1,720,954 research outputs found
Preparing student teachers for teacher–artist collaboration: A study on aligning the practices of education and art in teacher education
No full textAlthough collaboration with artists is common in the teaching profession, teachers are insufficiently prepared for such collaborations. This article-based thesis investigates how the practices of education and art can be aligned to prepare student teachers for teacher–artist collaboration. Alignment is a useful concept for understanding the relation between teachers and artists who engage with different objectives, knowledge domains and practices in their everyday work. The empirical context is the design of a new course on teacher–artist collaboration in a Norwegian teacher education programme. The Cultural Schoolbag (TCS), a national programme that provides artist visits in schools, serves as a case. Primary data consists of video recordings of participatory design workshops in which participants from the field of education and dance design the new course. Other data consist of artefacts produced in the design process, a survey and reflection notes. Drawing on theoretical underpinnings from sociomaterial theories and social practice theory, I analytically foreground the relations of human and non-human elements of the practices of education and art in sociomaterial arrangements. Based on this foundation, this thesis examines i) how relations between the practices of education and art can be created in teacher education to prepare student teachers for teacher–artist collaboration, ii) what conditions enable the creation of these relations and iii) how these relations can be conceptualised. These and the overall research question are discussed with reference to three articles. The first article provides an in-depth analysis of how the newly developed participatory design method Choreopattern infrastructures a sociomaterial arrangement for aligning participants around a shared matter of concern. Choreopattern uses embodied and aesthetic approaches to design the new course. This article provides an understanding of alignment that involves spatial, mental and emotional alignment and shows how the participants in various ways enact engagement, agency and knowledge. The second article traces the design process of the new course in which student teachers and dance students together create a TCS-dance project. Using materiality and relationality of practice as analytical resources, I identify three patterns of relations that contribute to designing a shared setting between the practices of education and art: convergence, collective enactment and connective segmentation. These patterns indicate that the practices of education and art need to be aligned in various ways in teacher education. The article also highlights the role of materiality in the design process. The third article is a conceptual contribution to what skills student teachers need to acquire to engage in short-term artist visits in schools, which are characterised by the ‘unknown’. I argue that students need to learn to attune to the landscape of affordances in artist visits and direct their attention to particular affordances in that landscape. Teacher education can scaffold a landscape of affordance so that student teachers can develop those skills. Across the articles, the findings show how sociomaterial arrangements can be designed by creating relations between the human and non-human elements of the professions of education and art. I further develop the conceptual potential of alignment in terms of directedness, connectedness and positionality to capture qualities and features of the relation between the practices of education and art. From this perspective, the preparation of student teachers for teacher–artist collaboration is not so much a question of empowerment and levelling out asymmetries but of designing sociomaterial arrangements where the resources of the practices of education and art are brought into alignment. Throughout the discussion, I have highlighted several implications for teacher education, teacher–artist collaboration and research.Lærer-kunstner-samarbeid er blitt vanlig i skolen, men lærere er i liten grad forberedt på slike samarbeid. Denne artikkelbaserte avhandlingen undersøker hvordan lærerutdanningene kan forberede lærerstudentene på samarbeid med kunstnere gjennom å skape forbindelser mellom utdannings- og kunstpraksiser. Det engelske begrepet aligment brukes for å forstå forholdet mellom lærere og kunstnere som i sitt daglige arbeid jobber med ulike mål, kunnskapsdomener og praksiser. Den empiriske konteksten er arbeidet med designet av et nytt kurs i lærerutdanningen som skal forberede studentene på kommende lærer-kunstnersamarbeid. Den Kulturelle Skolesekken (DKS), et norsk program som tilrettelegger for kunstbesøk i skolen, brukes som case. Primærdata består av videoopptak av workshops hvor deltakere fra utdanningsfeltet og kunstfeltet utformer dette kurset. I tillegg brukes artefakter produsert i designprosessen, en spørreundersøkelse og refleksjonsnotater. Med utgangspunkt i sosiomaterielle teorier og sosial praksisteori, setter jeg analytisk fokus på relasjonene mellom menneskelige og ikke-menneskelige elementer av utdannings- og kunstpraksis i sosiomaterielle konstellasjoner (engelsk: sociomaterial arrangements). Med dette som utgangspunkt, undersøker jeg følgende spørsmål: i) Hvordan kan relasjoner mellom utdannings- og kunstpraksis skapes i lærerutdanningen for å forberede lærerstudenter på lærer-kunstnersamarbeid? ii) Hvilke forhold muliggjør relasjoner mellom utdannings- og kunstpraksis i lærerutdanningen? iii) Hvordan kan relasjonene konseptualiseres? Forskningsspørsmålene diskuteres på grunnlag av tre artikler. Den første artikkelen undersøker hvordan en nyutviklet designmetode kalt Choreopattern kan brukes i kursutvikling innen lærerutdanningen med sikte på å tilrettelegge for samarbeid på tvers av profesjoner. Choreopattern består av flere stasjoner som deltakere beveger seg mellom, og det brukes kropslige og estetiske tilnærmiger i designprosessen.Ved bruk av koreografi som teori, gir artikkelen et bidrag til en forståelse av alignment som involverer romlige, mentale og emosjonelle aspekt og viser hvordan deltakerne på ulike måter viser engasjement, agency og kunnskap. I den andre artikkelen følger jeg designprosessen hvor deltakere fra utdanningsfeltet og kunstfeltet utformer kurset. Som del av dette kurset skal lærerstudentene samarbeide med dansekunststudenter om å lage et nytt DKS-prosjekt som de sammen skal implementere som del av lærerstudentenes praksis i skolen. Derfor skal det skapes en felles setting for disse to studentgrupppene. Ved å bruke materialitet og relasjonalitet som analytiske ressurser, identifiserte jeg tre mønstre i hvordan forbindelser ble skapt mellom de to praksisene i lærerutdanningen: konvergens, kollektiv gjennomføring og bindende segmentering. Utoverer det belyser artikkelen materialitetens rolle i designprosessen. Den tredje artikkelen bidrar konseptuelt til å identifisere hvilke ferdigheter lærerstudenter bør utvikle for å kunne delta i lærer-kunstner-samarbeid skolen som fremtidige yrkesutøvere. Her setter jeg søkelys på hvordan lærere kan dra nytte av kunstnerbesøk i skolen som er preget av det \u27ukjente\u27. Jeg undersøker lærerstudentens posisjonalitet og orientering mot de nye sosiomaterielle omgivelsene som oppstår gjennom kunstnerbesøk. Jeg argumenterer for at studentene bør lære å kropslig rette seg (attune) mot handlingsmulighetene (affordances) som oppstår når kunstnere besøker skolen. For at lærerstudentene skal utvikle slike ferdigheter, kan lærerutdanningen skape en sosiomaterial omgivelse som ligner lærer-kunstner samarbeid. På tvers av artiklene viser funnene hvordan sosiomaterielle ordninger kan utformes ved å skape relasjoner mellom de menneskelige og ikke-menneskelige elementene i utdannings- og kunstpraksis. Jeg videreutvikler det konseptuelle potensialet til alignment i form av rettethet, tilknytning og posisjonalitet (directedness, connectedness, positionality) for å fange opp kvaliteter og trekk ved forholdet mellom undervisnings- og kunstpraksis. Fra dette perspektivet handler ikke forberedelsen av lærerstudenter for lærer-kunstner-samarbeid om å gi makt eller utjevne asymmetrier, men om å skape en sosiomateriell ordning der ressursene fra både utdannings- og kunstpraksis bringes i samsvar. Videre diskuterer avhandlingen hvordan materialitet og kroppsliggjorte møter kan muliggjøre forbindelser mellom praksisene. I diskusjonen fremhever jeg en rekke implikasjoner for lærerutdanning, lærer-kunstner-samarbeid og videre forskning
Preparing student teachers for teacher–artist collaboration: A study on aligning the practices of education and art in teacher education
Get PDFAlthough collaboration with artists is common in the teaching profession, teachers are insufficiently prepared for such collaborations. This article-based thesis investigates how the practices of education and art can be aligned to prepare student teachers for teacher–artist collaboration. Alignment is a useful concept for understanding the relation between teachers and artists who engage with different objectives, knowledge domains and practices in their everyday work. The empirical context is the design of a new course on teacher–artist collaboration in a Norwegian teacher education programme. The Cultural Schoolbag (TCS), a national programme that provides artist visits in schools, serves as a case. Primary data consists of video recordings of participatory design workshops in which participants from the field of education and dance design the new course. Other data consist of artefacts produced in the design process, a survey and reflection notes. Drawing on theoretical underpinnings from sociomaterial theories and social practice theory, I analytically foreground the relations of human and non-human elements of the practices of education and art in sociomaterial arrangements. Based on this foundation, this thesis examines i) how relations between the practices of education and art can be created in teacher education to prepare student teachers for teacher–artist collaboration, ii) what conditions enable the creation of these relations and iii) how these relations can be conceptualised. These and the overall research question are discussed with reference to three articles. The first article provides an in-depth analysis of how the newly developed participatory design method Choreopattern infrastructures a sociomaterial arrangement for aligning participants around a shared matter of concern. Choreopattern uses embodied and aesthetic approaches to design the new course. This article provides an understanding of alignment that involves spatial, mental and emotional alignment and shows how the participants in various ways enact engagement, agency and knowledge. The second article traces the design process of the new course in which student teachers and dance students together create a TCS-dance project. Using materiality and relationality of practice as analytical resources, I identify three patterns of relations that contribute to designing a shared setting between the practices of education and art: convergence, collective enactment and connective segmentation. These patterns indicate that the practices of education and art need to be aligned in various ways in teacher education. The article also highlights the role of materiality in the design process. The third article is a conceptual contribution to what skills student teachers need to acquire to engage in short-term artist visits in schools, which are characterised by the ‘unknown’. I argue that students need to learn to attune to the landscape of affordances in artist visits and direct their attention to particular affordances in that landscape. Teacher education can scaffold a landscape of affordance so that student teachers can develop those skills. Across the articles, the findings show how sociomaterial arrangements can be designed by creating relations between the human and non-human elements of the professions of education and art. I further develop the conceptual potential of alignment in terms of directedness, connectedness and positionality to capture qualities and features of the relation between the practices of education and art. From this perspective, the preparation of student teachers for teacher–artist collaboration is not so much a question of empowerment and levelling out asymmetries but of designing sociomaterial arrangements where the resources of the practices of education and art are brought into alignment. Throughout the discussion, I have highlighted several implications for teacher education, teacher–artist collaboration and research.
Lærer-kunstner-samarbeid er blitt vanlig i skolen, men lærere er i liten grad forberedt på slike samarbeid. Denne artikkelbaserte avhandlingen undersøker hvordan lærerutdanningene kan forberede lærerstudentene på samarbeid med kunstnere gjennom å skape forbindelser mellom utdannings- og kunstpraksiser. Det engelske begrepet aligment brukes for å forstå forholdet mellom lærere og kunstnere som i sitt daglige arbeid jobber med ulike mål, kunnskapsdomener og praksiser. Den empiriske konteksten er arbeidet med designet av et nytt kurs i lærerutdanningen som skal forberede studentene på kommende lærer-kunstnersamarbeid. Den Kulturelle Skolesekken (DKS), et norsk program som tilrettelegger for kunstbesøk i skolen, brukes som case. Primærdata består av videoopptak av workshops hvor deltakere fra utdanningsfeltet og kunstfeltet utformer dette kurset. I tillegg brukes artefakter produsert i designprosessen, en spørreundersøkelse og refleksjonsnotater. Med utgangspunkt i sosiomaterielle teorier og sosial praksisteori, setter jeg analytisk fokus på relasjonene mellom menneskelige og ikke-menneskelige elementer av utdannings- og kunstpraksis i sosiomaterielle konstellasjoner (engelsk: sociomaterial arrangements). Med dette som utgangspunkt, undersøker jeg følgende spørsmål: i) Hvordan kan relasjoner mellom utdannings- og kunstpraksis skapes i lærerutdanningen for å forberede lærerstudenter på lærer-kunstnersamarbeid? ii) Hvilke forhold muliggjør relasjoner mellom utdannings- og kunstpraksis i lærerutdanningen? iii) Hvordan kan relasjonene konseptualiseres? Forskningsspørsmålene diskuteres på grunnlag av tre artikler. Den første artikkelen undersøker hvordan en nyutviklet designmetode kalt Choreopattern kan brukes i kursutvikling innen lærerutdanningen med sikte på å tilrettelegge for samarbeid på tvers av profesjoner. Choreopattern består av flere stasjoner som deltakere beveger seg mellom, og det brukes kropslige og estetiske tilnærmiger i designprosessen.Ved bruk av koreografi som teori, gir artikkelen et bidrag til en forståelse av alignment som involverer romlige, mentale og emosjonelle aspekt og viser hvordan deltakerne på ulike måter viser engasjement, agency og kunnskap. I den andre artikkelen følger jeg designprosessen hvor deltakere fra utdanningsfeltet og kunstfeltet utformer kurset. Som del av dette kurset skal lærerstudentene samarbeide med dansekunststudenter om å lage et nytt DKS-prosjekt som de sammen skal implementere som del av lærerstudentenes praksis i skolen. Derfor skal det skapes en felles setting for disse to studentgrupppene. Ved å bruke materialitet og relasjonalitet som analytiske ressurser, identifiserte jeg tre mønstre i hvordan forbindelser ble skapt mellom de to praksisene i lærerutdanningen: konvergens, kollektiv gjennomføring og bindende segmentering. Utoverer det belyser artikkelen materialitetens rolle i designprosessen. Den tredje artikkelen bidrar konseptuelt til å identifisere hvilke ferdigheter lærerstudenter bør utvikle for å kunne delta i lærer-kunstner-samarbeid skolen som fremtidige yrkesutøvere. Her setter jeg søkelys på hvordan lærere kan dra nytte av kunstnerbesøk i skolen som er preget av det 'ukjente'. Jeg undersøker lærerstudentens posisjonalitet og orientering mot de nye sosiomaterielle omgivelsene som oppstår gjennom kunstnerbesøk. Jeg argumenterer for at studentene bør lære å kropslig rette seg (attune) mot handlingsmulighetene (affordances) som oppstår når kunstnere besøker skolen. For at lærerstudentene skal utvikle slike ferdigheter, kan lærerutdanningen skape en sosiomaterial omgivelse som ligner lærer-kunstner samarbeid. På tvers av artiklene viser funnene hvordan sosiomaterielle ordninger kan utformes ved å skape relasjoner mellom de menneskelige og ikke-menneskelige elementene i utdannings- og kunstpraksis. Jeg videreutvikler det konseptuelle potensialet til alignment i form av rettethet, tilknytning og posisjonalitet (directedness, connectedness, positionality) for å fange opp kvaliteter og trekk ved forholdet mellom undervisnings- og kunstpraksis. Fra dette perspektivet handler ikke forberedelsen av lærerstudenter for lærer-kunstner-samarbeid om å gi makt eller utjevne asymmetrier, men om å skape en sosiomateriell ordning der ressursene fra både utdannings- og kunstpraksis bringes i samsvar. Videre diskuterer avhandlingen hvordan materialitet og kroppsliggjorte møter kan muliggjøre forbindelser mellom praksisene. I diskusjonen fremhever jeg en rekke implikasjoner for lærerutdanning, lærer-kunstner-samarbeid og videre forskning.publishedVersio
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Author-wise bibliometric analysis based on entropy.
No full textAuthor-wise bibliometric analysis based on entropy.</p
- …
