1,721,115 research outputs found
The Musk Ox Trail as a management measure at Dovrefjell : can a new trail in the border zone reduce traffic in vulnerable wild reindeer areas, while providing visitors with good nature experiences?
Full text linkI Hjerkinnområdet øst i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark lever både villrein (Rangifer tarandus tarandus) og moskus (Ovibos moschatus). Villreinens viktige trekkområder mellom sommerbeite i vest og nord og vinterbeite i øst går over Stroplsjødalen. Det samme området er mye brukt av turister som følger T-merkede stier gjennom dalen og på tvers av trekkområdet for villrein. Dette skaper en barriere for villreinen som har vansker med å krysse stiene når det er stor ferdsel. Ferdselen består både av fotturister som går til DNT hyttene Reinheim, Snøheim og Åmotsdalshytta, og turister på dagstur for å se moskus eller oppleve fjellet.
Det er iverksatt flere forbyggende/avbøtende tiltak for villreinen i Hjerkinnområdet. Et av tiltakene er å forsøke å redusere ferdselen inn Stroplsjødalen ved å kanalisere ferdselen av dagsturister til randsonen av nasjonalparken, og villreinområdet. Moskusstien er et slikt tiltak og går i fjellterreng langs grensene for villreinområdet og nasjonalparken i stedet for inn i mer sårbare områder lenger inn i fjellet. Formålet med Moskusstien er todelt, både som et forebyggende og avbøtende tiltak for det sårbare villreintrekket og for å gi besøkende gode naturopplevelser og muligheter for å se moskus.
Hovedformålet med denne masteroppgaven er å undersøke om og hvordan etableringen av Moskusstien har påvirket ferdselen i området. For å besvare dette ble det utarbeidet tre hovedproblemstillinger.
• I hvilken grad fungerer Moskusstien som et tilbud til besøkende som i dag går i områder der villreinen kan forstyrres?
• I hvilken grad fungerer Moskusstien som et tilbud som kan tiltrekke seg nye besøkende som ellers kan oppsøke områder der villreinen kan forstyrres?
• Har tiltaket fungert i tråd med hensikten å gi de besøkende gode opplevelser?
Datamaterialet består av kvalitative data i form av intervju og observasjoner, og kvantitative data i form av en spørreundersøkelse og data fra ferdselstellere i området. Ferdselsdataene fra tellerne har vært operativ i ulike tidsrom, og den lengste kontinuerlige tidsserien strekker seg tilbake til 2006. Spørreundersøkelsen, som bestod av spørreskjema i to selvregistreringskasser, observasjonene og intervjuene ble foretatt sommeren 2019. I tillegg ble det innhentet sekundærdata som gir informasjon om utviklingen i antall besøkende generelt i området.
Resultater fra ferdselstellerne viser en økning av turister til området, men det er ikke påvist samme økning inn i Stroplsjødalen og viktige trekkområder til villreinen. Dette forteller at mange besøkende enten snur før de kommer til trekkområdene, eller de holder seg i randsonen og går langs Moskusstien, mot fjelltoppen Høgsnyta eller i andre områder nær E6. Om lag 65% av informantene i undersøkelsen oppgir at det er svært viktig eller viktig å se moskus, men 70% av de så ikke moskus. De fleste er fornøyd med naturopplevelsen de får langs Moskusstien, både de som så moskus og de som ikke så moskus.
Siden Moskusstien har vært et tilbud som har eksistert i bare tre år er det for tidlig å trekke klare konklusjoner om hvordan tiltaket har fungert. Men undersøkelsen viser at ferdselen har endret seg i perioden, og at Moskusstien trolig har bidratt til mindre ferdsel i sårbare områder. Oppgaven viser også at det er muligheter for forbedringer av Moskusstien. Aktuelle tiltak er tydeligere merking, mer og bedre informasjon om turmuligheter, attraksjoner og moskus, og mer informasjon om hensynet til villrein. Moskusstien foreslås også utvidet i attraktive områder i randsonen mot Nystuggudalen, som ikke vil komme i konflikt med de sårbare trekkområdene for villrein.In the vicinity of Hjerkinn, at the eastern border of Dovrefjell-Sunndalsfjella National Park, both wild reindeer (Rangifer tarandus) and musk ox (Ovibos moschatus) live. The reindeers’ important migratory areas between the summer feeding ground in the west and north, and the winter feeding ground in east pass through the Stroplsjødalen valley. The same area is widely used by tourist hikers following Tmarked trail through the valley. This can create a barrier for the wild reindeer who has difficulty crossing the trail when there are many hikers in the area throughout a prolonged period of time. The hikers consist primarily of tourists on shorter day trips to view musk ox or just experience the mountains, and hikers who do multiple-day trips to the DNT cabins Reinheim, Snøheim and Åmotsdalshytta in the national park, and tourists on shorter day trips to view musk ox or just experience the mountains.
Several mitigating measures have been implemented for the wild reindeer in the Hjerkinn area. One of the measures is to try to reduce the traffic into the Stroplsjødalen valley by steering the daytime visitors to the border zone of the National Park and away from the vulnerable wild reindeer migration area. The so-called «Musk Ox Trail is such a measure and the trail is located in the mountainous terrain along the border zone of the vulnerable wild reindeer area and the National Park, providing an opportunity to not be in conflict with the more vulnerable areas further into the mountain valley. The stated purpose of the trail is twofold, both as a preventive and mitigating measure for the vulnerable wild reindeer migration and to give visitors valuable nature experiences and the opportunity to see musk ox.
The overall purpose of this thesis is to investigate whether and how the establishment of the Musk ox trail has affected the hiking patterns in the area. To answer this, three main issues were prepared.
• To what extent does the Musk Ox Trail serve as a suggestion to visitors who today hike in the areas where the wild reindeer can be disturbed?
• To what extent does the Musk Ox Trail serve as an alternative to attract new visitors who might otherwise seek out areas where wild reindeer can be disturbed?
• Has the measure fulfilled the intention of providing visitors with valuable experiences?M-N
Monitoring anthropogenic activity in the Hardangervidda wild reindeer range. Possible applications of crowdsourced Strava-data in remote settings
Full text linkSeen in light of the increasing interest of nature-based tourism and recreational outdoor activities in Norway the last decades (Haukeland, Grue & Veisten, 2010), spatiotemporal information on human activity in remote areas and knowledge about how this activity may affect wildlife and nature is a crucial part of a knowledge-based management (Gundersen et.al., 2011, p.14; Gundersen, Strand & Punsvik, 2016, p.166). Hardangervidda is the largest national park in mainland Norway and is also home to the largest population of wild mountain reindeer (Rangifer tarandus tarandus), a specie of international responsibility in management and conservation and recently added to the Norwegian red list (Kjørstad et.al., 2017, p.26; Artsdatabanken, 2021). In this thesis, I calibrated crowdsourced data from the Strava-app with visitor data from automatic counters from 2016-2019, to identify spatiotemporal activity patterns in Hardangervidda area (inside and outside the national park) and to evaluate the use of Strava as a methodological approach for monitoring visitor traffic in remote areas. The spatiotemporal patterns on human activity in summer in the period 2016-2019 derived from Strava-data was presented in combination with a habitat suitability map for wild mountain reindeer and GPS-positions from GPS-collared wild reindeer during the same period, to discuss potential conflict-areas regarding human – wild reindeer interferences on Hardangervidda. Because there is a lack of knowledge about how automatic counters work in remote settings in wintertime, counter accuracy was tested by comparing measures between two automatic counters in the exact same location at specific trail-segments during winter 2018.
My results showed that the relationship between Strava-data and data from automatic counters was consistent during summer season (July-Sept.), while data from winter season (March and April) showed no consistent pattern between the two measures. The relationship between the two measures of human activity was assumed to be related to the number of observations from Strava, as there were considerably more observations during summer than winter. The results showed that the consistency between the counter-pairs across all locations was ρc = 0.82 and r > 0.7 for 15 of the counter-pairs, indicating high counting accuracy for automatic counters also in remote settings in wintertime. Observations of human activity from Strava showed more observations outside the national park than inside the national park, in all years and all months. The seasonal variation in Strava-observations showed a distinct peak during summer (July-August), and lower numbers for the remaining months. There was an increase in Strava-observations over the study years both inside and outside the national park, however, this increase is assumed to be related to an increased use of the Strava-app and cannot be concluded to be evidence for increased human activity on Hardangervidda. The main emphasis of the Strava-data was in the surrounding edge zone and in relation to the marked trails and public tourist cabins in the Hardangervidda area.
Using Strava-data as a single monitoring method is not recommended, as there are challenges concerning representability and reliability in the dataset. This is especially evident for the off-trail recreational use, were my results suggest that this activity is rarely detected by Strava. However, Strava-data does provide large amounts of spatiotemporal data on human activity, and my results complement results from previous studies that Strava-data has potential as a valuable supplement to describe the main use pattern in an area and can increase data from other monitoring systems. The marked trails, especially the coherent routes south-north and east-west may function as a barrier for the wild reindeer population, preventing them to use suitable summer-pastures in the northern and western part of the range, with consequence of very high density of reindeer in a limited area in the south-east. An increased level of visitors on Hardangervidda with higher frequency of human activity on the marked trails may lead to long-term disturbance effects for the wild reindeer population, like habitat alteration, avoidance of large areas of suitable habitats and potential cascade-effects like increased grazing-pressure in certain areas (Andersen & Hustad, 2004, p.40; Gundersen & Singsaas, 2021). Further studies on visitors’ impact on the wild reindeer population on Hardangervidda should be carried out to achieve a sustainable human use of this area and to secure the wild reindeer populations’ livelihoods and sustainable population dynamics.
Keywords: wild reindeer, Hardangervidda, Strava, automatic counters, visitor data, anthropogenic disturbance effect
Visitor`s attitudes and preferences towards facilitations in Ånderdalen national park
Full text linkÅnderdalen nasjonalpark er en del av den nordnorske spektakulære naturen som opplever voldsom økning i reiseliv og friluftsliv. I forbindelse med høy trafikk på turstier på Senja ble det startet opp ett prosjekt for å få mer kunnskap om populære friluftsområder på øya, hvor Ånderdalen nasjonalpark var en av områdene. I den forbindelse var det i min masteroppgave interessant å se hvem som besøkte Ånderdalen nasjonalpark, hvilke preferanser for tilrettelegging de hadde, samt å se på forskjeller mellom besøkende med ulik geografisk tilknytning. Besøkskartleggingen ble gjennomført sommeren 2016 i Ånderdalen nasjonalpark ved hjelp av 2 ferdselstellere og 2 selvregistreringskasser med svarskjema i lokalitetene Gjeska og Hyttekroa. I tillegg ble det foretatt 11 intervjuer med besøkende i nasjonalparken. Totalt ble det innsamlet 524 svarskjema, hvor 61 % av respondentene var internasjonale og 37 % var nordmenn. For å se på forskjeller mellom besøkende med ulik geografisk tilknytning ble enveis ANOVA og krysstabulering brukt i analysen, og for å se hvilke faktorer som påvirket preferanser for tilrettelegging, ble multippel regresjon brukt. Informanter fra intervjuene var med på å få ett bedre innblikk i den virkelige situasjonen og bidro med å forklare noen av sammenhengene man finner i det kvantitative datasettet.
Det ble grovt sett avdekket to segmenter av besøkende i Ånderdalen nasjonalpark. Det første segmentet er lokale friluftsfolk med regional eller lokal tilknytning som bruker parken som familiepark. Disse var positive til tilrettelegging og det å møte andre folk i parken. Det andre segmentet, de tilreisende, hovedsakelig internasjonale turister, ønsket mindre grad av tilrettelegging og hadde gjerne ett annet motiv for besøket i nasjonalparken enn det første segmentet. Nederlendere var de som ønsket minst grad av tilrettelegging.Ånderdalen national park located on Senja, is part of the spectacular nature in Northern Norway that is experiencing an increase in tourism and outdoor recreation. Because of the dense traffic in some of Senjas hiking trails a project was launched to increase the knowledge about popular nature areas on the island, where Ånderdalen national park was one of the sites to be studied. In my master's thesis, it was interesting to see who visited Ånderdalen national park, what preferences they had to physical facilitations and look at differences between visitors with different geographical connections. The visitor monitoring was conducted the summer of 2016 in Ånderdalen national park using 2 visitor counters and 2 self-registration-boxes with a response form and 11 interviews were conducted with visitors who visited the national park. A total of 524 respondents answered the self-registration form, were 61 % of these were international visitors and 37 % was Norwegian. To look at differences between visitors with different geographies, one-way ANOVA and cross-tabulation were used in the analysis. To see which factors influenced preferences for facilitations, multiple regression was used. Informants from interviews helped to get a better insight into the real situation and could explain some of the contexts found in the quantitative data set.
There were roughly observed two segments of visitors in Ånderdalen national park. The first segment were local outdoor recreationists with regional or local association who use the park as a family area. They were positive for facilitating and meeting other people in the park. The second segment, tourists visiting Senja, mainly international visitors, wanted less facilitation and their motives for visiting the national park was not the same as for first segment. The Dutch appeared as the group who wanted least facilitations.M-REI
Welcome, but preferably not everywhere -A study on channeling traffic from the central part to the outskirts in Rondane national park
Full text linkMyndighetene ønsker flere besøkende til nasjonalparkene og stadig flere turister kommer til Norge. Denne utviklingen øker behovet for å tilrettelegge for og styre bruk i verneområder. Rondane nasjonalpark er ett av få gjenværende områder med villrein i Europa og forstyrrelser fra mye ferdsel har ført til en oppdeling av villreinområdet. På vestsiden av nasjonalparken, ved Høvringen, er ferdselen hovedsakelig kanalisert langs aksen Høvringen–Smuksjøseter-Peer Gynt hytta. Det er foreslått at denne trafikken heller bør foregå i ytterkanten av nasjonalparken, blant annet ved at fjelltoppen Formokampen kan fungere som avlastende område. Fokuset i denne oppgaven har vært å undersøke om Formokampen kan fungere som et fullgodt substitutt til turer ved Peer Gynt hytta. For at kanalisering av ferdsel skal være vellykket er det viktig å ha kjennskap til brukernes preferanser og motivasjoner for turvalg og deres syn på reguleringstiltak. Dataene er basert på spørreundersøkelse og dybdeintervju. Det ble sett på generell brukerkarakteristikk på de to lokalitetene og faktorer som kan påvirke valg av turområde. Gjennom klyngeanalyse ble det funnet tre segmenter som reflekterte ønskede kvaliteter ved delområde ved Høvringen. Dette var henholdsvis bevare natur, randsone og sentralområde. Kji-kvadrat test og ANOVA analyser avdekket forskjeller mellom disse klyngene i ønskede kvaliteter ved valg av turområde (tabell 3), tilknytning (tabell 4), bruk av området (tabell 5), preferanser i tilrettelegging og å møte folk (tabell 6) og motivasjon for valg av turområde (tabell 7). Avslutningsvis diskuteres muligheten for kanalisering av ferdsel fra Peer Gynt hytta til Formokampen opp mot hver av klyngene og funn fra dybdeintervjuene. Det gjennomgås hvordan undersøkelsen kan brukes som et grunnlag for en brukervennlig forvaltning som samtidig kan ta vare på villreinen i området. Ut i fra preferanser, holdninger og motiv skiller segmentet sentralområde seg ut fra de andre ved å være vanskeligere å forflytte. Dybdeintervjuene avdekket ytterligere holdninger og ønsker med besøket, som gjør at en del av brukersegmentet kan være utfordrende å forflytte. Undersøkelsen antyder likevel at de fleste brukerne av området kan flyttes fra Peer Gynt hytta ved målrettede forvaltningstiltak og sikres en like god eller bedre turopplevelse på Formokampen.The authorities wants more visitors to national parks and more tourists coming to Norway. This development increases the need to facilitate and control the use in protected areas. Rondane National Park is one of the few remaining areas of wild reindeer in Europe and interference from much traffic has led to a fragmentation of the wild reindeer area. On the west side of the National park, at Høvringen, the traffic is very channeled along the axis Høvringen-Smuksjøseter-Peer Gynt cabin. It is suggested that this traffic should be moved to the outskirts of the National park, including the mountain Formokampen. The focus of this thesis has been to investigate whether Formokampen can serve as an adequate substitute for hikes to the Peer Gynt cabin. For the channeling of traffic to be successful it is important to have knowledge of users' preferences and motivations for their hike and their view on regulation measures. The data are based on survey and interview. It was looked at overall user characteristic on the two sites and factors that may influence the choice of area to hike in. Through cluster analysis, it was found three segments reflecting desired qualities in the subareas at Høvringen, respectively preserve nature, outskirts and central part. Chi square test and ANOVA analyzes revealed differences between these clusters in desired qualities in the choice of hiking area (Table 3), attachment (Table 4), use of the area (Table 5), preferences in facilitation and meeting people (Table 6) and motivation for the choice of hiking area (table 7). The discussion highlights the possibility of channeling traffic from Peer Gynt cabin to Formokampen for each of the clusters and findings from the interviews. It further illustrates how the survey can be used as a basis for a user-friendly management that also can preserve the wild reindeer in the area. Based on the preferences, attitudes and motive the cluster centrtal part differs from the other segments by being difficult to move. The interviews uncovered additional attitudes and desires of the visit, that makes a part of the user segment challenging to move. Nevertheless, the survey suggests that most users of the area can be moved from Peer Gynt cabin by proper management and have an equally good or better hiking experience on Formokampen.submittedVersionM-N
The experience of social recreational impact and crowding on popular hiking traks in Troms - A quantitative study
No full textReiselivsnæringen er en av de raskest voksende næringene i verden, og har ført med seg mange besøkende til Norge. Den flotte å varierte naturen på øya Senja i Troms fylke lokker til seg mange norske og utenlandske besøkende, og med fottur og topptur som de mest populære aktivitetene. Et tiltagende problem på Senja er at økningen i bruk av turstiene går fortere enn det tilretteleggingen gjør, og det fører til slitasje på stiene og naturområdene. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvem av de besøkende som blir positivt eller negativt påvirket av de ulike slitasjefaktorene; erosjon av bakken, opptråkking, for mange besøkende, andre besøkendes oppførsel, og trengsel, samt hvordan disse ulike slitasjefaktorene påvirker tilfredshet med turen. Datagrunnlaget i analysen er 1325 besvarte spørreskjemaer som ble utarbeidet og samlet inn sommeren 2016 med denne undersøkelsen som formål. Det ble utført ANOVA-analyser for de ulike slitasjefaktorene testet for respondentene inndelt etter de fire bostedsgruppene lokale, regionale, nasjonale og internasjonale besøkende og for de åtte turstiene undersøkt i oppgaven. De internasjonale besøkende var jevnt over mer negativt påvirket av de ulike slitasjefaktorene, hadde lavere toleranse for å møte andre på turen og var mindre fornøyd med turen enn de tre norske bostedsgruppene. Det ble også funnet store forskjeller mellom de ulike stiene både med tanke på brukergrupper og påvirkningsgrad av slitasjefaktorene, og dette bør tas høyde for ved videre forvaltning og tilrettelegging av turstiene.Tourism is one of the fastest growing industries in the world, and has brought many visitors to Norway. The beautiful and varied nature of the island of Senja in Troms in Northern Norway attracts many Norwegian and foreign visitors. Hiking and hiking to viewpoint or top of mountain are the most popular activities. An increasing problem at Senja is that the increase in use of the hiking trails increase faster than the facilitation, which leads to a negative impact on the trails and natural areas. The purpose of this research is to investigate which of the visitors who are positively or negatively affected by the different recreation impacts; erosion of the ground, wearing down the grown, too many visitors, other visitors' behaviour, damage to trees and plants and treatment of the natural environment, and how these recreational impacts affect satisfaction with the hike. The data in the analysis are based on 1325 answered questionnaires that collected the summer of 2016 with this survey as purpose. ANOVA analyses were carried out for the various recreational impacts, tested for respondents divided into four resident groups; local, regional, national and international visitors and for the eight walking paths examined in the research. The international visitors were somewhat more negatively affected by the different recreational impacts, had lower tolerance to meet others on the trip and were less satisfied with the trip than the three Norwegian groups. Large differences were also found between the different paths, both in terms of user groups and the impact of recreational impacts, and this should be considered in further management and organization of the hiking trails.M-REI
Moskusstien som forvaltningstiltak på Dovrefjell : kan en ny sti i randsonen redusere ferdselen i sårbare villreinområder, samtidig som den gir besøkende gode naturopplevelser?
No full textI Hjerkinnområdet øst i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark lever både villrein (Rangifer tarandus tarandus) og moskus (Ovibos moschatus). Villreinens viktige trekkområder mellom sommerbeite i vest og nord og vinterbeite i øst går over Stroplsjødalen. Det samme området er mye brukt av turister som følger T-merkede stier gjennom dalen og på tvers av trekkområdet for villrein. Dette skaper en barriere for villreinen som har vansker med å krysse stiene når det er stor ferdsel. Ferdselen består både av fotturister som går til DNT hyttene Reinheim, Snøheim og Åmotsdalshytta, og turister på dagstur for å se moskus eller oppleve fjellet.
Det er iverksatt flere forbyggende/avbøtende tiltak for villreinen i Hjerkinnområdet. Et av tiltakene er å forsøke å redusere ferdselen inn Stroplsjødalen ved å kanalisere ferdselen av dagsturister til randsonen av nasjonalparken, og villreinområdet. Moskusstien er et slikt tiltak og går i fjellterreng langs grensene for villreinområdet og nasjonalparken i stedet for inn i mer sårbare områder lenger inn i fjellet. Formålet med Moskusstien er todelt, både som et forebyggende og avbøtende tiltak for det sårbare villreintrekket og for å gi besøkende gode naturopplevelser og muligheter for å se moskus.
Hovedformålet med denne masteroppgaven er å undersøke om og hvordan etableringen av Moskusstien har påvirket ferdselen i området. For å besvare dette ble det utarbeidet tre hovedproblemstillinger.
• I hvilken grad fungerer Moskusstien som et tilbud til besøkende som i dag går i områder der villreinen kan forstyrres?
• I hvilken grad fungerer Moskusstien som et tilbud som kan tiltrekke seg nye besøkende som ellers kan oppsøke områder der villreinen kan forstyrres?
• Har tiltaket fungert i tråd med hensikten å gi de besøkende gode opplevelser?
Datamaterialet består av kvalitative data i form av intervju og observasjoner, og kvantitative data i form av en spørreundersøkelse og data fra ferdselstellere i området. Ferdselsdataene fra tellerne har vært operativ i ulike tidsrom, og den lengste kontinuerlige tidsserien strekker seg tilbake til 2006. Spørreundersøkelsen, som bestod av spørreskjema i to selvregistreringskasser, observasjonene og intervjuene ble foretatt sommeren 2019. I tillegg ble det innhentet sekundærdata som gir informasjon om utviklingen i antall besøkende generelt i området.
Resultater fra ferdselstellerne viser en økning av turister til området, men det er ikke påvist samme økning inn i Stroplsjødalen og viktige trekkområder til villreinen. Dette forteller at mange besøkende enten snur før de kommer til trekkområdene, eller de holder seg i randsonen og går langs Moskusstien, mot fjelltoppen Høgsnyta eller i andre områder nær E6. Om lag 65% av informantene i undersøkelsen oppgir at det er svært viktig eller viktig å se moskus, men 70% av de så ikke moskus. De fleste er fornøyd med naturopplevelsen de får langs Moskusstien, både de som så moskus og de som ikke så moskus.
Siden Moskusstien har vært et tilbud som har eksistert i bare tre år er det for tidlig å trekke klare konklusjoner om hvordan tiltaket har fungert. Men undersøkelsen viser at ferdselen har endret seg i perioden, og at Moskusstien trolig har bidratt til mindre ferdsel i sårbare områder. Oppgaven viser også at det er muligheter for forbedringer av Moskusstien. Aktuelle tiltak er tydeligere merking, mer og bedre informasjon om turmuligheter, attraksjoner og moskus, og mer informasjon om hensynet til villrein. Moskusstien foreslås også utvidet i attraktive områder i randsonen mot Nystuggudalen, som ikke vil komme i konflikt med de sårbare trekkområdene for villrein
Hiking in Rondane wild reindeer range : human trail use and the effect of removing trail marks
Full text linkHabitat loss caused by human disturbance is one of the largest threats to the wild reindeer (Rangifer tarandus tarandus) in Norway. Increasing infrastructure development and human use of marked trails and tourist cabins in wild reindeer areas are affecting the possibilities for wild reindeer to migrate and leads to separation between populations. Rondane wild reindeer range is probably the area with the most prominent conflicts between human and wild reindeer among the 24 ranges in Norway. To reduce human use in core wild reindeer areas in Rondane and elsewhere, the management have decided to remove problematic hiking trails, including signs, marks, as well as branding of them on maps and brochures. In this thesis I investigated the effect on the human use by removing of five hiking trails in Rondane wild reindeer range. The methods for sampling data of the human use were based on automatic counters, field observations and semi-structured interviews with experts and hikers during the summer of 2019. Two counters were installed on each trail, altogether ten counters, to record the number of hikers. The 2019 counter results were compared with similar pre-data to study if there is a change in human use before and after removal of trail marks. Observations were used to map hiker activity on and off trails, and interviews were used to get local knowledge of the former and today’s use of the five trails. The current human use and effect of removal of hiking trail marks seems to be dependent of location, time since marking removal and user groups. Registrations from counters in 2019 showed relatively low and decreasing use over years. Still, there exist high variation in human use between the trails, and the trail with the highest use had four times as many hikers during the summer as the trail with the lowest use. Change in human use before and after removal of trail marks were tested at one of the trails, but no significant difference was identified. Removal of trail marks on this trail were done less than ten years ago, and it will be likely that it takes some time to see the effects. In addition, visitation to mountains may fluctuate natural from one year to another because of weather conditions etc. The main user group in this study were non-local Norwegian hikers on daytrips, who had visited the trails before. Hikers with knowledge to an area, in addition to local users, are not necessarily available of marked hiking trails and may be difficult to affect by removal of trail marks.M-N
Kampen om naturen på Venabygdsfjellet - Etablering og stenging av DNT-hytta Gråhøgdbu i 1967 og i 2020
No full textDen Norske Turistforenings (DNT) selvbetjeningshytte Gråhøgdbu ble reist på Venabygdsfjellet i 1967. Den skulle ferdigstille turistforeningens høyfjellsrute mellom Lillehammer og Rondane for fotturistene. Plasseringen ble dirigert av å skulle ligge i dagsmarsj-avstand mellom DNT-hyttene Breitjønnbu i sør og Eldåbu i nord. Lokale lag og foreninger i Ringebu og omegn opponerte mot DNTs planer. De mente at Gråhøgdbu ville generere forstyrrende trafikk inn i leveområdet til villreinen, og argumenterte for at hensynet til villreinen måtte settes foran DNTs aktivitet. Innvendingene medførte ikke konsekvenser, og hytta ble oppført. I 2020 ble Gråhøgdbu stengt, og den uttalte grunnen var hensynet til villreinen i området. DNT bygde en erstatning for Gråhøgdbu, kalt Veslefjellbua, i utkanten av fjellområdet. Det ble vurdert til mindre skade for villreinen. I 1967 var villreinen ansett for å være en jaktressurs i hovedsak. Friluftslivet hadde høy anseelse, og DNTs aktivitet ble prioritert foran villreinen. I 2020 har situasjonen endret seg, og villreinhensynet har fått større gehør. Mange faktorer har påvirket endringen. Etableringen av Gråhøgdbu startet en bevisstgjøringsprosess om forvaltning av villreinen på Venabygdsfjellet. Fra en stamme på 69 dyr (1969) er antallet i dag på over 2000 dyr. Dette skyldes forvaltningspolitikken som har vært ført siden 1970-tallet. Økningen i antall dyr har generert større interesse for villreinen på Venabygdsfjellet. I perioden fra 1967 til 2020 har villreinen blitt gjenstand for vitenskapeliggjøring, er blitt definert som nasjonal ansvarsart, og har fått status som kulturbærer og kvalitetsbudbringer for fjellområdet. Et endret syn på naturvern fra 1960-tallet har også medvirket til større forståelse for villreinhensynet. Oppgaven tar for seg hvilke natursyn som rådde og fikk betydning ved etablering og stenging av Gråhøgdbu i 1967og 2020
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
- …
