122 research outputs found
Smoking prevalence in comparison to smoking policies:Initiatives targeting the population versus initiatives targeting the environment in Denmark, 1978-2010
No full textChanging attitudes towards the Danish smoking law in public places, 2007-2010:It’s my own choice! But I choose to be compliant'
No full textRecommended from our members
Episode #5: Digital Markets Act
No full textThe Digital Markets Act will regulate tech giants through a unique “gatekeeper” scheme. The Act imposes antitrust obligations only on the market’s largest actors – predominantly American companies. Is this fair? Will it work?In this special episode of Borderlines, listen to Margrethe Vestager, Europe’s top competition regulator and the policymaker Silicon Valley fears most, discuss the bill at the 2022 Riesenfeld Symposium at Berkeley Law School. Professor Anu Bradford of Columbia Law School, one of the nation’s leading antitrust experts, offers additional insight and perspective. Margrethe Vestager is the European Commissioner for Competition and the architect of the Digital Markets Act. She has led high-profile enforcement action against major tech companies for violating EU competition law. Professor Anu Bradford is an expert on EU law and global antitrust law. She is the author of The Brussels Effect. In her new book, The Battle for the Soul of the Digital Economy, she offers a comparative approach to internet regulation.For more insights from the Riesenfeld Symposium, including the Chinese angle on tech giants and competition law, from Professor Angela Zhang of Hong Kong University, visit the Berkeley Law YouTube Channel.Borderlines from Berkeley Law is a podcast about global problems in a world fragmented by national borders. Our host is Katerina Linos, Tragen Professor of International Law and co-director of the Miller Institute for Global Challenges and the Law. In each episode of Borderlines, Professor Linos invites three experts to discuss cutting edge issues in international law.</p
Å engasjere umotiverte lesere på ungdomsskolen
No full textDenne masteroppgaven er en kvalitativ studie som undersøker hvordan man kan engasjere ungdomsskoleelever i arbeid med tekster. Målet er å lære noe nytt, som kan føre til forbedringer av min egen praksis i klasserommet. Datamaterialet er innsamlet gjennom semistrukturerte intervju gjort med tre elever i en klasse jeg underviser i norsk på ungdomsskolen. Problemstillingen er:
Hva forteller ungdomsskoleelever om leseopplæring i norsk som motiverer og engasjerer i mitt klasserom?
For å svare på problemstillingen, benytter jeg meg av intervjuer som faller inn under kvalitativ metode. Grunnen til at jeg har valgt å bruke intervju, er fordi jeg ønsker å gå i dybden på elevenes personlige opplevelser med leseopplæringen. Meningen med intervjuene var ikke å skape presedens for andre klasserom. Formålet var kun å få informasjon om hva elevene beskriver som engasjerende undervisning i denne ene klassen, for å utvikle egen praksis.
Funnene fra intervjuene viser at det er flere faktorer som fører til at elever blir engasjert i arbeid med tekster. Elevene er blant annet opptatt av at tekstene er tilpasset deres personlige interesser. I tidligere forskning er det blitt lagt vekt på at elevene har mer indre motivasjon når de har påvirkningskraft på hva de skal lære, og hvilke tekster de skal lese i timen (Solheim, 2014, s. 81-82). Dette var helt forenlig med det som ble sagt av elevene i intervjuene. Allerede eksisterende teori viser at elevenes mestringstro påvirker engasjement, og derfor er tidligere erfaringer med mestring den viktigste kilden for å øke elevenes tro på at de kan mestre utfordringene de møter på (Bandura, 1997). Elevene jeg intervjuet støttet denne teorien med å fortelle at dersom oppgavene er utfordrende, men likevel oppnåelige, kjenner de på engasjement fordi de oppnår mestringsfølelse. Tilhørighet er også en faktor for å oppnå engasjement. Elevene som ble intervjuet ser verdi i å jobbe sammen med andre, hvor de kan utfylle hverandres svar
Freeze-Warping Box - Measuring the Deflection of a Composite Specimen
No full textThe freeze-warping box is used to measure the bi-material deflection of a small composite specimen beam during a freeze-thaw cycle. This bi-material deflection is caused by the thermal mismatch between the composite's different materials. Their thermal mismatch can be detrimental during temperature changes, resulting in thermal stresses in the composite. The freeze-warping box combined with the bi-material bending theory can be used to measure this thermal stress
Freeze-Warping Box - Measuring the Deflection of a Composite Specimen
No full textThe freeze-warping box is used to measure the bi-material deflection of a small composite specimen beam during a freeze-thaw cycle. This bi-material deflection is caused by the thermal mismatch between the composite's different materials. Their thermal mismatch can be detrimental during temperature changes, resulting in thermal stresses in the composite. The freeze-warping box combined with the bi-material bending theory can be used to measure this thermal stress
Seasonal mortality in Denmark
No full textOur paper addresses two questions on seasonal mortality: How do women and men differ with respect to seasonal fluctuations in mortality? How does seasonality in death change with age? The analysis is based on a sample of all Danes aged 50 and older on 1 April 1968 being followed for 30 years. In contrast to previous studies we found remarkable differences between women and men in their seasonal mortality patterns. Men showed larger seasonal fluctuations than women indicating a higher susceptibility to environmental stressful periods. We found that seasonality increases with age. However, we discovered again a sex difference: women's seasonality starts increasing at later ages than men's.age effect, mortality, seasonal fluctuations, sex differentials
Hva fremmer intensivsykepleieres bruk av kunnskapsbasert praksis?
No full textSAMMENDRAG
Bakgrunn: Kunnskapsbasert praksis (KBP) bidrar til god kvalitet i intensivsykepleie og sikrer at forskningsbasert kunnskap kommer pasientene til gode. Intensivsykepleiere får kunnskap om KBP under utdanningen og er forpliktet til å anvende KBP. Kvalitetsarbeid og pasientsikkerhet fordrer bruk av KBP.
Hensikt og problemstilling: Formålet med masteroppgaven var å undersøke hva som fremmet intensivsykepleieres bruk av KBP, da innledende artikkelsøk ga oss mest informasjon om faktorer som var hemmende. Problemstilling: «Hva fremmer intensivsykepleieres bruk av kunnskapsbasert praksis»?
Metode: Vi valgte kvalitativ metode der datamaterialet ble samlet gjennom to semistrukturerte fokusgruppeintervjuer av intensivsykepleiere fra to intensivavdelinger. Som analysemetode ble det benyttet Malteruds systematiske tekstkondensering.
Resultater: Det ble identifisert fire hovedkategorier med tilhørende underkategorier, som belyste hva intensivsykepleiere mente fremmet kunnskapsbasert praksis. Det var; støtte og tilrettelegging fra ledelsen, betydningen av samhandling, betydningen av intensivsykepleieres kompetanse, bevissthet omkring personlig ansvar.
Konklusjon: God tilrettelegging av ledelsen i form av avsatt tid og tilgang til kliniske retningslinjer må til for at intensivsykepleiere kan utøve KBP. I tillegg er det viktig med tilstrekkelig kompetanse og bemanning. Samhandling både i egen profesjon og tverrfaglig, kan bidra til økt forståelse for hverandres kompetanse og styrke felles ambisjoner. Positiv innstilling og interesse for KBP innbyr til motivasjon for egen og andres kompetanseutvikling. Hensynet til pasientsikkerhet er en viktig motivasjonsfaktor for å jobbe kunnskapsbasert.
Nøkkelord: Intensivsykepleiere, fremmer, kunnskapsbasert praksis, intensivavdeling, kompetanse, ressurser, samhandlin
- …
