366 research outputs found
Predictors for adolescent visits to practitioners of complementary and alternative medicine in a total population (the Young-HUNT Studies)
No full textAimTo investigate the factors predicting adolescent visits to practitioners of complementary and alternative medicine (CAM).MethodsA longitudinal cohort study conducted in an adolescent total population in Central Norway (The Nord-Trøndelag Health Studies (HUNT)). In Young-HUNT 1, all inhabitants aged 13 to 19 years (N = 8944, 89% response rate) were invited to participate, and the youngest group (13 to 15 year olds) was surveyed again 4 years later (Young-HUNT 2, N = 2429, 82% response rate). The participants completed a comprehensive questionnaire on health and life style which included a question regarding visits to a CAM practitioner in the last 12 months.ResultsOne in eleven (8.7%, 95%CI 7.6-9.8%) had visited a CAM practitioner, an increase of 26% in 4 years (1.8% points). The final multivariable analysis predicted increased odds of an adolescent becoming a CAM visitor four years later (p<0.05) if she or he had previously visited a CAM practitioner (adjOR 3.4), had musculoskeletal pain (adjOR 1.5), had migraine (adjOR 2.3), used asthma medicines (adjOR 1.8) or suffered from another disease lasting more than three months (adjOR 2.1). Being male predicted reduced odds of visiting a CAM practitioner in the future (adjOR 0.6).ConclusionWe can conclude from this study that future visits to a CAM practitioner are predicted by both predisposing factors (being female, having visited a CAM practitioner previously) and medical need factors (having had musculoskeletal pain, migraine, used asthma medicines or experienced another disease lasting more than three months). None of the specific variables associated with CAM visits were predictive for CAM visits four years later.<br/
Intergenerational transmission of overweight and obesity in HUNT families - The Nord-Trøndelag Health Study
No full textOverføring av overvekt og fedme fra foreldre til barn i HUNT-familier.
Bakgrunn og mål for studien
Både hos barn, ungdom og voksne, har overvekt og fedme siden midten av 80-tallet hatt en sterkt økende vekst i befolkningen. Dette har skapt bekymringer for medfølgende helseeffekter både i et globalt og nasjonalt perspektiv. Overvekt og fedme er i dag en av de største og viktigste risikofaktorene knyttet til sykdom og død, og er blant annet sterkt forbundet med utviklingen av diabetes type 2, ulike hjerte/kar-lidelser og enkelte kreftformer.
Studier har vist at overvekt i barndommen predikerer senere overvekt i voksen alder, og derav de følgende langtidseffekter dette vil kunne ha både for svekkelse av egen helse og for kostnader i helsetjenesten. Årsaken til den sterke utviklingen av overvekt og fedme er sammensatt og kompleks. På tross av mye forskning innen dette fagfeltet er mange faktorer og betydningen av disse ennå ikke avdekket. Mer forskning som kan bidra til større forståelse og forebygging av fedmeepidemien er derfor nødvendig.
Målet med denne studien har vært å få økt kunnskap om foreldrenes betydning for barnas vekt i tenårene med fokus på foreldrenes egen vekt (artikkel I), endring av foreldrenes vekt og fysisk aktivitet under barnas oppvekst (artikkel II) og genetisk fedmepredisposisjon hos begge foreldre (artikkel III).
Materiale og metode
Data er hentet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Artikkel I inkluderer ungdommer som deltok i Ung-HUNT1 (1995–97) og Ung-HUNT3 (2006–08), samt fra deres foreldre som på samme tidspunkt deltok i HUNT2 (1995–97) og HUNT3 (2006–08). I artikkel II benytter vi data fra Ung-HUNT3 samt foreldredata både fra HUNT2 og HUNT3.
For artikkel III har vi i tillegg brukt oppfølgingsdata fra ungdommer som deltok i både UngHUNT1 og fem år senere i Ung-HUNT2 (2000–01). Disse dataene ble også koblet til ungdommenes fødselsvekt hentet fra Medisinsk Fødselsregister (MFR). Statistiske modeller i samtlige artikler har vært lineære miksede effekt modeller med søsken gruppert innen foreldre, for slik å ta hensyn til den ikke-uavhengige relasjonen som da vil være blant de inkluderte ungdommene.
Resultat og konklusjon
I artikkel I fant vi en sterk sammenheng mellom foreldrenes BMI og midjemål og barnas respektive vektmål i ungdomstiden. I familier der begge foreldrene var overvektige var sammenhengen med overvekt hos deres ungdommer dobbelt så sterk sammenlignet med ungdommer der kun en av foreldrene var overvektige. Sammenhengen var like sterk for både gutter og jenter.
I artikkel II studerte vi sammenhengen mellom vektendring hos foreldre over en periode på 11 år og BMI hos barna i ungdomstid. Vi fant at der mor hadde hatt en moderat vektnedgang (2–6 kg) gjennom den tiden fra da barna var i alderen 3–9 år til de var 13–19 år, hadde barna lavere BMI som ungdommer, sammenlignet med barna til de mødre som ikke hadde hatt vektnedgang. En reduksjon i mors fysiske aktivitetsnivå over samme periode hadde derimot sammenheng med høyere BMI hos barna i ungdomstid. Vi fant ikke tilsvarende sammenhenger når vi så på fars endringer i vekt og fysiske aktivitetsnivå.
I artikkel III fant vi en sammenheng mellom foreldrenes genetiske fedmerisiko (ved bruk av genetisk risikoskår, GRS) og barnas BMI ved ungdomstid. Økt genetisk predisposisjon ga høyere BMI. Denne assosiasjonen fant vi i begge kjønn og i hver aldersgruppe fra 13 til 19 år. En tilsvarende sammenheng fant vi ikke da vi så på assosiasjonen mellom foreldrenes GRS og barnas ponderal index (vektmål hos nyfødte tilsvarende BMI) ved fødsel.
Totalt sett viser studien en sammenheng mellom foreldrenes vekt, livsstilsendringer og genetisk fedmepredisposisjon og egne barn sin vekt i ungdomsalder
HUNT for better public health
No full textAIMS: The Trøndelag Health Study (HUNT) has collected population data through comprehensive decennial surveys over the last four decades and has so far collected data from 240,000 participants. The participants are identified with the unique Norwegian birth number, which enables them to be followed throughout different life stages, from survey to survey, and to endpoint measures in Norwegian national health registers without attrition bias. METHODS: The study design of HUNT offers several advantages: it provides an overview of the public health development in the population over decades, the data can be used in health services research, clinical epidemiology, studies of causation, trajectories, and consequences of diseases, and to study gene × environment interactions. RESULTS: HUNT data have shown major shifts in public health trends, such as decreasing mean blood pressure and resting heart rate among adults, increasing prevalence of obesity, geographical and socioeconomic inequalities in health, increasing mental health distress among adolescents and young adults with an opposite development among the elderly. Data from HUNT have been used in several major international research projects, where data harmonization with several other population cohorts internationally has been done. HUNT has placed great emphasis on safeguarding research ethics, privacy, and data security. The Norwegian authorities established national regulations for the surveys from the time General Data Protection Regulation was introduced in 2018. CONCLUSIONS: Researchers can apply for HUNT data access from HUNT Research Centre provided they have obtained project approval from the Regional Committee for Medical and Health Research Ethics. Researchers not affiliated to a Norwegian research institution must collaborate with and apply through a Norwegian principal investigator. Information on the application and conditions for data access is available at www.ntnu.edu/hunt/data
Emotional symptoms, lifestyle and somatic aspects in adolescence - The importance of resilience factors
No full textEmosjonelle symptomer, livsstil og somatiske aspekter i ungdomstiden. Betydningen av resilience faktorer
Symptomer på angst og depresjon forekommer hyppig hos ungdom og kan være assosiert med livsstil og somatiske aspekter som kronisk smerte, pubertet og fedme. Resilience faktorer som sosial støtte fra familie og venner er assosiert med lavere forekomst av emosjonelle symptomer hos ungdom. Det er lite kunnskap om effekten av resilience faktorer på assosiasjonene mellom emosjonelle symptomer og livsstil, så vel som somatiske aspekter, hos ungdom.
Formålet med denne studien var å undersøke nærmere assosiasjonene mellom emosjonelle symptomer og livsstil, kronisk smerte, pubertet og kroppsmasse hos jenter og gutter i ungdomstida, samt å undersøke den mulige effekten av resilience faktorer på disse assosiasjonene. Studien er basert på data fra den tredje Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3) som ble gjennomført i tidsperioden 2006 til 2008. Ungdom i alderen 13 til 18 år med som hadde svart på de aktuelle spørsmålene for studien ble inkludert og dette ga en studiepopulasjon på 7639 ungdommer i artikkel I og III og 7070 ungdommer i artikkel II.
Emosjonelle symptomer ble rapportert av 19 % av jentene og 6 % av guttene i studiepopulasjonen. Røyking, bruk av alkohol eller å ha prøvd narkotika, så vel som lav fysisk aktivitet var assosiert med høyere forekomst av emosjonelle vansker. Kronisk smerte forekom oftere hos ungdom med høyt nivå av emosjonelle eller atferdsmessige vansker sammenlignet med ungdom med lavt nivå. Subjektiv oppfatning av pubertet og vekt var sterkere assosiert med emosjonelle symptomer enn objektive mål. Assosiasjonene mellom emosjonelle symptomer og livsstil, så vel som mellom emosjonelle symptomer og kronisk smerte ble svekket ved justering for resilience faktorer. Resilience faktorer hadde også en modererende effekt på sammenhengen mellom emosjonelle symptomer og subjektiv oppfatning av pubertet, samt subjektiv oppfatning av vekt. Assosiasjonen mellom tidlig pubertet og emosjonelle symptomer var avhengig av nivå av ensomhet hos jenter, mens sammenhengen mellom emosjonelle symptomer og sein pubertet eller fedme var sterkere for gutter med lavt nivå av resilience faktorer sammenlignet med gutter med høyt nivå av resilience faktorer.
Emosjonelle symptomer var vanlig hos ungdom, spesielt hos jenter. Det var sterke assosiasjoner mellom emosjonelle symptomer og livsstil, så vel som mellom emosjonelle symptomer og kronisk smerte, subjektiv oppfatning av pubertet og vekt. Nytt i denne studien er betydningen av ungdommens egen vurdering av kroppslige faktorer, så vel som betydningen av positive relasjoner med familie og venner for sammenhengen mellom emosjonelle vansker, livsstil og somatiske aspekter i ungdomstida. Studien understreker derfor viktigheten av å utrede kronisk smerte, kroppsoppfattelse og tilgangen på sosial støtte i forebygging og behandling av emosjonelle symptomer i ungdomstida.Summary
Symptoms of anxiety and depression occur frequently among adolescents and are associated with an unfavourable lifestyle and bodily factors such as chronic pain, offtime pubertal development and high body mass. Few scholars have reported on the frequency of chronic multisite pain in adolescents with emotional or behavioural problems. Resilience factors such as social support from family and friends are associated with reduced levels of emotional symptoms in adolescence. However, there is little knowledge about the effects of resilience on the associations between emotional symptoms and lifestyle and somatic aspects in adolescence.
This study aimed to explore the associations between emotional symptoms and lifestyle, chronic pain, pubertal timing and body mass in adolescent girls and boys and to investigate the possible effects of resilience factors on these associations. The study uses data from a large cross-sectional health survey conducted in Norway between 2006 and 2008; the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT 3). Adolescents aged 13 to 18 years old with complete measures on the outcome variables were included, yielding a study population of 7639 adolescents in papers I and III and 7070 adolescents in paper II.
Emotional symptoms were reported by 19% of girls and 6% of boys in the study population. Smoking, use of alcohol, having tried drugs and infrequent physical activity were associated with higher levels of anxiety and depression (odds ratios ranging from 2.1 to 4.0). Chronic multisite pain was more prevalent among adolescents with high levels of emotional or behavioural symptoms (22.8-31.0% for girls, 8.8-19.0% for boys) compared to adolescents with low levels of symptoms (3.4-8.8% for girls, 1.5-2.5% for boys). Perceived pubertal timing and perceived body mass were more strongly associated with symptoms of anxiety and depression than actual pubertal timing and body mass. Resilience factors substantially attenuated the associations between emotional symptoms and unfavourable lifestyle, as well as between emotional symptoms and chronic pain. Additionally, resilience factors also moderated some of the associations between emotional symptoms and perceived pubertal timing or perceived body mass: Whereas the association between early perceived pubertal timing and emotional symptoms was dependent on coexistent loneliness in girls, the associations between late perceived pubertal timing, as well as perceived obesity, and emotional symptoms were stronger for boys with low levels of resilience factors than for boys with high levels of resilience factors.
Emotional symptoms were common in adolescence, particularly among girls. There were strong associations between emotional symptoms and lifestyle or bodily factors such as chronic pain, perceived pubertal timing and body mass. Some of the new findings in the current study were the importance of the adolescents’ own evaluation of their body, as well as the importance of positive relationships with family and friends, for the associations between emotional symptoms, lifestyle and somatic aspects in adolescence. The findings in this thesis expand our knowledge on these associations and underscore the importance of exploring possible co-existence of chronic pain, perceptions of body and availability of social support in the treatment and prevention of emotional symptoms in adolescence
Phenome-wide association network demonstrates close connection with individual disease trajectories from the HUNT study.
No full textDisease networks offer a potential road map of connections between diseases. Several studies have created disease networks where diseases are connected either based on shared genes or Single Nucleotide Polymorphism (SNP) associations. However, it is still unclear to which degree SNP-based networks map to empirical, co-observed diseases within a different, general, adult study population spanning over a long time period. We created a SNP-based phenome-wide association network (PheNet) from a large population using the UK biobank phenome-wide association studies. Importantly, the SNP-associations are unbiased towards much studied diseases, adjusted for linkage disequilibrium, case/control imbalances, as well as relatedness. We map the PheNet to significantly co-occurring diseases in the Norwegian HUNT study population, and further, identify consecutively occurring diseases with significant ordering in occurrence, independent of age and gender in the PheNet. Our analysis reveals an overlap far larger than expected by chance between the two disease networks, with diseases typically connecting within their own category. Upon examining the sequential occurrence of diseases in the HUNT dataset, we find a giant component consisting of mostly cardiovascular disorders. This allows us to identify sequentially occurring diseases that are genetically linked and co-occur frequently, while also highlighting non-sequential diseases. Furthermore, we observe that survivors of severe cardiovascular diseases subsequently often face less severe conditions, but with a reduced time until their next fatal illness. The HUNT sub-PheNet showing both genetically and co-observed diseases offers an interesting framework to study groups of diseases and examine if they, in fact, are comorbidities. We find that the HUNT sub-PheNet offers the possibility to pinpoint exactly which mutation(s) constitute shared cause of the diseases. This could be of great benefit to both researchers and clinicians studying relationships between diseases
Eczema in children and adolescents – epidemiology, course and impact: The Prevention of Allergy among Children in Trondheim (PACT) study Young-HUNT 1995-97
No full textEksem hos barn og ungdom - PACT og Ung-HUNT
Atopisk eksem er en av de vanligst forekommende inflammatoriske hudlidelser i den generelle befolkning, og opp mot 25% av alle barn i den vestlige verden er rammet. Sykdommen medfører betydelig reduksjon i livskvalitet, og utgjør også en stor sosioøkonomisk belastning for barna og deres familier. Epidemiologisk studier omkring atopisk eksem er viktig for å undersøke risikofaktorer for utvikling av sykdom, samt studere effekten av spesifikke intervensjonstiltak. Atopisk eksem forårsakes av en kompleks interaksjon mellom gener (arv) og miljø, og er assosiert med andre allergiske lidelser som astma og høysnue. Den atopiske marsjen er et begrep som brukes for å beskrive den gradvise utviklingen av allergiske lidelser, eksem starter i tidlig barndom og etterfølges så av astma og høysnue noe senere. I denne avhandlingen har vi brukt data fra to store befolkningsundersøkelser i Midt-Norge, The Prevention of Allergy among Children in Trondheim (PACT) study og Ung-HUNT 1. Vi har studert forekomst, alvorlighetsgrad, arv og den atopiske marsj hos barn (PACT) og assosiasjon mellom eksem og symptomer relatert til mental helse hos ungdommer (Ung-HUNT1). I den første studien ble et tilfeldig utvalg av 390 2-åringer tilhørende kontroll kohorten i PACT innkalt til klinisk undersøkelse. Vi fant at forekomsten av eksem i denne aldersgruppen var relativt høy, 16.5%, men mer enn to tredjedeler av barna hadde lett/mild grad av eksem. Data fra både kontroll kohorten og intervensjonskohorten i PACT ble brukt for å studere om eksem rapportert ved alder 2 år følger en maternell eller en paternell nedarvingslinje. Informasjon innhentet ved alder 6 uker ble sammenlignet med informasjon innhentet ved alder 1 år. Eksem hos både mor og far var assosiert med eksem hos barnet, og vi fant ingen holdepunkt for at arvegangen fulgte kun en av foreldrene. Eksem hos søsken var imidlertid kun assosiert med eksem når informasjonen ble rapportert ved alder 1 år. Vi brukte data fra kontroll kohorten i PACT for å studere den atopiske marsj. Helsedata ble rapportert da barnet var 2 og 6 år. På tross av at de fleste tilfeller av eksem i en generell populasjon er milde, fant vi at barn med eksem ved alder 2 år hadde en økt risiko for å rapportere astma ved alder 6 år sammenlignet med barn uten eksem ved alder 2 år. I den siste studien brukte vi data fra Ung-HUNT1. Vi studerte symptomer relatert til mental helse hos ungdommer med eksem. Vi sammenlignet eksem med andre kroniske plager som hodepine og nakke/skulder smerter, og fant at alle var assosiert med økt risiko for mental ”distress”. For ungdommer med eksem var imidlertid denne assosiasjonen sterkere for gutter enn hos jenter.PhD i samfunnsmedisinPhD in Community Medicin
Predictors for Adolescent Visits to Practitioners of Complementary and Alternative Medicine in a Total Population (the Young-HUNT Studies)
No full textAim:
To investigate the factors predicting adolescent visits to practitioners of complementary and alternative medicine (CAM).
Methods:
A longitudinal cohort study conducted in an adolescent total population in Central Norway (The Nord-Trøndelag Health Studies (HUNT)). In Young-HUNT 1, all inhabitants aged 13 to 19 years (N = 8944, 89% response rate) were invited to participate, and the youngest group (13 to 15 year olds) was surveyed again 4 years later (Young-HUNT 2, N = 2429, 82% response rate). The participants completed a comprehensive questionnaire on health and life style which included a question regarding visits to a CAM practitioner in the last 12 months.
Results:
One in eleven (8.7%, 95%CI 7.6-9.8%) had visited a CAM practitioner, an increase of 26% in 4 years (1.8% points). The final multivariable analysis predicted increased odds of an adolescent becoming a CAM visitor four years later (p<0.05) if she or he had previously visited a CAM practitioner (adjOR 3.4), had musculoskeletal pain (adjOR 1.5), had migraine (adjOR 2.3), used asthma medicines (adjOR 1.8) or suffered from another disease lasting more than three months (adjOR 2.1). Being male predicted reduced odds of visiting a CAM practitioner in the future (adjOR 0.6).
Conclusion:
We can conclude from this study that future visits to a CAM practitioner are predicted by both predisposing factors (being female, having visited a CAM practitioner previously) and medical need factors (having had musculoskeletal pain, migraine, used asthma medicines or experienced another disease lasting more than three months). None of the specific variables associated with CAM visits were predictive for CAM visits four years later.© 2011 Steinsbekk et al. This is an open-access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License, which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original author and source are credited
Data Resource Profile: The HUNT Biobank
No full text
The Trøndelag Health Study (HUNT) Biobank, located at Levanger, Mid-Norway, holds biological material from 110 000 participants (aged 13–100 years) from the longitudinal population-based HUNT Study, Norway, including whole blood, serum, plasma, DNA, RNA, urine, saliva and fecal samples, optimally handled and stored for research purposes.
Among 94 000 participants with biological material, repeated measurements and a wide collection of processed samples are available from 26 000 that have participated in three successive HUNT surveys (HUNT2–4, 1995–2008).
Large-scale, multi-omics analyses based on the existing sample collections are available.
A unique personal identification number (PIN) for all citizens enables linkage to a wide range of local and national registries containing numerous incident clinical endpoints.
Data and biological materials are accessible on request for national and international research groups, which also includes industrial-based research collaborations.
</uli
JCA Book Reviews: <em>Wallanderland. Medieturisme og skandinavisk TV-krimi</em> by Anne Marit Waade
No full textThe Danish media theorist Anne Marit Waade explores in this timely study the phenomenon of media tourism, using tourism in the footsteps of Inspector Kurt Wallander as her example. The character of Wallander was invented in 1991 by the bestselling Swedish author Henning Mankell, one of the most successful authors of Nordic crime novels in recent decades, and further developed until 2009. The literary original has been translated and become successful in many countries including the UK, the US and Germany. The books were also adapted into several different TV series in Sweden (1994–2007, with Rolf Lassgård as Wallander, and 2004–2010, with Krister Henriksson) and in the UK (2008–2010, with Kenneth Branagh).</p
Cohort Profile Update: The HUNT Study, Norway
No full textIn the HUNT Study, all residents aged ≥20 years in the Nord-Trøndelag region, Norway, have been invited to repeated surveys since 1984-86. The study data may be linked to local and national health registries.
The HUNT4 survey in 2017-19 included 56 042 participants in Nord-Trøndelag and 107 711 participants in the neighbouring Sør-Trøndelag region.
The HUNT4 data enable more long-term follow-up, studies of life course health trajectories and within-family studies.
New measures include body composition analysis using bioelectrical impedance; a 1-week accelerometer recording; physical and cognitive testing in older adults; measurements of haemoglobin and blood cell counts, HbA1c and phosphatidylethanol; and genotyping.
Researchers can apply for HUNT data access from HUNT Research Centre if they have obtained project approval from the Regional Committee for Medical and Health Research Ethics, see [www.ntnu.edu/hunt/data]
- …
