107,950 research outputs found
1:100 The Performative Hybrid Text As a Feedback Loop. Artistic Research PhD Project by Tale Næss
No full text1:100 the performative text as a feedback loop is Tale Næss` PhD in playwriting at Oslo National Academy of the Arts the Theatre Department.
The research consists of artistic outcome (plays, audio plays, performative texts, monologues etc.), reflections (articles, essays, deliberations, dramatic metalogues and presentations).
All the material and some documentation can be found here: https://www.fromonetoahundred.com
All the published texts can also be found as pdf`s here.
1. a compilation of artistic outcome
2. a compilation of reflective texts
3. a compilation of three essays and three dramatic metalogue.publishedVersio
Teikn-til-tale i kommunikasjon med dei yngste barna. Ein kvalitativ studie om barnehagelærarar sine erfaringar frå kvardagen
No full textTema for denne undersøkinga er teikn-til-tale. Teikn-til-tale blir ofte presentert som eit spesialpedagogisk verktøy retta mot enkeltbarn, medan denne studien rettar fokuset på heile barnegruppa. Undersøkinga er avgrensa til dei yngste barna som har lite utvikla verbalspråk. Problemstillinga for studien er: Kva erfaringar har barnehagelærarar med teikn-til-tale i kommunikasjon med dei yngste barna i barnehagen?
Teikn-til-tale retta mot dei yngste barna i barnehage er eit tema det finnast lite forsking og litteratur på. I denne studien er det difor brukt amerikansk forsking frå 1989 (Matovich-Noddeland & Noddeland, 2017), og ei undersøking frå barnehagar på vestlandet frå 2019 (Torbjørnsen, 2020). Oppgåva er bygd på Løkken (2004, 2005) sin litteratur om dei yngste barna sin veremåte og Merleau-Ponty sine møter mellom livsverdener (Johansson, 2013). Vedeler (2007) sin litteratur om tidleg samspel leik, Suhr og Rognlid (2009) sin publikasjon gjennom Statped, boka «Babytegn» av Matovich-Noddeland og Noddeland (2017), og Andresen si bok om ASK og heilskapleg språkutvikling (2021), har vore viktige kjelder i arbeidet.
Datamateriell har vorte innsamla gjennom fire kvalitative intervju: Tre digitale personlege intervju, og eit personleg e-postintervju. Resultata viser at informantane har ulik bakgrunn for å bruke teikn til barna, men alle ser nytta av bruken, og seier det er ei god hjelp i det pedagogiske arbeidet. Dei kvalitative intervjua syner også at dei kroppslege toddlerane, dei yngste som er veldig fysiske i kommunikasjonsværemåten sin, får brukt fleire sansar og kommunisert på sin særeigne måte. Ved å støtte verbalspråket med ei kommunikasjonsform som ligg nærare barna sin sosiale omgang, utviklar barna tidleg meistring i kommunikasjonen, og dei får tidleg god språkforståing. Teikn-til-tale forsterkar kommunikasjonen og påverkar relasjonen mellom barna og dei vaksne ved at dei blir meir tilstades for kvarandre. Beskjedar blir tydelegare og meir konkrete. Det forsterkar verbalspråket, bygg ei meir heilskapleg språkutvikling, og barna får tidlegare moglegheiter for å uttrykke sine synspunkt og gjere seg forstått
ARTLAB #24 - 22.JULI - et tabu i kunsten?
No full textTale Næss har sammen med regissør Nina Wester satt sammen tekster som omhandler terrorhandlingene 22. juli 2011. Tekstene er skrevet av forfattere og dramatikere, og sammen med 22 utvalgte deltakere ble disse tekstene lest høyt sammen med pulikum på arrangementet "ARTLAB #24 - 22.JULI - et tabu i kunsten?", under Festspillene i Nord-Norge.
Medvirkende: Tale Næss, Åsne Seierstad og Ari Behn.
ArtLab#24 er et samarbeid mellom Hålogaland Teater, RadArt, Dramatikkens Hus og Festspillene i Nord-Norge
Colour Symbolism in The Handmaid’s Tale
No full textTreball Final de Grau en Estudis Anglesos. Codi: EA0938. Curs acadèmic: 2018/2019The Handmaid’s Tale by Margaret Atwood (1985) narrates the creation of a totalitarian and
patriarchal society called Gilead, arranged into several social classes whose power variates
depending on their status. At the bottom of the hierarchy in this society are fertile women, called
Handmaids, who find themselves systematically used and abused for their child-bearing abilities
and are treated like objects. Throughout the novel, the author relies heavily on different types of
symbolism to present the main themes through the protagonist’s eyes, such as the oppression of the
women of Gilead and their longing for freedom and envy of other social groups. Especially
significant is Atwood’s use of colours as a narrative tool; in the story, women are forced to wear
robes in one of five different colours (red, blue, green, white, or brown), depending on their role in
society, as the colours help, mainly, to distinguish between the various social groups and to separate
its members. This paper examines how the author plays with the meaning of these colours, as she
will use them to represent, for instance, opposed ideas, or even to create new associations in order
to challenge traditional colour assumptions. Through the analysis of the five main colours present in
the novel, the present study shows how Atwood represents the mistreatment of women in Gilead, as
well as the importance of religion and power dynamics in such a society, among other themes
“O, she’s warm!”: The taking of hands … and bears … and time’s … in The Winter’s Tale
No full textShakespeare wrote words and plays. Words might well be considered to be the ‘life blood’ of a play. But plays are more than words. Plays have characters, movement, costumes and props. Words inhabit and animate, give rhyme and reason to an actor being on a stage, performing for an audience. But between the words, the play still exists. This thesis is an exploration of those ‘moments’ that are played out in silence and are watched rather than heard. To tell the story of The Winter’s Tale, Shakespeare was faced with some specific problems. There are essentially two tales to be told in the space of one play. The first requires for an all consuming jealousy to be played out. He solved this with a simple and understandable wordless action. Then to conclude this first tragic section, the story demanded that a helpless baby be abandoned - lost. Here he used an old trick in a new and surprising way, to be played quickly and, with his unerring sense of staging, for a laugh. The second tale then had to begin, and the baby had to become a woman. For this he used a convention - unconventionally. Finally, at the end of the play, he decided to change the story. To conclude his tale, the tale he was telling, with an image of redemption, reconciliation and hope. Of all the moments, this is the one that is the quietest, slowest and most beautifully painted. This thesis is an exploration of those moments. A discussion about how Shakespeare, who has probably added more words into the lexicon that any other person, was also essentially a visual artist. That he ‘drew and painted and sculpted’ - creating stage pictures
We are mock'd with art: theatricalizing devices in performances of Shakespeare's The Winter's Tale
No full textTese (doutorado) - Universidade Federal de Santa Catarina, Centro de Comunicação e Expressão, Programa de Pós-Graduação em Letras/Inglês e Literatura Correspondente, Florianópolis, 2011This dissertation discusses the use of theatricalizing devices in four stage productions of William Shakespeare's The Winter's Tale. The selected performances were staged by the Royal Shakespeare Company (England, 1992), Théâtre de la Complicité (England, 1992), Folger Theatre (United States, 2009), and Companhia Atores de Laura (Brazil, 2004-2005). The discussion is structured following the notion of "performance text", proposed by Marco de Marinis (1993), which testifies to the importance of analyzing a performance in terms of its stage elements and also its contextual circumstances. Hence, the notion of "theatricalizing devices" is proposed in the present study as a tool to look at those devices employed on stage that can, simultaneously, comment on the theatrical medium and its conventions and help a production address themes and concerns related to the world outside the theater building. Additionally, the referred devices have to do with further fictionalizing the already fictional stage reality, without losing sight of the fact that those making and attending any given performance are inserted in an outside context.A presente tese discute o uso de recursos teatricalizantes em quatro produções teatrais de O Conto do Inverno, de William Shakespeare. As performances selecionadas foram produzidas pela Royal Shakespeare Company (Inglaterra, 1992), Théâtre de la Complicité (Inglaterra, 1992), Folger Theatre (Estados Unidos, 2009), e Companhia Atores de Laura (Brasil, 2004-2005). A discussão está estruturada seguindo a noção de "texto espetacular" proposta por Marco de Marinis (1993), a qual testemunha a favor da importância de se analisar uma performance em termos de seus elementos de palco e também de suas circunstâncias contextuais. Dessa forma, a noção de "recursos teatricalizantes" é proposta na presente tese como ferramenta para olhar aqueles recursos empregados no palco que podem, simultaneamente, comentar o meio teatral e suas convenções e ajudar uma produção a tratar temas e preocupações relacionados ao mundo existente para além do auditório do teatro. Além disso, os referidos recursos associam-se com ficcionalizar mais profundamente a realidade já fictícia do palco teatral, sem perder de vista o fato que os indivíduos que realizam e assistem a qualquer performance estão inseridos em um contexto exterior
Likemannsarbeidet i funksjonshemmedes organisasjoner- Utforminger og utfordringer
No full textI denne rapporten rettes oppmerksomheten mot likemannsarbeidet i funksjonshemmedes organisasjoner. Likemannsarbeidet er en arena for erfaringsutveksling, hvor den egenbaserte kunnskapen er grunnlaget for organisert støtte og hjelp til funksjonshemma og deres pårørende. Det er en virksomhet med lange tradisjoner, men som organisasjonsfelt fikk likemannsarbeidet en skarpere profil som følge av offentlige bevilgninger fra og med 1990.
Rapporten har et et todelt siktemål: Den skal få fram likemannsarbeidets omfang og utforminger, og få kunnskap om hvorvidt organisasjonene sikrer at den kunnskapen som utvikles i likemannsfeltet også kommer andre deler av organisasjonen til gode.
Rapportens forfattere er førsteamanuensis Bennedichte C. Rappana Olsen, Sosialforsk, Høgskolen i Oslo, og rådgiver Åsta Tale Strand, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.
Utgivelsesdata
Tittel:Likemannsarbeidet i funksjonshemmedes organisasjoner- Utforminger og utfordringerForfatter(e):Bennedichte C.R. Olsen, Åsta Tale StrandSerie:HiO rapportIssn:0807-1039Nr:2009 nr 21Utgiver:HiOAvdeling/fakultet:SAMSider:70Pris:110,– ISBN-print:978-82-579-4717-
'A Tale of Two Slippers' : Uncanny parody, power and the performance of writing
No full textIn this combined critical and creative work, my experimental short story ‘A Tale of Two Slippers’ (in which a character escapes a text to kill her author) is framed through an introduction in which cultural studies theory and reflections on practice-led research provide insights into how parody and the performance of writing can work uncannily and generatively to resist the power relations embedded in conventions of genre and the author/text binary. The key focus is on parody, and its uncannily doubled discourse (Barfield and Tew, 2002), which combines with the added critical edge of metafiction and ontological/textual slippage, to explore the creative potential of Australian cultural engagement with hegemonic conventions of judgement and genre, and to consider the subversive edge that writing from the margins might bring to this endeavour
- …
