1,721,007 research outputs found

    Musikk, handlinger, muligheter. Festskrift til Even Ruud

    Full text link
    Innhold: Forord. - Even Ruud 70 år / Gro Trondalen. - En nestor i musikkterapi fyller år: Even Ruud 60 år / Gro Trondalen. - Mannen som visste å svare på hundreogfemtitusenkronersspørsmålet. Om Even Ruud som fagstrateg og fagperson / Brynjulf Stige. - Musikkpedagogen Even Ruud / Harald Jørgensen. - Hilsen / Bente Almås, Rita Strand Frisk og Tom Næss. - Kva kan musikkterapi vere? / Brynjulf Stige. - «Nye handlemuligheter» gjennom handling? / Karette Stensæth. - Musik og menneske. Om en teoretisk musikforståelsesmodel i Even Ruuds tænkning og om dens forhold til musikvidenskaben / Lars Ole Bonde. - Musikkterapi og like handlemuligheter: Med rettighetsperspektiv på agendaen / Randi Rolvsjord. - Musikkterapien som lydspor i livet. Even Ruuds tekster som inspirasjon til feltet musikkterapi for barn og unge / Viggo Krüger. - Når musikk skaper nye bevegelsesmuligheter for traumatiserte barn / Unni Tanum Johns. - Doing, being, becoming – Profesjonelle musikere i musikkterapiens grenseland / Trygve Aasgaard. - Nye handlemuligheter med musikkterapi for personer med demens / Tone Sæther Kvamme. - Soundscapes. Et norsk musikkprogram i musikkklyttemetoden The Bonny Method of Guided Imagery and Music / Gro Trondalen. - Filosofiske perspektiver på Even Ruuds samhandlingsbegrep / Hallgjerd Aksnes. - Even Ruuds musikkbegrep anno 1986 / Odd Skårberg. - «Hot rhythms»: Rytmisk musikk som den vestlige rasjonalitetens andre / Anne Danielsen. - Musikk, identitet og geografi / Tellef Kvifte. - «Musikkterapedikk» – Barnehagefeltet og humanistiske handlemuligheter i musikkpedagogikk / Torill Vist. - Professor Andersen og vi. Om musikk, eksistens og møtetenkning / Øivind Varkøy. - Musikkundervisning som de gode intensjoners tyranni? / Petter Dyndahl og Siw Graabræk Nielsen. - Hva er selvkritisk musikkpedagogikk, og hvordan skal vi forholde oss til den? / Geir JohansenProfessor Even Ruud er musikkforsker med et bredt nedslagsfelt innenfor musikkterapi, musikk og helse, musikkpsykologi, musikkpedagogikk og musikk og kulturforståelse. Ruuds innsats ruver, og et festskrift som dette i anledning hans 70-årsdag kunne neppe vært mer fortjent. Gjennom hele sin yrkeskarriere har Ruud tatt ansvar, både på politisk og strategisk nivå. Han har vært helt sentral i oppbyggingen av musikkterapien som studium og fagdisiplin i Norge. Ruud har også hatt stor betydning for utviklingen av musikkpedagogikken og musikkvitenskapen i Norge. Med sin tverrfaglighet og evne til å skape gode forbindelser på tvers av disipliner har han preget norsk musikkforskning gjennom mange tiår. De inviterte forfattere i dette festskriftet, enten de befinner seg i musikkterapien, musikkvitenskapen eller musikkpedagogikken, har på forskjellig vis en relasjon til Ruud og hans lange virke innenfor musikkforskningen. Alle tar utgangpunkt i Ruuds teorier og ideer, og sammen danner festskriftet en unik samling tekster om musikkens positive kraft for individ og samfunn. Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH) utgir antologier i en vitenskapelig skriftserie. Dette er den 10. antologien i denne serien. CREMAH utgir også frittstående utgivelser. Publikasjoner fra CREMAH er ledd i senterets målsetning om å utvikle og formidle ny kunnskap, forståelse, evidens og kritisk refleksjon om musikk som helseressurs for mennesker og samfunn. Denne utgivelsen er et samarbeid mellom CREMAH, Senter for utdanningsforskning i musikk (CERM) ved Norges musikkhøgskole og Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Redaktørene, Karette Stensæth, Gro Trondalen og Øivind Varkøy, er seniorforskere ved Musikkhøgskolen

    Music Therapy: A Perspective from the Humanities (Even Ruud)

    Full text link
    This is a review of the book "Music Therapy: A Perspective from the Humanities" by Even Ruud. Music Therapy: A Perspective from the HumanitiesEven RuudGilsum, NH: Barcelona Publishers (2010)209 pp., ISBN:  1-891278-54-

    Musikkpedagogen Even Ruud

    No full text
    Denne teksten ser nærmere på feltet musikkterapi i barn og unges oppvekst. Jeg vil spesielt se nærmere på perspektivet som omhandler teorier om sammenhenger mellom musikk og identitet. Tanken om at musikk kan være lydsporet til livene våre kan tilbakeføres til Even Ruud. For mange barn og unge er musikken nært knyttet til egen oppvekst, og dermed til opplevelser av å skaffe seg rollemodeller, etablere rom for personlig frihet og ikke minst, skaffe seg nødvendig avstand til voksne. Musikken er medvirkende på måten barn og unge skaffer seg tilhørighet til jevnalderfellesskapet, og dermed danner musikken viktige referanserammer for oppvekst i sitt nærmiljø. Ruuds teori om musikk og identitet kan brukes som en innfallsvinkel til å forstå de individualiserings- og sosialiseringsprosesser som preger vårt moderne samfunn. Gjennom en teoretisk refleksjon trekker teksten veksler på begreper hentet fra teoretikere som Ruud, Giddens og Winnicott. Jeg vil se på hvordan musikkterapi kan forstås som en måte å tilnærme seg barn og unges oppvekstmiljøer på en helhetlig måte for å styrke inkluderings-, lærings-, og felleskapsprosesser. Nøkkelord: Barn, barnevern, barnekonvensjonen, fritid, Inkludering, læring, musikkterapi, oppvekst, samfunnsmusikkterapi, skole, utdannin

    Musical Life Stories: Narratives on Health Musicking (Lars Ole Bonde, Even Ruud, Marie Strand Skånland & Gro Trondalen, Editors)

    No full text
    This is a review of the book "Musical Life Stories: Narratives on Health Musicking" edited by Lars Ole Bonde, Even Ruud, Marie Strand Skånland and Gro Trondalen. Title: Musical Life Stories: Narratives on Health Musicking | Editors: Lars Ole Bonde, Even Ruud, Marie Strand Skånland & Gro Trondalen | Year: 2013 | Publisher: Norwegian Academy of Music | Pages: 354 | ISBN: 978-82-7853-081-

    Anmeldelse af: Even Ruud (red) (2009) Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge Skriftserie fra Senter for musikk og helse, NMH-publikasjoner 2009:5

    Full text link
    Anmeldelse af: Even Ruud (red) (2009), Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge, Skriftserie fra Senter for musikk og helse, NMH-publikasjoner 2009:

    Anmeldelse af: Even Ruud (red) (2009) Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge Skriftserie fra Senter for musikk og helse, NMH-publikasjoner 2009:5

    Full text link
    Anmeldelse af: Even Ruud (red) (2009), Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge, Skriftserie fra Senter for musikk og helse, NMH-publikasjoner 2009:

    Music in therapy: Increasing possibilities for action

    No full text
    The article discusses how music therapy, considered as a discipline as well as arenas of different practices and theoretical models, may contribute to our understanding of how music may influence our actions. Among the many models of music therapy the author discusses an ontology of music which is compatible with a contextual understanding of how musical meanings are produced and performed. The article further presents how theories from receptive music therapy (The Bonny Method of Guided Imagery and Music), improvisational music therapy (Creative Music Therapy), Community Music Therapy, and more resource-oriented ways of working may provide new insights into how music in therapy works in giving us new possibilities for action

    Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis

    Full text link
    The present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed

    Variations on the Author

    Full text link
    “Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
    corecore