1,721,002 research outputs found
Toddlers’ childcare stress across context and time: A cross-sectional and longitudinal investigation of children’s cortisol levels during transition, in childcare, and at home - and their relation to childcare, child, and family factors
Full text linkSammendrag
Små barns barnehagestress på tvers av kontekst og tid
Hjernen er under rask utvikling i barns første leveår og i denne perioden dannes et livslangt helsegrunnlag. I Norge går nesten alle ett- og toåringer i barnehagen og det er derfor viktig å skaffe til veie mer kunnskap om hvordan de har det i barnehagen. Det er funnet at små barn har et forhøyet nivå av stresshormonet kortisol i barnehagen. Dette er et fenomen vi trenger mer forskning på. Det er for eksempel uklart hvilken type stress dette er, i hvilken grad den er begrenset til barnehagekonteksten, og hvordan den utvikler seg over tid. Kortisol, målt i spytt, er en anerkjent indikator på opplevd stress. Å undersøke små barns kortisolnivå kan bidra til økt forståelse av hvordan de opplever barnehagen, hvilke barn som er mest utsatt for barnehagestress og sammenhenger mellom barnehagekvalitet og stress. I studiene som inngår i denne avhandlingen er små barns kortisolnivå undersøkt, både på tvers av kontekster (i barnehagen og hjemme) og over tid (fra tilvenningen og gjennom et helt barnehageår), samt at det er sett på hvordan endringer av stressnivå henger sammen med kjennetegn ved barnet, familien og barnehagen.
For å måle endringer av barnas kortisolnivå, ble det tatt spyttprøver av 320 barn ved til sammen 30 anledninger, om morgen, ettermiddagen og kvelden under tilvenningen til barnehagen og i starten, midten og slutten av et barnehageår. I tillegg ga spørreskjemaer og observasjoner informasjon om blant annet barnas temperament og trivsel i barnehagen, samt barnehagekvalitet. Lineære blandete effektmodeller ble brukt i de statistiske analysene.
Barna hadde et forhøyet stressnivå på alle ettermiddagsmålinger i barnehagen, mens de hadde et lavt stressnivå på kvelden hjemme og både på ettermiddag og kveld på helgedager hjemme. Funnene indikerer at barna opplevede barnehagen og hjemmet forskjellig og at lav barnehagekvalitet forsterket denne forskjellen: Barna var mer stresset i avdelinger med flere enn tre barn per voksen og i avdelinger som hadde mindre forutsigbare rammer. Under tilvenningen til barnehagen hadde stressnivået et kurvlineært mønster. Barna hadde et lavt stressnivå så lenge foreldrene var til stede sammen med dem i barnehagen, mens de var tydelig stresset den første uken de var adskilt fra foreldrene. Etter cirka en måned i barnehagen hadde stressnivået falt til et lavere nivå, men var fortsatt noe forhøyet. De aller yngste barna hadde et høyere stressnivå ved dette tidspunktet. Barna ble fulgt videre gjennom barnehageåret og i gjennomsnitt så det ut som om de akkumulerte noe stress over tid ved at de viste stigende nivåer av morgen- og kveldskortisol. Dette langsiktige stressmønsteret delte seg i to profiler i henhold til trivsel i barnehagen: Barn med veldig høy trivsel viste tegn til å gradvis falle mer til ro i barnehagen mens barn med lavere trivsel hadde et høyere og stigende stressnivå over tid og så dermed ut til å bli mer stresset gjennom året.
Barnehagekonteksten så ut til å være mer krevende enn hjemmet for barna og dette kan tyde på at barnehagepraksis ikke er ideelt tilpasset til de minste barnas forutsetninger og behov. Våre funn indikerer at en forsvarlig bemanning av minst en voksen per tre barn gjennom hele åpningstiden, stabile og forutsigbare rutiner, rolige ettermiddager, og oppmerksomhet på de aller yngste barna, samt fysisk passive barn, er viktig for barnas stressregulering gjennom barnehageåret. Stressmønsteret som ble observert under tilvenningen peker på hvor viktig foreldres involvering i overgangen fra hjem til barnehage er, og at de aller yngste barn trenger mer tid til å falle til ro i barnehagen. Barna så ut til å ha en forskjellig tilpasning til barnehagen gjennom året, basert på hvordan ansatte vurderte deres trivsel. Mekanismene bak dette funnet er vanskelig å vurdere, men med støtte fra tidligere forskning er det rimelig å påstå at ansatte må se og inkludere barn som er tilbaketrukne og lett blir oppskaket, samt de som vurderes til å ikke trives, og tilrettelegge for godt samspill mellom voksne og barn og barna imellom.
Det vurderes at det stressnivået som er observert i denne avhandlingen, er moderat og tidsbegrenset, men at det samtidig skjedde noe stressakkumulering hos barna gjennom barnehageåret. Siden stressnivået viste seg å henge sammen med lavere trivsel og lavere barnehagekvalitet, konkluderes det at dette ikke utelukkende representerer såkalt positivt stress. Framtidig forskning bør blant annet undersøke barnehagestress i et langtidsperspektiv nærmere, samt dens effekter, og hvordan dyadisk samspill med voksne kan regulere barnas stressnivå.Abstract
Toddlerhood is a stage of rapid brain development, during which the foundation for a life-long health trajectory is built. With a large and increasing share of young children attending out-of-home childcare, it is vital to know how they are faring in this context. Toddlers have been observed to have elevated levels of the stress hormone cortisol in childcare and this phenomenon needs to be understood better. It is unclear which type of stress the observed cortisol elevations constitute and whether these elevations are limited to the childcare environment, and how they develop over time. Cortisol is recognized as marker of perceived stress and can give us an indication of children’s experience in childcare. Investigating the link between cortisol levels and child and family characteristics as well as childcare quality can help us to determine if there are groups of children who are more prone to stress in childcare and if there are childcare practices which may trigger or alleviate stress. These insights could help us to better adjust childcare practice to toddlers’ needs. The studies included in this thesis have measured young children's cortisol levels both cross-sectionally (in childcare and at home) and longitudinally (starting from the transition to childcare and throughout a year in childcare) and examined how stress levels were linked to child, family, and childcare factors.
Saliva samples were collected from 320 children in the morning, afternoon, and evening during the initial transition to childcare and at the beginning, middle, and end of a year in childcare and analyzed for cortisol. Parents and caregivers respectively filled questionnaires on age, gender, temperament, number of siblings, childcare quantity, and maternal education, as well as group size, the number of caregivers and pedagogues among the caregivers, children’s well-being in childcare, and organizational flow in group units. In addition, interactional quality was observed. Linear mixed models were applied for statistical analysis.
Children had elevated cortisol levels in the afternoon in childcare on every measurement occasion. However, cortisol levels were distinctly sinking towards the evening and on weekend days at home. The childcare context seemed to be more demanding than the home context for the children in our studies. Lower childcare quality exacerbated this difference: Children had higher cortisol levels in childcare when they were attending group units with more than three children per caregiver and a higher degree of disorganization. Our cross-sectional investigation indicated that childcare practice may have not fully matched to the needs of toddlers. A sufficient caregiver availability, stable and predictable routines, quiet afternoons, and a focus on young and passive children are likely highly important for stress regulation. The longitudinal investigation started from one-year-olds’ initial transition to childcare. Cortisol levels followed a curve-linear pattern during transition, with low levels on days with parents present, high levels in the first week separated from parents and comparably lower levels after a month of childcare attendance. Acclimatization days with parents likely offered an important time window to familiarize children with the childcare environment. The youngest children had higher afternoon cortisol levels after a month in childcare and may have needed longer time to settle in at childcare. The investigation continued through a year in childcare, and, on average, it seemed that children accumulated some stress throughout the year as indicated by increasing evening and morning cortisol levels. This longitudinal stress pattern split into two profiles according to children’s well-being in childcare: Children with very high well-being showed a decrease in afternoon cortisol elevations while other children had higher overall cortisol levels and increasing morning and evening cortisol levels throughout the year and thus showed more distinct signs of a stress accumulation. Hence, children seemed to follow different patterns of long-term adaption to childcare based on their well-being. The mechanisms behind this finding are difficult to assess, but with support from previous research, it is reasonable to assert that caregivers must see and include children who are withdrawn or easily upset, as well as those they assess as not thriving.
The observed stress was likely moderate and time-limited, yet there was some long-term stress accumulation. Since stress was associated with lower well-being and aspects of lower childcare quality, it is concluded that cortisol elevations in childcare do not merely represent positive stress. Future research must examine childcare stress in a longitudinal perspective, as well as its effects, and how dyadic interactions with caregivers can regulate children's stress levels
Atferdsprogrammet PALS : konsekvenser av og utfordringer forbundet med implementeringen av atferdsprogrammet PALS i norske skoler
No full textProblemstilling:
En stor utfordring for lærere og skolen i dagens samfunn er å få bukt med all bråk, uro og problematferden som ødelegger for undervisningen.
Atferdsprogrammet Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling i skolen (PALS) viser til gode resultater ved redusert problem atferd i skolen og implementeringen av programmet er i full gang i norske skoler.
Denne oppgavens hovedmål er å diskutere konsekvensene av at PALS-programmets pedagogiske profil ikke passer like godt for alle elever og foreldre.
Den overordnede problemstillingen lyder:
Konsekvenser av og utfordringer forbundet med implementeringen av atferdsprogrammet PALS i norske skoler
Fra den overordnede problemstillingen har det blitt utledet tre spørsmål:
•Er PALS-programmet en modernisering av disiplinbegrepet slik Foucault (1977) bruker det?
•Kan PALS-programmets belønningssystem få langsiktige følger for elevenes motivasjon?
•Hvilke konsekvenser kan det få for elever når hjem og skole ikke deler PALS-programmets syn på oppdragelse?
Metode og kilder:
Problemstillingen som ligger til grunn for oppgaven har blitt belyst gjennom en teoretisk gjennom gang av relevante teorier samt en dokument analyse av programmet PALS.
Jeg har benyttet meg av en hermenautisk arbeidsmetode som sikrer muligheten til å etterprøve sammenhengen mellom det som har vist seg og fremstillingen.
Hovedkonklusjoner:
En forhastet konklusjon ville være at PALS-programmet svekker barns indre motivasjon, at det er en modernisering av disiplin begrepet slik Foucault (1977) bruker det, at den pedagogiske profilen fører til negativ sosialisering for barnet samt økt press på friskoler.
Ennå er det for tidlig i implementeringsprosessen til å trekke noen klare langsiktige konklusjoner. Problemstillingene jeg har drøftet, er allikevel interessante og bør tas hensyn til ved implementeringen av PALS. Det ville for øvrig vært spennende å se nærmere på og gjøre ytterligere studier av hver enkelt konsekvens som her har blitt drøftet
Promoting healthy eating in kindergartens - Understanding the factors influencing food provision and implementing meal practices in alignment with national guidelines
Full text linkThere is considerable variability in food and meal practices across Norwegian kindergartens. Given the potential of kindergartens as a setting for health promotion and their potential to encourage healthy eating, this thesis seeks to understand the factors that influence the provision of food and the implementation of meal practices in alignment with national guidelines. Understanding these factors is important in promoting health and nutrition in kindergartens. This thesis consists of three papers. The first paper investigates whether the food budget based on the monthly food budget per child (additional fee paid by parents) is associated with food quality (food provision in alignment with national guidelines). The second paper examines whether there is any association between the knowledge of the content of national guidelines among kindergarten staff, their application of these guidelines, and food quality. The third paper explores the perceived challenges kindergarten staff face in implementing national guidelines. The first two papers are cross-sectional studies based on responses from 324 kindergarten staff collected through a web-based questionnaire measuring kindergartens’ food and meal practices. The statistical analyses in the first paper were performed using logistic regression. The second paper employs multiple linear regression. The third paper uses qualitative data collected through semi-structured interviews with kindergarten leaders and pedagogical staff. Total of 16 participants, spread across eight private and eight public kindergartens, participated in the study. The data analysis followed a content analysis approach based on Graneheim and Lundman's methodology. The results from the first paper revealed no association between an increased food budget and food quality once the per-child, per-month food budget was over 199 NOK. These findings suggest that factors other than the food budget could influence food and meal practices in kindergartens. The second paper revealed a significant association between the knowledge and application of the national guidelines by the kindergarten staff and food quality. We also found an association between knowledge of the content of national guidelines and practical application. In the third paper, priority and structural work with food and meals, pedagogical approaches to food and meals and external expectations and social pressure regarding food and meals were identified as the main themes influencing kindergartens’ food and meal practices. Key insights from our research highlight the substantial role of individual factors among staff in implementing food and meal practices in alignment with national guidelines. These individual factors include staff members’ preferences, interests and personal opinions regarding the importance of food and meals. Notably, the prioritisation of the kindergarten’s food and meals set by leaders also emerges as a significant influence. The present thesis found that the food budget is probably not the most significant factor in food quality. Instead, knowledge about the content of the national guidelines was found to be a substantial factor. Today’s practices seem to be highly influenced by individual factors (prioritisation, personal interests), and one explanation for that could be a lack of prioritising and structure from the municipality. This thesis provides valuable insights into the factors influencing food and meal practices in Norwegian kindergartens. The findings could contribute to developing future strategies to improve current practices, which is highly important from a health promotion perspective, and reduce social inequalities.
Det er betydelig variasjon i mat- og måltidspraksis på tvers av norske barnehager. Gitt barnehagens potensial som en arena for helsefremmende arbeid og deres mulighet til å fremme sunne spisevaner, søker denne avhandlingen å forstå de faktorene som påvirker matservering og implementering av måltidspraksis i tråd med nasjonale retningslinjer. Å forstå disse faktorene er viktig for å fremme helse og ernæring i barnehager. Denne avhandlingen består av tre artikler. Den første artikkelen undersøker om matbudsjettet basert på det månedlige matbudsjettet per barn (tilleggsavgift betalt av foreldre) er assosiert med matkvalitet (matservering i tråd med nasjonale retningslinjer). Den andre artikkelen utforsker om det er noen sammenheng mellom barnehagepersonalets kjennskap til innholdet i nasjonale retningslinjer, deres anvendelse av disse retningslinjene, og matkvalitet. Den tredje artikkelen forsøker å forstå de opplevde utfordringene som barnehagepersonalet møter ved implementering av nasjonale retningslinjer. De to første artiklene er tverrsnittsstudier basert på svar fra 324 barnehageansatte samlet inn gjennom et nettbasert spørreskjema som måler barnehagers mat- og måltidspraksis. De statistiske analysene i den første artikkelen ble utført ved bruk av logistisk regresjon. Den andre artikkelen benytter multippel lineær regresjon. Den tredje artikkelen benytter kvalitative data samlet inn gjennom semi-strukturerte intervjuer med barnehageledere og pedagogisk personale. Totalt deltok 16 deltakere, fordelt på åtte private og åtte offentlige barnehager. Dataanalysen fulgte en innholdsanalytisk tilnærming basert på Graneheim og Lundmans metodikk. Resultatene fra den første artikkelen viste ingen sammenheng mellom et økt matbudsjett og matkvalitet når det månedlige matbudsjettet per barn var over 199 NOK. Disse funnene antyder at andre faktorer enn matbudsjettet kunne påvirke mat- og måltidspraksis i barnehager. Den andre artikkelen avdekket en signifikant sammenheng mellom kjennskap til og anvendelse av nasjonale retningslinjer blant barnehagepersonalet og matkvalitet. Vi fant også en sammenheng mellom kjennskap til innholdet i nasjonale retningslinjer og praktisk anvendelse. I artikkel 3 ble prioritering og strukturelle tilnærminger til mat, pedagogiske tilnærminger, eksterne forventninger og sosialt press, identifisert som de tre hovedtemaene Sentrale innsikter fra vår forskning fremhever imidlertid den betydelige rollen individuelle faktorer blant personalet spiller i implementeringen av mat- og måltidspraksis i tråd med nasjonale retningslinjer. Disse individuelle faktorene inkluderer personalets preferanser, interesser og personlige meninger om viktigheten av mat og måltider. Betydelig er det også at den prioriteringen som settes av barnehagens ledere for mat og måltider framkommer som en vesentlig innflytelse. Denne avhandlingen fant at matbudsjettet sannsynligvis ikke er den mest betydningsfulle faktoren for matkvalitet. I stedet ble kjennskap til innholdet i de nasjonale retningslinjene funnet å være en vesentlig faktor. Dagens praksis ser ut til å være sterkt påvirket av individuelle faktorer (prioritering, personlige interesser), og en forklaring på det kan være mangel på prioritering og struktur fra kommunen. Denne avhandlingen gir verdifull innsikt i faktorer som påvirker mat- og måltidspraksis i norske barnehager. Funnene kan bidra til utvikling av fremtidige strategier for å forbedre dagens praksis, noe som er viktig i et helsefremmende perspektiv og for å utjevne sosiale ulikheter.publishedVersio
Practitioner involvement and support in children’s learning during free play in two Norwegian kindergartens
Full text linkThis research focuses on how practitioners in two Norwegian kindergartens interact with children during free play. The purpose of the study is to draw attention to the way the practitioners supported children’s learning through their interactions with children during free play. Through naturalistic observations of 17 practitioners, results revealed that while more than half of the day in both settings consisted of free play activities (60%), practitioners spent a significant amount of this time completely away from play situations (45.5% of free play). Of the remaining time, practitioners spent 34 percent of free playtime supporting children’s learning through joining in, commenting, instructing, or helping
Does special education predict students’ math and language skills?
Full text linkA large number of children are today receiving special education in Norway. The high cost to society and possible long-term consequences for the students make it important to understand the interrelationship of the causes and effects related to receiving special education services. Unfortunately, at present there are only few rigorous studies of the effects of receiving special education services. This study examined the interrelationship between receiving special education services and students’ math and language skills in upper secondary school in Norway. Data from 2756 students in the large population-based special education study (SPEED) was used that included information from questionnaires on students’ development, learning environment and family background. Results showed that students receiving special education services had slightly lower scores on their language test but similar scores on their math test compared to the group of students not receiving special education services, when conservative methodological approaches were used to control for possible covariate bias.acceptedVersion2, Forfatterversjo
Trivsel og kvalitet i barnehagen
Full text linkNorsk:
Hensikten med denne rapporten er å gjengi resultater fra deskriptive analyser av variasjon i barnehagekvalitet for fire og femåringer i et utvalg av norske barnehager. Mer spesifikt ønsket vi å beskrive; «variasjonen i en rekke sentrale områder tilknyttet barnas opplevelse av barnehagehverdagen, deres sosiale og språklige utvikling», «variasjonen i pedagogisk praksis og indikatorer for prosessuelle kvalitet i barnehagen» og «foreldres opplevelse og tilfredshet med tilbudet, og samarbeid med de ansatte». Her følger tre hovedfunn:
• Variasjonen i indikatorer for prosessuell kvalitet i barnehagen: De pedagogiske lederne i barnehagene i utvalget viser en variasjonsbredde når det gjelder hva de svarer på en rekke områder. Dette gjelder blant annet hvordan de opplever deres relasjon til foreldre og barn og deres eget jobbmiljø.
• Ulikheter og fellestrekk blant 4 og 5-åringer i barnehagen: Det er store variasjoner i utviklingsmessige forhold blant de barna som er representert i utvalget. Mer spesifikt var det store forskjeller mellom barna når det gjaldt språk, atferd og sosiale ferdigheter.
• Forskjeller mellom de ulike barnehagene: Framstillingen viser at det er relativt stor variasjon mellom barnehager i hvordan barns språklige og sosiale ferdigheter blir rapportert. Samme trenden finner man også når det gjelder foreldrenes opplevelse av samarbeid og tilfredshet med barnehagetilbudet. Det er med andre ord barnehager der barn viser svært godt språk eller sosiale ferdigheter, og der foreldrene er tilfredse med barnehagetilbudet. Samtidig finnes det også barnehager der barn generelt viser lite hensiktsmessig utvikling eller at foreldrene er mindre fornøyde med tilbudet. Det er vanskelig å forklare hva som er årsaken til de relativt store forskjellene mellom barnehagene. For eksempel er det vanskelig å vite om disse forskjellene skyldes de ulike forutsetningene barna har når de begynner i barnehagen eller om det kan ses som en indikator hvordan den enkelte barnehage arbeider med de ulike fokusområdene.English:
The purpose of this report was to provide result of descriptive analyzes of variation in child care quality for four and five years old children in Norwegian childcare centers. More specifically, we wanted to describe: “variation in a number of key areas associated with children’s experience in childcare”, “their social and language development “,”variation in educational practice and indicators of process quality” and “parents’ satisfaction with the center and their collaboration with the staff. ” Here are three main findings:
• The variation in indicators of process quality in center care: The educational staff shows a relatively large variation in terms of how they respond to a variety of areas. This includes, for instance how they experience their relationship with parents and children, in addition to their own work environment.
• Differences and similarities among 4 and 5 year olds in center care: There is considerable variation between and across different developmental areas among the children in the sample. More specifically, there were large differences between the children in terms of language, behavior and social skills.
• Differences between childcare centers: There is a relatively large variation between centers in how children’s language and social skills are reported. The same trend is also found concerning parents’ collaboration and satisfaction with the childcare center. In other words there are centers where the children show good language or social skills, and where the parents are satisfied with the center. However, there are also centers where children generally show less appropriate development or that their parents are less satisfied. It’s hard to explain the cause of the relatively large differences between centers we find in this study. For instance, we do not know if these differences are due to differences between the children that are already present when they start childcare or whether it can be seen as an indicator of how the different centers working with the various areas
Bullying of students who receive special education services for learning and behaviour difficulties in Norway
No full textRecent research in economic geography has introduced two notions that historical studies should explore: regional resilience and related variety. Regional resilience refers to a region’s ability to recover from external shocks. Related variety refers to the existence of related industrial sectors in a region, and the relatedness promotes economic development due to spill-overs between sectors. From an evolutionary perspective, external shocks result in new development paths in regions with related variety. This is a dynamic process well suited to historical studies. This article argues that historical studies can contribute to this literature by studying how related sectors interact in resilient regions. We propose that family firms may act as a micro-coordination mechanism by moving financial and human resources from one sector to another related sector as a response to shock. The paper develops this argument by studying how six major regional business families within ocean industries reacted to external shocks over time
Voldelige jenters opplevelse av skolen som arena for læring og sosialt samspill.
Full text linkDenne artikkelen er publisert i Spesialpedagogikk. Utgivers nettsider finnes her: https://www.utdanningsnytt.no/spesialpedagogikk/Norsk:
Kunnskapen om jenter med et volds- og aggresjonsproblem er
langt mer sparsom enn tilsvarende vansker hos gutter. Denne
studien utnytter data fra 9442 elever, hvorav 60 jenter og 254
gutter er definert til å ha voldelig atferd, for å undersøke hva
som kjennetegner jenter som viser voldelig atferd. Resultatene
viste blant annet at jenter med voldelig atferd trives dårligere,
føler seg mer isolert og opplever sitt klassemiljø og relasjoner
til medelever dårligere enn det gutter med voldelig atferd
gjør. Resultatene og praktiske implikasjoner diskuteres i lys av
relevant litteratur og tidligere forskning.English:
Girls with violent behavior
Knowledge about girls with violence and aggression problems
is far sparser than the corresponding difficulties for boys. This
study utilizes data from 9442 students, of which 60 girls and
254 boys are defined with violent behavior, in order to examine
the characteristics of girls who show violent behavior. The
results showed that girls with violent behavior enjoy school
less, feel more isolated, and experience the class environment
and relations with peers poorer than boys with violent behavior
do. The results and practical implications are discussed in the
light of relevant literature and previous research
Voldelige jenters opplevelse av skolen som arena for læring og sosialt samspill
Full text linkDette er originalversjon av artikkelen fra www.spesialpedagogikk.noKunnskapen om jenter med et volds- og aggresjonsproblem er langt mer sparsom enn tilsvarende vansker hos gutter. Denne studien utnytter data fra 9442 elever, hvorav 60 jenter og 254 gutter er definert til å ha voldelig atferd, for å undersøke hva som kjennetegner jenter som viser voldelig atferd. Resultatene viste blant annet at jenter med voldelig atferd trives dårligere, føler seg mer isolert og opplever sitt klassemiljø og relasjoner til medlever dårligere enn det gutter med voldelig atferd gjør. Resultatene og praktiske implikasjoner diskuteres i lys av relevant litteratur og tidligere forskning.1. Originalversjo
- …
