1,720,998 research outputs found
Covid-19 blant innvandrere i Norge, vurdering av tiltak og erfaringer fra felt, delrapport 1
Full text linkpublishedVersio
Covid-19 blant innvandrere i Norge, vurdering av tiltak og erfaringer fra felt, delrapport 1
Full text linkPandemien har vært preget av stadige endringer i smittetrykk, kunnskapsnivå og tiltaksbyrde. Dette kapittelet forsøker å peke på noen overordnede læringspunkter fra analysene som er presentert senere i rapporten. Punktene må sees i lys av den til enhver tid gjeldende situasjonen. Det gjelder for eksempel forholdet mellom andelen vaksinerte, andelen med alvorlig forløp i form av innleggelser og død, andelen av testede som tester positivt, andelen bekreftet smittet, smittesituasjonen globalt og egenskaper ved og spredningen av eventuelle nye virusvarianter. I skrivende stund ansees utbrudd i den skala som kan gi kollaps av helsetjenesten i Norge som lite sannsynlig. Likevel kan det fortsatt komme nye bølger med nye virusvarianter. Vaksineutrullingen er i god gang, men leveranser kan bli forsinket. De fleste av vurderingene nedenfor er rettet mot eventuelle fremtidige hendelser i form av utbrudd i mer begrenset omfang eller en eventuelt en ny pandemi. Enkelte av læringspunktene kan også være overførbare til utrullingen av koronavaksinasjonsprogrammet eller helsefremmende arbeid overfor innvandrerbefolkningene i bredere forstand.publishedVersio
Covid-19 blant innvandrere i Norge, vurdering av tiltak og erfaringer fra felt, delrapport 1
Full text linkpublishedVersio
Covid-19 blant innvandrere i Norge, vurdering av tiltak og erfaringer fra felt, delrapport 1
No full textPandemien har vært preget av stadige endringer i smittetrykk, kunnskapsnivå og tiltaksbyrde. Dette kapittelet forsøker å peke på noen overordnede læringspunkter fra analysene som er presentert senere i rapporten. Punktene må sees i lys av den til enhver tid gjeldende situasjonen. Det gjelder for eksempel forholdet mellom andelen vaksinerte, andelen med alvorlig forløp i form av innleggelser og død, andelen av testede som tester positivt, andelen bekreftet smittet, smittesituasjonen globalt og egenskaper ved og spredningen av eventuelle nye virusvarianter. I skrivende stund ansees utbrudd i den skala som kan gi kollaps av helsetjenesten i Norge som lite sannsynlig. Likevel kan det fortsatt komme nye bølger med nye virusvarianter. Vaksineutrullingen er i god gang, men leveranser kan bli forsinket. De fleste av vurderingene nedenfor er rettet mot eventuelle fremtidige hendelser i form av utbrudd i mer begrenset omfang eller en eventuelt en ny pandemi. Enkelte av læringspunktene kan også være overførbare til utrullingen av koronavaksinasjonsprogrammet eller helsefremmende arbeid overfor innvandrerbefolkningene i bredere forstand
Forestillinger om Amerika i Norge, : med vekt på motiver for utvandring i perioden 1866 til 1900, i lys av brev, amerikabøker og aviser
No full textSiste halvdel av 1800-tallet kan med rette kalles masseutvandringens tid. Hva visste så folk i Norge om Amerika? Hvilke forestillinger hadde de om Amerika? Var det ulike oppfatninger om Amerika blandt eliten og allmuen? Hvordan innvirket informasjonstilgangen på folks motiver for å utvandre? Amerikabrevene var i denne perioden en sentral informasjonskanal for den norske allmuen. Brevene var limet som bant lokalsamfunn i Norge sammen med lokalsamfunn i Midtvesten. Slik utviklet det seg gradvis transnasjonale samfunn. Forestillingene i Norge om Amerika var i perioden preget av de norske utvandrernes hverdagsliv i Midtvesten. Lokalsamfunnene i Midtvesten var relativt homogene og i liten grad utsatt for assimilasjonspress. Det øvrige Amerika ble det i liten grad informert om. Dette medførte at Amerika fremsto som kulturelt sett relativt likt Norge, og at tilpasning til livet i Amerika var uproblematisk. Informasjon av praktisk art om lokale forhold dominerte brevene. Det ble informert om lønnsnivå, priser på jord og jordsmonnskvalitet. Dette var informasjon som var svært relevant for potensielle utvandrere.
Amerika var for allmuen i Norge i denne perioden ikke noe ukjent og fremmed, men noe de følte en viss tilhørighet til. I brevene finnes det få beskrivelser av ”det forgjettede land”, og få beskrivelser som kan ha gitt opphav til en irrasjonell ”amerikafeber”. Allmuen i Norge synes å ha vært velinformert om både negative og positive sider ved livet i Amerika. Hverdagslivet og praktisk informasjon står sentralt i beskrivelsene. Det informeres om lønnsnivå, levekostnader og muligheter til å kjøpe jord. Det kan synes som om allmuen var tiltrukket av et håp om en moderat og realistisk forbedring av livssituasjon. Flere forhold ble ansett som negative ved Amerika; dette inkluderte blant annet mulighetene for religionsutøvelse, grunnet mangel på prester, interne stridigheter og skepsis mot andre trosretninger. Dette skapte et bilde i Norge av at Amerika var preget av uorden, og religionsfrihet ble satt i et negativt lys.
I motsetning til allmuens praktisk orienterte hverdagsperspektiv, konsentrerte eliten seg mer om idealer. For eliten var Amerika en modell for Norge enten som forbilde eller som advarsel. For allmuen var Amerika et sted å livnære seg, for eliten var Amerika en idé og en politisk praksis. Elitens beskrivelser var langt mer ytterliggående og eksotifiserende, uavhengig av om de var positive eller negative. Allmuens beskrivelser fikk større gjennomslag fordi informasjonen i brevene ble oppfattet som mer relevant og sannferdig
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
