1,721,005 research outputs found

    Sentralisering og bedriftsdynamikk

    Full text link
    Rapporten oppsummerer ett av 14 delprosjekter under prosjektet "Sentraliseringens pris". Denne delutredningen ser på noen antatte effekter av sentraliseringen i forhold til næringslivet både i sentrale og perifere deler av landet. Endring av næringsstruktur, forskjeller i flyttemønster og bedriftdynamikk, i forhold til sentraliseringsnivåer gjennomgås. Det drøftes også om lokaliseringsmønstre og endringsprosesser i næringslivet i seg selv bidrar til sentralisering. Tilknyttet prosjekt Sentraliseringens pri

    Forskning og regionalt næringsliv

    Full text link
    Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.noVed å fordele statistikken over forskning og utvikling (FoU) i næringslivet etter regioner kan vi beskrive hvordan forskningen i næringslivet varierer geografisk på en måte som ikke er gjort tidligere. Vi finner at FoU i næringslivet konsentrerer seg til regioner med en velutdannet befolkning og et relativt stort innslag av høyteknologiske næringer. Det jobber også relativt flere i store virksomheter i slike regioner. FoU-intensiteten samvarierer også positivt med kjennemerker som konserntilknytning, eksistensen av forsknings- og utdanningsinstitusjoner, regionens sentralitet og befolkningstetthet, men disse kjennemerkene viser ingen signifikant effekt når vi kontrollerer for utdanningsnivå og næringsstruktur

    FoU og innovasjon i norske regioner

    Full text link
    Denne rapporten oppsummerer prosjektet "FoU og regionalt næringsliv". Prosjektet har både tilrettelagt og kvalitetssikret Statistisk sentralbyrås statistikk over forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU) i næringslivet for regionale analyser og benyttet de tilrettelagte dataene i en deskriptiv analyse for å gi en beskrivelse av hvordan forsknings- og utviklingsvirksomheten i norsk næringsliv varierer regionalt. I analysen er datagrunnlaget FoU-undersøkelsen for 1999 og økonomiske regioner er benyttet som laveste geografiske nivå. Det viser seg at det er store regionale forskjeller i FoU-nivået. Den FoU-intensive regionen er en region i sentrale strøk av landet der befolkningen er både velutdannet og av en viss størrelse og tetthet. Næringslivet i regionen har relativt flere sysselsatte innen næringer som tradisjonelt driver med FoU og nyter godt av eksistensen av forskningsinstitusjoner. I tillegg er enhetene i næringslivet relativt store og har ekstern tilknytning gjennom konserntilhørighet. Det er derimot ikke belegg for å si at FoU-intensive regioner generelt har spesialisert næringsliv, eller at eksistensen av høyere utdanningsinstitusjoner eller studentmiljøer virker inn, uansett fag eller nivå

    På grensen til samarbeid

    No full text
    Rapporten beskriver resultatene fra en spørreundersøkelse om samarbeid mellom bedrifter og landegrense i Skandinavia. Den peker på at samarbeid er relativt utbredt og først og fremst knyttet til bedriftenes verdikjerne. Samtidig viser undersøkelsen at potensialet for samarbeid ikke er fullt utnyttet, og at begrensningene for mer samarbeid absolutt er påvirkelig for regionale og nasjonale myndigheter

    Sentralisering og bedriftsdynamikk

    No full text
    Rapporten oppsummerer ett av 14 delprosjekter under prosjektet "Sentraliseringens pris". Denne delutredningen ser på noen antatte effekter av sentraliseringen i forhold til næringslivet både i sentrale og perifere deler av landet. Endring av næringsstruktur, forskjeller i flyttemønster og bedriftdynamikk, i forhold til sentraliseringsnivåer gjennomgås. Det drøftes også om lokaliseringsmønstre og endringsprosesser i næringslivet i seg selv bidrar til sentralisering. Tilknyttet prosjekt Sentraliseringens pri

    På grensen til samarbeid

    Full text link
    Rapporten beskriver resultatene fra en spørreundersøkelse om samarbeid mellom bedrifter og landegrense i Skandinavia. Den peker på at samarbeid er relativt utbredt og først og fremst knyttet til bedriftenes verdikjerne. Samtidig viser undersøkelsen at potensialet for samarbeid ikke er fullt utnyttet, og at begrensningene for mer samarbeid absolutt er påvirkelig for regionale og nasjonale myndigheter

    Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis

    Full text link
    The present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed

    Variations on the Author

    Full text link
    “Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
    corecore