1,720,976 research outputs found
Kontinuitet i hjemmetjenesten – en foreløpig rapport basert på intervjuer med tjenestemottakere, pårørende og ledere
Get PDFSenter for omsorgsforskning Østlandet fikk våren 2008 i oppdrag fra Norsk
Pensjonistforbund å gjennomføre et forskningsprosjekt om kontinuitet i
hjemmetjenesten. Denne rapporten er et foreløpig bidrag fra prosjektet og er
skrevet i anledning Norsk Pensjonistforbunds landsmøte 2009.
Opplevelsen av kontinuitet vil variere med person, situasjon, organisasjon og
tjenester. Her forholder oss til to perspektiver på kontinuitet: (1) Det
individuelle perspektivet, dvs. at pasienten som person skal oppleve
kontinuitet i forholdet til tjenesteyterne, og (2) Tjenesteperspektivet, dvs. at
tjenestene som sådanne er helhetlige og koordinerte. Det individuelle
perspektivet legger vekt på at tjenestemottakeren har færrest mulig hjelpere å
forholde seg til, mens tjenesteyterperspektivet legger vekt på at tjenesteyterne
er koordinerte seg i mellom.
Rapporten inneholder intervjudata fra til sammen 58 mottakere av
hjemmesykepleie som alle er over 70 år, 34 av deres pårørende og sju
ledere. Disse til sammen 99 informantene kommer fra seks ulike kommuner.
Disse har hhv. under 6 000, 10 -20 000 og over 30 000 innbyggere.
Tjenestemottakerne og lederne ble intervjuet personlig, de pårørende per
telefon
Kontinuitet i hjemmetjenesten – en foreløpig rapport basert på intervjuer med tjenestemottakere, pårørende og ledere
No full textSenter for omsorgsforskning Østlandet fikk våren 2008 i oppdrag fra Norsk
Pensjonistforbund å gjennomføre et forskningsprosjekt om kontinuitet i
hjemmetjenesten. Denne rapporten er et foreløpig bidrag fra prosjektet og er
skrevet i anledning Norsk Pensjonistforbunds landsmøte 2009.
Opplevelsen av kontinuitet vil variere med person, situasjon, organisasjon og
tjenester. Her forholder oss til to perspektiver på kontinuitet: (1) Det
individuelle perspektivet, dvs. at pasienten som person skal oppleve
kontinuitet i forholdet til tjenesteyterne, og (2) Tjenesteperspektivet, dvs. at
tjenestene som sådanne er helhetlige og koordinerte. Det individuelle
perspektivet legger vekt på at tjenestemottakeren har færrest mulig hjelpere å
forholde seg til, mens tjenesteyterperspektivet legger vekt på at tjenesteyterne
er koordinerte seg i mellom.
Rapporten inneholder intervjudata fra til sammen 58 mottakere av
hjemmesykepleie som alle er over 70 år, 34 av deres pårørende og sju
ledere. Disse til sammen 99 informantene kommer fra seks ulike kommuner.
Disse har hhv. under 6 000, 10 -20 000 og over 30 000 innbyggere.
Tjenestemottakerne og lederne ble intervjuet personlig, de pårørende per
telefon
Kontinuitet i hjemmesykepleien - vanskelige vilkår, men gode muligheter
Get PDFKontinuitet er en forutsetning for kvalitet i helsetjenestene våre, og et politisk og faglig mål. I denne artikkelen diskuteres kontinuitetens vilkår, og mulighetene for å oppnå kontinuitet i hjemmesykepleien med bakgrunn i tre vitenskapelige og empirisk baserte artikler. Artiklene beskriver en mangel på kontinuitet med hensyn til personkontinuitet og informasjonskontinuitet, og at ledere i hjemmesykepleien må gjøre motstridende prioriteringer som går på bekostning av kontinuitet. Utfordringer for kontinuitet som er knyttet til hjemmesykepleiens natur beskrives og diskuteres. Til slutt diskuteres ulike muligheter for å oppnå kontinuitet i hjemmesykepleien. Det argumenteres for at ikke alle pasienter har like stort behov for personkontinuitet, og at det derfor er behov for fleksibilitet med hensyn til når, og hvem ledere og fagpersonale reduserer antallet helsepersonell til. Fleksibel personkontinuitet fordrer stabil informasjonskontinuitet. Systematisk og strukturert dokumentasjon i pasientjournalen er avgjørende for å sikre kontinuitet uavhengig av grad av personkontinuitet. Ledere må gjøre bevisste og begrunnede valg og prioriteringer for å sikre kontinuitet og kvalitet i hjemmesykepleie
Vedtak om sykehjemsplass – hvor høye er tersklene?
Get PDFDenne undersøkelsen er kommet i stand på initiativ fra Pensjonistforbundet, som også har finansiert den. Studien handler om hva som skal til for å få innvilget en langtidsplass i sykehjem. Hvor høye er tersklene? Er de for høye?
Dette er i siste instans et skjønnsspørsmål. I omsorgstjenestens hverdag er det særlig to grupper som kan ha viktige synspunkter på saken: pasienter og pårørende på den ene siden, og fagfolk og saksbehandlere på den andre. I denne undersøkelsen belyser vi hva som skal til for å få innvilget en langtidsplass i sykehjem ved å intervjue både pårørende til sykehjemspasienter og fagfolk og saksbehandlere med ansvar for vedtak om helse- og omsorgstjenester. Vi spør: Hvor store hjelpebehov har de pasientene som får innvilget langtidsplass i sykehjem? Hvor lenge har de ventet? Hva slags tilbud har de hatt i mellomtiden? Hvordan foregår vedtaksprosessen? Hva synes pårørende og fagfolk om tersklene for vedtak om sykehjemsplass? Varierer synet på disse forholdene mellom de to gruppene? Er det forskjeller på sykehjemstersklene i byen og på landet
Vedtak om sykehjemsplass – hvor høye er tersklene?
No full textDenne undersøkelsen er kommet i stand på initiativ fra Pensjonistforbundet, som også har finansiert den. Studien handler om hva som skal til for å få innvilget en langtidsplass i sykehjem. Hvor høye er tersklene? Er de for høye?
Dette er i siste instans et skjønnsspørsmål. I omsorgstjenestens hverdag er det særlig to grupper som kan ha viktige synspunkter på saken: pasienter og pårørende på den ene siden, og fagfolk og saksbehandlere på den andre. I denne undersøkelsen belyser vi hva som skal til for å få innvilget en langtidsplass i sykehjem ved å intervjue både pårørende til sykehjemspasienter og fagfolk og saksbehandlere med ansvar for vedtak om helse- og omsorgstjenester. Vi spør: Hvor store hjelpebehov har de pasientene som får innvilget langtidsplass i sykehjem? Hvor lenge har de ventet? Hva slags tilbud har de hatt i mellomtiden? Hvordan foregår vedtaksprosessen? Hva synes pårørende og fagfolk om tersklene for vedtak om sykehjemsplass? Varierer synet på disse forholdene mellom de to gruppene? Er det forskjeller på sykehjemstersklene i byen og på landet
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
- …
