1,720,983 research outputs found
Hvordan invertebrater påvirker sopp i død ved
Full text linkDead wood is an important energy source in boreal forests and it hosts a high biodiversity dominated by fungi and invertebrates. Wood decay fungi are the initial decomposers of dead wood and invertebrates interact with them by, for instance, feeding on sporocarps (fungal fruit bodies) or dispersal of fungal spores. In this thesis, we investigate the interactions between fungi and invertebrates in dead wood and, specifically, look at how invertebrates affect wood decay fungi. In paper I, we consider the effects invertebrates have on fungal communities in aspen wood using DNA metabarcoding combined with an in-field invertebrate exclusion experiment. Exclusion affected fungal communities after 4.5 years of decomposition, even though the exclusion had ceased 3 years prior. We identified fungal OTUs that contributed to this compositional difference: some seemingly benefitted from invertebrate exclusion, while other were hampered by it. In paper II and III, we look at invertebrates on sporocarps of the keystone fungi Fomitopsis pinicola. Beetles were collected on sporocarps and newly felled spruce logs and put on unmated fungal cultures. We then showed that the beetles may provide directed dispersal of viable F. pinicola spores, on their exoskeletons and through their digestive tracts (paper II). Invertebrate activity on F. pinicola sporocarps was investigated and quantified by the use of time-lapse cameras (paper III). Beetles were the most common visitors, followed by true flies, spiders, slugs and centipedes. We combined the data from paper II and III to present a first estimate of three beetles species’ spore dispersal effectiveness. Different invertebrate taxa varied in their visitation patterns and this could affect their potential as spore dispersers. In paper IV, we use DNA metabarcoding to identify arthropod communities inside living sporocarps of eleven species of wood decay fungi. We identified a diverse and host-specific community of arthropod OTUs which was structured by sporocarp traits (paper IV). We speculate that this specificity is because the fungi invest in physical and chemical defence to deter harmful fungivores. Fungivory is common among invertebrates in dead wood, but we know little of how it affects fungal
fitness. Furthermore, as we have shown that fungivores could also disperse fungal spores, both mutualistic and antagonistic interactions must be considered if we are to fully understand how invertebrates affect wood decay fungi.Død ved er en viktig energikilde i boreale skoger og danner grunnlag for et stort biologisk mangfold dominert av sopp og invertebrater. Vednedbrytende sopp sørger for den initielle nedbrytninga av død ved og invertebrater kan interagere med soppen ved, for eksempel, å spre soppsporer eller spise sporokarper (soppens fruktlegemer). I denne oppgava har vi sett på interaksjonene mellom sopp og invertebrater i død ved, spesifikt hvordan invertebrater påvirker vednedbrytende sopp. I artikkel I brukte vi DNA-strekkoding og et ekslusjonseksperiment for å undersøke hvordan invertebrater påvirker soppsamfunnet i ospeved. Ekslusjon av invertebrater påvirket soppsamfunnet etter 4 ½ år med nedbrytning, selv om eksperimentet endte 3 år tidligere (artikkel I). I tillegg identifiserte vi sopp-OTUer som ble positivt eller negativt påvirket av eksklusjonen. I artikkel II samlet vi biller på rødrandkjuke og nylig hogde granstubber og kultiverte dem på uparret mycel. Vi fant ut at biller kan bidra til direkte spredning av vednedbrytende sopp. I artikkel III brukte vi kamerateknologi for å se på aktiviteten til invertebrater på sporokarper av rødrandkjuke. De vanligste invertebratene var biller, fulgt av tovinger, edderkopper, snegler og skolopendere. Vi kombinerte data fra artikkel II og III og regnet ut tre billers sporespredningseffektivitet. Ettersom ulike invertebrater varierte i deres besøksmønstre kan dette påvirke hvor effektive de eventuelt vil være som sporespredere. I artikkel IV brukte vi DNA-strekkoding for å identifisere artropodesamfunn i sporokarpene til elleve arter vednedbrytende sopp. Vi fant et diverst og vertsspesifikt samfunn. Vi diskuterer hvorvidt denne spesifisiteten kan være et resultat av soppens kjemiske og fysiske forsvar. Dette ville isåfall indikert at soppspisende invertebrater påvirker soppens fitness, men det må forskes mer på dette temaet for å trekke videre konklusjoner, ikke minst fordi resultatene våre viser at soppspisere også kan ha positive effekter på sopp i død ved
Vedlevende insekter påvirker kolonisering og suksesjon av sopp i død ved
Full text linkInsekter og sopp utgjør en stor andel av alle arter på landjorda, og leverer viktige økosystemtjenester som pollinering, karbonlagring og nedbrytning. Sopp er spesielt viktig for nedbrytning av plantemateriale, siden de kan produsere enzymer som effektivt bryter ned cellulose og lignin. Dette gjør sopp til de viktigste nedbryterne av død ved, hvilket gir grunnlag for en næringskjede med stort mangfold av vedlevende arter. Arter som lever i død ved utgjør rundt 25% av alle arter tilknyttet skog i de nordiske landene, og flertallet av de vedlevende artene er insekter og sopp.
Død ved er et levested med begrenset varighet, siden de vedlevende artene nødvendigvis vil bryte ned habitatet over tid. Dette gjør spredning spesielt viktig for vedlevende arter. Vedlevende insekter sprer seg hovedsakelig ved å fly, og de kan bruke syn og lukt til å finne passende substrat. Man antar at vedlevende sopp i hovedsak sprer sporene sine med vinden, med unntak av noen få arter som lever i mutualistiske forhold med treveps, barkbiller eller ambrosiabiller. Men ved en gjennomgang av relevant litteratur (artikkel I) fant vi flere studier som indikerte at spredning med insekter kan være viktig for vedlevende sopp generelt. Mange vedlevende insekter blir tiltrukket av og besøker fruktlegemer av vedlevende sopp, og disse insektene kan bære med seg intakte soppsporer i tarmene eller på hudskjelettet. Dermed kan vedlevende insekter kanskje fungere som en alternativ spredningsmåte for sopp, som i motsetning til vindspredning er målrettet mot egnede substrat. I denne avhandlingen undersøker vi hvorvidt spredning med insekter påvirker kolonisering og suksesjon av sopp i død ved.Insects and fungi comprise a large proportion of all species in terrestrial habitats, and provide important ecosystem services such as pollination, carbon sequestration and decomposition. Fungi are especially important for decay of plant material, as their extensive enzymatic machinery enables them to efficiently decompose cellulose and lignin. Thus, fungi are the primary decomposers of wood, and fuel a very diverse food chain of species dependent on dead wood, i.e. saproxylic species. Saproxylic species comprise approximately 25% of all forestdwelling species in the Nordic countries, and the most species rich eukaryotic saproxylic taxa are fungi and insects.
Dead wood is an inherently ephemeral habitat, since the saproxylic species occupying this habitat will inevitably contribute to its destruction through decomposition. This continual process of community assembly and disassembly makes dispersal especially important to saproxylic species. Saproxylic insects mostly disperse by flying, and can target suitable substrates by sight and odour. Saproxylic fungi are generally assumed to disperse by windborne spores, with the exception of a few species known to be dispersed by mutualistic wood wasps, bark beetles or ambrosia beetles. However, upon review of relevant literature, we found in paper I that several studies indicate a broader role for insect-vectored dispersal of fungal propagules. Many saproxylic insects are attracted to and visit fungal fruit bodies, and can carry viable fungal propagules internally or externally. Thus, saproxylic insects might function as an additional dispersal mode for saproxylic fungi, which unlike wind dispersal can be targeted to suitable substrates. In this thesis, we have investigated whether insect-vectored dispersal might influence community assembly and succession of fungi in dead wood
Saproxylic insects influence community assembly and succession of fungi in dead wood
No full textInsekter og sopp utgjør en stor andel av alle arter på landjorda, og leverer viktige økosystemtjenester som pollinering, karbonlagring og nedbrytning. Sopp er spesielt viktig for nedbrytning av plantemateriale, siden de kan produsere enzymer som effektivt bryter ned cellulose og lignin. Dette gjør sopp til de viktigste nedbryterne av død ved, hvilket gir grunnlag for en næringskjede med stort mangfold av vedlevende arter. Arter som lever i død ved utgjør rundt 25% av alle arter tilknyttet skog i de nordiske landene, og flertallet av de vedlevende artene er insekter og sopp.
Død ved er et levested med begrenset varighet, siden de vedlevende artene nødvendigvis vil bryte ned habitatet over tid. Dette gjør spredning spesielt viktig for vedlevende arter. Vedlevende insekter sprer seg hovedsakelig ved å fly, og de kan bruke syn og lukt til å finne passende substrat. Man antar at vedlevende sopp i hovedsak sprer sporene sine med vinden, med unntak av noen få arter som lever i mutualistiske forhold med treveps, barkbiller eller ambrosiabiller. Men ved en gjennomgang av relevant litteratur (artikkel I) fant vi flere studier som indikerte at spredning med insekter kan være viktig for vedlevende sopp generelt. Mange vedlevende insekter blir tiltrukket av og besøker fruktlegemer av vedlevende sopp, og disse insektene kan bære med seg intakte soppsporer i tarmene eller på hudskjelettet. Dermed kan vedlevende insekter kanskje fungere som en alternativ spredningsmåte for sopp, som i motsetning til vindspredning er målrettet mot egnede substrat. I denne avhandlingen undersøker vi hvorvidt spredning med insekter påvirker kolonisering og suksesjon av sopp i død ved
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
Fra granplantefelt til stedegen fjellbjørkeskog i Junkerdalsura naturreservat: korttidseffekter av restaurering på vegetasjon
Full text linkIn the forests of Europe, the planting of spruce in deciduous forests has had a significant impact on forest
ecosystems. Junkerdalsura nature reserve north of Saltfjellet in Nordland has large areas covered by species rich mountain birch forests. A threat to these native birch forests is the spread of Norway spruce Picea abies, which was planted in parts of the reserve between the 1920s and 1960s. Restoration measures were therefore initiated to restore the native mountain birch forest with associated vegetation. Logging with timber extraction was carried out in two spruce plantations in 2018 and 2019. In 2022, we investigated the effect of these measures on the vegetation. We found that partial logging in an area with some remaining canopy cover of birch Betula pubescens and spring water influence, resulted in a species composition and cover of species in the field layer equivalent to the surrounding birch forest already three years after the restoration measure. More extensive logging in a somewhat drier area resulted in an increase of pioneer species mainly dominated by raspberry Rubus idaeus four years after the restoration measure. Although species richness did not reach the level of the birch forest in any of the areas, the results show that restoring species composition in birch forest can be fast if conditions are right. Logging intensity, remaining canopy cover and spring water influence can be important factors affecting the recovery process after restoration in boreal mountain birch forests. This study in Junkerdalsura is the only known study of restoration of boreal mountain birch forests in the Nordic countries and is an important contribution to the knowledge of restoration of these forests.publishedVersio
- …
