601 research outputs found
Does excessive social media use actually harm the self-esteem of young people?
No full textA Swedish survey has claimed that social media use negatively affects the self esteem of young people. But such studies must take into account the complex intertwining of online and offline worlds, and recognise that a sharp distinction between life, relationships, and communication online and offline is no longer meaningful. Stine Liv Johansen is an Associate Professor at the Centre for Children’s Literature and Media at Aarhus University. She studies children’s media use in different contexts, most recently practices related to children’s use of YouTube. She is a member of the Danish Media Council for Children and Youth
Digitale medier i småbørnshøjde:Om 0-8-årige børns brug af digitale medier i hjemmet
No full textDanske børn er blandt de allermest ittige brugere af medier og digitale teknologier i Europa. Men hvordan bruger helt små børn mellem 0 og 8 år medier og teknologi som en del af deres hverdag? Hvordan opfatter børnene de medier, som de anvender på daglig basis? Hvilke medier og hvilket medieindhold foretrækker de? Hvad siger forældrene til børnenes brug? Og hvilke fordele og udfor- dringer er der forbundet med små børns onlineaktiviteter?En stor tværeuropæisk undersøgelse har netop belyst de helt små børns brug af teknologi og digi- tale medier i hjemmet - med fokus på præferencer, færdigheder og holdninger hos både børnene og deres forældre. Undersøgelsen fokuserer på børn i 6-7 års alderen. I denne rapport formidles de danske resultater af undersøgelsen, som er gennemført af de to medieforskere Stine Liv Johansen fra Aarhus Universitet og Malene Charlotte Larsen fra Aalborg Universitet i samarbejde med Medierådet for Børn og Unge. Udover hovedresultater fra undersøgelsen indeholder denne rapport anbefalinger til de aktører, som har med mindre børn at gøre; industri, fagpersoner og forældre.<br/
Digitale medier i småbørnshøjde:Om 0-8-årige børns brug af digitale medier i hjemmet
No full textDanske børn er blandt de allermest ittige brugere af medier og digitale teknologier i Europa. Men hvordan bruger helt små børn mellem 0 og 8 år medier og teknologi som en del af deres hverdag? Hvordan opfatter børnene de medier, som de anvender på daglig basis? Hvilke medier og hvilket medieindhold foretrækker de? Hvad siger forældrene til børnenes brug? Og hvilke fordele og udfor- dringer er der forbundet med små børns onlineaktiviteter?En stor tværeuropæisk undersøgelse har netop belyst de helt små børns brug af teknologi og digi- tale medier i hjemmet - med fokus på præferencer, færdigheder og holdninger hos både børnene og deres forældre. Undersøgelsen fokuserer på børn i 6-7 års alderen. I denne rapport formidles de danske resultater af undersøgelsen, som er gennemført af de to medieforskere Stine Liv Johansen fra Aarhus Universitet og Malene Charlotte Larsen fra Aalborg Universitet i samarbejde med Medierådet for Børn og Unge. Udover hovedresultater fra undersøgelsen indeholder denne rapport anbefalinger til de aktører, som har med mindre børn at gøre; industri, fagpersoner og forældre.<br/
Manifestations of a sound wave: establishing human-data relations from a data-centred perspective
No full textIn this provocation, we propose a view that data is relational and that data-human relations can be uncovered through a data-centred (as opposed to human-centred) perspective. The background for this is the increasing digitisation where many digital systems involve a number of different stakeholders who handle different versions of data for different purposes under varying standards. Such systems can represent data in many ways, each emphasising certain aspects of the world and calling for specific actions. Furthermore, data accessibility and version control can vary between platforms and stakeholders. While human-centred approaches to designing these systems can shed light on aspects such as user experience or opportunities for supporting human-human collaboration, this ultimately excludes the perspective of the real-world "thing" represented as data. As such, it is critical to identify approaches to establish and design for data-human relations. We illustrate this point through a narrative in four fragments. The narrative is told from the perspective of a sound wave that discusses relations to stakeholders established throughout its existence. We conclude with reflections on the nature of these relations and how data as material for design is characterised through those
Kjemiske og fysiske endringer i UHT-drikke lagret ved ulike lagringstemperaturer
No full textMelk er en viktig del av menneskets kosthold, og Norge er et av landene med høyest melkekonsum per innbygger på verdensbasis. Men store mengder melk kastes hvert år, og en måte å bidra i kampen mot matsvinn på er å øke melkas holdbarhet ved det som kalles ultrapasteurisering (UHT). UHT-behandling dreper alle bakterier, som gjør slike produkter mikrobiologisk trygg for konsum i 6-9 måneder. Men denne kraftige varmebehandlingen kan også føre med seg kjemiske, fysiske og sensoriske endringer som kan være negativt for melkas kvalitet. Derfor var hensikten med denne oppgaven å undersøke kvalitet ved ulike lagringstemperaturer for å dokumentere endringer i utvalgte kjemiske, fysiske og sensoriske egenskaper i ulike UHT-drikker. For å undersøke effekt av laktose, ble langtidsholdbar lettmelk og langtidsholdbar laktoseredusert lettmelk valgt. Med tanke på at det foregår et skifte i samfunnet som har ført til at flere og flere velger bort melk til fordel for plantebaserte alternativer, er havredrikk inkludert i denne studien.
Det ble gjennomført et lagringsforsøk hvor prøvene ble lagret ved 4 ℃, 20 ℃ og 30 ℃ over en periode på 90 dager. Ved dag 0, 30, 60 og 90 ble prøvene analysert for å undersøke endringer underveis i lagringsperioden.
Resultatene viste at det var flere endringer under lagring. Proteinanalyser viste en reduksjon i totalt proteininnhold og kasein, samt en økning i ikke-kasein nitrogen ved lagring i 30 dager. Partikkelstørrelse var signifikant høyere i havredrikk sammenlignet med melk, og sedimentering inntraff innen 14 dager i havredrikke. Laktulosekonsentrasjonen økte ved økende lagringstid og lagringstemperatur i langtidsholdbar lettmelk. Beskrivende analyse viste at «søt smak» var signifikant høyere i langtidsholdbar laktoseredusert lettmelk. Spektrofotometriske målinger viste at lagring ved 30 ℃ ga signifikant endring i farge allerede etter 30 dager for langtidsholdbar laktoseredusert lettmelk. I tillegg viste beskrivende analyse for havredrikk en signifikant fargeendring etter 90 dagers lagring ved 4 ℃, 20 ℃ og 30 ℃. Lagringstemperatur viste seg å være en faktor med stor effekt på fargeendring og dermed kvalitet, spesielt i langtidsholdbar laktoseredusert lettmelk. Derfor er lagringstemperatur en viktig faktor å ha høy kontroll over under hele lagringsperioden for å sikre god kvalitet i produktet.Milk is an important part of the human diet, and Norway is one of the countries with the highest milk consumption per capita in the world. However, large amounts of milk are wasted every year, and one way to take part in the fight against food waste is to increase the shelf life of the product through a process called ultra-high temperature (UHT) treatment. UHT treatment kills all bacteria, making the product microbiologically safe for consumption for 6-9 months. However, this powerful heat treatment can also lead to chemical, physical, and sensory changes that can negatively impact the quality of the milk. Therefore, the purpose of this study was to examine the quality of different UHT beverages to document changes in selected chemical, physical, and sensory properties. To investigate the effect of lactose, long-life semi-skimmed milk and long-life lactose-reduced semi-skimmed milk were selected. Considering that there is a change in society where more and more people are choosing plant-based alternatives to milk, oat drink was also included in this study.
A storage experiment was conducted where samples were stored at 4 ℃, 20 ℃, and 30 ℃ over a period of 90 days. The samples were analyzed on day 0, 30, 60, and 90 to examine changes occurring during the time in storage.
The results showed that there were changes during storage. Protein analysis showed a reduction in total protein content and casein, as well as an increase in non-casein nitrogen after 30 days of storage. Particle size was significantly higher in oat milk compared to milk, and sedimentation occurred within 14 days in oat milk. Lactulose concentration increased with increasing storage time and temperature in long-life semi-skimmed milk. Descriptive analysis showed that "sweet taste" was significantly higher in long-life lactose-reduced semi-skimmed milk. Spectrophotometric measurements showed that storage at 30 ℃ resulted in a significant color change already after 30 days for long-life lactose-reduced semi-skimmed milk. In addition, descriptive analysis for oat milk showed a significant color change after 90 days of storage at 4 ℃, 20 ℃, and 30 ℃. Storage temperature was found to be a factor with a significant effect on color change and thus quality, especially in long-life lactose-reduced semi-skimmed milk. Therefore, storage temperature is an important factor to have control over throughout the entire storage period to ensure good quality of the product
Orientation Toward Consensus—The “Safest” Path for Teachers to Choose? A Response to “Agreement and Disagreement in Teachers Talk”
No full textIn “Agreement and Disagreement in Teachers Talk” the author shows how Norwegian initial education teachers (Grades 1–4) are consensus-oriented in their facilitations of classroom deliberations. The author emphasizes what teachers say and do when they guide their pupils toward consensus, but reflections on why teachers are consensus-oriented are less prominent. In this response to “Agreement and Disagreement in Techers Talk,” I point to conditions and factors in the Norwegian society and the Norwegian educational context that might explain why a consensus orientation is prevalent among the teachers
Jenter og gutters opplevelser med kjønnsforskjeller i skolen.
No full textKjønnsforskjeller i skolen er et fenomen som har fått stor oppmerksomhet i det offentlige rom. I denne oppgaven skal jeg se nærmere på hvilken måte jenter og gutter opplever å bli behandlet i skolen. Jeg er blant annet interessert i om gutter og jenter opplever forskjeller på måten de blir behandlet på av læreren, eller om det er noen fag eller arbeidsmetoder som forskjellsbehandler kjønnene. For å svare på problemstillingen har jeg valgt en empirisk inngang med en kvalitativ spørreundersøkelse. Oppgavens struktur er som følgende. Innledningsvis gis en kontekstualisering av hva kjønnsforskjeller er, før jeg deretter redegjør for kjønnsforskjeller i et historisk perspektiv og hvordan fenomenet gjør seg gjeldende i dagens skole. Deretter presenterer jeg ulike teorier til hvorfor det har oppstått kjønnsforskjeller i utdanningssammenheng, før jeg redegjør for hvordan kjønnsforskjeller kan ses i lys av en interseksjonell tilnærming. I kapittel 2 går jeg nærmere inn på metoden som ble benyttet, før jeg i påfølgende kapittel presenterer resultatene fra undersøkelsen som ble gjort. I kapittel 4 drøftes funnene fra spørreundersøkelsen i lys av relevant teori, hvor spesielt relasjon mellom lærer og elev blir trekt frem. Målet med oppgaven er å få større innsikt i hvordan jenter og gutter opplever kjønnsforskjellene i skolen. Det er altså informantene sine subjektive tanker, meninger og opplevelser knyttet til hvordan de opplever å bli behandlet i skolen jeg er interessert i
Jenter og gutters opplevelser med kjønnsforskjeller i skolen.
Get PDFKjønnsforskjeller i skolen er et fenomen som har fått stor oppmerksomhet i det offentlige rom. I denne oppgaven skal jeg se nærmere på hvilken måte jenter og gutter opplever å bli behandlet i skolen. Jeg er blant annet interessert i om gutter og jenter opplever forskjeller på måten de blir behandlet på av læreren, eller om det er noen fag eller arbeidsmetoder som forskjellsbehandler kjønnene. For å svare på problemstillingen har jeg valgt en empirisk inngang med en kvalitativ spørreundersøkelse. Oppgavens struktur er som følgende. Innledningsvis gis en kontekstualisering av hva kjønnsforskjeller er, før jeg deretter redegjør for kjønnsforskjeller i et historisk perspektiv og hvordan fenomenet gjør seg gjeldende i dagens skole. Deretter presenterer jeg ulike teorier til hvorfor det har oppstått kjønnsforskjeller i utdanningssammenheng, før jeg redegjør for hvordan kjønnsforskjeller kan ses i lys av en interseksjonell tilnærming. I kapittel 2 går jeg nærmere inn på metoden som ble benyttet, før jeg i påfølgende kapittel presenterer resultatene fra undersøkelsen som ble gjort. I kapittel 4 drøftes funnene fra spørreundersøkelsen i lys av relevant teori, hvor spesielt relasjon mellom lærer og elev blir trekt frem. Målet med oppgaven er å få større innsikt i hvordan jenter og gutter opplever kjønnsforskjellene i skolen. Det er altså informantene sine subjektive tanker, meninger og opplevelser knyttet til hvordan de opplever å bli behandlet i skolen jeg er interessert i
Everyday Media Play
No full textAbstract
IN CONTEMPORARY SOCIETY, THERE SEEMS TO BE A CONCEPTION THAT CHILDREN’S PLAY HAS DRAMATICALLY CHANGED OR THAT IT HAS BEEN DEPLOYED BY THE MASSIVE INFLUENCE OF DIGITAL MEDIA AND TECHNOLOGY. YET, WITHIN A FRAMEWORK OF MEDIATIZATION AND PRACTICE THEORY, AND BASED ON EXTENSIVE ETHNOGRAPHIES IN EVERYDAY CONTEXTS OF CHILDREN, DIFFERENT NARRATIVES, GENRES AND COMMUNICATIVE PATTERNS OCCUR. IN THIS ARTICLE, THE AUTHOR DRAWS A BROADER PICTURE OF THE CURRENT STATE OF PLAY IN THE LIVES OF CHILDREN AND YOUNG PEOPLE, POINTING TO RELEVANT DILEMMAS AND NUANCES IN THE FIELD.</jats:p
- …
