NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Veier mellom funksjonstonalitet og modi av begrenset antall transposisjoner, med primært fokus på bruk av Peter Schats tone-klokke.
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkteoriNowegian Academy of Music. Master's thesis. Music theoryAbstract -
This research is a joint project of practical and theoretical approaches to music, more specifically music that dwells in diatonic functional tonality and modal tonality based on the modes of limited transposition (here only modes 2, 3, 4), preferably in close temporal proximity or at the same time. This paper is searching for the answer to the question: can functional tonality and the modes of limited transposition coexist, and if yes, how? After looking at the foundations of the diatonic tonal system that the Western musical culture is based on, the thesis walks along the transition period at the end of the XIXth and the beginning of the XXth century to understand the place and relevance of Messiaen’s modes in music history. In the course of examining that evolution, some ways to merge the different tonal systems by reflecting on techniques and principles applied by the great composers of the transition period are also put under the scope. After that, this paper proposes an alternative but comprehensive method for the merger by introducing Peter Schat’s tone clock theory as a possible medium between tonalities, interpreted as trichord-based systems.
After detailing the necessary background data for understanding the subject of the research (Chapters 2 and 3), theoretical and practical conclusions are drawn by presenting the expansion of the tone clock with the trichord-based interpretation of the modes 2, 3 and 4 of limited transposition. Original examples of musical compositions, first based on the loose summary of conclusions drawn from the composers of the transition period, and then with the application of the tone clock theory are presented. These go towards showing that merging the two tonal systems on the same platform can yield a theoretical as well as a practical result.
Keywords: tone clock, triad, modes of limited transposition, interval groups, functional tonalitySammendrag -
Norsk tittel: Veier mellom funksjonstonalitet og modi av begrenset antall transposisjoner, med primært
fokus på bruk av Peter Schats tone-klokke.
Denne masteroppgaven er resultatet til både teoretisk og praktisk tilnærming til musikk som finnes i diatonisk funskjonstonalitetens of modal musikkens (i denne oppgaven bare modi 2, 3 og 4) område samtidig. Forskningen leter etter svaret til spørsmålet: kan de to musikkteoretiske systemene samvirke og, hvis ja, på hvilken måte? Etter å ha sett på fundamentene til det diatoniske tonal systemet, som vestlig musikk baserer seg på, masteroppgaven går gjennom transisjonsperioden av sen 1800-t og tidlig 1900-t i musikkhistorie. Det er for å forstå Messiaen og hans modi i sammenheng med musikkens utvikling i den nevnte perioden. Samtidig jeg også samler eksempler på hvilken måte har komponister av transisjonsperioden har løst utfordringer som dukket opp når de blandet forskjellige tonal systemer og stiler. Så presenterer oppgaven Peter Schats teori om tone-klokken som en alternativ og omfattende metode til å finne koblingsmulighetene mellom de relevante tonale systemene, som treklang-baserte serier.
Etter å ha samlet de nødvendige data til å kunne forstå hele forskningsområdet (Kapitler 2 og 3) jeg trekker teoretisk og praktisk konklusjoner: jeg deler mine forslag om hvordan tone-klokke kan ekspanderes med kromatisk treklang-baserte interpretasjoner av modi 2, 3 og 4, og presenterer avsnitter av mine komposisjoner. Først et arrangement av en salme som jeg komponerte med bruk av prinsipper jeg lærte meg fra transisjonsperiodens komponister, og senere to korte stykker som jeg komponerte med bruk av tone-klokkens prinsipper. Slik prøver oppgaven å bevise at sammensetningen av de to tonale systemene kan bli gjennomført både teoretisk og praktisk.
Nøkkelord: tone-klokke, treklang, modal musikk, intervall grupper, funksjonstonalite
…The glint of breakers far out at sea… : The problematic aspects with Fassung letzter Hand in the works of Ludvig Irgens-Jensen (1894–1969)
No full textDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2024 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2024.Summary -
…The glint of breakers far out at sea… The problematic aspects with Fassung letzter Hand in the works of Ludvig Irgens-Jensen (1894–1969).
This philological research project has addressed the Norwegian composer Ludvig Irgens-Jensen’s works Piano Quintet (1926–27), Symphony in D minor (1942–52) and his Canto d’omággio (1950). The main objective for this philological research has first and foremost been to:
•Produce new critical editions of the works for the Norwegian Musical Heritage Project. These editions will make the works more accessible for performances. The editions will thus contribute to create a base of knowledge and an interpretation method for an open and dynamic approach to the works, at a level of presentation that actively relates to the sources in a critical manner.
But it has also been an important key result for the dissertation to:
•Address the scholarly and theoretical basis for these editions and discuss how this is developed and experienced. In other words, to communicate relevant results and experiences within philological methods that are applicable in the critical editing of Irgens-Jensen’s works. These results will be passed on for their relevance for the future editing of Irgens-Jensen’s works, but also in relation to other philological research projects on other composers’ works.
The methodological and theoretical approach originates from well-known text-critical and hermeneutic methods within music philology. Through a critical approach to the sources, the analyses produce new knowledge that moves far outside the national framework of this discipline. The research has given us an insight that has contributed to a richer understanding of the composer’s creative processes. Thus, we have also discovered that our tradition of performance is based on a limited and somewhat shallow understanding of this composer’s works. For how were his compositional projects received by his contemporaries, and what has actually been communicated to performers and audiences over the years?
Methodologically, the thesis follows the main lines of modern music philology, as presented in the crossing point between a European and American tradition for musical editing. But in addition, the thesis also discusses relevant results for the fields of performance practice and music history. Through alternative source observations and critical analyses, the thesis discusses how conceptions of works, compositional processes and various attempts on revision comes to light in the composer’s works. New perspectives are revealed in the history of the work, which in turn complements our understanding of the composer’s total work production. In this way, the philological results also point further towards the field of historical research, where our traditional approach to this composer’s works can be discussed.
The new critical editions that will be published in the wake of the dissertation can therefore contribute to a new, open and dynamic approach to the works. Such a process will give the performers a broader base of information and understanding of the work, as well as furnishing them with different choices and alternatives for future performances.
Despite the fact that editions are temporary products, they help to enable different varieties of performances, rather than merely maintaining and continuing an uncritical tradition of the past. Performance and editing are thus part of an endless, unfinished process of ongoing investigation and dissemination. These editions will be presented in separate publications in line with the Norwegian Musical Heritage’s standards with a preface, work history, sheet music edition, technical source analyses, source evaluations, stemma/genealogy and critical commentary.Sammendrag
… glimt av skavler langt der ute …
En problematisering av Fassung letzter Hand i Ludvig Irgens-Jensens (1894–1969) verker
Dette edisjonsfilologiske prosjektet har tatt utgangspunkt i Ludvig Irgens-Jensens Klaverkvintett (1926–27), og orkesterverkene Symfoni i d-moll (1942–57) og Canto d’omággio (1950). Hovedmålet for forskningsprosjektet er først og fremst:
•å fremstille nye kritiske utgaver av verkene. Dette er utgaver som skal videreformidles og gjøres tilgjengelige slik at disse verkene omsider kan bli fremført i nye moderne utgaver. Dermed bidrar utgavene til å skape en kunnskapsbase og en tolkningsmetode for en åpen og dynamisk tilnærming til verkene, på et presentasjonsnivå som aktivt forholder seg til kildene.
Men det har også vært et viktig delmål for avhandlingsarbeidet:
•å drøfte det vitenskapsteoretiske grunnlaget for edisjonene, og se nærmere på hvordan dette utvikles og erfares. Med andre ord å videreformidle relevante erfaringer innen edisjonsfilologiske metoder som er gjeldende i den vitenskapelige editeringen av Irgens-Jensens verker. Den videreformidlede kunnskapen er relevant for editering av komponistens verker i fremtiden, men også i andre edisjonsfilologiske prosjekter på andre komponisters verker.
Den metodiske og teoretiske tilnærmingen springer ut fra kjente tekstkritiske og hermeneutiske innfallvinkler innen edisjonsfilologien. Gjennom en kritisk tilnærming til kildene frembringer analysene ny viten som beveger seg langt utenfor denne fagdisiplinens tradisjonelle rammer. Forskningen har gitt oss et innsyn som har bidratt til en mer rikholdig forståelse av komponistens skapelsesprosesser. Dermed har vi også avdekket at vår fremføringstradisjon bygger på en begrenset og noe stivnet forståelse av denne komponistens verker. For hvordan ble hans kompositoriske prosjekter egentlig møtt i sin samtid, og hva har blitt formidlet til utøvere og publikum over årenes løp?
Metodologisk følger avhandlingen hovedlinjene fra moderne edisjonsfilologi, slik det presenteres i krysningspunktet mellom en europeisk og amerikansk utgavetradisjon. Men i tillegg drøfter avhandlingen relevante resultater for det oppføringspraktiske og det musikkhistoriske fagfeltet. Gjennom alternative kildeobservasjoner og kritiske analyser drøfter avhandlingen hvordan verkunnfangelser, komposisjonsprosesser og ulike forsøk på revisjonsarbeid kommer til syne i komponistens verker. Her avdekkes nye perspektiv i verkhistorikken, som igjen komplementerer vår forståelse av komponistens kunstnerskap. Slik peker de edisjonsfilologiske funnene også videre mot en større musikkhistorisk forskningshorisont, hvor tradisjonsforvaltning av denne komponistens verker kan drøftes.
De nye noteutgavene som vil publiseres i kjølvannet av avhandlingsarbeidet kan bidra til en ny, åpen og dynamisk medskaping og tilnærming til verkene. En slik prosess vil gi utøverne et bredere informasjonsgrunnlag og forståelse av verket, samt ulike valg for fremtidige fremførelser av komponistens verker. Til tross for at utgavene er et temporært produkt, bidrar de til å muliggjøre ulike varianter av fremførelser, fremfor å kun opprettholde og videreføre fortidens tradisjoner. Fremføring og editering inngår dermed i en uendelig uavsluttet prosess av pågående gransking og formidling. Disse utgavene vil i egne publikasjoner bli presentert i tråd med Norsk musikkarvs standarder med forord, verkhistorikk, noteutgave, tekniske kildeanalyser, kildeevalueringer, stemma/genealogi og kritisk kommentar.publishedVersio
"Everyone is welcome" En casestudie av undervisningspraksisen i Field Band Foundation i Sør-Afrika
Full text linkSammendrag -
Denne studien undersøker kjennetegn ved en undervisningspraksis i en korpsorganisasjon i Sør-Afrika, og hvilke erfaringer norske korpsdirigenter sitter igjen med etter jobbutveksling i praksisen. Studiens formål er å gi innsikt i en kompleks undervisningspraksis og utvikle kompetanse og forståelse som bidrag til utvikling av det korpsmetodiske feltet.
Undersøkelsen er utformet som en kvalitativ studie, med undervisningspraksisen i Field Band Foundation (FBF) som kasus. Empirigrunnlaget består av semistrukturerte intervjuer av fire sørafrikanske instruktører, tre norske dirigenter tilknyttet jobbutveksling i FBF og seks observasjoner av korpsøvelser i FBF. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden november 2022 – februar 2024, og inkluderer tre studieopphold i Sør-Afrika.
Resultatene peker på at undervisningspraksisen kan kjennetegnes gjennom tre forhold: Som et komplekst økosystem med et sterkt verdigrunnlag, et inkluderende praksisfellesskap gjennom et mangfold av deltakerbaner og et prosjekt med aspekter fra community music praksiser som betingelsesløs gjestfrihet og at «everyone is welcome». Den didaktiske praksistrekanten gir innblikk i sammenhenger mellom handlinger, begrunnelser og de verdiene som undervisningspraksisen bygger på. Samlet gir funnene en innsikt i kompleksiteten og dybden av undervisningspraksisen i FBF og bidrar til en økt forståelse for konteksten og drivkreftene bak både de sørafrikanske instruktørenes arbeid og ringvirkninger av en utveksling i praksisen.Abstract -
This study investigates the characteristics of a teaching practice within a band organization in South Africa, and the experiences of Norwegian band conductors following their participation in an exchange program within this practice. The study aims to provide insights into a complex teaching practice and to develop competence and understanding that contribute to the field of band practice.
The research is designed as a qualitative study, and the teaching practice in the Field Band Foundation (FBF) as the case. The data set consists of semi-structured interviews with four South African instructors, three Norwegian conductors associated with exchange programs in FBF and six observations of band rehearsals in FBF. Data collection took place from November 2022 to February 2024, including three field trips to South Africa.
The results indicate that the teaching practice can be characterized by three aspects: as a complex ecosystem with strong values, an inclusive community of practice through trajectories of participation and a project with elements from community music practices such as acts of hospitality and that "everyone is welcome." The didactic practice triangle provides insights into the connections between actions, reflections and the values underpinning the teaching practice. Overall, the findings offer an understanding of the complexity and depth of the teaching practice in FBF and contribute to a better understanding of the context and driving forces behind the work of the South African instructors and the ripple effects of an exchange within this practice
The Audionauts
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi. - Inneholder vedleggAbstract -
The Audionauts is an action research project that explores interactive music technology in the context of cultural identity. The project involved participants in municipal low-threshold services where music therapy was facilitated with the use of digital sampling, a method of composing music that is characteristic among beatmakers within hip hop culture. Sampler technology was used in activities based on four music therapy methods: re-creation, composing, listening, and improvising.
The research question was: “How is music therapy facilitated by music technology experienced for adults in municipal low-threshold services?” Within the framework of action research, the researcher and the participants carried out five cycles of planning, execution, and evaluation of the music activities. Shared experiences formed each cycle and adaptations were implemented throughout. The participants’ experiences were interpreted with the use of qualitative methods. Evaluations were conducted in focus groups and they were written as field notes after each cycle.
The participants generally described positive experiences. Challenges occurred when using a specific technology that can be perceived as old fashioned compared to modern music technology. The beatmakers’ methods still influence today’s digital musical composing, and digital sampling should be part of a resource-oriented music therapy for individuals who make beats.
Keywords: music technology, digital sampling, beatmaker, recovery, mental health, musictherapy, low-threshold services, resource-oriented music therapySammendrag -
Audionautene er et aksjonsforskningsprosjekt som utforsker samhandlende musikkteknologi i kontekst av kulturell identitet. Prosjektet ble gjennomført med deltakere på et kommunalt lavterskeltilbud der det ble tilrettelagt for musikkterapi med bruk av digital sampling, en komponeringsmetode som kjennetegner beatmakere innenfor hiphop-kultur. Samplerteknologi ble brukt i aktiviteter basert på fire musikkterapeutiske metoder: gjenskaping, komponering, lytting og improvisering.
Problemstillingen var: «Hvordan oppleves musikkterapi med tilrettelagt bruk av musikkteknologi for voksne ved et kommunalt lavterskeltilbud?» Innenfor aksjonsforskningens rammeverk gjennomførte forskeren og deltakerne fem sykluser med planlegging, gjennomføring og evaluering av musikkaktivitetene. Felles erfaringer formet hver syklus, og det ble gjort tilpasninger underveis. Deltakernes erfaringer ble fortolket med bruk av kvalitative metoder: evalueringene ble gjennomført som fokusgrupper og egne erfaringer ble notert i feltlogger etter hver syklus.
Deltakerne beskriver positive opplevelser, men det oppstod også utfordringer ved bruk av spesifikk teknologi som kan oppleves som gammeldags i forhold til de muligheter som finnes innen ny musikkteknologi. Beatmakerens metoder har likevel påvirket dagens digitale musikkomponering, og digital sampling bør være en del av et ressursorientert musikkterapitilbud for mennesker som lager beats.
Nøkkelord: musikkteknologi, digital sampling, beatmaker, recovery, mental helse, musikkterapi, lavterskeltilbud, ressursorientert musikkterap
Etablering og ledelse av demenskor. Veileder
Full text linkDenne utgivelsen er kun digital.For noen gode år det har vært for interessen om sammenhenger mellom korsang og demens. Selv om musikkterapeuter og andre fagfolk har drevet med demenskor i flere år, fikk slik koraktivitet et enormt oppsving etter TV-serien Demenskoret. Og sammen med dette oppsvinget kom også etterspørselen etter kompetanse.
Forskerne ved Senter for forskning i musikk og helse initierte i den forbindelse samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norsk forening for musikkterapi og korlederne fra tv-serien Kim Wigaard Johansen og Jelena Golubovic om kursene Etablering og ledelse av demenskor på Norges musikkhøgskole. Kursene ble holdt i mars og april 2023. Kursene ble fort fulltegnet med 300 personer som deltok, og fortsatt er det etterspørsel etter nye kurs.
Etter demenskorkursene initierte Senter for forskning i musikk og helse utvikling av denne publikasjonen med samme navn som kursene: Etablering og ledelse av demenskor. Det er denne dere ser her nå. Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norsk forening for musikkterapi har vært samarbeidspartnere om publikasjonen også.
Som veileder er den kort og ikke ment å være fullstendig. Den er laget for å være en praktisk hjelp til dere som har startet eller vil starte et demenskor. Den bygger i hovedsak på arbeid med og erfaringene fra demenskorkursene, inkludert evalueringer kursdeltakerne ga oss etter kursene, samt etablert kunnskap om demens og musikkterapi.
Vårt mål med kursene den gang og med denne korte veilederen er at demenskorene som starter opp skal ha kvaliteter som gjør dem attraktive, lystbetonte og meningsfulle å være med i. Vi ønsker også at veilederen kan bidra til at deltakelse i demenskor gir god livskvalitet både for den enkelte sanger, for pårørende, ledere og medhjelpere.
Senter for forskning i musikk og helse har hatt redaksjonelt ansvar for utgivelsen. Redaktører er Tone Kvamme, Karette Stensæth og Kjersti Johansson. Tone Kvamme har ledet arbeidet. Som redaktører vil vi benytte anledningen til å takke alle som er så entusiastiske og har tatt tak og startet kor. Vi vil også takke spesielt alle dere som har deltatt i arbeidet med denne veilederen.
Takk til prosjektleder i Nasjonalforeningen for folkehelsen, avdeling Oslo, Thale Waaler Eggen, som har vært hovedforfatter av del 1, Om etablering, organisering og drift av et demenskor. Takk til demensfaglig seniorrådgiver i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kari-Ann Baarlid, som er hovedforfatter av del 2, Demensfaglig kunnskap og demenskor. Vi vil også takke musikkterapeut og forsker Kristi Stedje som med god hjelp av musikkterapeutene Runa Bosnes Engen og Jelena Golubovic er hovedforfattere av teksten i del 3A, Musikkmetodiske valg. Vi vil også takke musikkterapeut Solgunn Knardal som sammen med førsteamanuensis i musikkterapi, Tone Kvamme, er hovedforfattere av teksten i del 3B, Musikkterapikunnskap.
Som redaktører har vi gjort noen nødvendige tilpasninger for at publikasjonen skal fungere som en helhet. Professor i musikkterapi Karette Stensæth og førsteamanuensis Tone Kvamme er hovedforfattere av innledningen. Takk til seniorrådgiver Anders Eggen for hjelp med publiseringen. Takk til Musikkhøgskolen og Senter for forskning i musikk og helse for støtte, både økonomisk og faglig. Takk til Polyfon kunnskapsklynge i musikkterapi for økonomisk støtte til produksjon av veilederen. Takk også til Karoline K. Asskildt, for gode innspill underveis.
En stor takk til alle personer som lever med demens som har gitt av seg selv og bydd på sine liv i alt arbeidet som har ledet opp til denne veilederen. Deres bidrag har vært nødvendig for å kunne lage en slik publikasjon som dette. Til slutt: en lykke til, til alle dere som starter eller er i god gang med demenskor rundt omkring. Vi håper denne lille veilederen kan være til nytte og motivasjon i deres viktige folkehelsearbeid. La oss håpe at mange blir med å synge!
Tone Kvamme, Karette Stensæth og Kjersti JohanssonpublishedVersio
De gjemte virkelighetene – de glemte forestillingene: Nedlagte industribyggs minnespor og rom som kunstneriske rammer for min musikk
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Komposisjon. - Denne oppgaven er laget og levert i Research Catalogue.
Link til eksposisjonen: https://www.researchcatalogue.net/shared/5a515d551865c0ceb588c0fc99266875
Partiturer og lydopptak/video av mine egne verk er lastet opp i en egen mappe i OneDrive. Det ligger også inne i Research Catalogue-eksposisjonen.I denne oppgaven ser jeg på hvordan min fantasi og forestillingsevne i møte med gamle industribygg og deres historie kan fungere som startpunkter og rammer for mine komposisjoner. Det har ikke vært selve historien – de historiske hendelsene – som interesserer meg, men heller de ukjente, skjulte historiene som bor i nedlagte industrilokaler. Oppgaven er strukturert rundt tre av verkene jeg har skrevet i løpet av min tid som student på masterstudiet i komposisjon: lydinstallasjonen 2C2H6O (2023), det grafiske verket 2C2H6O – gjenforestilt (2024) og lydvandringen å veve, å vandre (2024). Musikken har som mål å åpne opp for lytting og betraktning og på den måten skape et ikke-fysisk rom i det fysiske rommet. Publikums interaksjon med rommet eller stedet er med på å forme verket. Gjennom å interagere med det fysiske i form av å bevege seg rundt, og det ikke-fysiske ved å undre seg, betrakte og fantasere sammen med musikken, skaper hver publikummer sin form og sin versjon av verket. Disse versjonene er grunnlag for publikums gjenforestillinger. Oppgaven peker også på referanseverk som Christina Kubisch’ Remote Relations (2015) og Electrical Walks (2003–t.d.d), John Cages Fontana Mix (1958) og Cornelius Cardews Treatise (1967).submittedVersio
Komponist, låtskriver og arrangør - tre praksiser sett i sammenheng. Et kunstnerisk utviklingsarbeid på tvers av musikkskapingspraksiser.
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. KomposisjonSammendrag -
Denne teksten henger sammen med seks musikkstykker jeg har skrevet som en del av mitt masterarbeid, vedlagt i form av partiturer og lydfiler. Som vedlegg ligger også en liste over gjennomgått pensum i masterarbeidet, som i stor grad sammenfaller med kildelisten i denne oppgaven. Masterarbeidet undersøker hvordan de tre musikkskapingspraksisene komponering, låtskriving og arrangering henger sammen hva gjelder prosess og resultat. Oppgaven undersøker likheter og ulikheter mellom praksisene med utgangspunkt i de seks musikkstykkene. Når det gjelder det konkrete musikalske materialet er det særlig lagt vekt på form, harmonisk materiale og hvordan de ulike instrumentgruppene er brukt. Vi finner i løpet av arbeidet både ulikheter og likheter på tvers av de tre praksisene, og konkluderer med at de tre praksisene i mitt virke har flere likheter enn først antatt, både hva gjelder prosess og resultat.Abstract -
This text is a supplement to six pieces of music that I have written as a part of my masters project, attached as scores and audio files. As an attachment, there is also a list of the reviewed syllabus for the masters project, which largely coincides with the bibliography of sources in this thesis. This masters project examines how the three practices composing, songwriting and arranging are connected in terms of both process and results. The thesis examines similarities and differences between the practices based on the six pieces of music. When it comes to the specific music material, there is a particular emphasis on form, harmonic material and instrumentation. In this thesis, we find both differences and similarities across the three practices, and conclude that the three practices in my work have more similarities than I first expected, both in terms of process and result
Mise-en-scène og hyperrealisme i filmmusikk. Transformasjonen av diegetisk lyd til ekstradiegetisk lyd og -musikk, for å bringe filmmusikken nærmere filmen.
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Komposisjon.Problemstilling og presentasjon av oppgaven -
Hvordan tilnærmer komponisten seg en film? Hvordan leser han den? Hva ser han etter? Hva er det i scenene som forteller ham om hvilke lyder han skal bruke? Hvordan skal han vite hva en scene «høres ut som»? Er det handlingen som motiverer musikken? Er det den historiske settingen? Er det subteksten? Hvorfor skal denne ene scenen på prærien scores med solo-trompet, mens denne andre scenen på et krigsskip lydlegges med fullt orkester? Høres New York faktisk ut som storband med glamorøs saksofon? Eller høres New York ut som gule taxi-tut, millioner av summende stemmer og due-uling? Hvorfor skiller vi disse to lydtypene? Hvorfor bruker vi ikke real-lyden som utgangspunkt for filmmusikken?
I denne masteroppgaven vil jeg prøve å etablere en ny kompositorisk metode, der diegetisk real-lyd) som hørt, «sett» og opplevd i bildet, transformeres til ekstradiegetisk musikalsk lyd gjennom en musikalsk motivert tilnærming til lyddesign. «Diegesis, i hvert fall innen filmens verden, er det universet filmen skaper for seg selv, og som er uavhengig av den virkelige verden utenfor.»[1]. Målet for denne metoden er å skape en opplevelse hos filmpublikumet, der det de ser og det de hører kommer fra samme kilde — nemlig bildet.
Denne refleksjonsteksten er bare én del av to, av denne masteroppgaven, og skal forstås som et skriftlig supplement til oppgavens praktiske produkt — musikk til filmen «Ubetydelige scener fra det spektakuløse livet og døden til Jan Eckervold» (regi. Adrian Axel Karlsen)
Sangskriving, ungdom og identitet. Hvordan kan sangskriving som lavterskeltilbud med ungdom på fritidsklubb brukes for å styrke identitet og relasjon?
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi. - Inneholder vedleggSammendrag -
Denne avhandlingen utforsker hvordan sangskriving tilbudt som et lavterskeltilbud på en fritidsklubb for ungdom, kan virke som en katalysator for identitetsutvikling og relasjonsbygging. Studien bygger på et tjueto-ukers empirisk arbeid ved to fritidsklubber i Oslo, lokalisert i henholdsvis Bydel Nordstrand og Bydel Gamle Oslo. Gjennom en kvalitativ tilnærming undersøker oppgaven hvordan tre ungdommer bruker sangskriving til å styrke identitet og relasjon, og hvilken rolle dette spiller for deres forståelse av seg selv og samhandling med andre.
Oppgaven peker på ulike aspekter som roller, forventninger, medvirking, tilpassing og anerkjennelse, og drøfter hvordan samtale kan være et verktøy for å forenkle sangskrivingsprosessen. Resultatene av studien antyder en potensiell styrking av både identitet og relasjon gjennom et lavterskel sangskrivingstilbud. Denne styrken kommer frem i både sitatene og funnene i oppgaven gjennom en praksis preget av inkludering og anerkjennelse, tilpasning av sangskrivingen til hver ungdom og muligheten for brukermedvirking.
Stikkord: Musikkterapi, ungdom, fritidsklubb, identitet, sangskriving, relasjonelt perspektiv, humanistisk perspektiv, relasjonsbyggingAbstract -
This thesis explores how songwriting, offered as a low-threshold activity at a youth leisure club, can act as a catalyst for identity development and relationship building. The study is based on a twenty two-week empirical investigation conducted at two leisure clubs in Oslo, situated respectively in the districts of Nordstrand and Gamle Oslo. Employing a qualitative approach, the research examines how three distinct adolescents utilize songwriting to fortify their identity and relationships, and the significance of this process in developing their self-conception and interactions with others.
The thesis addresses various aspects including roles, expectations, participation, adaptation, and acknowledgment, and discusses how dialogue can facilitate the songwriting process. The findings suggest a potential enhancement of both identity and relationships through a low-threshold songwriting initiative. This enhancement is evidenced in both the quotations and the findings of the thesis, illustrating a practice characterized by inclusivity and recognition, adaptation of songwriting to each adolescent, and the opportunity for user participation.
Keywords: Music therapy, adolescents, leisure club, identity, songwriting, relational perspective, humanistic perspective, relationship buildin