660 research outputs found
Forskeres vurderinger av usikkerhet i Naturindeks for Norge. En kunnskapssosiologisk studie
No full textFigari, H. 2012. Forskeres vurderinger av usikkerhet i Naturindeks for Norge. En kunnskapssosiologisk studie – NINA Rapport 890, 64 s.
Naturindeks for Norge er et mål på tilstanden for biologisk mangfold. Men i likhet med andre nøkkelbegreper i samfunnsdebatten om naturen og miljøet, slik som "klima" og "økosystemtjenester", er "biologisk mangfold" noe mer enn en teoretisk definert størrelse. Selv om det fester seg detaljerte vitenskapelige definisjoner til slike begreper, er det innenfor rammen av en bredere politisk og sosial virkelighet at de fylles med mening og blir en del av den offentlige kommunikasjonen om menneskers forvaltning av naturressursene. Samtidig som det forhandles om vitenskapelige begreper i det offentlige rom, er forskere i stadig større grad forventet å produsere, ikke bare empirisk solid, men også transparent kunnskap som både er et resultat av og inviterer til kommunikasjon og forhandlinger med lekfolk, og som er direkte anvendbar i forvaltningen av naturresursene. Prosessen rundt etableringen av en naturindeks for Norge representerer en verdifull kilde til kunnskap om hvordan slike endrede betingelser for produksjon av kunnskap forstås og håndteres av forskerne selv. I rapporten belyses forskeres forståelse av usikkerhet innenfor rammen av arbeidet med naturindeksen. Videre settes denne forståelsen i sammenheng med hvilket meningsinnhold de tillegger naturindeksen og det indeksen er ment å skulle si noe om, nemlig biologisk mangfold. Resultatene i rapporten bygger på dybdeintervjuer med forskere fra ulike vitenskapelige institusjoner, som alle har deltatt i naturindeksarbeidet, belyst og diskutert ved hjelp av noen kunnskapssosiologiske perspektiver på usikkerhet og på hvordan man kan gå frem for å studere prosesser rundt etablering av ny kunnskap. En kvalitativ innholdsanalyse av intervjumaterialet gjorde det tydelig at vitenskapelig usikkerhet handler om noe mer enn de formene for usikkerhet man kan vurdere og formidle ved hjelp av konvensjonelle, numeriske metoder. Samlet ga informantene uttrykk for ambivalens i forhold til egen deltakelse i prosessen med å etablere en naturindeks. På den ene siden stilte de seg spørrende til om det er riktig og formålstjenlig å komprimere så komplekse økologiske enheter og sammenhenger til ett standardisert mål. De løftet videre frem forhold knyttet til arbeidsprosessen, bruk av ekspertvurderinger og utvalg av indikatorer som kilder til underliggende usikkerhet. Mest av alt var de opptatt av den iboende usikkerheten som fulgte med identifikasjonen av en referansetilstand som den faktiske tilstanden skulle måles i forhold til. Definisjonen av en slik idealtilstand reiser spørsmål om hva slags natur det er vi tilstreber, og dermed også om hva som er hensikten med naturindeksen. På den annen side understreket så godt som alle biologene at det er et stort behov for å sammenfatte økologisk kunnskap, slik at man kan få en bedre forståelse av de enkelte økosystemene og interaksjonen mellom dem. Videre oppfattet de fleste av dem de aggregerte resultatene som en intuitivt god beskrivelse av tilstanden for biologisk mangfold. Tross en rekke identifiserte kilder til usikkerhet, beskrev de selve utfallet av naturindeksarbeidet som meningsfullt. NØKKELORD : Naturindeks for Norge, usikkerhet, biologisk mangfold, kunnskapssosiologi, intervjuundersøkelse, Nature Index for Norway, uncertainty, biodiversity sociology of knowledge, qualitative interview
Evaluierung der CO2 Abscheidetechnologien für Abgase der Stahlindustrie
No full textAuthor Helene Rehberger, BSc.Abweichender Titel laut Übersetzung der Verfasserin/des VerfassersMasterarbeit Universität Linz 2023Arbeit nach Ablauf der Sperre auf den öffentlichen PCs in den Bibliotheken der JKU+Medizin abrufba
Evaluierung der CO2 Abscheidetechnologien für Abgase der Stahlindustrie
No full textAuthor Helene Rehberger, BSc.Abweichender Titel laut Übersetzung der Verfasserin/des VerfassersMasterarbeit Universität Linz 2023Arbeit nach Ablauf der Sperre auf den öffentlichen PCs in den Bibliotheken der JKU+Medizin abrufba
Integration and analysis of the effects of an unnatural amino acid into transmembrane 4 of the Orai1 protein
No full textAuthor Bc. Helene Sabine Gemeinhardt BSc.Masterarbeit Universität Linz 2023Arbeit nach Ablauf der Sperre auf den öffentlichen PCs in den Bibliotheken der JKU+Medizin abrufba
Meninger om rovviltforvaltning. Erfaringer fra tre kommuner på Østlandet
No full textKetil Skogen, Helene Figari og Olve Krange. 2010. Meninger om rovviltforvaltning - NINA Rapport
607. 64 s.
I flere tiår har rovvilt vært et viktig forskningstema i Norge. Det gjelder først og fremst de store rovdyras biologi, men i siden 1995 har også de mange og intense konfliktene rovdyra forårsaker vært gjenstand for samfunnsvitenskapelige studier. Hva folk som bor i rovviltområder mener om ulike konkrete forvaltningstiltak, er imidlertid bare sporadisk beskrevet i tidligere undersøkelser. Tema for denne rapporten er derfor meninger om norsk rovviltpolitikk og rovviltforvaltning, slik disse kommer til uttrykk i intervjuer med mer enn hundre personer i tre områder på Østlandet som alle er berørt av store rovdyr. Gjennomgående la de intervjuede for dagen både engasjement og detaljert kunnskap om sider av den praktiske forvaltningen som konkret angår dem selv. Imidlertid var det liten interesse for å snakke om forvaltningens formelle oppbygging og om beslutningsprosessene som bestemmer dagens forvaltningsregime. Dette gjaldt også den regionale forvaltningen. Uansett meninger om rovdyr var våre informanter mye mer opptatt av det overordnede politiske nivået og av helt konkrete, lokale forhold. Formelle beslutningsprosesser på regionalt og lokalt nivå framstår som lite relevante fordi: 1) Det er ikke her de viktige rovviltpolitiske retningslinjene fastlegges. 2) Lokal og erfaringsbasert kunnskap oppleves å ha liten reell påvirkningskraft i de formelle beslutningsprosessene. Begge punktene kan bidra til å forklare en generell misnøye med dagens rovviltforvaltning; hvorfor det til tider kan virke som om alt som kommer fra sentrale myndigheter blir møtt med skepsis og kritikk, og hvorfor lokale rovviltmotstandere og folk som er positive til rovdyr ser ut til å dele en god del av den kritikken som kommer fram. Temaene som løftes fram i rapporten gjenspeiler de intervjuedes egne oppfatninger av hva som er viktig i rovviltforvaltningen. Konkret dreier det seg om spørsmål knyttet til ressursbruk, soneforvaltning, politi og rettsvesen, radiomerking, erstatningsordninger, rovviltgjerder, rovviltjakt, sporing og bestandsregistrering. Til tross for at forskjellige grupperinger vektla tiltakene ulikt – blant annet som en følge av ulikt ståsted i rovviltkonflikten – og at årsakene til at de lot seg engasjere av akkurat disse spørsmålene varierte, hadde de en ting til felles: både rovvilttilhengere og motstandere opplevde en generell frustrasjon over manglende innflytelse på de beslutningene som tas av sentrale myndigheter. Vi observerer at rovviltforvaltningen til en viss grad har et legitimitetsproblem. Dersom normer eller lover savner legitimitet føler ikke folk seg forpliktet til å rette seg etter dem. Det kan hende at lovgivning og forvaltningen av de store rovdyra er ferd å bli et område hvor ganske mange opplever myndighetsutøvelsen som uten legitim autoritet. Dette legger naturligvis hindringer i veien for dialog, og det er problematisk nok. I ytterste instans kan slik mangel på legitimitet føre til akutte og alvorlige problemer, for eksempel når det for enkelte rettferdiggjør ulovlig jakt. rovvilt, rovviltforvaltning, forvaltingstiltak, lokale erfaringer, Trysil, Halden, Aurskog-Høland, large carnivores, public opinion, management, Trysil, Halden, Aurskog-Hølan
Nordmenns holdninger til store rovdyr: 2010, 2017 og 2023
No full textKrange, O. & Figari, H. 2024. Nordmenns holdninger til store rovdyr: 2010, 2017 og 2023. NINA Rapport 2407. Norsk institutt for naturforskning.
Rapporten undersøker nordmenns holdninger til de fire store rovpattedyrene (bjørn, ulv, jerv, og gaupe) og forvaltningen av dem. Den diskuterer hva nordmenn mener om å ha disse rovdyrene i Norge, og i sitt eget nærområde, samt eventuelle forskjeller mellom by og land. Undersøkelsen tar for seg variasjonen i holdninger, og sammenligner resultatene med tidligere undersøkelser og en undersøkelse fra Sverige. Data er samlet inn gjennom to spørreundersøkelser: en nasjonalt representativ undersøkelse og en fra 13 kommuner som ligger innenfor forvaltningssonen for ulv. Rapporten har tre hovedtemaer:
1. Generelle holdninger til rovdyr: Undersøker nordmenns syn på tilstedeværelsen av store rovdyr i Norge og deres vurderinger av å ha dem i naturen der de bor. Dette inkluderer en sammenligning med resultater fra tilsvarende undersøkelser gjennomført i 2010, 2017 og 2018.
2. Rovdyrholdninger i kontekst: Ser på hvordan holdningene varierer med ulike bakgrunnsvariabler som by versus land, og om man bor i områder med rovdyr. Analyserer også holdningene i lys av sosiale og kulturelle faktorer.
3. Ulovlig avliving av ulv: Utforsker synet på ulovlig avliving av ulv og hvordan respondentene tror andre i nærmiljøet ser på dette. Sammenligner dette med tidligere undersøkelser og trekker paralleller til fenomenet "majoritetsmisforståelsen".
Generelle holdninger til rovdyr:
• Overordnet har holdningene til store rovdyr vært relativt stabile over trettenårsperioden. Mønsteret er det samme: Rovdyr er populære i Norge. De er mer populære på større steder enn på mindre steder, men også i rurale områder er det vanligere å like enn å mislike at jerv, bjørn, gaupe og ulv finnes i Norge.
• Det er langt vanligere å være positiv enn negativ til store rovdyr i Norge, men andelen som er positive til å ha dem i eget nærområde er litt mindre enn andelen som liker at de finnes i landet.
• Respondentene i lokalsamfunnsutvalget representerer et unntak. I utvalget som er trukket i 13 «rovdyrkommuner» er andelen som sterkt misliker ulv betydelig høyere enn i det nasjonale utvalget. Forskjellen mellom utvalgene når det gjelder de andre rovdyra er ikke like stor.
• Overvekten av positive holdninger til å ha rovdyr i Norge har i liten grad med den såkalte NIMBY-effekten (Not In MY Back Yard) å gjøre.
Rovdyrholdninger i kontekst:
• Det er betydelig variasjon i støtten til ulike forvaltningstiltak. Informasjonstiltak og undervisning om positive sider ved rovdyr får bred støtte, mens avlivningstiltak, som hiuttak, har lav oppslutning.
• Holdninger til rovdyr påvirkes av bakgrunnsfaktorer som kjønn, alder, utdanning, bosted, holdning til jakt, kulturell kapital og politisk fremmedgjøring. Tillit til «miljøinstitusjoner» betinger po sitive holdninger og tillit til «sunn fornuft» negative.
Ulovlig avliving av ulv:
• Siden 2017 har det vært en generell nedgang i aksepten for ulovlig jakt på ulv, både nasjonalt og i lokalsamfunn innenfor ulvesonen.
• Andelen som finner det "fullstendig uakseptabelt" har økt, mens andelen som anser det som "fullstendig akseptabelt" har avtatt.
• Lokalsamfunnsutvalgene viser en tendens til økt polarisering, med en liten økning i andelen som støtter ulovlig jakt.
• Det er betydelig diskrepans mellom hva folk tror om nærmiljøets holdning til ulovlig ulvejakt og deres faktiske meninger. Mange overvurderer støtten til ulovlig jakt i eget lokalsamfunn. Dette kan blant annet skyldes påvirkning fra synlige, men ikke nødvendigvis representative stemmer i lokalmiljøet.
Rapporten viser at rovdyrkonflikten er kompleks og at holdningene er relativt stabile. Undersøkelsen styrker tidligere funn om at noen sosiale grupper opplever forvaltningen av rovdyr som et maktovergrep fra urbane eliter. Dette skaper en følelse av avmakt som kommer til uttrykk som mistillit til institusjoner og aktører som oppfattes som ansvarlige for rovdyrpolitikken. Skepsis til rovdyr skyldes ikke bare by-land-motsetninger, men er for eksempel også uttrykk for politisk fremmedgjøring og føyer seg slik inn i mer generelle samfunnsmotsetninger
Konsensus i konflikt. Sosiale representasjoner av ulv
No full textFigari, H. og Skogen, K. 2008. Konsensus i konflikt. Sosiale representasjoner av ulv. – NINA Rapport 391, 64 s.
Samfunnsvitenskapelig forskning på rovdyrfeltet har i all hovedsak vært opptatt av å forklare motstridende holdninger til rovdyr. I denne studien settes det spørsmålstegn ved konfliktperspektivet som enerådende plattform for studier av menneskers forhold til rovdyr, nærmere bestemt ulv. Ved å erstatte studier av holdninger med studier av sosiale representasjoner, har målet vært å undersøke hva lekfolk tenker om ulv, snarere enn hvorfor noen erklærer seg som tilhengere og andre som motstandere av det store rovdyret. Forskningsspørsmålet er todelt. For det første: Hva kjennetegner lekfolks forståelse av hva ulven er og representerer? For det andre: Har de som har uttalte positive og negative holdninger til ulv også ulike sosiale representasjoner av det samme dyret – forstår de det på ulike måter? En analyse av fokusgruppeintervjuer med innbyggere i to berørte områder i Øst-Norge, avdekker en kjerne av felles forståelse av fenomenet ”ulv”. Uavhengig av gruppetilhørighet og ståsted i rovdyrkonflikten, deler informantene sentrale forestillinger om ulvens egenskaper og atferd. De intervjuede beskriver således ulven som essensielt vill og ren; et autonomt dyr som ideelt sett er uberørt av menneskenes sosialisering av sine omgivelser. Videre fremhever de ulvens sosiale egenskaper og evne til å samarbeide med sine artsfeller. I kombinasjon med kløkt og fysisk styrke gjør dette ulven til et potent og overlevelsesdyktig dyr, og til en mesterlig jeger. Kort sagt fortoner den seg som en ”topp på naturen”, slik en av intervjupersonene formulerte det. Som sosialt objekt bidrar imidlertid ulven til enten å utfordre eller konsolidere forskjellige gruppers representasjoner av det lokale landskapet, samt menneskene og dyrene som lever der. Sånn sett bidrar den likevel til konflikt. Men analysen av sosiale representasjoner av ulv viser at det ikke er motstridene definisjoner av ulvens vesen som ligger til grunn for ulvekonflikten, men ulike vurderinger av om den hører hjemme i de østnorske skogene og om den nåværende ulvestammen kan betraktes som vill og autentisk. Mens det forhandles om ulvens plass og tilhørighet, tas dyrets egenart for gitt. Av dette fremgår det at studier av sosiale representasjoner, i motsetning til holdningsundersøkelser, fanger både felles forståelse og konflikter i den sosiale tenkningen. Å anvende dette verktøyet på rovdyrfeltet har gjort det mulig å si noe ikke bare om de meningsforskjellene som kommer til uttrykk, men også hvorvidt det finnes en form for bredere kulturell forståelse av ulv som forener folk på begge sider av den åpenlyse konflikten. Den felles kjernen i den sosiale representasjonen av ulv kunne vært et utgangspunkt for dialog om ulveforvaltningen. Men dette undergraves av forvaltningens bestrebelser på å underlegge ulvebestanden en ekstrem kontroll, gjennom streng sonering, omfattende radiomerking, osv. Dermed er det nesten umulig å betrakte ulven som vill og ren, og resultatet er at både tilhengere og motstandere av å ha ulv i Norge – som deler synet på at dette er selve essensen av ”ulv” – vender seg mot dagens forvaltningsmodell. ulv, rovvilt, konflikt, konsensus, sosiale represenatsjoner, wolves, conflict, consensus, social representation
Opplevd tilgjengelighet til urban natur blant innbyggere av sårbare og tette delbydeler i Oslo
No full textTilgjengelighet til urbane grøntområder og naturlige miljøkvaliteter er essensielt for
opprettholdelse og forbedring av byboeres mentale og fysiske helse, men ikke alle har like
god tilgang til urban natur. Kvantitative forskningsstudier har undersøkt romlige og sosiale
ulikheter knyttet til tilgjengelighet til urban natur i Oslo, og det vises til at det er dårligere
tilgang i sosioøkonomisk sårbare, befolknings- og bebyggelsestette delbydeler. Disse studiene
benytter romlig og statistisk data, og måler tilgjengelighet på objektivt vis. Objektive
tilgjengelighetsindikatorer tar ikke enkeltindividers subjektive forståelse, opplevelser og
oppfatninger til betraktning, og vil derfor kun hinte til byboernes reelle tilgang til urban natur.
Opplevd tilgjengelighet baseres på subjektive tilgjengelighetsindikatorer, og vil mer korrekt
kunne representere enkeltindividers tilgjengelighet til urban natur. Denne oppgaven skal
undersøke opplevd tilgjengelighet til urbane grøntområder og naturlige miljøkvaliteter blant
innbyggere av sårbare og tette delbydeler i Oslo.
Denne oppgaven er en kvalitativ casestudie, hvor åtte innbyggere fra delbydelene Grønland
og Nedre Tøyen deltok i semistrukturerte intervjuer. Informantenes opplevelser og
oppfatninger tilknyttet tilgang til urban natur ble analysert i forhold til seks dimensjoner av
opplevd tilgjengelighet. Dimensjonene er destinasjon og aktivitet, transportmiddel, ferdsel,
rekkevidde, reisemiljø, og helhetlig opplevd tilgjengelighet.
Resultatene av den kvalitative datainnsamlingen av innbyggernes opplevelser og
oppfatninger, er en dypere og mer nyansert forståelse av tilgjengelighet til urbane
grøntområder og naturlige miljøkvaliteter på sårbare og tette delbydeler i Oslo.Accessibility to urban green spaces and natural environmental qualities are essential for
maintaining and improving the mental and physical health of urban dwellers, but not everyone
has equal access to urban nature. Quantitative research studies have examined spatial and
social inequalities related to the accessibility of urban nature in Oslo, indicating poorer access
in socioeconomically vulnerable, densely populated, and densified subdistricts. These studies
utilize spatial and statistical data, measuring accessibility objectively. Objective accessibility
indicators do not consider individuals' subjective understanding, experiences, and perceptions,
thus only hinting at urban dwellers' actual access to urban nature.
Perceived accessibility is based on subjective accessibility indicators and may more
accurately represent individuals' access to urban nature. This thesis aims to investigate
perceived accessibility to urban green spaces and natural environmental qualities among
residents of vulnerable and dense subdistricts in Oslo.
This thesis is a qualitative case study, where eight residents from the subdistricts of Grønland
and Nedre Tøyen participated in semi-structured interviews. The informants' experiences and
perceptions regarding access to urban nature were analysed in relation to six dimensions of
perceived accessibility. These dimensions include destination and activity, mode of
transportation, mobility, range, travel environment, and overall perceived accessibility.
The results of the qualitative data collection on residents' experiences and perceptions provide
a deeper and more nuanced understanding of accessibility to urban green spaces and natural
environmental qualities in vulnerable and dense subdistricts in Oslo
An Action Research Approach to Occupational Therapy Discharge Planning in the Acute Care Setting
No full textAbstract
Date Presented 3/31/2017
Using action research, acute care occupational therapists explored current discharge planning practices and through consensus implemented and evaluated several strategies to improve their discharge planning skills. Increased visibility and good communication were the primary focus of the selected action plans.
Primary Author and Speaker: Helene Smith-Gabai</jats:p
Quincy Shipyard : valuation of the yard for industrial water-dependent uses
No full textThesis (M.S.)--Massachusetts Institute of Technology, Dept. of Ocean Engineering, 1986 [first author]; and, (M.S.)--Massachusetts Institute of Technology, Sloan School of Management, 1986 [second author].MICROFICHE COPY AVAIALABLE IN ARCHIVES, DEWEY AND ENGINEERING.Bibliography: leaves 170-176.by Beatrice Helene Esilde Ballini and by Jamie Ann Henson.M.S
- …
