1,720,967 research outputs found
Balansekunst å lede tverrprofesjonelle team? Fagessay
Full text linkTverrprofesjonelle team synes som myndighetenes svar på komplekse utfordringer i helse og omsorgs sektoren. Lederen som har klare føringer fra forvaltningen både faglig og økonomisk, samtidig som det er klare nasjonale føringer på at pasientene skal få medvirke i sin behandling. Kan forvaltningens krav overstyre faglighet, autonomi og skjønn? I dette essayet blir noen historiske linjer belyst kort, systemteoretisk kunnskap blir brukt for å tydeliggjøre konteksten lederen av et team må manøvrere i for å kunne ivareta både pasientens behov og teamets behov. Kan leder skape balanse mellom styring og teammedlemmenes autonomi? Systemisk tenking kan legges til grunn for å forstå sammenhenger og mønster i konteksten teamet opptrer i. Lederens oppgave kan da være å holde kommunikasjonen åpen slik at teamet og organisasjonen kan diskutere og reflektere over handlingsrommet de til enhver tid har. Målet er at pasientene skal få koordinerte tjenester
En kvalitativ studie om hvordan ansatte i Pedagogisk psykologisk tjeneste og Psykisk helsevern barn og unge, som arbeider med barn med Asperger syndrom, forstår god samhandling
Full text linkUtgangspunktet for denne masteroppgaven var min interesse for hvordan samhandling kan forstås. Samhandling i tjenesteyting er omtalt i flere statlige reformer de siste tjue årene. Samhandling er ikke noe enkelt begrep å definere da det blir brukt på ulike måter, som vitenskapelig teoretisk begrep, politisk begrep og praktisk begrep. Mulighetene til å belyse samhandling var mange, jeg valgte å fokusere på samhandling mellom tjenesteytere i
Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), på kommunalt nivå og tjenesteytere i Psykisk
helsevern barn og unge (BUP), på spesialisthelsetjeneste nivå. Det retter mitt fokus mot samhandling som praktisk begrep, men jeg måtte også søke forståelse for de andre bruksområdene i arbeidet. Valgt målgruppe, barn med mulig og diagnostisert Asperger syndrom, belyser at ansatte med lik og ulik faglig forankring, ansatt i ulike tjenester på ulike nivå, må ta hverandres holdninger og handlinger i betraktning for å få til gode forløp for barna. Et forløp vil si den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør barns møte med ulike deler av tjenesteapparatet.
Problemstilling: Hvordan forstår ansatte ved PPT og BUP, som jobber med barn med mulig og diagnostisert Asperger syndrom, god samhandling? Underspørsmål: Hvilke faktorer mener de fremmer og hemmer god samhandling? Teoridelen tar for seg relasjonell tenkning, som innebærer å søke forståelse for atferd ut fra gjensidig påvirkning mellom mennesker. Begreper fra Gregory Batesons (2005) kommunikasjonsteori er sentral. Hans begreper kart og terreng, informasjon, symmetriske og komplementære relasjoner, kontekst og nivå i kommunikasjonen beskrives. Kompleksitetstenkning formidlet av Ralph D. Stacey (2008) omhandler teorien om komplekse responderende prosesser. Det relasjonelle menneskesynet er sentralt, og teorien tar inn i seg at
resultat av samhandling mellom mennesker prinsipielt er uforutsigbart. Kvalitativ metode ble tatt i bruk. Utvalget består av 11 ansatte i tre ulike PP- tjenester og to
ulike BUP klinikker. Intervjuene ble transkribert og kategorisert. Empirien blir i avhandlingen gjengitt gjennom utstrakt bruk av sitater både i presentasjon og drøfting av empiri. Jeg har hatt en hermeneutisk fortolkende tilnærming til arbeidet. Avhandlingen er preget av mange
spørsmål som jeg søker refleksjon rundt.
Informantenes uttalelser om god samhandling, og hva som fremmer og hemmer den gode samhandlingen, ble først sortert i sju kategorier som jeg igjen samlet under overskriftene relasjonskvalitet, kommunikasjon og avklaringer i drøftingen.
Gjensidighet er sentralt i samhandlingsbegrepet, sentralt i gjensidig anerkjennelse er ideen om likeverd. Flere informanter uttalte at likeverdighet og jevnbyrdighet er sentralt for at
samhandlingen skal være god for tjenesteyterne. Samhandling mellom tjenesteytere er knyttet til en felles utfordring. Tid til å møtes slik at tillit, trygghet, respekt og anerkjennelse kan
utvikles blir omtalt som sentralt punkt for god samhandling. I slike møtepunkt, både formelle og uformelle, kan partene innlemme hverandre og skape forutsetninger for god samhandling.
Informantenes forståelse tyder på at kvaliteten på relasjonen, mellom tjenesteytere som arbeider med samme barn, vil påvirke tjenestene som ytes.
Kommunikasjon mellom mennesker er uensartet og mangfoldig. Den enkeltes oppfattelse og tolkning er ukjent for andre inntil den gjøres kjent. Språk er en handling, en talehandling, som sammen med den analoge kommunikasjonen bidrar til at partene kan forstå hverandre.
Informantenes utsagn synliggjorde at den enkeltes kommunikasjonshandlinger er svært sentrale for om samhandlingen oppleves som god. Hver enkelt har mulighet for å påvirke kommunikasjonen på ulike nivå, gjennom kommunikasjonen får samhandlingsprosessen retning.
Det å avklare forventninger, mål, roller og ansvar er sentralt for at handlingene tjenesteyterne gjør skal stå i forhold til hverandre. Forhandlinger og avklaringer kan ikke gjøres en gang for alle, sosial interaksjon er levende prosesser i nåtid. Gjennom analysen ser jeg klart at
informantene både fra PPT og BUP uttrykker at det å jobbe sammen i prosess er god
samhandling. Prosessen gir gjensidig informasjon som igjen påvirker handlingene. Det uavklarte hemmer god samhandling i følge informantene.
Relasjonell forståelse fordrer at enhver tjenesteyter tar sine egne holdninger og handlinger med i betraktning når de jobber mot målet med samhandlingen. Tjenesteytere har mulighet for å påvirke handlingene sine slik at står i forhold til hverandre. Ledere i PPT og BUP styrer
ikke samhandlingen i hvert enkelt tilfelle, det er det enkeltmennesker som gjør gjennom sine valg og handlinger. Arbeidet har fortalt meg at den enkelte tjenesteutøver har et stort ansvar
for å fremme god samhandling
Fagansvarlig for en videreutdanning og forsker knyttet til studentenes læring – en mulig kombinasjon?
Full text linkTverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge ved Høgskolen i Molde : fokus på pedagogisk utviklingsarbeid
Full text link
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Kvalitet og arbeidslivsrelevans i velferdsutdanningane – to sider av det same
Full text linkStortingsmelding 16 (2020–2021), Utdanning for omstilling, har gitt omgrepet «arbeidslivsrelevans» auka merksemd. I dette essayet vert omgrepet og stortingsmeldinga sett i lys av velferdsutdanningane, og då særleg sosialt arbeid. Søkjelyset vert retta mot den felles interessa og det felles ansvaret som høgare utdanning og yrkesfeltet har for kvalitet i tenestene. Samarbeidet mellom utdanning og yrkesfelt vert sett som ein allianse som søkjer å utvikle ein betre velferdsstat og eit betre samfunn.publishedVersio
Historiefortelling som brobygger mellom praksis og høyere utdanning
Full text linkArtikkelen undersøker historiefortelling som del av en videreutdanningsmodell. Historienes funksjon som brobygger mellom praksis og teori blir studert på basis av narrativers egenskaper. Analysen er gjort ved hjelp av Nonakas SECI-modell. Vi finner at narrativene skaper en felles kilde til kunnskap, som både er individuell og kollektiv. Tilrettelegging for historiefortelling og refleksjon gir studentene mulighet for læring både i studiet og i arbeidshverdagen. Nøkkelord: videreutdanning, tverrprofesjonelt samarbeid, SECI-modellen, narrativer, taus kunnskappublishedVersio
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
- …
