hentet som antall forskrivninger fra VetReg, det veterinære legemiddelregister. Når i fiskens livsløp forskrivningen ble foretatt ble hentet fra VetReg. Data for 2011-2018 ble hentet 29.09.2019 og data for 2019 ble hentet 28.01.20. Opplysninger om lusetall, ikke-medikamentelle behandlingsmetoder samt sjøtemperaturer ble hentet fra BarentsWatch 23.02.20. Sensitivitetsdata ble hentet fra overvåkningsprogrammet for resistens hos lus hos Veterinærinstiuttet. Informasjon om salg av legemidler fra grossist ble hentet fra Folkehelseinstiuttet 20.03.20. Antall kilo produsert fisk ble hentet fra Fiskehelserapporten 2014 og 2019 24.03.20.
Resultater
Antall forskrivninger av legemidler hadde en topp i 2014 hvorpå forbruket sank frem til 2018 med en økning i 2019. I samme periode økte bruken av ikke-medikamentelle metoder. Dødeligheten hos oppdrettslaksen per år er ganske stor. I 2019 døde 16,2 % av all laks i merdene og 15,9 % regnbueørret. Viktige årsaker er i følge fiskehelserapporten 2019 økt dødelighet etter oppblomstring av giftige alger, sykdommer og infeksjoner, og skade ved håndtering av lakselus. Sammenlignet med legemidler tyder det på at ikke-medikamentelle metoder unntatt rensefisk, økte sjansen for infeksjoner og død hos laksen. Det var sesongbaserte og regionbaserte forskjeller i antall forskrivninger noe som kan ha sammenheng med lusetall, resistensutvikling og sjøtemperaturer. Legemidlene har i noen grad blitt brukt utenfor preparatomtale med høyere doser, med lengre holdetid under behandling samt brukt i kombinasjoner. Dette kan ha bidratt til lavere sensitivitet for legemidlene hos lusa og påfølgende resistensutvikling. Færre effektive metoder til bruk i avlusning har gjort det mer utfordrende å kontrollere lusetallet. Avlusning med legemidler var foretatt mest på laks mellom 1-3,5 kilo. Laks over 3,5 kilo nærmer seg slaktevekt, og for å unngå skader og tilbakeholdstid tyder det på at fisken ble slaktet før neste lusepåslag og dermed før optimal slaktevekt på fem til seks kilo. Lavere slaktevekt og stagnering i produksjon av laks kan tyde på at lakselusa har påvirket produksjonen.
Konklusjon
Forskrivning av legemidler økte i 2019 fra 2018, men var fremdeles på et lavere nivå i forhold til årene 2011-2017. Noe av årsaken til utviklingen i bruken av legemidler kan være resistensutvikling hos lusa og økt bruk av ikke-medikamentelle metoder. Nedgangen i bruken av legemidler og den økte bruken av ikke-medikamentelle metoder har bedret resistenssituasjonen mot legemidlene. Men mekaniske metoder unntatt rensefisk til avlusning, kan ha økt dødeligheten hos oppdrettslaksen. Det kan tyde på at det er behov for legemidler i avlusning av oppdrettslaks i årene fremover men at tilgjengelige legemidler ikke har høy nok sensitivitet per dags dato. Utvikling av nye effektive og veldokumenterte metoder til bruk i avlusning er viktig for å bevare miljøet, velferden hos oppdrettslaksen og øke produksjonen.
Background
Aquaculture has an important role in meeting the increasing population growth with increased need of food production. However, the development and production of farmed fish leads to consequences for the environment and the welfare of the fish. Sea lice is a parasite found naturally on wild populations of salmon and trout. It has good growth conditions in fish farms with large amounts of salmon collected in small areas. This has led to the use of substantial amounts of drugs as well as other measures to control the parasite. These measures represent a significant financial burden to the salmon farms. These measures can also cause damage to salmon that can lead to diseases and death. But the main concern is the spread of sea lice from salmon farms to wild salmon populations. Sea lice are the biggest challenge to a healthy salmon farming in Norway. Drugs have been used in lice treatment for many decades. This has led to the development of drug resistance in sea lice and a considerably smaller arsenal of effective drugs for lice treatments. This task has mapped the total use of drugs used in treatment for salmon lice in the period 2011-2019, in conjunction with the monitoring program for drug resistance in lice, lice numbers from fish farms, sales of drugs from the wholesalers, combinations of drugs as well as the number of treatments with other non-drug methods, and when in the life cycle of the fish treatment takes place. The focus is on changes in usage patterns throughout the period.
Material and method
Consumption of drugs, total, regional and seasonal was obtained as the number of prescriptions from VetReg, the veterinary drug registry. When in the course of life of the salmon was taken from VetReg. Data for 2011-2018 were collected 29.09.2019 and data for 2019 were collected 28.01.20. Information about lice numbers, non-drug treatment methods as well as sea temperatures were obtained from BarentsWatch 23.11.19. Sensitivity data were obtained from the monitoring program for resistance in lice from the Veterinary Institution. Information on the sale of drugs from the wholesaler was obtained from the Public Health Institute 20.03.20. The number of kilos of fish produced was taken from the Directorate of Fisheries aquaculture statistics 24.02.20.
Results
Prescriptions of drugs peaked in 2014, after which consumption decreased until 2018 with an increase in 2019. During the same period, the use of non-drug methods increased. The mortality rate in farmed salmon per year is quite high. In 2019, 16.2 % of all salmon died in cages and 15.9 % of all rainbow trout. According to the fish health report 2019, there is increased mortality following resurgence of toxic algae, diseases and infections, and damage through treatment of sea lice. It seems compared to drugs, non-drug methods except cleaner fish, increases the chances of infections and death in the salmon. There are seasonal and region- based differences in the number of prescribed prescriptions, which may be related to lice numbers, resistance development and sea temperatures. The drugs have to some extent been used outside recommended dosage regimes with higher doses, longer holding time during treatment and used in combinations. This may have contributed to lower sensitivity of the medicinal products in the sea lice and subsequent development of resistance. Fewer methods of use in lice treatments have made it more challenging to control the lice count. This may be one reason why the harvest weight of the fish has decreased in the recent years by the fact that farmers are reluctant to expose the mature fish of lice treatments and harvest earlier than optimally. Lower harvest weight and stagnation in the production of the salmon may indicate that the salmon lice have affected the production.
Conclusion
Prescriptions of drugs increased in 2019 from 2018 but are still lower compared to 2011-2017. The reason for the decrease from 2011 may be caused by the development of resistance in the salmon lice and increased use of non-drug methods. The increased use of non-drug methods has improved the resistance situation against the drugs, but mechanical methods excluding cleansing fish can increase mortality in farmed salmon. It may indicate a need for drugs in the lice treatments of farmed salmon in the years ahead, but the available drugs do not have high enough sensitivity to date. New methods with sufficient evidence of the welfare of farmed salmon and the environment should be developed to secure the industry and increase of production in the future.
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
