1,720,962 research outputs found
"Jeg søker ikke, jeg leter" En kvalitativ undersøkelse av afasi og informasjonsadferd
Full text linkAfasi er en ervervet språksvikt etter hjerneskade. Diagnosen fører til vansker med å bruke og/eller forstå muntlig språk, i tillegg til lese- og skrivevansker. Afasi er forbundet med stor variasjon, der benevningsvansker er et gjennomgående symptom. Informasjonssøk gjør krav på flere språkferdigheter, som benevning, staving, lesing og forståelse. Denne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse av hvordan afasi påvirker informasjonsadferd.
Jeg har intervjuet sju personer med afasi. Funnene viste at afasi har ført til endringer i søkeadferd. Informasjonsbehov ble oftere enn før afasien, løst ved å spørre noen eller gjennom ordmobiliserende søkestrategier, hvor bilder og synonymer var nyttige hjelpemidler. Browsing ble av mange trukket frem som en foretrukket søkestrategi fremfor direktesøk. Begrunnelsen var at direktesøk stiller krav til benevningsferdigheter. Informasjonsarkitektur som tilrettelegger for browsing og bildesøk kan bidra til å gjøre nettinnhold tilgjengelig for personer med afasi.
Dybdeintervju kan gi rike kvalitative data, men det stiller krav til språklige ferdigheter. Grunnet språklige utfordringer, passer ikke brukere med afasi inn i tradisjonelle kvalitative kvalitetsstandarder, som for eksempel at deltakeren skal formulere erfaringer og opplevelser fritt og med egne ord. For å inkludere personer med afasi i kvalitativ forskning, foreslås det å myke opp strenge metodekrav.publishedVersio
"Jeg søker ikke, jeg leter" En kvalitativ undersøkelse av afasi og informasjonsadferd
No full textAfasi er en ervervet språksvikt etter hjerneskade. Diagnosen fører til vansker med å bruke og/eller forstå muntlig språk, i tillegg til lese- og skrivevansker. Afasi er forbundet med stor variasjon, der benevningsvansker er et gjennomgående symptom. Informasjonssøk gjør krav på flere språkferdigheter, som benevning, staving, lesing og forståelse. Denne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse av hvordan afasi påvirker informasjonsadferd.
Jeg har intervjuet sju personer med afasi. Funnene viste at afasi har ført til endringer i søkeadferd. Informasjonsbehov ble oftere enn før afasien, løst ved å spørre noen eller gjennom ordmobiliserende søkestrategier, hvor bilder og synonymer var nyttige hjelpemidler. Browsing ble av mange trukket frem som en foretrukket søkestrategi fremfor direktesøk. Begrunnelsen var at direktesøk stiller krav til benevningsferdigheter. Informasjonsarkitektur som tilrettelegger for browsing og bildesøk kan bidra til å gjøre nettinnhold tilgjengelig for personer med afasi.
Dybdeintervju kan gi rike kvalitative data, men det stiller krav til språklige ferdigheter. Grunnet språklige utfordringer, passer ikke brukere med afasi inn i tradisjonelle kvalitative kvalitetsstandarder, som for eksempel at deltakeren skal formulere erfaringer og opplevelser fritt og med egne ord. For å inkludere personer med afasi i kvalitativ forskning, foreslås det å myke opp strenge metodekrav
«… jeg bruker ikke denne søkingen»: En studie av afasi og informasjonssøking
Full text linkInformasjonssøk stiller høye krav til språkferdigheter som ordmobilisering, staving og lesing. Denne studien undersøker i hvilken grad personer med afasi kan løse informasjonsbehov selv og hvordan hjelpeapparatet kan bidra til å sikre informasjonstilgang for denne gruppen. Resultatene viser at personer med afasi møter betydelige utfordringer ved informasjonssøk, og får dermed redusert tilgang til informasjon. Et helhetlig og tverrfaglig hjelpeapparat som involverer fagområdet bibliotek- og informasjonsvitenskap kan bidra til økt informasjonstilgjengelighet for personer med afasi gjennom veiledning, kurs og søkehjelp.
Information retrieval places high demands on language skills such as word mobilization, spelling, and reading. This study investigates the extent to which people with aphasia can independently solve their information needs and how support services can contribute to ensuring information access for this group. The results show that people with aphasia face significant challenges in information retrieval, causing reduced access to information. A comprehensive and interdisciplinary teamwork involving the field of library and information science can contribute to increased information accessibility for people with aphasia through guidance, courses, and search assistance.publishedVersio
“Nobody talks to us … Nobody asks us”: A study of aphasia and information seeking
No full textThis article-based PhD explores the impact of aphasia on information seeking. Aphasia is an acquired language disorder caused by brain damage. Aphasia affects the ability to produce and comprehend written and spoken language, with word mobilization difficulties being a common challenge. Information seeking requires skills related to both language use and comprehension, such as word mobilization, spelling and reading. This qualitative study is based on semistructured interviews and observations of search behaviour with 20 people diagnosed with aphasia. The interest organization LHL Hjernslag og Afasi (LHL Stroke and Aphasia Association) and speech therapists have contributed with recruitment and professional expercise. The study found that aphasia can have a huge impact on information seeking due to impaired language skills. For example, participants reported difficulties in formulating proper query words because of challenges with word mobilization and spelling. Additionally, assessing result lists was challenging due to reduced reading skills. Furthermore, some information needs did not result in any information searching, because it was considered too strenuous. In general, information seeking was described as a time-consuming, difficult and frustrating activity. To solve information needs, searching was often conducted in several steps. In the initial steps, images and synonyms were reported as useful for mobilizing search terms. Browsing was favored as a search strategy because of low demands for query formulation. Furthermore, many participants needed help to solve information needs. Acquiring aphasia led to reduced access to information, and thereby limited opportunities for societal participation, a sense of exclusion and diminished autonomy. The study is grounded in library and information science but can also be relevant in other fields. This is an empirical study that highlights the need for more inclusive search systems that can support the search behavior of people with aphasia. The study also discusses how librarians can contribute to the interdisciplinary support system through search assistance and guidance.Denne artikkelbaserte doktoravhandlingen utforsker hvordan afasi påvirker informasjonssøk. Afasi er en ervervet språkvanske forårsaket av hjerneskade. Afasi påvirker evnen til å produsere og forstå skriftlig og muntlig språk, hvor utfordringer med ordmobilisering er en vanlig karakteristikk. Søking etter informasjon krever ferdigheter knyttet til både språkbruk og språkforståelse, som ordmobilisering, stave- og leseferdigheter. Denne kvalitative studien er basert på semistrukturerte intervjuer og observasjoner av søkeatferden til 20 personer diagnostisert med afasi. Interesseorganisasjonen LHL Hjerneslag og Afasi, og logopeder har bidratt med rekruttering og faglig kompetanse. Studien viste at personer med afasi møter betydelige utfordringer med informasjonssøking. For eksempel rapporterte deltakerne vanskeligheter med å utrykke og formulere søkeord på grunn av utfordringer med ordmobilisering og staving. I tillegg var det utfordrende å evaluere resultater grunnet reduserte leseferdigheter. Det ble rapportert om informasjonsbehov som ikke ble forsøkt løst, fordi det ble vurdert som for anstrengende å søke. Informasjonssøking ble generelt beskrevet som tidkrevende, vanskelig og frustrerende. For å løse informasjonsbehov, ble informasjonssøk ofte gjort i flere trinn, hvor bilder og synonymer ble omtalt som gode strategier for å mobilisere søkeord. Browsing ble foretrukket siden denne strategien i liten grad gjør krav på formulering av søkeord. Videre var hjelpebehovet stort og flere fikk hjelp med å søkingen. Redusert tilgang på informasjon førte til begrenset mulighet for samfunnsdeltakelse og opplevelse av utenforskap og tapt autonomi. Studien er forankret i bibliotek- og informasjonsvitenskap, men kan også være relevant for andre fagområder. Dete er en empirisk studie som fremhever behovet for mer inkluderende søkesystemer som kan støte søkeadferden til personer med afasi. Avhandlingen diskuterer også hvordan bibliotekarer kan bidra i det tverrfaglige støtteapparatet gjennom søkehjelp og veiledning
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Making research more inclusive: Is universal design of research the answer?
Full text linkResearchers typically declare in the methods section of scientific papers that the study included a representative sample. A closer look at the composition of participant groups, however, reveal that these samples are typically based on criteria such as age, educational background, and a binary gender division. Nothing is mentioned about other characteristics e.g., functional, or neurocognitive variations. Consequently, many “representative samples” do not really represent the whole population, but rather the majority. In this perspective paper, we argue that there is a need for more inclusive research considering the broad diversity of people. We discuss whether Universal Design of Research (UDR) is a purposeful approach. We go through the proposed definition of UDR and apply three topics as examples, namely participant characteristics, communication, and study design. The overall conclusion is that UDR might be purposeful for many studies but is not ethical or purposeful in all types of research. There is, however, a need for a more precise and comprehensive definition of UDR to comply with ethical requirements and to be purposeful for researchers. We therefore conclude by suggesting a revised definition.publishedVersio
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
"My words were completely gone." A qualitative study of the information seeking behaviour of people with aphasia
Full text linkIntroduction: Aphasia is an acquired language impairment, which affects the production and comprehension of speech, reading and writing. Aphasia is associated with great cognitive variation, but a common marker is impaired word retrieval. Searching for information requires several language related skills, such as naming, spelling and reading skills. Consequently, aphasia may have an impact on information seeking behaviour.
Method: Seven participants with aphasia were interviewed about their information seeking.
Analysis: The data were analysed and organized into categories, derived from themes in the interview guide and the dataset.
Results: Information needs were typically solved by asking someone, or through word mobilising search strategies. The participants reported extensive searching for images and synonyms, with the overall purpose to identify adequate query terms. Browsing was preferred over direct searching. Furthermore, certain information needs did not result in any information seeking, because searching activities were considered too strenuous.
Conclusions: The findings from this study suggest that an information architecture that facilitates browsing and image search can make Web content more accessible for people with aphasia. Moreover, there is a need for future research on search user interface design that better accommodate people with aphasia in general and impaired word retrieval skills in particular.publishedVersio
- …
