NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Couplehood in music. The influences of shared music experienes on relationship quality in couples living with dementia
Full text linkAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2025 - Dissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2025Abstract -
This PhD thesis explores the influences of shared musical experiences on relationship quality in couples living with dementia. The study is set within the context of biopsychosocial-ecological models, emphasising the interplay between biological, psychological, social, and ecological factors in dementia care. Theoretical perspectives from dementia care theory, couplehood theory in dementia, and person-centred and relational music therapy are integrated for the purpose of analysis and discussion of the results, as well as ethical considerations and reflections. The study specifically focuses on the HOMESIDE music training intervention, which combines direct and indirect music therapy practices to embed musical engagement in the daily lives of couples.
The research is grounded in a mixed methods approach, rooted in a pragmatist epistemological stance, and comprises three research papers. Paper 1 is a systematic review with a narrative synthesis of influential factors of relationship quality in dementia. Paper 2 is a mixed methods study investigating the perspectives of couples living with dementia on how sharing music influences relationship quality. Paper 3 is a hermeneutic-phenomenological interview study with music therapists, exploring their reflections from working with spousal couples on the HOMESIDE training intervention.
The objectivist strand of this project could not report an effect of the shared music experiences on relationship quality through quantitative measurements and analysis. The interpretivist strand’s results indicate that shared music experiences may be beneficial for relationship quality in couples living with dementia, and that the influences are complex. Sharing music seems to support couplehood by improving communication and feelings of connection, enhancing positive feelings, giving hope, and offering an arena for reciprocity. Nevertheless, shared music experiences may also reveal vulnerabilities and ambiguous feelings in the couple.
The thesis introduces the concept of “musical couplehood”, a model developed to illustrate the complex influences of music on couple relationships. The model is based on the results from the three research papers, theoretical perspectives, and existing research. The musical couplehood model suggests that a set of couplehood core feelings may be influenced by various music interactions and interexperiences, depending on support and vulnerability factors and music therapy approaches.
This work aims to inform both clinical practice and future research, ultimately contributing to improved quality of life for couples navigating the challenges of dementia.Sammendrag -
Denne doktorgradsavhandlingen utforsker hvordan felles musikkopplevelser påvirker relasjonskvalitet hos par som lever med demens. Studien tar teoretisk og praktisk utgangspunkt i biopsykososial-økologiske modeller, og legger vekt på samspillet mellom biologiske, psykologiske, sosiale og økologiske faktorer i demensomsorgen. Teoretisk bygger avhandlingen på perspektiver fra personsentrert demensomsorg, «couplehood» for par som lever med demens og personsentrert og relasjonell musikkterapi. Prosjektet er en understudie av HOMESIDE, en randomisert-kontrollert studie som undersøker om en hjemmebasert musikkintervensjon kan ha effekt på atferdsmessige og psykologiske symptomer på demens.
Forskningen har et overordnet mixed methods design, forankret i et pragmatisk epistemologisk utgangspunkt, og består av tre forskningsartikler. Artikkel 1 er en systematisk litteraturgjennomgang (systematic review) med narrativ syntese. Denne identifiserer faktorer som påvirker relasjonskvalitet for par som lever med demens. Artikkel 2 er en mixed methods intervensjonsstudie som undersøker hvordan felles musikkopplevelser påvirker relasjonskvalitet, basert på erfaringene til deltakerpar som lever med demens. Artikkel 3 er en hermeneutisk-fenomenologisk intervjustudie med musikkterapeuter, som utforsker musikkterapeutenes erfaringer fra arbeidet med par som har deltatt i HOMESIDE-musikkintervensjonen.
De kvantitative funnene fra dette prosjektet viser ingen dokumenterbar sammenheng mellom felles musikkopplevelser og relasjonskvalitet. De kvalitative funnene indikerer at felles musikkopplevelser kan være positivt for relasjonskvaliteten i par som lever med demens, og at påvirkningene er komplekse. Å dele musikk ser ut til å støtte parforhold ved å forbedre kommunikasjonen og følelsen av tilknytning, forsterke positive følelser, gi håp og tilby en arena for gjensidighet. Samtidig kan felles musikkopplevelser også avdekke og tydeliggjøre sårbarheter og vanskelige følelser hos paret.
Avhandlingen introduserer begrepet “musical couplehood”, i en modell utviklet for å illustrere musikkens komplekse påvirkning på relasjonen hos par som lever med demens. Modellen er basert på resultatene fra de tre forskningsartiklene, teoretiske perspektiver og eksisterende forskning. Modellen viser at et sett med grunnleggende følelser i parforhold kan påvirkes av ulike musikkinteraksjoner og -opplevelser, avhengig av støttende faktorer og sårbarhetsfaktorer, og de musikkterapeutiske tilnærmingene som anvendes.
Dette arbeidet tar sikte på å informere både musikkterapipraksis og fremtidig forskning, med et overordnet mål om å bidra til forbedret livskvalitet for par som lever med demens.publishedVersio
Becoming with curatorial performance practice. Emergence of perform(ance/er) agencies, subjectivities, and artist(ic) haecceity in curatorial music performance
Full text linkAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2025 - Dissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2025Abstract -
This dissertation interrogates the processes by which differential subjectivities and artist(ic) haecceity emerge in and with encounters of curatorial performance practice. It asks (a) How are entangled agencies and subjectivities articulated by local apparatuses of curatorial performances? and (b) How do curatorial performers and curatorial performances become with one another? These research questions are supplemented with a third research question that is addressed through practice-based inquiry: How can interrogating my own subjectivity in curatorial practice affect artist(ic) haecceity in and becoming with curatorial performance practice?
The transdisciplinary nature of this dissertation supports multiple, related aims. First, this dissertation aims to develop a situated theoretical approach for addressing agency, subjectivity and musical performance practice as entangled and mutually constitutive, through a diffractive reading of poststructuralist philosophers Gilles Deleuze and Félix Guattari’s (1987/2013) philosophy of assemblages and quantum physicist and feminist new materialist Karen Barad’s (2007) agential realism. Second, this dissertation aims to expand to live music curation discourse, offering conceptual development with its proposition of curatorial performance practice, as well as an in-depth exploration of the subjectivity processes of performers who invoke curatorial strategies as a form of creative agency in their own performance practice.
This dissertation addresses these aims in four case studies. Three case studies generate data from performance observations and interviews, while the fourth case study addresses the study’s aims with artistic research. The agential realist assemblage logic employed to interrogate the observational cases emphasizes the entanglement of curatorial performers and performances, figuring them as curatorial perform(ance/er) assemblages. The analysis addresses the differential subjectivities that emerge in performance, as well as the mutual becomings of curatorial performers and performances, mapping these transformations as an entangled processual mode of individuation termed artist(ic) haecceity. The fourth case study inverts this logic, using artistic autoethnography to document the effects of exploring subjectivity and agency in the process of composing a curatorial performance using agential realist assemblage logic. This final case study further aims break down a dichotomy between academic and practice-based artistic research.
Following the insights gained from the case studies, this dissertation proposes that curatorial performance practice might offer an entry point to a respons(able) mode of performing artistry that emphasizes both agency and accountability. Additionally, it may offer one way to respond to pedagogical calls to cultivate creative and critical practices that better serve student and societal needs, on the one hand, and practices that support feelings of self-efficacy, agency, and intrinsic motivation on the other.
Finally, this dissertation serves as an example of how cutting transversals across research areas and theoretical approaches may support complex understandings of the entangled relationality of situated, partial views, as well the processes by which research apparatuses produce their segmentation. The theoretical propositions made in this dissertation may support a commoning of discourses and an embrace of liminality by attending to the generative ways in which conjunction and disjunction spark new ways of thinking.
Keywords: performance practice, music curating, performer subjectivity, performer identity, assemblage theory, new materialism, agential realism, post-qualitative inquiry, artistic researchpublishedVersio
Mellomrom og meningsskaping. Legitimering og institusjonalisering av musikkterapi i norske organisasjonskontekster
Full text linkAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2024 - Dissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2024Sammendrag -
Musikkterapi i Norge har som fag og praksis gradvis vokst fram siden midten av 1950- og -60-tallet. De siste 15-20 årene kan vi se at utbredelsen har økt, og vi kan snakke om at en profesjon begynner å etablere seg. I denne prosessen blir musikkterapi introdusert for og praktisert innenfor ulike institusjonelle rammer og organisasjoner. Forståelse av prosessene hvorigjennom musikkterapi som profesjon får feste i ulike institusjonelle organisasjonskontekster, kan derfor være nødvendig for å styrke framtidig utvikling og utbredelse av musikkterapi. Med dette utgangspunktet er målet med avhandlingen å utforske hvordan musikkterapi som profesjon får feste, det vil si institusjonaliseres i ulike organisasjonskontekster.
Spørsmålet om hvordan musikkterapi får feste og blir en etablert og naturlig del av tenkningen og praksisen innenfor et felt og en arbeidsplass, berører en kompleksitet av forbindelser og samspill mellom flere nivåer. For å søke å ivareta denne kompleksiteten er studien som avhandlingen bygger på designet som en utforskende kvalitativ og komparativ instrumentell casestudie. Institusjonell organisasjonsteori, nærmere bestemt perspektivet om institusjonelle logikker er valgt som teoretisk rammeverk.
Avhandlingen besvarer fire forskningsspørsmål: 1) hvordan musikkterapeuter samhandler med det institusjonelle innholdet og logikkene de er innvevet i, 2) hvordan de innenfor disse rammene legitimerer musikkterapi, 3) hvordan musikkterapeutenes profesjonslogikk gir gjenklang i de institusjonelle logikkene som dominerer i organisasjonene og 4) hvordan institusjonelle muligheter har preget utviklingen av musikkterapi som profesjon i Norge.
Avhandlingen løfter fram musikkterapeuters arbeid med legitimering av profesjonen og disiplinen som en sentral oppgave for både profesjonen som gruppe, den enkelte musikkterapeut som representant for profesjonsgruppen, og for den enkelte musikkterapeut i utøvelse av profesjonen i praksis. Med sine tre artikler og kappe, er avhandlingen et bidrag til profesjonsforskning om musikkterapi. Som en helhet bidrar avhandlingen til å utvide forståelsen av musikkterapi som profesjon og profesjonsutøvelse. Den belyser også hvordan musikkterapi i dag utvikler seg innenfor større organisasjonskontekster, både nasjonalt og internasjonalt.Summary (English) -
Music therapy in Norway has gradually emerged as a discipline and practice since the mid-1950s and 60s. Over the last 15-20 years, we can see that its prevalence has increased, and we can now talk about a profession beginning to take hold. In this process, music therapy is introduced to, and practiced within, various institutional frameworks and organizations. Understanding the processes through which music therapy as a profession takes root in different institutional organizational contexts may therefore be necessary to strengthen future development and spread of music therapy. With this starting point, the thesis will explore how music therapy as a profession is established, i.e. institutionalized within different organizational contexts.
The question of how music therapy takes hold and becomes an established and natural part of the mindset and practice within a field and a workplace, involves complex connections and interactions on various levels. In order to address this complexity, the study on which the thesis is based is designed as an exploratory, qualitative and comparative instrumental case study. Institutional organization theory, more specifically the Institutional Logics Perspective, is chosen as the theoretical framework.
The dissertation explores four themes: 1) how music therapists interact with the institutional content and logics in which they are embedded, 2) how they legitimize music therapy within these frameworks, 3) how the professional logic of music therapists resonates with the dominating institutional logics in the organizations, and 4) how institutional opportunities have shaped the development of music therapy as a profession in Norway.
The results highlight that legitimizing the profession and the discipline is a central task for music therapists and the music therapy profession. This legitimizing involves music therapy professionals, both as a group and as individuals. In this the individual music therapist is seen as a representative of the professional group as well as the practice of the profession.
The dissertation, with its three articles and an extended summary, is a contribution to profession research on music therapy. As a whole, it contributes to expanding the understanding of music therapy as a profession and professional practice. It also throws light on the progress of today’s music therapy profession within larger organizational contexts, both nationally and internationally.publishedVersio
To sing reality. Singing as ethical demand and public political discourse
Full text linkDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2024 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2024Sammendrag. -
Denne avhandlingen utforsker etiske og politiske implikasjoner ved å synge. Jeg tar utgangspunkt i erfaringen av at noe prekært skjer når jeg synger: at noe står på spill, at noe blir både etablert, destabilisert og konstituert, samtidig, og som fordrer noe av meg – en virkelighet jeg er nedsenket i, adresserer og endrer gjennom stemmebruk. Jeg utforsker dette prekære i utøvelsen i lys av det overordnede forskningsspørsmålet: Hva er de etiske og politiske implikasjonene i sang?
Avhandlingen består av fem kapitler:
Det første kapitlet introduserer hovedtemaene – sang, etikk og politikk – og presenterer et utvalg av sentrale eksisterende perspektiv (Platon, Aristoteles, Adorno, Goehr, Street), konsertene i prosjektet, hypotesene og forskningsspørsmålene.
Det andre kapitlet er en teoretisk kontekstualisering av avhandlingen. Først i lys av den performative vendingen i kvalitativ og kunstbasert forskning (Schechner, Small, Fischer-Lichte, Borgdorff, Crispin), så gjennom en presentasjon og vurdering av det teoretiske rammeverket som jeg utforsker min egen sangutøvelse gjennom: etikk (Løgstrup, Jonas), offentlighetsteori (Habermas, Rancière, Goehr, Street) og semiotikk (Kristeva, Barthes, Adorno, Rolvsjord).
Det tredje kapitlet er en metodologisk kontekstualisering av avhandlingen. Først posisjonerer jeg avhandlingen i relasjon til pågående diskusjoner om forskning basert på kunst og artistic research (Leavy, Borgdorff, Crispin, Daykin, Kirkkopelto). Deretter drøfter jeg case study som måte å nærme meg min egen sangutøvelse på (Flyvbjerg). Til slutt presenteres de tre konsertproduksjonene som utgjør studiens cases – Weihnachtsoratorium av J.S. Bach, en operakonsert med standard operarepertoar av G.F. Händel, W.A. Mozart og R. Wagner, og Kindertotenlieder by G. Mahler – i tillegg til en presentasjon av gruppeintervjuene, diskusjon av forskningsetikk og et sammendrag av analyseprosessen.
Det fjerde kapitlet består av analysen av konsertene og de fem intervjuene av gruppene som var til stede i publikum.
Diskusjonen i det femte kapitlet er en videreutvikling av analysen gjennom drøfting av hva etisk fordring og den offentlige sfære kan bety i forbindelse med sang. Det korte svaret er at sang eksponerer sangerens og publikums felles menneskelighet og grunnvilkår. På grunnlag av analysen av tre hovedkategorier som knyttes til det teoretiske rammeverket, diskuterer jeg hvordan den pågående overgangen mellom lyd og ord skjer som etisk fordring og deltakelse i offentlig politisk diskurs, og konstituerer subjekt og mening gjennom sangens destabilisering og re-etablering av symbolsk virkelighet.
Hovedhensikten med avhandlingen har vært å utforske etiske og politiske implikasjoner i sanghandlingen. Tydeliggjøringen av utøvers og publikums felles menneskelighet gjennom sanghendelsens interaksjon, kan bidra til en teoretisk og metodologisk legitimering av sang som deltakelse i etisk-politisk diskurs i det offentlige rom, utvide tradisjonelle måter å forstå hva slik deltakelse kan være, og gi grunnlag for en forståelse av kunstnerisk ekspertise der bevissthet om denne deltakelsen er grunnleggende for praksisen.Summary. -
This thesis explores the nature and extent of the ethical and political implications of the act of singing. I take as a point of departure the experience of urgency when singing: the experience that something is at stake, that something is at once established, destroyed and constituted, and demands something of me – a reality which I am immersed in, address and change through the use of voice. I explore this performative urgency by asking the overarching research question: What are the ethical and political implications of singing?
The thesis is presented in five chapters:
The first serves as an introduction to the main topics – singing, ethics and politics – presenting a selection of key existing perspectives (Plato, Aristotle, Adorno, Goehr, Street), the music performances of the study, the hypotheses and the research questions. The second provides a theoretical contextualization of the study, first concerning the performative turn in the humanities and performance practice (Schechner, Small, Fischer-Lichte, Borgdorff, Crispin), followed by a presentation and assessment of the theoretical framework and concepts with which I explore my own singing performance: ethics (Løgstrup, Jonas), the public sphere (Habermas, Rancière, Goehr, Street) and semiotics (Kristeva, Barthes, Adorno, Rolvsjord). The third chapter provides a methodological contextualization of the study in relation to current discussions of arts-based research and artistic research (Leavy, Borgdorff, Crispin, Daykin, Kirkkopelto), followed by an assessment of case study as an approach to my own singing performance (Flyvbjerg). Finally, the chapter presents the three concert productions that constitute the cases of the study – Weihnachtsoratorium by J. S. Bach, an opera recital with mainstream opera repertoire by G. F. Händel, W. A. Mozart and R. Wagner, and Kindertotenlieder by G. Mahler – as well as a presentation of the group interviews, discussions concerning research ethics and an overview of the process of analysis. The fourth chapter provides the analysis of the concerts and the five interviews of two groups attending them.
The discussion in the fifth chapter assesses what ethical responsibility and the public sphere mean in relation to singing. The short answer is that singing exposes the shared humanity of singer and audience. Based on an analysis of three main categories pertaining to the presented interpretive framework, I discuss how the ongoing transition between sound and word manifests as both ethical demand and public political discourse, constituting subject and meaning. The main objective of the thesis is the exploration of the ethical and political implications of the act of singing. The exposure of the shared humanity of performer and audience inherent in singing can contribute to the theoretical and methodological legitimation of singing as participation in ethical-political discourse in the public sphere, widening conventional views concerning what constitutes such participation and suggesting a notion of artistic expertise in which the awareness of such a participation is integral to artistic practice.publishedVersio
Musikkterapi i helsetjenester for psykisk helse og avhengighet. En etableringshåndbok
Full text linkDenne utgivelsen er kun digital. - 2. utgaveMusikkterapi i helsetjenester for psykisk helse og avhengighet. En etableringshåndbok.
Etableringshåndboka henvender seg til musikkterapeuter, studenter, ledere og beslutningstakere som ønsker konkret hjelp og praktisk informasjon om hvordan iverksette og gjennomføre musikkterapi i helsetjenestene.
Mange mennesker med utfordringer knyttet til psykisk helse og avhengighet har stor nytte og glede av musikkterapi. Forskning og en rekke erfaringsrapporter dokumenterer at musikkterapi bidrar positivt og motiverende i en bedringsprosess. Dette betyr at musikkterapi i dag anbefales i flere av Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer innen avhengighet og psykisk helse, og er en viktig del av medikamentfri og tverrfaglig behandling.
Stadig flere personer med utfordringer knyttet til psykisk helse og avhengighet får i dag tilbud om musikkterapi. Likevel er det for mange helsetjenester som ikke tilbyr musikkterapi som del av sine tverrfaglige tilbud. Det vil si at mange pasienter og brukere ikke får mulighet til å velge musikkterapi som del av sin behandling. I denne etableringshåndboka bidrar forfatterne med oppdatert kunnskap og praktiske råd og tips til hvordan forankre, iverksette og implementere musikkterapi i helsetjenestene.
Etableringshåndboka er solid forankret i det Nasjonale nettverket for musikkterapi – rus og psykisk helse, et nettverk etablert i 2010. Dette nettverket arbeider for å sikre at musikkterapi blir et tilgjengelig og reelt tilbud for brukere av rushelsetjenester og psykiske helsetjenester.
Håndboka er et samarbeid mellom CREMAH (Senter for forskning i musikk og helse ved Norges musikkhøgskole), Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO) og Universitet i Innlandet (INN). Etableringshåndboka er basert på en idé av Torhild Kielland, seksjonsleder ved INN, seksjon for Psykisk helse og rehabilitering, tidligere rådgiver i RHO. Ansvarlig for utgivelsen er Norges musikkhøgskole, ved CREMAH.publishedVersio
A Study on Song Sharing to Reduce Post-Meal Anxiety in Patients with Eating Disorders
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi. - Inneholder vedleggSammendrag -
Ettermåltidsangst er et betydelig problem for personer med spiseforstyrrelser. Studier har vist at engasjerende aktiviteter kan bidra til å redusere ettermåltidsangsten. Det kan være viktig for tilfriskningsprosessen. En australsk studie viste at musikkterapi var signifikant assosiert med redusert ettermåltidsangst hos personer innlagt for behandling av spiseforstyrrelser. Denne masteroppgaven replikerer den australske studien i en norsk kontekst for å undersøke gjennomførbarheten av en slik studie i Norge.
Åtte musikkterapisesjoner med fem deltagere ble gjennomført etter formiddagsmåltidet i en norsk institusjon for døgnbehandling av spiseforstyrrelser. Deltagerne selvrapporterte angstnivå ved å fylle ut et subjective units of distress-scale spørreskjema. Målingene ble gjort før og etter intervensjonen, og før og etter en vanlig hviletid, som fungerte som kontroll. Mens både musikkterapi og hviletid var assosiert med redusert angstnivå etter intervensjonen, viste vanlig hviletid en noe større reduksjon sammenlignet med musikkterapi. Deltagernes angstnivå var lavere før musikkterapi enn før hviletid.
Resultatene var ikke signifikante, da utvalgsstørrelsen ikke var tilstrekkelig for å vise eventuell sikker effekt. Dette da formålet var å vurdere gjennomførbarheten. Studien viste at det vil være mulig å gjennomføre en slik type studie i en norsk kontekst, gitt en del endringer i studieprotokollen sammenlignet med den originale studien.
Nøkkelord: Spiseforstyrrelser, anoreksi, bulimi, overspisingslidelse, ettermåltidsangst, hviletid, reseptiv musikkterapi, sangdeling, replikasjon, gjennomførbarhet, subjective units of distress-scale, kvantitativAbstract -
Post-meal anxiety is a significant issue for individuals with eating disorders. Studies have shown that engaging activities can help reduce this anxiety, which may be crucial for the recovery process. An Australian study demonstrated that music therapy was significantly associated with reduced post-meal anxiety in patients admitted for eating disorder treatment. This thesis replicates the Australian study within a Norwegian context to examine the feasibility of such a
study in Norway.
Eight music therapy sessions were conducted after the lunch meal with five participants in a Norwegian inpatient treatment facility for eating disorders. Participants self-reported their anxiety levels using a subjective units of distress scale questionnaire. Measurements were taken before and after the intervention, and before and after a regular rest period, which served as the control. While both music therapy and the rest period were associated with reduced anxiety levels postintervention, the regular rest period showed a slightly greater reduction compared to music therapy. Participants' anxiety levels were lower before music therapy compared to before the rest period.
The results were not significant, as the sample size was not sufficient to show a definite effect, with the aim being to assess feasibility. The study indicated that it would be possible to conduct such a study in a Norwegian context, with some changes to the study protocol compared to the original study.
Keywords: Eating disorders, anorexia, bulimia, binge eating disorder, post-meal anxiety, post prandial anxiety, rest time, receptive music therapy, song sharing, replication, feasibility, subjective units of distress scale, quantitative
Et «fargeskrin» av klangmuligheter.
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. KomposisjonJeg har i dette teoretiske arbeidet presentert mitt masterarbeid, som har omhandlet temaet «orkestrering-tilnærming som sentrale element i komposisjon»; jeg har presentert temaet, begrunnet valg av dette, formulert problemområde, og presentert realiseringen av arbeidet; jeg har listet opp mine komposisjoner levert i forbindelse med masterarbeidet, og presentert og snakket om aspekter ved komposisjonsprosessen hos enkelte av dem; gjennom å belyse «teoretisk interessant stablede akkorder» har jeg gått i dybden på enkelt-øyeblikk i musikken, for å belyse det jeg har ønsket å formidle, på et detaljnivå som kun hadde vært mulig ved å gjøre dette; videre har jeg reflektert og diskutert temaet orkestrering i en større kontekst, der jeg har trukket inn litteratur og andre komponisters musikk; og jeg har diskutert filosofiske sider av kunstneriske opplevelser, i tråd med teoretiske konsepter fra litteratur, i en søken etter å forstå hvorfor kunstneriske og musikalske er noe som folk oppsøker
Gruppemusikkterapi i et lavterskeltilbud innen psykisk helse. En kvalitativ intervjuundersøkelse
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi. - Inneholder vedleggDenne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse med hensikt å utforske hvilken rolle gruppemusikkterapi kan ha i et lavterskeltilbud innen psykisk helse. Datainnsamling har blitt gjort gjennom semistrukturerte intervjuer av to ansatte som også har vært deltakere i musikkterapigrupper. Det har blitt foretatt en tematisk analyse, og resultatene drøftes opp mot relevant teori.
Resultat fra analysen viser at gruppemusikkterapi kan være egnet for å senke terskelen for deltakelse i en bred og variert målgruppe. Spesielt peker studiens funn på hvilket potensiale gruppemusikkterapi har for å møte behov hos de som kan ha vanskeligheter med å delta på andre aktiviteter i lavterskeltilbud. Gode forberedelser i form av blant annet individuelle samtaler åpner muligheter for utvikling av gruppesamhold og deltakeres medvirkning.
Studien forteller også at gruppemusikkterapi kan bidra til ansattes støttespilleres opplevelse av likeverd i relasjon til målgruppedeltakere. For ansatte støttespillere kan deltakelse i gruppemusikkterapi på et personlig plan bidra til gevinster som her-og-nå-opplevelser og meningsfullt avbrekk fra arbeidshverdagen, men også opplevelser av å være sårbare.
Emeord: musikkterapi, gruppemusikkterapi, lavterskel, psykisk helse, ressursorientert, deltakelse, recovery, ansatte støttespillereAbstract -
This master thesis is a qualitative study with the intention of exploring what role group music therapy can have in a low-thershold mental health service. Data collection has been done through semi-structured interviews of two employees who have also been participants in music therapy groups. A thematic analysis has been carried out, and the results are discussed against relevant theory.
Results from the analysis show that group music therapy can be suitable for lowering the threshold for participation in a broad and varied target group. The study's findings point particularly to group music therapy’s potential for meeting the needs of those who may have difficulties participating in other activities in low-threshold services. Preparation in the form of individual conversations creates opportunities for the development of group cohesion and participant involvement.
The study also points to participating employees experienced equality in the relationship with target group participants. For employees, participation in group music therapy can on a personal level contribute to here-and-now experiences and a meaningful break from everyday work, but also experiences of being vulnerable.
Keywords: music therapy, group music therapy, low-threshold services, mental health, resource-oriented, participation, recovery, participating employee
Embodied/Encoded: A study of presence in digital music
No full textRobert Seaback's artistic research PhD at the Norwegian Academy of Music, “Embodied/Encoded: A Study of Presence in Digital Music,” is published in the Research Catalogue (RC) [doi link will come]. The RC exposition is the written reflection component. The compositions and performances have been played in many concerts, amongst which was the PhD concert that took place at the Ultima Contemporary Music Festival, Oslo 2023. Although video documentation and stereo versions of the pieces are linked in the research text, the original format for the multi-channel spatial concerts is higher-order ambisonics (HOA). These HOA files are available for download in the Brage archive, and can be decoded for playback over four or more loudspeakers. Notes on decoding strategies are given in the RC exposition in Appendix B.
Keywords: Presence, acousmatic music, ambisonics, electroacoustic music, electronic music, electroacoustic composition, embodied cognition, virtual reality, extended realityPresence in Embodied/Encoded is concerned with the physical and embodied dimensions of musicking in relation to digital-informational representations of such phenomena. I explore presence through practices of recording, creative coding, audio production, and spatial electronic music composition. Of particular interest is the link between presence and the sensual/corporeal aspects of sound production and listening. Research in embodied music cognition and extended reality provide a foundation for this type of meaning formation.
In the context of immersive electronic music, I suggest that physical presence – a sense of ‘being somewhere’—emerges not just from images/representations of place, but from peripheral aspects of the (embodied) acoustic experience such as spatial proximity and distance, diffuseness, resonance and reverberation, noise floor, etc. Consequently, musical meaning in “Embodied/Encoded” moves away from the symbolic dimension of electronic sounds toward meaning as an outcome of embodied interaction with the environment. The concept of presence can also apply to ‘mixed’ music, or combinations of acoustic and electronic sources, in which virtual presence is complicated by real bodies and spaces.
Digital technology renders sound a flexible, malleable entity—a ‘flickering’ signifier to borrow from Hayles—capable of reconfiguring presence in creative ways. The dance between encoded and embodied dimensions inspires and informs this artistic research. Through a body of immersive music and multimedia documentation, I unpack connections between presence and its digital abstractions.draf
"The ones in the back"
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkpedagogikk.Sammendrag -
Denne studien undersøker utfordringer knyttet til noteopplæring av slagverknybegynnere i skolekorps og hvordan disse utfordringene kan forstås i lys av den sosiale praksisen de oppstår i. Det empiriske datamaterialet er hentet inn gjennom semi-strukturerte intervjuer av åtte slagverklærere. Resultatene i denne studien er fremstilt i to ulike ledd. Det første leddet fremstiller utfordringer kategorisert i seks temaer slik de, ved hjelp av tematisk analyse, kommer til syne i slagverklærernes uttalelser. Det andre leddet forklarer aspekter ved disse utfordringene med utgangspunkt i et aktivitetsteoretisk begrepsapparat og relevant litteratur. Studiens hovedfunn skisserer hvordan det å drive med noteopplæring står i et motsetningsforhold til det å spille i korps. Resultatene indikerer nemlig blant annet at både slagverklærere og dirigenter tar i bruk gehørbaserte metoder for å lære bort et hovedsakelig notebasert korpsrepertoar, noe som kan ha uheldige konsekvenser for elevenes progresjon og motivasjon. Årsaker til dette forklares med utgangspunkt i utfordringer som lærerne beskriver. Som første steg mot en forbedret noteopplæring av slagverknybegynnere i skolekorps foreslås en økt bevissthet rundt utfordringer slagverkelever står i, og en god kommunikasjon mellom slagverklærer og dirigent i jobben med å velge, tilpasse og tilrettelegge repertoar.Abstract - “The ones in the back” -
This study examines challenges related to teaching beginning percussion players in Norwegian marching band to read music, and how these challenges can be understood within the social practice in which they arise. The empirical data were collected through semistructured interviews with eight percussion teachers. The results of this study are presented on two different levels. The first level categorizes challenges into six themes as they emerge in the statements of percussion teachers through thematic analysis. The second level explains aspects of these challenges based on an activity theoretical framework and relevant literature. The main findings of the study outline how teaching music notation contrasts with playing in a band. The results indicate, among other things, that both percussion teachers and conductors use aural-based methods to teach a predominantly notation-based band repertoire, which may have adverse effects on students' musical development and motivation. Reasons for this are explained based on the challenges described by the teachers. As a first step towards improving music education for beginning percussion players in Norwegian marching bands, this study proposes increased awareness of the challenges faced by these students and effective communication between percussion teachers and conductors in selecting, adapting, and arranging marching band repertoire