1,720,994 research outputs found
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Utvikling av farmasøytens kliniske ferdigheter
Full text linkI dette foredraget beskriver Ingeborg Hartz Bartnes hvordan farmasøyter kan utvikle sine
kliniske ferdigheter med hensyn til å kunne tilby en pasientfokusert tjeneste i helsevesenet.
Erfaringer fra hennes masterstudium i klinisk farmasi ved University of Strathclyde,
Glasgow i Skottland, ligger til grunn for rollemodellen som presenteres her
A pharmacoepidemiological study of lipid-lowering drugs in Norway
Full text linkSalget av kolesterolsenkende legemidler (99.5% statiner), med tilhørende kostnader, har økt dramatisk i Norge siden begynnelsen av 90-tallet, og er høyt sammenlignet med andre europeiske land. I tillegg eksisterer store og vedvarende fylkesvise forskjeller i salg i Norge. Evaluering av bruk i klinisk praksis opp mot anbefalinger, f.eks hvorvidt et økt salg gjenspeiler et over- eller underforbruk, har til nå fokusert på sekundær forebyggende behandling.
Med utgangspunkt i data fra store befolkningsundersøkelser, den femte Tromsøundersøkelsen (Tromsø V, 2001) og helseundersøkelsen i Oppland og Hedmark (OPPHED, 2001), samt data fra det nasjonale reseptregisteret (NorPD, 2004), var målet med avhandlingen å studere nåværende bruk av kolesterolsenkende legemidler i en uselektert populasjon, primærprofylaksegruppen inkludert. Nåværende bruk diskuteres opp mot gjeldende anbefalinger, samt konsekvenser av å implementere Europeiske SCORE-baserte behandlingsgrenser for primær forebyggende behandling. I tillegg belyser avhandlingen aspekter ved bruk av kolesterolsenkende legemidler som bidrar til fylkesvise variasjoner i salg.
Avhandlingen konkluderer med at til tross for en dramatisk økning i salg av kolesterolsenkende legemidler de senere år, med Norge på topp i Europa, så eksisterer det et gap opp mellom bruk i klinisk praksis og opp mot anbefalt nivå, både med tanke på andeler på behandling så vel som behandlingsintensitet når behandling er igangsatt. Blant kandidater for sekundærprofylakse hadde 2/3 av alle menn og ¾ av alle kvinner kolesterolverdi over anbefalt nivå. Kun halvparten oppga at de sto på kolesterolsenkende legemidler. Tatt i betraktning tilstedeværelse av andre risikofaktorer, så hadde halvparten av alle individer uten kardiovaskulær sykdom i Tromsø V studiepopulasjonen kolesterol over det anbefalte. Under 10% oppga å stå på kolesterolsenkende legemidler. Blant alle brukere av kolesterolsenkende legemidler var det 40-60% som nådde kolesterol behandlingsmål på 5 mmol/L. Tilsvarende så var doseringen av de mest brukte substansene (atorvastatin, simvastatin) lav sammenlignet med doser brukt i kliniske studier.
Implementering av nye Europeiske anbefalinger, med SCORE-baserte intervensjonsgrenser for primærprofylakse, kan medføre en seksdobling av antall individer på kolesterolsenkende legemidler. Økningen vil primært være blant menn og eldre. SCORE-modellen er utarbeidet på bakgrunn av foreldede epidemiologiske data, og bør valideres og justeres før den eventuelt tas i bruk som verktøy for risiko-vurdering i klinisk praksis i Norge.
Ved sammenligning av fylker var høyere prevalenser for bruk, med en tendens til økt bruk ved primærprofylakse, og høyere dosering med flere brukere som når behandlingsmål, faktorer som bidrar til fylkesvise forskjeller i salg av kolesterolsenkende legemidler, som oppgitt i enheten definerte døgndoser (DDD).
Fortolkning av salgsstatistikk som presentert ved antall DDD, med nasjonale og internasjonale variasjoner i salg, bør ta i betraktning forskjellen i DDD og den faktisk forskrevne daglige dose
Bruk av legemidler og kosttilskudd blant postmenopausale kvinner i ACUFLASH-studien
Full text linkBakgrunn: I 2002 ble det publisert studier som viste at hormonbehandling i klimakteriet øker risikoen for kardiovaskulære hendelser og brystkreft. Etter dette sank salget av østrogenpreparater kraftig, og det er grunn til å tro at det har vært økende interesse for andre behandlingsstrategier mot klimakterieplager. Masteroppgaven tar utgangspunkt i ACUFLASH-studien, hvor formålet er å finne ut om akupunktur og egenomsorg har ulik effekt fra kun egenomsorg i behandling av klimakterieplager blant postmenopausale kvinner. Formål: Å beskrive bruken av legemidler og kosttilskudd blant postmenopausale kvinner i ACUFLASH-studien, i deler av intervensjonsperioden og observasjonsperioden. Kvinnenes kosttilskuddbruk og tidligere hormonbruk skal sammenlignes med en gjennomsnittsbefolkning, representert ved et tilfeldig utvalg postmenopausale kvinner fra Kvinner og kreft-studien. Materiale og metode: Masteroppgaven er basert på spørreskjemaopplysninger fra ACUFLASH-studien og Kvinner og kreft-studien. I ACUFLASH ble deltakerne randomisert til enten akupunktur og egenomsorg eller kun egenomsorg, og studien bestod av en intervensjonsperiode på 12 uker samt en etterfølgende observasjonsperiode på 9 måneder. Det ble brukt data fra baseline, 12 uker og 6 måneder. Forbruk av kosttilskudd og legemidler er presentert ved prosentvis andel brukere innenfor ulike preparatkategorier etter bruksområde og innhold, samt ved antall kosttilskudd og legemidler brukt totalt og innenfor kategorier som kan ha sammenheng med klimakterieplager. Resultater: Ved baseline var andelen kosttilskuddbrukere 49 % i akupunkturgruppen og 60 % i egenomsorgsgruppen, mens hhv. 49 % og 45 % var legemiddelbrukere. Kosttilskuddkategoriene med høyest andel brukere var ”omegafettsyrer”, ”vitaminer, mineraler og antioksidanter”, ”klimakterieplager” og ”infeksjon, immunforsvar og energi”. Forbruk av legemidler var høyest i kategorien ”muskler, ledd, skjelett og smerter”. Forbruk av kosttilskudd mot klimakterieplager var forholdsvis konstant i akupunkturgruppen på omkring 13 %, mens forbruket i egenomsorgsgruppen økte fra 19,8 % ved baseline til 28,3 % ved 12 uker, og sank igjen til 21,6 % ved 6 måneder. Forbruksmønsteret for soya var tilsvarende. I begge intervensjonsgruppene brukte omkring 21 % kosttilskudd for infeksjon, immunforsvar og energi ved baseline, mens andelen sank ved 12 uker. Det var ingen signifikante forskjeller mellom intervensjonsgruppene i forbruk av legemidler, med unntak av en høyere andel brukere av legemidler mot infeksjon i akupunkturgruppen ved baseline. ACUFLASH-deltakerne var yngre, hadde høyere utdanning, hadde brukt hormoner over lengre tid og brukte mer omega-3 enn Kvinner og kreft-deltakerne. Andelen noen-gang-brukere av hormoner var omkring 50 % i begge studiepopulasjonene til tross for at ACUFLASH-deltakerne kom i menopausen omkring 2002, og Kvinner og kreft-deltakerne omkring 1997. ACUFLASH-deltakerne brukte mer soya og generelle kosttilskudd mot klimakterieplager, men konfidensintervallene for disse variablene var overlappende. Konklusjon: Forbruksmønsteret av kosttilskudd i kategoriene ”klimakterieplager” og ”soya” tyder på at egenomsorgsgruppen er mer klimakterieplaget enn akupunkturgruppen, spesielt ved 12 uker men også ved baseline og 6 måneder. Forbruk av legemidler viser lite endringer, både i intervensjonsperioden og observasjonsperioden. Basert på mer utstrakt hormonbruk samt noe høyere forbruk av kosttilskudd mot klimakterieplager, er kvinnene i ACUFLASH mer klimakterieplaget enn gjennomsnittsbefolkningen. De er også høyere utdannet og ut fra røykemønster og omega-3-bruk tenderer de til å være mer helsebevisst enn gjennomsnittet
- …
