Brage IMR
Not a member yet
12041 research outputs found
Sort by
Assessment of genetically modified maize DAS1131 for food and feed uses, import and processing under Regulation (EC) No 1829/2003 (application GMFF-2021-1530)
Full text linkThe Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM) has assessed an application for approval of the genetically modified maize DAS1131 for food and feed uses, import and processing in the EU. In accordance with an assignment specified by the Norwegian Food Safety Authority (NFSA) and the Norwegian Environment Agency (NEA), VKM assesses whether genetically modified organisms (GMOs) intended for the European market can pose risks to human or animal health, or the environment in Norway. VKM assesses the scientific documentation regarding GMO applications seeking approval for use of GMOs as food and feed, processing, or cultivation. The EU Regulation 1829/2003/EC (Regulation) covers living GMOs that fall under the Norwegian Gene Technology Act, as well as processed food and feed from GMOs (dead material) that fall under the Norwegian Food Act. The regulation is currently not part of the EEA agreement or implemented in Norwegian law. Norway conducts its own assessments of GMO applications in preparation for the possible implementation of the Regulation. In accordance with the assignment by NFSA and NEA, VKM assesses GMO applications during scientific hearings initiated by the European Food Safety Authority (EFSA), as well as after EFSA has published its own risk assessment of a GMO, up until EU member countries vote for or against approval in the EU Commission. The assignment is divided into three stages. (link) Genetically modified maize DAS1131 DAS1131 is a genetically modified maize developed by Agrobacterium tumefaciens -mediated transformation. Maize DAS1131 plants contain the transgenes cry1Da2 and dgt-28 epsps which encode the protein Cry1Da2 and the enzyme DGT-28 EPSPS, respectively. Cry1Da2 provides resistance to certain susceptible Lepidopteran (order of butterflies and moths) pests and the enzyme DGT-28 EPSPS provides tolerance to glyphosate-based herbicides. VKM has assessed the documentation in application GMFF-2021-1530 and EFSA's scientific opinion on genetically modified maize DAS1131. VKM concludes that the applicant's scientific documentation for the genetically modified maize DAS1131 is satisfactory for risk assessment, and in accordance with EFSA guidelines for risk assessment of genetically modified plants for food or feed uses. The genetic modifications in maize DAS1131do not indicate an increased health or environmental risk in Norway compared with EU countries. EFSA's risk assessment is therefore sufficient also for Norwegian conditions. As no specific Norwegian conditions have been identified regarding properties of the genetically modified maize DAS1131, VKM's GMO panel has not performed a complete risk assessment of the maize. About the assignment: In stage 1, VKM shall assess the health and environmental risks of the genetically modified organism and derived products in connection with the EFSA scientific hearing of GMO applications. VKM shall review the scientific documentation that the applicant has submitted and possibly provide comments to EFSA. VKM must also consider: i) whether there are specific Norwegian conditions that could give other risks in Norway than those mentioned in the application, ii) whether the Norwegian diet presents a different health risk for the Norwegian population should the GMO be approved, compared to the European population, and iii) risks associated with co-existence with conventional and/or ecologic production of plants for GMOs seeking approval for cultivation. Relevant measures to ensure co-existence must also be considered. In stage 2, VKM shall assess whether comments from Norway have been satisfactorily answered by EFSA. In addition, VKM shall assess whether comments from other countries imply need for further follow-up. (...)Assessment of genetically modified maize DAS1131 for food and feed uses, import and processing under Regulation (EC) No 1829/2003 (application GMFF-2021-1530)publishedVersio
Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr – prøver analysert i 2024 for kjemiske forurensende stoffer og mikroorganismer
Full text linkI den mikrobiologiske delen av tilsynsprogrammet for skjell, tok Mattilsynet i 2024 ut i alt 187 prøver fordelt gjennom året. Av disse var 124 blåskjell (Mytilus edulis), 20 kamskjell (Pecten maximus), 16 flatøsters (Ostrea edulis), fem stillehavsøsters (Crassostrea gigas), 11 oskjell (Modiolus modiolus), ni knivskjell (Solenidae spp) og to Drøbak kråkebolle (Strongylocentrotus droebachiensis). Prøvene ble sendt til Havforskningsinstituttet (HI) etter instruks utarbeidet av Mattilsynet.Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr – prøver analysert i 2024 for kjemiske forurensende stoffer og mikroorganismerpublishedVersio
CRIMAC cruise report 2024 — Cruise report for 2024001019 RV G. O. Sars
Full text linkThis cruise report describes the objectives, methods, and preliminary results from the tasks carried out at the CRIMAC SFI 2024 survey. The first leg was conducted between November 8th (Bergen) and 11th (Bergen) in the Osterfjorden area north of Bergen. The objectives were to do a full broad band calibration of the echosounders on RV G. O. Sars, test the performance of the new 18 kHz BB transducer, and to observe mesopelagic fish using vessel based broadband acoustic combined with the Deep Vision trawl camera. The second leg was conducted between November 11th (Bergen) and 13th (Bergen) approximately 25 nautical miles west of Fitjar. The main objective was to test a suppression sheet to reduce the sediment plume and allow optical system to work in bottom trawl.CRIMAC cruise report 2024 — Cruise report for 2024001019 RV G. O. SarspublishedVersio
Annual report on health monitoring of wild anadromous salmonids in Norway 2024 — Screening of Atlantic salmon postsmolts from Boknafjorden, Hardangerfjorden and Trondheimsfjorden as well as sea trout from Hitra for pathogen infections
Full text linkThe Institute of Marine Research has investigated the occurrence of infectious piscine orthoreovirus 1 (PRV-1), piscine myocarditis virus (PMCV) and bacterial kidney disease (BKD) infections in wild Atlantic salmon postsmolt and sea trout caught in 2024 in three aquaculture production areas (PO2, 3 and 6). The fish were collected as part of the national salmon lice surveillance program (NALO). Post-smolt were captured in the outer parts of Boknafjorden (N = 50), Hardangerfjorden (N = 50) and Trondheimsfjorden (N = 50) by trawling during the period May-June. Sea trout (N = 21) were also caught by trawling in Hitra area during the same period. In addition, five escaped farmed salmon caught in the same area (Hitra) were tested for these pathogens. Low concentrations of PRV1-RNA were detected in two post-smolts from Boknafjorden and two from Trondheimsfjorden. PRV1 was also detected in one sea trout and one escaped farmed salmon from Hitra area. Low to moderate PMCV-RNA levels were detected in one post-smolt from Boknafjorden, three from Hardangerfjorden and two from Trondheimsfjorden. PMCV was not detected in sea trout, but moderate amounts of PMCV-RNA were detected in all five escaped farmed salmon. Renibacterium salmoninarum (BKD agent) was not detected in any of the tested postsmolt, sea trout or escaped salmon. The results in this report showed that both postsmolt and sea trout from the studied fjords had very low occurrence of pathogen infections that are common in Norwegian aquaculture. These findings complement and confirm our previously reported data and may indicate that the prevalence of pathogen infections in wild salmon postsmolt and sea trout is not significantly affected by the incidence of these infections in fish farming.Annual report on health monitoring of wild anadromous salmonids in Norway 2024 — Screening of Atlantic salmon postsmolts from Boknafjorden, Hardangerfjorden and Trondheimsfjorden as well as sea trout from Hitra for pathogen infectionspublishedVersio
In situ treatment of Didemnum vexillum with burnt lime
Full text linkBrent kalk har vist seg å være effektiv ved behandling av havnespykolonier i laboratorium. I denne studien har vi gjennomført et forsøk med behandling av kolonier med brent kalk i sjøen i Haugesund. Både kolonier på bunn og på vertikale vegger ble behandlet med 300 g/m2 kalkpartikler i minimum 16 timer. Koloniene som ble behandlet på bunn viste en umiddelbar effekt, men ingen av koloniene var døde ved prosjektslutt etter 74 dager. Koloniene på bergvegg som ble behandlet med matter var mindre påvirket av kalken og ingen var døde etter 74 dager.Behandling av havnespy (Didemnum vexillum) med brent kalk i sjøIn situ treatment of Didemnum vexillum with burnt limepublishedVersio
Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2025 - Produksjonsdødelighet hos oppdrettsfisk og miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett
Full text linkSom tidligere års risikoanalyser viser også årets analyser at det er dårlig dyrevelferd og negative effekter av lakselus på vill laksefisk som er de største utfordringene for å oppnå velferdsmessig og miljømessig bærekraft.Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2025 - Produksjonsdødelighet hos oppdrettsfisk og miljøeffekter av norsk fiskeoppdrettpublishedVersio
Vulnerable, valuable, and distinctive nature in Tysfjorden
Full text linkHavforskningsinstituttet har gjennomført ny kartlegging av bunndyrssamfunn i Tysfjorden og kombinert denne med allerede eksisterende informasjon om bunndyrssamfunn på forskjellige plasser i fjorden. Dette for å få en oversikt over hvor man kan forvente å finne sårbar, verdifull og karakteristisk natur, som støtte til planarbeidet med utredning av Tysfjorden marine verneområde. Kartleggingsarbeidet avdekket et rikt artsmangfold på bunndyp mellom 60 og 620 meter. Totalt ble 137 taksa, fra mange forskjellige dyregrupper registrert. Svamper og nesledyr (koraller) var de mest vanlig forekommende dyregruppene, etterfulgt av bløtdyr, leddyr og pigghuder. Syv rødlistede arter ble observert. Flere av dem, som bambuskorallen Isidella lofotensis, var relativt vanlig. På 31 av de 55 undersøkte stasjonene ble minst en rødlistet art observert og sammen ble over 2000 individ av rødlistete arter registrert. Rødlistede naturtyper ble observert frem for alt på veldig bratte fjordvegger og terskelområder, samt i de dype fjordbassengene. Bambuskorallskoger med uvanlig høy tetthet, ble funnet i de dype bassengene midt i Tysfjorden og ytterst i Hellmofjorden og prediksjonsmodellering viser at slike bambuskorallskoger kan forekommer over store deler av de dype fjordbassengene, både i ytre og midtre deler av fjorden. Korallrev av øyekorall ble dokumentert som veggrev på bratte fjellvegger i den ytre delen av fjorden, i områder med sterk bunnstrøm. Risengryskoraller bygget korallskoger i helninger og på ruglete bunn i midten av Tysfjorden. Svampeskoger på bløtt og hardt substrat (ansett som forvaltningsrelevant, men ikke rødlistet som naturtyper i Norge) forekom både i indre og ytre deler av fjorden. Reirskjellsamfunn ble dokumentert på bratte fjellvegger over hele fjordsystemet. Det generelle inntrykket etter kartleggingen er at den dype Tysfjorden huser et mangfold av sårbar natur, med rikelige forekomster av korallrev, korallskoger og svamp- og sjøfjærhager. Særlig korallskogene bygget av bambuskoraller i de dype bassengene over store deler av fjorden, er uvanlig vidstrakte, tette og uforstyrrete sammenlignet med det vi kjenner fra andre fjorder. Fjorden fremstår med dette unik og bør forvaltes med omhu.Sårbar, verdifull og karakteristisk natur i TysfjordenVulnerable, valuable, and distinctive nature in TysfjordenpublishedVersio
Commercial pelagic fish — Pre-released contribution to the scientific report from the Norwegian and Russian Barents Sea ecosystem surveys in August-October 2024 (BESS)
Full text linkpublishedVersio
Assessment of soy leghemoglobin produced from genetically modified Komagataella phaffii under EU Regulation 1829/2003/EC on genetically modified food and feed (application EFSA-GMO-NL-2019-162)
No full textpublishedVersio
Oppdatert status om torsk langs Vestlandet- og Skagerrakkysten: potensial for bestandsvurdering
Full text linkDet har lenge vært enighet om at tilstanden til torsk langs kysten av Vest- og Sørlandet er dårlig og i tilbakegang, selv om det ikke finnes noen formell bestandsvurdering sør for 62°N (Stad). Mange kilder indikerer dårlig status, som synkende fiskeri- og toktfangster. Imidlertid bør disse dataene integreres i en populasjonsvurderingsmodell for å estimere bestandsstatus og -trend med usikkerhet. En slik vurdering vil gi et bedre grunnlag for å iverksette, eller ikke iverksette, tiltak for å gjenopprette kysttorsken, samt for å måle effekten av eventuelle tiltak. Denne rapporten arbeider mot målet om å utvikle en eller flere vurderinger av kysttorsk sør for 62°N ved å gjennomgå og oppdatere potensielt nyttige datakilder, samt spesifisere kunnskap og data som mangler.Oppdatert status om torsk langs Vestlandet- og Skagerrakkysten: potensial for bestandsvurderingpublishedVersio