1,720,958 research outputs found
Tilpasset opplæring for høyt presterende elever på medier og kommunikasjon: Et aksjonsforskningsprosjekt med fokus på læring, didaktikk og kollegasamarbeid
Get PDFMaster i yrkespedagogikkDenne masteroppgaven er et aksjonsforskningsprosjekt gjennomført på utdanningsprogrammet for medier og kommunikasjon i den videregående skole 2017-2019. Problemstillingen i prosjektet er: «Hvordan tilpasse opplæringen for høyt presterende elever på medier og kommunikasjon?» Prosjektet har tatt utgangspunkt i elever som viser høy kompetanse i foto, film & TV allerede når de begynner på videregående skole. For å sikre læringsutbytte og progresjon har det vært nødvendig å tilpasse undervisningen også for elever som viser høy måloppnåelse i mediefag. Gjennom kollegasamarbeid har vi utviklet didaktikk for høyt presterende elever. Aksjonene har blitt gjennomført på avdelingsmøtene til medier og kommunikasjon, hvor dialog har spilt en sentral rolle.
Teorigrunnlaget fokuserer på hvordan høyt presterende elever utvikler sin kompetanse. Renzullis three-ring model of giftedness beskriver evnerik atferd ut fra samhandling mellom evner, oppgaveforpliktelse og kreativitet. Schöns teorier om det reflekterende praktikum og Wengers teorier om praksisfellesskapet blir brukt for å forstå problemstillingen inn i en yrkesfaglig kontekst. Det didaktiske utviklingsarbeidet tolkes i lys av Senges fem disipliner om den lærende organisasjon.
Prosjektet har vist at det er spesielt viktig for høyt presterende elever å kunne velge fordypning i ønsket fagområde. Det didaktiske utviklingsarbeidet har fokusert på hvordan vi kan tilrettelegge for dybdelæring og spesialisering. Et fellestrekk for høyt presterende elever i prosjektet er at de utvikler sin kompetanse i samarbeid med profesjonelle yrkesutøvere. Ved å benytte pedagogisk entreprenørskap har vi styrket samarbeidet med mediebransjen.publishedVersio
Tilpasset opplæring for høyt presterende elever på medier og kommunikasjon: Et aksjonsforskningsprosjekt med fokus på læring, didaktikk og kollegasamarbeid
No full textDenne masteroppgaven er et aksjonsforskningsprosjekt gjennomført på utdanningsprogrammet for medier og kommunikasjon i den videregående skole 2017-2019. Problemstillingen i prosjektet er: «Hvordan tilpasse opplæringen for høyt presterende elever på medier og kommunikasjon?» Prosjektet har tatt utgangspunkt i elever som viser høy kompetanse i foto, film & TV allerede når de begynner på videregående skole. For å sikre læringsutbytte og progresjon har det vært nødvendig å tilpasse undervisningen også for elever som viser høy måloppnåelse i mediefag. Gjennom kollegasamarbeid har vi utviklet didaktikk for høyt presterende elever. Aksjonene har blitt gjennomført på avdelingsmøtene til medier og kommunikasjon, hvor dialog har spilt en sentral rolle.
Teorigrunnlaget fokuserer på hvordan høyt presterende elever utvikler sin kompetanse. Renzullis three-ring model of giftedness beskriver evnerik atferd ut fra samhandling mellom evner, oppgaveforpliktelse og kreativitet. Schöns teorier om det reflekterende praktikum og Wengers teorier om praksisfellesskapet blir brukt for å forstå problemstillingen inn i en yrkesfaglig kontekst. Det didaktiske utviklingsarbeidet tolkes i lys av Senges fem disipliner om den lærende organisasjon.
Prosjektet har vist at det er spesielt viktig for høyt presterende elever å kunne velge fordypning i ønsket fagområde. Det didaktiske utviklingsarbeidet har fokusert på hvordan vi kan tilrettelegge for dybdelæring og spesialisering. Et fellestrekk for høyt presterende elever i prosjektet er at de utvikler sin kompetanse i samarbeid med profesjonelle yrkesutøvere. Ved å benytte pedagogisk entreprenørskap har vi styrket samarbeidet med mediebransjen
Grensekryssing i yrkesfaglærerutdanningen: Betydningen av studentenes utviklingsprosjekter
Get PDFThis article aims to explore how vocational teacher students’ work with development projects can create coherence between learning in the university and learning in teaching practice. Previous research indicates that students often perceive a lack of coherence between the academic knowledge culture in the university and the experiential knowledge they encounter in teaching practice. The study uses boundary crossing as a theoretical approach, and the results are based on interviews with vocational teacher students. The results reveal that their work with development projects strenghten programme coherence by linking the learning arenas university and teaching practice. The development projects also acted as boundary objects, facilitating the integration of the different knowledge cultures and practices. This study contributes to understanding the potential of development projects to create coherence between university and teaching practice in vocational teacher education. The results suggest the need for closer collaboration between universities and schools in supporting vocational teacher students’ work on development projects to enhance boundary learning.publishedVersio
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Å lære i et simulert praksisfellesskap: Simulering som yrkesdidaktisk metode i medieproduksjon
No full textThe aim of the article is to gain knowledge about how simulation and supervision can be used to build professional competence. To acquire knowledge on this topic, we simulated communities of practice in media productions. The simulations have been used in teaching a bachelor\u27s program in TV production to provide students with experiences of real tasks in the media industry. The study employs an action-oriented qualitative approach. The authors are practitioner-researchers investigating their own practice. There are 10 informants in the study, and the sources of information include researcher logs, student logs, questionnaires, and qualitative interviews.The theoretical perspectives are based on theories of communities of practice, where people share a common engagement in what they are working on. One of the topics addressed is which aspects of the simulation have contributed to promoting learning. In the teaching sessions, students received guidance from an industry professional from the media sector. The supervision is linked to reflective practice, where students are given space to reflect on their performed actions. The results show that simulating a community of practice has contributed to an increased work pace and a holistic understanding of the profession. At the same time, some students experienced simulation as a distraction in the learning process. Through supervision, students had the opportunity to reflect on their professional practice with a mentor familiar with the skills and requirements of the media industry. The supervision focused on mastery techniques for handling a high work pace and provided an understanding of ergonomics. Our conclusion is that learning has transitioned from instrumental training to professional practice in a simulated context.Målet med artikkelen er å få kunnskap om hvordan simulering og veiledning kan benyttes for å bygge yrkeskompetanse. For å få kunnskap om temaet har vi simulert praksisfellesskap i medieproduksjoner. Simuleringene har blitt brukt i undervisning på en bachelor i TV-produksjon for å gi studenter opplevelsen av reelle arbeidsoppgaver i mediebransjen. Studien har en aksjonsrettet kvalitativ tilnærming. Forfatterne er praktikerforskere som forsker i egen praksis. Det er 10 informanter i studien og informasjonskildene er forskerlogger, studentlogger, spørreskjema og kvalitative intervjuer. De teoretiske perspektivene bygger på teorier om praksisfellesskapet, der
mennesker deler et felles engasjement for noe de arbeider med.
Hvilken simuleringsgjengivelse som har vært med på å fremme læring er et av temaene som også blir belyst. I undervisningen har studentene fått veiledning av en yrkesutøver fra mediebransjen. Veiledningen knyttes opp mot det reflekterende praktikum, der studentene får rom for refleksjon over handlingene som er utført. Resultatene viser at å simulere et praksisfellesskap har bidratt til økt arbeidstempo og en helhetsforståelse av hva yrket går ut på. Samtidig opplever noen studenter at simulering har gitt en distraksjon i læreprosessen. Gjennom veiledning har studentene fått reflektere over yrkesutøvelsen med en veileder som kjenner kompetansen og kravene fra mediebransjen. Veiledningen har hatt fokus på mestringsteknikker for å håndtere et høyt arbeidstempo og den har gitt forståelse for ergonomi. Vår konklusjon er at læringen har gått fra instrumentell opplæring til yrkesutøvelse i en simulert kontekst
Å lære i et simulert praksisfellesskap: Simulering som yrkesdidaktisk metode i medieproduksjon
Get PDFThe aim of the article is to gain knowledge about how simulation and supervision can be used to build professional competence. To acquire knowledge on this topic, we simulated communities of practice in media productions. The simulations have been used in teaching a bachelor\u27s program in TV production to provide students with experiences of real tasks in the media industry. The study employs an action-oriented qualitative approach. The authors are practitioner-researchers investigating their own practice. There are 10 informants in the study, and the sources of information include researcher logs, student logs, questionnaires, and qualitative interviews.The theoretical perspectives are based on theories of communities of practice, where people share a common engagement in what they are working on. One of the topics addressed is which aspects of the simulation have contributed to promoting learning. In the teaching sessions, students received guidance from an industry professional from the media sector. The supervision is linked to reflective practice, where students are given space to reflect on their performed actions. The results show that simulating a community of practice has contributed to an increased work pace and a holistic understanding of the profession. At the same time, some students experienced simulation as a distraction in the learning process. Through supervision, students had the opportunity to reflect on their professional practice with a mentor familiar with the skills and requirements of the media industry. The supervision focused on mastery techniques for handling a high work pace and provided an understanding of ergonomics. Our conclusion is that learning has transitioned from instrumental training to professional practice in a simulated context.Målet med artikkelen er å få kunnskap om hvordan simulering og veiledning kan benyttes for å bygge yrkeskompetanse. For å få kunnskap om temaet har vi simulert praksisfellesskap i medieproduksjoner. Simuleringene har blitt brukt i undervisning på en bachelor i TV-produksjon for å gi studenter opplevelsen av reelle arbeidsoppgaver i mediebransjen. Studien har en aksjonsrettet kvalitativ tilnærming. Forfatterne er praktikerforskere som forsker i egen praksis. Det er 10 informanter i studien og informasjonskildene er forskerlogger, studentlogger, spørreskjema og kvalitative intervjuer. De teoretiske perspektivene bygger på teorier om praksisfellesskapet, der
mennesker deler et felles engasjement for noe de arbeider med.
Hvilken simuleringsgjengivelse som har vært med på å fremme læring er et av temaene som også blir belyst. I undervisningen har studentene fått veiledning av en yrkesutøver fra mediebransjen. Veiledningen knyttes opp mot det reflekterende praktikum, der studentene får rom for refleksjon over handlingene som er utført. Resultatene viser at å simulere et praksisfellesskap har bidratt til økt arbeidstempo og en helhetsforståelse av hva yrket går ut på. Samtidig opplever noen studenter at simulering har gitt en distraksjon i læreprosessen. Gjennom veiledning har studentene fått reflektere over yrkesutøvelsen med en veileder som kjenner kompetansen og kravene fra mediebransjen. Veiledningen har hatt fokus på mestringsteknikker for å håndtere et høyt arbeidstempo og den har gitt forståelse for ergonomi. Vår konklusjon er at læringen har gått fra instrumentell opplæring til yrkesutøvelse i en simulert kontekst
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
