1,723,035 research outputs found
Dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd
Full text linkSINTEF Fiskeri og havbruk arrangerte den 19. mars 2013, i samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), et dialogmøte med fokus på teknologi for trenging av fisk i merd. Under møtet ble status for gjeldene teknologi og operasjoner for trenging av fisk i merd, samt resultater fra forskningsprosjekter tilknyttet trengeprosessen, presentert. Videre ble det samlet innspill om utfordringer tilknyttet trenging av fisk i produksjons- og ventemerd fra oppdrettsbedrifter, leverandørindustri og FoU-miljøer. Disse innspillene danner et godt grunnlag for eventuelle FoU-aktiviteter for å kunne forbedre metoder og 1øsninger for trenging av fisk i merd.Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond; FHFpublishedVersio
Vejledning om udsætning af fisk i saltvand
No full textHvis man ønsker at udsætte fisk i havet, er der en række ting, der skal opfyldes, inden udsætningen kan påbegyndes
Mink spreder sygdomme til fisk i Furesøen
No full textLeverikter i mink spredes via snegle til fisk i Furesøen. Mennesker kan erhverve infektionen ved at spise inficerede fisk. Udgivelsesdato: 12 decembe
Deteksjon av fisk i video
No full textSammendrag: Norsk institutt for naturforskning ønsket å se om det var mulig å spare tid ved å benytte et verktøy som automatisk detekterer hvor i et gitt videomateriale en fisk passerer gjennom spalteåpningen på en fisketrapp. Gruppen har utviklet to annoterte datasett, en automatisert prosedyre for hvordan testing gjennomføres, en datasyn-basert deteksjonsalgoritme som forsøker å detektere fisk i videomateriale og et tilhørende grafisk brukergrensesnitt. Deteksjonsalgoritmen har blitt vist å prestere akseptabelt under visse sikt- og vannføringsforhold
Deteksjon av fisk i video
No full textSammendrag: Norsk institutt for naturforskning ønsket å se om det var mulig å spare tid ved å benytte et verktøy som automatisk detekterer hvor i et gitt videomateriale en fisk passerer gjennom spalteåpningen på en fisketrapp. Gruppen har utviklet to annoterte datasett, en automatisert prosedyre for hvordan testing gjennomføres, en datasyn-basert deteksjonsalgoritme som forsøker å detektere fisk i videomateriale og et tilhørende grafisk brukergrensesnitt. Deteksjonsalgoritmen har blitt vist å prestere akseptabelt under visse sikt- og vannføringsforhold.Abstract: Norwegian Institute of Natural Research inquired about the possibility of saving time by utilizing a tool that automatically detects where in a given video a fish passes through the gap opening on a fish ladder. The group has developed two annotated datasets, an automated procedure for conducting testing, a computer vision based detection algorithm that attempts to detect fish in video material and a graphical user interface. The detection algorithm has been shown to perform acceptably under certain visibility and flow conditions
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Overvåking av fisk i store innsjøer 2020
Full text linkEikland, K. A., Gjelland, K. Ø., Solberg, I., Lie, E. F., Dokk, J. G. & Holter, T. 2023. Overvåking av fisk i store innsjøer 2020. NINA Rapport 2149. Norsk institutt for naturforskning.
Denne rapporten presenterer resultatene fra fiskeundersøkelsene i syv innsjøer som inngikk i Miljødirektoratets Økosystemovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) -program i 2020. Undersøkelsene ble gjennomført i et eget FoU-prosjekt «Fisk i store innsjøer».
De syv innsjøene Røssvatnet, Limingen, Salvatnet, Snåsavatnet, Selbusjøen, Femunden og Mjøsa ble undersøkt høsten 2020. Samtlige innsjøer ble undersøkt med ekkolodd. Snåsavatnet, Femunden og Mjøsa var de eneste innsjøene som ble prøvefiska med pelagisk partrål. Snåsavatnet og Femunden ble prøvefiska med bunngarn.
Snåsavatnet ble i 2021 klassifisert til moderat tilstand som følge av den store tilbakegang i røyebestanden siden 1980-tallet. Dersom det vært gjennomført undersøkelser i litoralsonen i Limingen i 2020, og det hadde gitt samme resultat som ved undersøkelsene i 2016 ville fiskesamfunnet i Limingen vært klassifisert til dårlig tilstand på grunn av en sterk tilbakegang fra før reguleringen. Limingen ble likevel klassifisert til god tilstand, ettersom det i ØKOSTOR-programmet frem til 2020 kun beregnes tilstand basert på undersøkelser i det enkelte undersøkelsesår. Røssvatnet, Snåsavatnet og Limingen har bestander av fremmede fiskearter og er derfor nedklassifisert til maksimalt god tilstand. Femunden, Mjøsa og Salvatnet ble klassifisert til svært god tilstand som ved tidligere undersøkelser, til tross for endringer i tetthet av fisk og biomasse i flere innsjøer. Noen endringer kan tilskrives en justering av formelen for ekkostyrke og lengde på fisk, mens store endringer i forholdet mellom krøkle og sik i Mjøsa tyder på dynamiske fiskesamfunn som bør undersøkes nærmere for å øke kunnskapsnivået om bestandene og bidra til en sikrere tilstandsklassifisering.Miljødirektoratet: M-2586|202
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Kartlegging av miljøgifter i fisk i vannforekomsten Nedre Nitelva
Full text linkProsjektleder Asle ØkelsrudKonsentrasjoner av utvalgte miljøgifter er undersøkt i åtte forskjellige fiskearter i Nedre Nitelva. Fisk ble fanget ved to ulike stasjoner, en i den øvre og en i den nedre delen av vannforekomsten i august 2020. Det ble analysert for PFAS, PAH-metabolitter, kvikksølv og andre metaller. For den mest vanlige av PFAS-forbindelsene, perfluoroktylsulfonat (PFOS) fant vi relativt høye nivåer i de fleste av fiskeartene, og over EQS i alle individer av de ulike artene, bortsett fra i mort. All fisk i denne undersøkelsen hadde kvikksølvkonsentrasjoner over EQS på 20 μg/kg våtvekt (tilsvarende 0,02 mg/kg), hvilket er svært vanlig i ferskvannsfisk i Norge. Basert på resultatet fra de to prioriterte stoffene kvikksølv og PFOS i fisk, havner begge stasjoner i «ikke god» kjemisk tilstand. Ingen fisk i denne undersøkelsen hadde kvikksølv over omsetningsgrensen på 0,5 mg/kg. Det var signifikant høyere konsentrasjoner av PAH-metabolittene 1-OH–pyren og 1-OH-fenantren i den nederste av de to stasjonene, sannsynligvis som følge av økt tilførsel av PAH nedstrøms. Konsentrasjoner av tungmetallene kadmium og bly målt i lever, tilsvarer nivåer som er under EUs omsetningsgrense for fiskefilét. De viktigste kildene til miljøgifter i Nitelva antas å være Kjeller base, tidligere industriutslipp, avrenning fra nedlagte deponier, urban avrenning og vegavrenning.publishedVersio
- …
