319 research outputs found
Football Shirt Sponsorship & Firm Value. An Event Study.
No full textMaster i økonomi og administrasjonThis paper investigates the impact of football shirt sponsorship on the market value of the
sponsoring firm, by conducting an event study. I find that the cumulative abnormal return of
sponsorship agreement announcements is not significantly different from zero in the days
surrounding the announcement. Rival wealth effects are significantly negative in the period
summing up effect of media coverage of agreements, pointing towards a relative profit for
sponsors through negative returns for rival firms, but in total this effect is not significantly
different from zero. I conclude that football shirt sponsorship has no effect on the market
value of the sponsoring firm.Denne avhandlingen undersøker sammenhengen mellom sponsing av profesjonelle
fotballklubbers drakter og markedsverdien til hovedsponsoren. En event-studie på
offentliggjøring av sponsoravtaler gjennomføres. Jeg finner at den kumulative anormale
avkastningen til sponsorene ikke er statistisk signifikant forskjellig fra null for noen av eventvinduene.
Statistisk signifikant negativ gjennomsnittlig anormal avkastning for sponsorenes
rivaler er funnet for vinduet som undersøker effekten av avtaledetaljer som dekkes i media i
dagene etter offentliggjøring. Dette indikerer at sponsorers gevinst ligger i negativ avkastning
for rivaler, men den totale effekten for rivaler for alle vinduer er ikke signifikant forskjellig
fra null. Jeg konkluderer med at sponsing av draktene til profesjonelle fotballklubber ikke har
effekt på sponsorenes markedsverdi.publishedVersio
Football Shirt Sponsorship & Firm Value. An Event Study.
No full textThis paper investigates the impact of football shirt sponsorship on the market value of the
sponsoring firm, by conducting an event study. I find that the cumulative abnormal return of
sponsorship agreement announcements is not significantly different from zero in the days
surrounding the announcement. Rival wealth effects are significantly negative in the period
summing up effect of media coverage of agreements, pointing towards a relative profit for
sponsors through negative returns for rival firms, but in total this effect is not significantly
different from zero. I conclude that football shirt sponsorship has no effect on the market
value of the sponsoring firm
The Many Dimensions of Kristen Nygaard, Creator of Object-Oriented Programming and the Scandinavian School of System Development
No full textInternational audienceProfessor Kristen Nygaard (1926-2002) was a multi-talented scientist whose achievements were amply honoured in his later years. For general readers of Computer Science history Nygaard will be recognized as the creator with Professor Ole-Johan Dahl of the SIMULA programming languages and object-oriented programming. But Nygaard also had a social and political engagement that over the years brought him from a liberal-democratic to a socialist position where solidarity and empowerment were the major chords. This paper gives a condensed descriptive tour of the life of this many-sided computer scientist with an emphasis on how the scientific and political sides of Nygaard worked hand in hand, leading to his active cooperation with the trade unions and making him a strong advocator of the Scandinavian School of System Development and Participatory Design
The Rise and Fall of the Oslo School
No full textIn 1931 Ragnar Frisch became professor at the University of Oslo. By way of his research, a new study programme and new staff he created the ”Oslo School”, characterised by mathematical modelling, econometrics, economic planning and scepticism towards the market economy. Consequently, detailed state economic planning and governance dominated Norwegian economic policy for three decades after WWII. In the 1970s the School’s dominance came to an end when the belief in competitive markets gained a foothold and the economy had poor performance. As a result a decentralized market economy was reintroduced. However, mathematical modelling and econometrics remain in the core of most economic programmes.
Report of the Arctic Fisheries Working Group [San Sebastian, Spain 23 April-2 May 2003]
No full textContributors: Asgeir Aglen, Ole Thomas Albert, Erik Berg, Bjarte Bogstad, Åge Fotland, Åge S. Høines, Tara C. Marshall, Sigbjørn Mehl, Kjell Harald Nedreaas, Jan Erik Stiansen, Knut Sunnanå, Morten Nygaard Åsne
Report of the Arctic Fisheries Working Group( AFWG)
No full textContributors: Asgeir Aglen, Erik Berg, Bjarte Bogstad, Åge Fotland, Harald Gjøsæter, Kjellrun Hiis Hauge, Åge S. Høines, Knut Korsbrekke, Sigbjørn Mehl, Kjell Harald Nedreaas, Jan Erik Stiansen, Sondre Aanes, Morten Nygaard Åsne
Report of the Arctic fisheries working group [23 August-1 September 1999]
No full textContributors: Asgeir Aglen, Ole Thomas Albert, Erik Berg, Bjarte Bogstad, Jens-Eric Eliassen, Åge Fotland, Tore Jakobsen, C. Tara Marshall, Sigbjørn Mehl, Kjell Harald Nedreaas, Dankert Skagen, Knut Sunnanå, Morten Nygaard Åsne
Report of the Arctic fisheries working group [4-13 May 2004 ICES, Copenhagen]
No full textContributors: Asgeir Aglen, Erik Berg, Bjarte Bogstad, Åge Fotland, Harald Gjøsæter, Kjellrun Hiis Hauge, Åge Høines, Knut Korsbrekke, Sigbjørn Mehl, Kjell Harald Nedreaas, Jan Erik Stiansen, Morten Nygaard Åsne
Norske spareprofiler i innskuddspensjon. En prestasjonsanalyse av spareprofilene og hva standard pensjonsprofil bør være
No full textFormålet med oppgaven er å utføre en prestasjonsanalyse av norske spareprofiler i
innskuddspensjon og evaluere hva som bør være standardvalg. Ved innføringen av loven om
Obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) i 2006 økte markedet for forsikringsselskapene. I
2015 hadde 70% av de sysselsatte i privat næring innskuddspensjonsordning. 95% av de
sysselsatte hadde pensjonen i spareprofiler. Forvaltningskostnaden dekkes av foretaket. De
fleste profilene reklameres som aktivt forvaltet, som betyr at forvalteren aktivt prøver å slå
avkastningen til markedet. Meravkastning strider mot Fama (1970) sin hypotese om semi-sterk
markedseffisiens, men kan oppnås ved å ta høyere risiko. En prestasjonsanalyse av
innskuddspensjonsprofilene er av interesse for alle med innskuddspensjonsordning og
Finansdepartementet. Med denne ordningen sitter forbrukeren med risikoen for avkastningen
og foretaket bestemmer investeringsmulighetene. Det er i dag ingen reguleringer som
bestemmer hva som skal tilbys av investeringsmuligheter.
For å besvare problemstillingen brukes hele historikken til spareprofilene og det er fritt for
overlevelsesskjevhet. Det gir totalt 35 spareprofiler. Beregningen er gjort med månedlig, brutto
andelsverdi. Prestasjonen er mål ved Jensens alfa, 4-faktormodellen og en egenkonstruert 5-
faktormodell. 5-faktormodellen er en videreutvikling av modellen til Carhart og inkluderer
vekslingskursen mellom USD og NOK. Jeg finner at flere av profilene med under 50%
aksjeeksponering oppnår en positiv, risikojustert avkastning før kostnader. Antall signifikante
alfaer reduseres med antall faktorer i modellen. For profilene med 50% eller høyere
eksponering mot aksjemarkedet finner jeg ingen alfaer som er signifikant forskjellig fra null før
kostnader. Dette er i tråd med forskning på markedseffisiens og tidligere prestasjonsanalyse av
internasjonale og norske fond.
Det er i dag under 6% som aktivt endrer spareprofilen sin fra standardvalget som er 50%
eksponert mot aksjemarkedet. Det er ingen standardvalg som er et rent indeksfond. Funnene
mine viser at spareprofilene før kostnader ikke klarer å gi en positiv avkastning mot
aksjemarkedet når det justeres for risiko. Siden ansatte ikke endrer spareprofil og forskning
tilsier at de fleste blir stående i status quo, burde standard investeringsvalg være indeksfond.
Indeksfond har historisk sett gitt god avkastning til rimelig risiko. Fraværet til
Finansdepartementet angående standardvalg fører til at de som blir stående i status quo, og
spesielt kvinner, risikerer å bli de store taperne når de kommer til pensjonsalder
Industries and the momentum effect at Oslo Stock Exchange
No full textMaster i økonomi og administrasjonBased on data from OSE from 1985-2010, an investor forming (industry) momentum portfolios achives significant positive return, even when controlling for the Fama-French risk factors. By forming a self-financing portfolio by shorting the worst-performing stocks in the last period, and taking a long position in the best-performing ones, an investor achives low-risk positive returns.
There is a discrepancy between the industry distribution in the momentum portfolios and on the index as whole, suggesting that industries could be an explantory variable for which stocks are included in the momentum portfolios. This might suggest that the momentum effect is a industry story instead of an individual stock story.Basert på et dataset fra OSE fra 1985-2010 kan en investor oppnå signifikant positiv avkastning ved å forme momentumportføljer. Ved å shorte de verstpresterende aksjene fra forrige periode og kjøpe de best presterende kan en investor oppnå signifikant positiv avkastning.
Det er avvik mellom industridistribusjonen i momentumportføljene og indeksen som helset, noe som foreslår at industries kan være en forklaringvariabel for hvilke aksjer som blir inkludert i momentumportføljene. Dette kan peke mot momentumeffekten forårsakes av industrier og ikke individuelle aksjer
- …
