1,721,029 research outputs found
Wolves and eco-power. A French-Norwegian analysis of the narratives on the return of large carnivores
No full textThe reappearance of wolves has led to conflicts in many rural areas. This paper focuses on South-Eastern Norway and the French Alps, where the conflict patterns are similar. Diverging interpretations of the situation are supported by narratives that are shared to varying degrees among those who occupy different positions within what we might term the « wolf field ». Among tliese narratives there are two varieties in both Norway and France that catch the eye and that appear to have become increasingly significant as elements in the discourse on wolf reappearance. Rumours about the secret reintroduction of wolves by the authorities are common among wolf adversaries. Another narrative, important to the pro-wolf camp, is based on the notion that local opposition to the wolf presence is unique to either Norway or France. Yet, while the reintroduction-conspiracy rumours are frequently ridiculed, the notions of unique national conflict patterns have achieved a status almost of official truth. We suggest that this difference of treatment can be analyzed as a manifestation of eco-power.Skogen Ketil, Mauz Isabelle, Krange Olve. Wolves and eco-power. A French-Norwegian analysis of the narratives on the return of large carnivores. In: Revue de géographie alpine, tome 94, n°4, 2006. La montagne comme ménagerie / Mountain areas as menageries sous la direction de Isabelle Mauz. pp. 78-87
Loups et éco-pouvoir. Une analyse franco-norvégienne des récits sur le retour des grands prédateurs
No full textLe retour des loups s'est accompagné de conflits dans de nombreuses régions rurales. Cet article porte sur le sud-est de la Norvège et sur les Alpes françaises, où ces conflits sont, dans leurs grandes lignes, similaires. Des récits, diversement partagés par des personnes qui occupent des positions variées dans ce que l'on peut appeler le « champ du loup », véhiculent des interprétations divergentes de la situation. Certains de ces récits, qui constituent deux grands types présents en France comme en Norvège, attirent l'attention et paraissent être devenus des éléments particulièrement importants des discours sur la réapparition des grands prédateurs. Les rumeurs de duction secrète par les autorités sont fréquentes chez les adversaires des loups. Un autre type de récit, cher au camp des partisans des loups, repose sur l'idée selon laquelle l'opposition locale à la présence des prédateurs est propre à la Norvège, ou à la France. Cependant, tandis que les rumeurs d'une conspiration de la réintroduction sont fréquemment ridiculisées, la théorie du caractère strictement national des conflits a acquis un statut de vérité quasiment officielle. Nous suggérons que cette différence de traitement peut être analysée comme une manifestation d'éco-pouvoir.Skogen Ketil, Mauz Isabelle, Krange Olve. Loups et éco-pouvoir. Une analyse franco-norvégienne des récits sur le retour des grands prédateurs. In: Revue de géographie alpine, tome 94, n°4, 2006. La montagne comme ménagerie / Mountain areas as menageries sous la direction de Isabelle Mauz. pp. 69-77
Norwegian wildlife photographers’ field methods and their perceptions of ”the wild” A qualitative study
Full text linkDen digitaliserte utviklingen har ført til en økning i antall naturfotografer i Norge, og konkurransen i miljøet om å ta de mest spektakulære bildene er hard. Dette har ført til at ulike metoder har blitt utviklet for å effektivt kunne ta gode bilder og ”fange” ville dyr på kamera, og det er disse metodene vi refererer til som manipulering i felt. Det er få konkrete regler for hvilke metoder naturfotografene kan bruke og hvordan de skal utføre dem. Dette har skapt debatter i naturfotomiljøet fordi mange er skeptiske til om naturfotografer oppfører seg etisk forsvarlig i naturen. Mange har et inntrykk av at det er ”fritt frem” for naturfotografene å gripe inn i naturen slik de ønsker og synes flere av metodene de bruker er uetiske. Det er derfor et behov for å studere hvordan naturfotografer faktisk arbeider når de fotograferer og hvilke meninger de selv har om de metodene som benyttes. Denne studien undersøker hva et utvalg naturfotografer mener om manipulering i felt, og om de mener manipulering i felt endrer deres forestillinger om ”det ville”. For å få en mer nyansert forståelse av meningene og se om det er noen forskjeller mellom ulike naturfotografer, valgte vi å intervjue både ivrige amatører og profesjonelle. Resultatene viser at alle naturfotografene har en sterk naturinteresse og er naturvernere, og jobber etter flere normer og etiske retningslinjer som styrer hvordan naturfotografene arbeider. Videre fant vi at de ivrige amatørene mener at åtefotografering fører til at dyr anses som mindre ville, fordi de blir tilvent og habituert av mennesker. Dette var ikke en oppfatning blant de profesjonelle, da de mente at dyr som kommer av fri vilje fortsatt er like ville som før. Vi har også observert at det eksisterer doble standarder, altså ulike normer for de ulike gruppene, forbundet med enkelte av aktivitetene og metodene. Dette kan gjøre det uklart å skille hva som er rett og galt praksis. Ut i fra våre funn kan vi konkludere med at det ikke er ”fritt frem” for naturfotografene å ”tukle med naturen” fordi de følger uskrevne og nedskrevne normene og etiske retningslinjene innad i naturfotomiljøet. Det kommer tydelig frem at det er viktig å følge disse for å ikke skade naturen eller miste status og anerkjennelse. På bakgrunn av de doble standardene ser vi et behov for et klarere regelverk med nedskrevne regler innen fagfeltet, da naturfotografering og manipulering i felt åpenbart skaper debatt.The development of digital technology has led to an increase in wildlife photographers in Norway, resulting in a high level of competition between photographers to take spectacular photos. The newfound increase in wildlife photographers has pushed the development of alternative methods to capture wildlife on camera. We refer to these methods as field manipulation, and we define field manipulation as all the measures and techniques wildlife photographers use in field before a picture is taken. There are few specific rules outlining the methods they use and how to conduct them, which has resulted in debates regarding field manipulation and proper ethical practices amongst the wildlife photography community. Many in this community are worried about the ethical aspect of the practices and many believe that they are allowed to intervene with nature “as they please”. Therefore, it is important to study the various methods used by wildlife photographers and the impact they have on their surroundings. This study examines the wildlife photographers’ opinions on field manipulation through the opinions of prominent photographers within the field, and if field manipulation affects their perception of the wild. We chose to interview both semiprofessional amateurs and professional photographers in order to obtain a more nuanced understanding of the situation. Furthermore, we wanted to see if opinions varied between the groups of photographers. The results of our study indicate that the majority of wildlife photographers have a strong interest in nature and are conservationists. All of them followed norms and ethical guidelines which affect how they conduct their methods. Interestingly there was a difference in opinions between the professional and semi-professional photographers in regards to the use of baiting methods. We observed some double standards, different norms for different groups, regarding some of the activities and methods. The double standards can make it harder to separate between right and wrong practice. We also found that many of the semiprofessional amateurs believed that these methods make wild animals appear less wild, as they have become accustomed and habituated to the presence of humans. Inversely, this was not the opinion amongst the professional photographers. They argued that the animals are still wild as long as they come to the bait of their own volition. Based on the observation of double standards, our findings indicate that there is a need for standardized guidelines and clear rules within the profession, as many are debating wildlife photography and field manipulation.M-N
Successfactors and constraints for carnivore based tourism in the municipality of Trysil, as predicted by the tourism industry
Full text linkTrysil kommune i Hedmark har både sterke tradisjoner for bruk av utmarka, et godt utviklet reiseliv og bestander av alle de fire store landlevende skandinaviske rovdyra. I semistrukturerte intervjuer ble representanter fra reiselivsnæringa i Trysil bedt om å peke ut suksessfaktorer og hindringer for rovdyrturisme. Ett intervju ble gjennomført som et gruppeintervju med tre av bedriftens ansatte.
Til sammen kom informantene med 13 suksessfaktorer og 12 hindringer. Kategoriene var i stor grad i overenstemmelse med dem beskrevet av Lundberg og Fredman (2012) og Ednarsson (2006). I tillegg til kategoriene basert på teorien, ble fem nye kategorier opprettet: destinasjonsprofil, sosialt ansvar, forventninger, timing og satsning. Informantene kom med forslag til ei målgruppe for rovdyrturisme, beskrev en ideell entreprenør og guide og foreslo hvordan å utforme en rovdyropplevelse. Informantenes forslag til ulike rovdyrprodukter beskrives etter kategoriene fra Reynolds og Braithwaite (2001). Av de fire store rovdyra ble bjørn (Ursus arctos) antatt å være best egnet for rovdyropplevelser, da den var ansett som mindre konfliktfylt enn ulv (Canis lupus) og mer utbredt og mindre sky enn jerv (Gulo gulo) og gaupe (Lynx lynx).
Informantene så for seg at lokalbefolkninga i stor grad kunne være negativ til rovdyrturisme, da det kunne bli sett på som å gjøre knefall for dagens rovdyrpolitikk. Selv om tryslingene ble ansett for å være heterogene i holdningene til rovdyr og rovdyrturisme, kunne fellesskapsfølelse og lojalitet gjøre at negative holdninger virket dominerende. Rovdyr ble ansett for å være en trussel mot tradisjonell bruk av utmarka, og indirekte å bidra til fraflytting i kommunen. For å gjøre holdningene til rovdyrturisme mer positive, ble det foreslått å aktivt inkludere lokalbefolkninga i utviklinga av produktet og å formidle positive og negative sider ved rovdyr for kunder. Tiltakene diskuteres i lys av Scheyvens' (1999) rammeverk for å styrke lokalsamfunn og Innovasjon Norges kriterier for bærekraftige reisemål. Det ser ut til å være et potensiale for å utvikle mer rovdyrturisme i Trysil og i Norge, men det krever at det tas hensyn til lokales behov og meninger.The municipality of Trysil, located in Hedmark county, is a popular tourist destination with strong traditions. It also has populations of all the four of the large Scandinavian carnivores. Representatives from the tourism industry were asked to discuss what success factors and constraints they could face when starting and developing carnivore based tourism. The interviews were semi structured. One interview took place as a group interview with three employees, while the others were one-to-one.
The representatives predicted 13 success factors and 12 constraints for carnivore based tourism. These categories have a lot in common with those predicted by Lundberg and Fredman (2012) and Ednarsson (2006). There were five new categories added; destination profile, social responsibility, expectations, timing and dedication. The informants described a potential carnivore tourist, an ideal entrepreneur and guide, and examples of carnivore based products. The informants’ suggestions to different carnivore based products are described using the categories from Reynolds og Braithwaite (2001). The bear (Ursus arctos) was assumed to be the animal most suited for carnivore tourism, as it is less controversial than the wolf (Canis lupus), and less shy and more common than the lynx (Lynx lynx) and the wolverine (Gulo gulo).
The informants believed the local community might be partially opposed to carnivore tourism, as it could be interpreted as giving in to current carnivore politics. Even though the local community was thought of as being heterogeneous in their attitudes to carnivores and carnivore tourism, a sense of fellowship and loyalty could promote mostly negative attitudes to carnivore tourism. Carnivores were thought of as a threat to the tradistional use of the forest, and as an indirect cause of depopulation. Taking a social responsibility could help make the local communities attitudes more positive. The informants suggested to include the community in decision making, and to tell customers about the positive and negative consequences of having carnivores in an area. These measures are discussed using Scheyvens (1999) framework for empowering local communities, and Innovation Norway’s criteria for sustainable tourism. Carnivore tourism seems to have a potential in Trysil and Norway, but the local community has to be respected and included.M-REI
Norske naturfotografers arbeidsmetoder og oppfatninger om ”det ville” : et kvalitativt studie
No full textDen digitaliserte utviklingen har ført til en økning i antall naturfotografer i Norge, og konkurransen i miljøet om å ta de mest spektakulære bildene er hard. Dette har ført til at ulike metoder har blitt utviklet for å effektivt kunne ta gode bilder og ”fange” ville dyr på kamera, og det er disse metodene vi refererer til som manipulering i felt. Det er få konkrete regler for hvilke metoder naturfotografene kan bruke og hvordan de skal utføre dem. Dette har skapt debatter i naturfotomiljøet fordi mange er skeptiske til om naturfotografer oppfører seg etisk forsvarlig i naturen. Mange har et inntrykk av at det er ”fritt frem” for naturfotografene å gripe inn i naturen slik de ønsker og synes flere av metodene de bruker er uetiske. Det er derfor et behov for å studere hvordan naturfotografer faktisk arbeider når de fotograferer og hvilke meninger de selv har om de metodene som benyttes. Denne studien undersøker hva et utvalg naturfotografer mener om manipulering i felt, og om de mener manipulering i felt endrer deres forestillinger om ”det ville”. For å få en mer nyansert forståelse av meningene og se om det er noen forskjeller mellom ulike naturfotografer, valgte vi å intervjue både ivrige amatører og profesjonelle. Resultatene viser at alle naturfotografene har en sterk naturinteresse og er naturvernere, og jobber etter flere normer og etiske retningslinjer som styrer hvordan naturfotografene arbeider. Videre fant vi at de ivrige amatørene mener at åtefotografering fører til at dyr anses som mindre ville, fordi de blir tilvent og habituert av mennesker. Dette var ikke en oppfatning blant de profesjonelle, da de mente at dyr som kommer av fri vilje fortsatt er like ville som før. Vi har også observert at det eksisterer doble standarder, altså ulike normer for de ulike gruppene, forbundet med enkelte av aktivitetene og metodene. Dette kan gjøre det uklart å skille hva som er rett og galt praksis. Ut i fra våre funn kan vi konkludere med at det ikke er ”fritt frem” for naturfotografene å ”tukle med naturen” fordi de følger uskrevne og nedskrevne normene og etiske retningslinjene innad i naturfotomiljøet. Det kommer tydelig frem at det er viktig å følge disse for å ikke skade naturen eller miste status og anerkjennelse. På bakgrunn av de doble standardene ser vi et behov for et klarere regelverk med nedskrevne regler innen fagfeltet, da naturfotografering og manipulering i felt åpenbart skaper debatt
Grenser for individualisering.
Full text linkTraditional ways of understanding youth have lately been challenged by theories of a new modernity.The author asks the following questions:- Do we need new terms about a new modernity to understand youth today?- Or, do old terms still contain significant insights into young peoples lives?The thesis, which consists of four empirical articles and a theoretical introduction, discuss the individualized society. Terms like high modernity, late modernity, risk society or liquid modernity are often used to label current social reality. Despite some differences the terms are comparable in pointing to some central developments. The idea that modern societies are becoming increasingly individualized is one such development. In short, the individualization hypothesis claims that old institutions have lost their influence over peoples lives - individuals are now left to them selves and their reflexive capacities while making important life choices. The theoretical introduction discusses how these diagnoses of modern social life imply a radical break with central insights in the sociological tradition stating that individuality and individual actions on a deep level are of a social nature.Increasing individualization could entail decreasing influence of social and cultural determinants when young people incorporate childhood taboos (like sexual actions and smoking cigarettes) into a legitimate repertoire of actions, or when they make up their minds for the first time on important political issues. From different empirical angles four articles give examples of how young peoples actions and attitudes are closely tied to cultures and structures that have survived from the earlier phases of modernity.- Article no. 1 "Reflexive tradition: Young working-class hunters between wolves and modernity" is about a network of young hunters with members who feel obliged towards their fathers old working-class culture, but at the same time incorporate it into modern life projects.- Article 2 "Return of the Marlboro Man? Smoking among Young Norwegian adults" shows that smoking is closely associated with the social position young people are aiming to acquire through their educational tracks, but also that consumption of cigarettes to a lesser extent is embedded in the class position of their background.- Article 3 "Anti-foreign sentiments among youth in Oslo: A matter of social stratification or individualized identity formation?" demonstrates that anti-foreign sentiment can occur through mechanisms evolving on the level of social class, or from a strong feeling of belonging to a nation, but also that class background and national identity do not correspond with each other.- Article 4 Å angre på sex" shows that sexual actions still is often legitimized through a norm encouraging sexual actions to be committed in a context of love, and that double standards for boys and girls still operate in the field of sexuality.The thesis concludes by stating, quite simply, that limits for how far individualization can develop, die hard.Avhandlingen som inneholder fire artikler og en teoretisk innledning handler om den såkalte individualiseringstesen. Det stilles spørsmålet om vi må betjene oss av begreper om en ny form for modernitet hvis vi vil forstå dagens unge, eller om ordene som skulle feste modernitetens tidligere faser på begrep, fremdeles gir viktige innsikter? Konklusjonen er enkelt at mye som er gammelt lever videre i det som er nytt, og at det nok finnes seiglivede grenser for hvor langt individualiseringen kan gå
Grenser for individualisering.
No full textTraditional ways of understanding youth have lately been challenged by theories of a new modernity.The author asks the following questions:- Do we need new terms about a new modernity to understand youth today?- Or, do old terms still contain significant insights into young peoples lives?The thesis, which consists of four empirical articles and a theoretical introduction, discuss the individualized society. Terms like high modernity, late modernity, risk society or liquid modernity are often used to label current social reality. Despite some differences the terms are comparable in pointing to some central developments. The idea that modern societies are becoming increasingly individualized is one such development. In short, the individualization hypothesis claims that old institutions have lost their influence over peoples lives - individuals are now left to them selves and their reflexive capacities while making important life choices. The theoretical introduction discusses how these diagnoses of modern social life imply a radical break with central insights in the sociological tradition stating that individuality and individual actions on a deep level are of a social nature.Increasing individualization could entail decreasing influence of social and cultural determinants when young people incorporate childhood taboos (like sexual actions and smoking cigarettes) into a legitimate repertoire of actions, or when they make up their minds for the first time on important political issues. From different empirical angles four articles give examples of how young peoples actions and attitudes are closely tied to cultures and structures that have survived from the earlier phases of modernity.- Article no. 1 "Reflexive tradition: Young working-class hunters between wolves and modernity" is about a network of young hunters with members who feel obliged towards their fathers old working-class culture, but at the same time incorporate it into modern life projects.- Article 2 "Return of the Marlboro Man? Smoking among Young Norwegian adults" shows that smoking is closely associated with the social position young people are aiming to acquire through their educational tracks, but also that consumption of cigarettes to a lesser extent is embedded in the class position of their background.- Article 3 "Anti-foreign sentiments among youth in Oslo: A matter of social stratification or individualized identity formation?" demonstrates that anti-foreign sentiment can occur through mechanisms evolving on the level of social class, or from a strong feeling of belonging to a nation, but also that class background and national identity do not correspond with each other.- Article 4 Å angre på sex" shows that sexual actions still is often legitimized through a norm encouraging sexual actions to be committed in a context of love, and that double standards for boys and girls still operate in the field of sexuality.The thesis concludes by stating, quite simply, that limits for how far individualization can develop, die hard
Grenser for individualisering.
Full text linkAvhandlingen som inneholder fire artikler og en teoretisk innledning handler om den såkalte individualiseringstesen. Det stilles spørsmålet om vi må betjene oss av begreper om en ny form for modernitet hvis vi vil forstå dagens unge, eller om ordene som skulle feste modernitetens tidligere faser på begrep, fremdeles gir viktige innsikter? Konklusjonen er enkelt at mye som er gammelt lever videre i det som er nytt, og at det nok finnes seiglivede grenser for hvor langt individualiseringen kan gå
With license to live : hunters attitudes towards illegal hunting of wolf (Canis lupus) in Norway
No full textRovviltforvaltningen, hvor ulven har fått særlig mye oppmerksomhet, er et konfliktfylt tema i Norge. Dette har i enkelte tilfeller resultert i ekstreme handlinger, som ulovlig jakt på blant annet ulv, hvilket setter nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser, som å opprettholde en bærekraftig rovdyrbestand, på spill. Ulovlig jakt kan således oppfattes som en ytterst form for protest mot legitimiteten til rovviltforvaltningen.
Essen m.fl. (2014a) har i stor grad undersøkt ulike sider av den sosiopolitiske dimensjonen ved ulovlig jakt, således er denne studien i stor grad en videreføring av tankene presentert i denne studien. Videre var Kellert (1978) i sin tid tidlig ute å segregere jegere etter jaktmotivasjon, hvilket har gjort det mulig å trekke paralleller til denne studien. Denne studien er likevel blant de første som studerer aksept for ulovlig jakt på ulv blant jegere i Norge, med særlig fokus på jegertyper på grunnlag av jaktmotivasjon, samt tillit til rovdyrforvaltningen, her representert av miljøsegmentet.
Fra korrespondanseanalysene observerte vi at en liten, men betydelig andel (6,8 %) av jegerne svarte at ulovlig jakt på ulv var Fullstendig akseptabelt, uten at det nødvendigvis betydde at de personlig var villige til å utføre handlingen, mens omtrent halvparten (55 %) av de 850 jegerne i studien svarte at det var Fullstendig uakseptabelt å skyte ulv ulovlig. Ved å gjennomføre variansanalyser så vi at noen grupper var mer tilbøyelige til å akseptere ulovlig jakt enn andre, dette gjaldt blant annet, noe overraskende, aldersgruppen 15-24 år. Mens Ulv i nærheten av der man bor, hadde lite eller ingenting å si, hvilket også samsvarer med tidligere funn (Gangås 2014).
For å kunne undersøke jegertyper som en funksjon av jaktmotivasjon, ble det foretatt en faktoranalyse. Vi observerte så at Den typiske jegeren som aksepterte ulovlig jakt på ulv identifiserte seg i større grad med jegertypen Tradisjonsjegeren, hadde lav tillit til Miljøsegmentet og ønsket å tillate lovlig jakt på ulv. I tillegg var sannsynligheten stor for at vedkommende hadde lav utdanning og var bosatt på mer rurale steder med i ulv i nærheten. Videre observerte vi at Tillit til miljøsegmentet og holdninger til lovlig jakt påvirket aksept for ulovlig jakt på ulv i størst grad.
For at folk skal forstå alvoret av ulovlig jakt, for samfunnet og for bevaring av det biologiske mangfoldet, anbefales mer forskning for å forstå mekanismene som ligger bak holdningene til ulovlig jakt på ulv (Essen m. fl. 2014). Da disse tendensene setter nasjonale miljømål, som å opprettholde en bærekraftig rovdyrbestand, på spill, og signaliserer således en mangel i forvaltningssystemet (Essen 2016).submittedVersionM-N
- …
