NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
"Musikklek" - en kvalitativ intervjuundersøkelse av musikkpedagogers valg av innhold i faget musikklek for barn 4-6 år i kulturkskolen
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSammendrag -
Denne masteravhandlingen undersøker hvordan musikkpedagoger i faget musikklek velger innhold til undervisningen, gjennom problemstillingen Hvordan begrunner musikkpedagoger valg av innhold i faget musikklek for barn 4 - 6 år i kulturskolen?
Jeg har gjennomført elleve semistrukturerte kvalitative intervjuer som primærmetode, og syv observasjoner som supplerende metode. Teorigrunnlaget i denne avhandlingen baserer seg blant annet på Klafkis (1983) dannelsesteorier, sett i sammenheng med Nielsens (1998) syn på danning gjennom musikkpedagogisk virksomhet. Jeg tar også for meg Dales (1989) kompetansenivåer og Krejslers (2007) begrep kompetansenomade. I teorikapittelets andre del ser jeg på ulike lekperspektiver og tilnærminger som Lillemyr (2020) kategoriserer, der "The Role of Play in Development" til Vygotsky (1978) og "Guided Play" til Weisberg et al. (2013) blir belyst. Til slutt tar jeg for meg musikkpedagogiske læringsaspekter til Young (2024).
Datamaterialet er analyser gjennom NVivo ved bruk av tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006), og funnene fra analysen drøftes i avhandlingens kapittel 5. Viktige funn i studien er at musikkpedagogene bruker mye tid på repertoarvalg, og legger noen rammer for seg selv knyttet til undervisningsplanen. Samtidig er undervisningsplanen plastisk, og avhenger av elevenes innspill og ønsker. Musikkpedagogene blir med på barnas lek, og innholdet til musikklekundervisningen springer ut fra et såkalt improvisatorisk perspektiv.
Nøkkelord: musikklek, musikkpedagog, småbarnspedagogikk, dannelsesteori, lekteori, kompetanseSummary -
This master thesis explores how music educators in music-play choose content for their teaching, through the research question: "How do music educators justify their choice of content in music-play for children aged 4-6 years in cultural school?"
The study conducted eleven semi-structured qualitative interviews as the primary method, supplemented by seven observations. The theoretical framework in this thesis draws upon Klafki's (1983) theories of education, in context with Nielsen's (1998) perspective on formation through music pedagogy. Additionally, Dale's (1989) levels of competence and Krejsler's (2007) concept of "competence nomads" have been considered. In the second part of the theoretical chapter, various perspectives, and approaches to play, categorized by Lillemyr (2020), which discusses "The Role of Play in Development" by Vygotsky (1978) and "Guided Play" by Weisberg et al. (2013). Finally, I will explore Young's (2024) music pedagogical learning aspects.
The data is analyzed using NVivo through thematic analysis (Braun & Clarke, 2006), and findings from the analysis are discussed in chapter 5 of the thesis. Key findings include that music educators spend considerable time selecting repertoire and establishing a framework related to the teaching plan. However, the teaching plan is flexible and depends on each student's input and desires. Music educators engage in the student's play, and the content of music-play teaching emerges from an improvisational perspective.
Keywords: music play, music teacher, early childhood education, educational theory, play theory, competenc
Music interventions for delirium in older adults
Full text linkAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2024 - Dissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2024Sammendrag -
Delirium er en akutt forvirringstilstand preget av en rask endring i våkenhet, oppmerksomhet, kognisjon, følelser og psykomotoriske funksjoner. Tilstanden er utbredt blant eldre pasienter som blir akuttinnlagt og blant pasienter med underliggende demens. Samspillet mellom underliggende faktorer som alderdom eller demens, og utløsende faktorer som akutt sykdom eller kirurgi, bidrar til utviklingen av delirium. Prognosen for den eldre befolkningen er vanligvis dårlig, med høy risiko for kognitiv svikt, nyoppstått eller forverring av demens, økt dødelighet, forlenget sykehusopphold eller behov for langtids institusjonell omsorg. Det finnes få effektive farmakologiske alternativer for behandling og forebygging av delirium. Ikke-farmakologiske og multi-komponent tilnærminger, som av og til inkluderer musikk, viser potensial til å forebygge delirium. Økende evidens støtter bruken av musikkintervensjoner i behandlingen av tilstander som er beslektet med delirium, for eksempel koma, demens eller psykose. Dette antyder at musikk også kan være effektiv i behandlingen av delirium og krever videre utforskning.
Dette doktorgradsprosjektet utforsker musikkintervensjonenes potensial for forebygging og behandlingen av delirium blant eldre personer og består av to sammenhengende delstudier som er presentert som tre vitenskapelige artikler. Prosjektets overordnede mål var å generere den nødvendige kunnskapen for videre testing av effektene av musikkintervensjoner for delirium blant eldre voksne. Delstudiet 1 omfattet en systematisk litteraturgjennomgang med formål å syntetisere tilgjengelig publisert evidens, oppsummere effektstørrelser og resultater, samt beskrive forskningsdesign, intervensjoner og kartleggings- og måleverktøy. Delstudiet 2 var en pilot- og gjennomførbarhetsstudie, hvor målet var å utforske gjennomførbarheten av designet og sammenligne to ulike musikkintervensjoner for delirium pasienter på en akutt geriatrisk sykehusavdeling. Overordnet mål var å legge grunnlaget for bedre design av fremtidige effektstudier. Delstudiene var utformet for å supplere hverandre, der den systematiske gjennomgangen informerte forskningsdesignet og planleggingen av den kliniske studien.
Den systematiske litteraturgjennomgangen (Artikkel 1) inkluderte 12 kvantitative effektstudier med fokus på musikk og delirium hos voksne pasienter fra ulike kliniske settinger og omsorgsnivåer. Analysen omfattet både narrativ syntese og metaanalyse. Den narrative syntesen ga en omfattende oversikt over de eksisterende effektstudiene og fremhevet styrker og svakheter knyttet til design, intervensjoner, intervensjonsprotokoller, intervensjonenes teoretiske forankring, vurderingsverktøy og oppfølgingsprotokoller, samt effekttendenser i de enkelte studiene. Metaanalysen resulterte i et ikke-robust effekt-estimat som indikerte 50% reduksjon i forekomsten av postoperativt og intensivavdelingsdelirium blant eldre voksne etter eksponering for musikk, enten gjennom musikklytting eller interaktiv musikkterapi. Estimatet er basert på data fra seks randomiserte kontrollerte studier, med små utvalg, moderat risiko for bias og betydelig heterogenitet. Samlet sett indikerte resultatene at musikkintervensjoner har potensial til å forebygge og behandle delirium, og de understreket behovet for ytterligere forskning. Videre ga litteraturgjennomgangen anbefalinger for planleggingen og bedre design av fremtidige effektstudier på musikk og delirium.
Etter fullføring av den systematiske litteraturgjennomgangen, ble en studieprotokoll for den kliniske studien utviklet og publisert (Artikkel 2). Protokollen inneholdt detaljerte beskrivelser av studiedesign som omfattet: kartleggingsprosedyrer og verktøy for vurdering av delirium, intervensjonsprotokoller for to forskjellige musikkintervensjoner – Preferred Live Music (PLM) og Preferred Recorded Music (PRM), samt intervensjonenes endringsmekanismer og teoretisk grunnlag for sammenligning. Begge intervensjonene var basert på musikkpreferanser som ble kartlagt fra familiemedlemmer, og direkte fra pasienter i en interaktiv sesjon. Hovedkomponenter av PLM-intervensjonen omfattet levende musikk og musikalsk og ikke-musikalsk samspill med musikkterapeuten. I PRM-intervensjonen ble det forventet at syntetisk, høyttaler-levert lyd og originale versjoner av preferansemusikk skulle påvirke utfallsmålene. Det teoretiske rammeverket fremhevet PRM- og PLM-intervensjonenes potensial til å regulere deliriumsymptomer hos akutt syke eldre pasienter ved å påvirke nevrobiologiske prosesser, psykologiske aspekter, og optimalisere den psykososiale konteksten.
Vår pilot- og gjennomførbarhetsstudie (Artikkel 3) ble gjennomført ved en akutt geriatrisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Ullevål, og inkluderte pasienter mellom 15. juni 2022 og 21. april 2023. Totalt 26 deltakere, 65 år eller eldre, med diagnostisert delirium eller subsyndromal delirium, ble randomisert til enten PLM (n=14) eller PRM (n=12) gruppe, med intervensjoner levert daglig i opptil 30 minutter over 3 påfølgende dager. Primære utfallsmål gjaldt gjennomførbarhet og omfattet vurdering av rekrutteringsprosedyrene, fullføring av intervensjonen og overholdelse av studieprotokollen, og evaluering av implementeringskvalitet (intervensjonsfidelitet). Sekundære, kliniske utfallsmål inkluderte: 1) endring i deliriumsymptomer, 2) varighet av delirium, 3) lengden på sykehusoppholdet, og 4) bruk av psykofarmakologisk medikasjon. Resultatene indikerte gjennomførbarhet av rekrutteringsprosedyrene, begge intervensjonene og kartleggingsprosedyrene for evaluering av delirium. Resultatene viste også bedre at PLM-intervensjonen var bedre akseptert og kunne leveres som beskrevet i protokollen. Ingen signifikante endringer i deliriumrelaterte utfallsmål ble funnet, hverken på før-og-etter målingene eller mellom intervensjonsgruppene, men utvalget var lite, og konfidensintervallene brede for de fleste målingene og sammenligningene. Den mulige effekten av musikkintervensjonene på delirium kan dermed ikke utelukkes. Den kliniske studien vår ga grunnlag og retningslinjer for utforming av fremtidige effektstudier av musikkintervensjoner for behandling av delirium, med større utvalg og statistisk styrke. Studien tydeliggjorde også behovet for en annen pilot som utforsker et bredere sett med utfallsmål og intervensjonsdoseringer.Summary -
Delirium is an acute confusional state, characterised by a sudden alteration in arousal, attention, cognition, emotions and psychomotor functions, highly prevalent in older, acutely hospitalised patients and patients with pre-existing dementia. An interplay between the underlying factors, such as old age or dementia, and precipitating factors, such as acute illness or surgery, contributes to the onset of delirium. The prognostic impact in the older population is poor, usually involving cognitive decline, onset or worsening of existing dementia, increased mortality risk, prolonged hospitalisation or need for long-term institutional care. Efficient pharmacological alternatives for clinically managing and preventing delirium are scarce, while non-pharmacological, multifactorial approaches, which sometimes include music, hold promise for preventing delirium. The continually emerging evidence supporting
the use of music interventions in treating conditions similar to delirium, such as disorders of consciousness, dementia or psychosis, suggests that they could also be effective in managing delirium and warrant further exploration.
This PhD project explores the potential of music interventions for managing delirium in the older adults and encompasses two interrelated substudies published as three scientific articles. Its overarching aim was to generate the knowledge necessary for further efficacy testing of music interventions for delirium in older adults. Substudy 1 was a systematic review that aimed to synthesise the available published evidence, summarise effect-sizes and describe previously tested research designs, interventions, outcomes and psychometric tools. Substudy 2 was a pilot and feasibility trial that aimed to clinically explore the design and feasibility of two different music interventions for older patients with delirium in an acute geriatric ward and (2) provide a foundation for future conclusive trials. These substudies were intended to be complementary, with the systematic review informing the research design and planning of the clinical trial.
The systematic review (Article 1) included 12 quantitative effect trials on music and delirium in adults aged ≥18 years across clinical settings and care levels and included both narrative synthesis and a meta-analysis. The narrative synthesis provided an overview of the current efficacy trials. It highlighted strengths, weaknesses and biases regarding research designs, interventions, intervention protocols, theoretical rationales, selected outcomes, psychometric tools, follow-up plans and effect tendencies in eligible individual studies. The meta-analysis provided a non-robust summary estimate indicating an approximately 50% reduction in postoperative and intensive care unit delirium in older adults after exposure to music (music listening or interactive music therapy) based on data from six randomised controlled trials with small samples, moderate risk of bias, and substantial heterogeneity. These results suggest that music interventions show potential for preventing and treating delirium and warrant further clinical exploration; they also provide recommendations for designing and planning future efficacy trials.
A study protocol for the pilot and feasibility trial (Article 2) was developed and published after completing the systematic review, describing the research design, assessment procedures, psychometric tools and intervention protocols. The intervention protocol specified the main components, mechanisms of change and theoretical rationale for comparing two music interventions: preferred live music (PLM) and preferred recorded music (PRM). Both interventions were to be based on the music preferences obtained from the family members and patients directly, in an interactive assessment session. The main therapeutic components expected to
affect outcomes were live music and responsive musical and non-musical interactions with a trained music therapist in the PLM intervention, and synthetic, loud-speaker-delivered sound and original versions of the preferred music in the PRM intervention. The theoretical rationale described the PRM and PLM interventions’ ability to modulate neurobiological processes, address psychological aspects, and optimise the socio-environmental context, providing a holistic and non-invasive approach to delirium management in older adults.
The pilot and feasibility trial (Article 3) was conducted in an acute geriatric ward at Oslo University Hospital. Patients aged ≥65 years, with delirium or subsyndromal delirium diagnosed within the last 72 hours and still present, were randomised to the PLM (n = 14) or
PRM (n = 12) intervention. A trained music therapist delivered the music interventions for 30 minutes daily over three consecutive days. The primary feasibility outcomes included evaluating recruitment procedures, retention, adherence to interventions and assessments, and treatment fidelity. The secondary clinical outcomes were delirium symptom trajectory, delirium duration, hospitalisation length, and use of psychopharmacological medication. Its results indicated the feasibility of the recruitment procedures, interventions and assessments, as well as the fidelity and better acceptability of the PLM intervention. No significant pre-post intervention changes in clinical outcomes were observed among the participants or between the intervention groups. However, the sample sizes were small, and the confidence intervals were wide for most measures and comparisons, so the potential effect of the music interventions cannot be entirely discounted. The pilot and feasibility trial provided a foundation and recommendations for designing future conclusive trials of music interventions for treating delirium and suggested another pilot exploring a broader set of outcomes and intervention dosages is needed
Kjønnsinkongruens - stemme, kommunikasjon og uttrykk! En veileder i kursarrangering og -ledelse i en tverrfaglig tilnærming med musikkterapi og logopedi
Full text linkBoken utgis kun digitaltDenne veilederen handler om hvordan man kan arrangere kurs for personer som lever med kjønnsinkongruens. Veilederen er den første i sitt slag og et nybrottsarbeid på feltet.
Mange personer som lever med kjønnsinkongruens, kan oppleve utrygghet i eget uttrykk og i bruk av egen stemme. Kan musikkterapi sammen med logopedi i en tverrfaglig modell bidra til å styrke trygghet på stemme, kommunikasjon og kjønnsuttrykk? De som står bak denne publikasjonen mener at så er tilfelle.
Kanskje du er musikkterapeut som jobber sammen med en logoped og ønsker å gi kurs i et slikt tverrfaglig kurstilbud for personer med kjønnsinkongruens? Og kanskje du ønsker å arrangere slike kurs? I så fall vil denne kursveilederen være nyttig. Da kan det være klokt å lytte til råd og erfaringer som gis her.
Visjonen for kursene som beskrives i veilederen er å gi et godt fagtilpasset tilbud som gir deltakere med kjønnsinkongruens økt trygghet i seg selv og på sin stemme, enten den ønskes videreutviklet/modifisert eller ikke. Bak denne visjonen ligger et ønske om at deltakerne, med større selvtillit og i økende grad, kan kommunisere og delta aktivt i samfunnet.
Denne veilederen springer ut av prosjektet «Trygg i eget uttrykk – stemme og kjønnsinkongruens» som ble finansiert av Stiftelsen Dam og koordinert av Rådet for psykisk helse. Initiativet til prosjektet kom fra Ruth Eckhoff. Ruth er en erfaren musikkterapeut og har undervist på musikkterapistudiet på Norges musikkhøgskole i mange år. Prosjektet er inspirert av hennes livsreise sammen med sin partner som i godt voksen alder transisjonerte fra mann til kvinne.
Veilederen er en bred presentasjon av et felt i utvikling og inkluderer nyere forskning og litteratur. Veilederen er også inspirert av alle erfaringer, dialoger og refleksjoner som er kommet til og delt med involverte underveis i prosjektet og kursutviklingen. Ikke minst gjelder dette dialogene med kursdeltakere som opplever kjønnsinkongruens, representanter for brukerorganisasjoner og et sammensatt fagutvalg med kompetanse innen musikkterapi, logopedi, kjønnsmangfold, nevrologi og forskning. Alle disse personene har vært sentrale i prosjektet som har ledet fram til utformingen av denne veilederen.
CREMAH, Norges musikkhøgskoles senter for forskning i musikk og helse, står bak denne utgivelsen. CREMAH har sammen med Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi støttet prosjektets følgeforskning økonomisk
There`s a lot going on in a tune: Songwriting, rehearsal weekends and performance
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi. - Inneholder vedleggSammendrag -
Denne masteroppgaven handler om norske krigsveteraner og musikkterapi. Fokuset og hovedproblemstillingen er hvilke temaer kommer frem i tekst og musikk, når en gruppe med krigsveteraner har laget låter eller lager låter alene eller sammen. Hva slags erfaringer deltakerne gjør i gruppemusikkterapi gjennom å skrive, innøve og fremføre egenskrevne låter, og hvilket forhold de får til det ferdige produktet eller produktene. Forskningsprosjektet varte i 9. måneder med en øvingshelg i måneden. Studien har et kvalitativt, eksplorativt design med en fenomenologisk tilnærming.
Datainnsamlingen foregikk ved aktiv observasjon, semistrukturerte intervjuer og logg notater og låtmateriale. For å analysere empirien ble tematisk analyse bruk på tekstene til låtene og de semistrukturerte intervjuene. Når det gjelder musikken ble det benyttet en analysemetode for populærmusikk.
Temaene som ble funnet i tekstene var: Likegyldighet, glede, bekymringsløshet, savn, traume, depresjon, beskrivelse av en krigssituasjon og avmakt. Når det gjelder musikken var funnene at krigsveteranene brukte forskjellig sjangre av inne rock til tekstene. Gjennom å skrive, innøve og fremføre uttalte deltakerne seg om samspill, identitet mestringstro, mestringsforventning, mestring og utfordrende og krevende prosesser. Krigsveteranene merket ingen forskjell på å fremføre egne eller andres låter. De satt igjen med en stolthet og mestringsfølelse.
Emneord: Musikkterapi, ressursorientert musikkterapi, krigsveteraner, låtskriving (tekst og musikk) mestring, samspill/konsert/framføring.English title: There`s a lot going on in a tune: Songwriting, rehearsal weekends and performance -
Abstract -
This master`s thesis is about Norwegian veterans and music therapy. The focus and main issue are themes emerging from text and music, when a group of veterans were making songs alone or together, and what kind of experiences the participants have in a music therapy group through writing, rehearsing and performing self-written songs was studied, and what kind of relationship they got to the final product or products. The research project lasted in 9 months with onw rehearsal weekend a month. The study has a qualitative, explorative design with a phenomenological approach. Data collection took place through active observation, semi – structured interviews and log notes. To analyze the empirical evidence, thematic analysis was applied to the lyrics of the songs and the semi – structured interviews. As regard the music, a method designed for analysis of popular music was used. The themes found in the text were: Indifference, joy, carefreeness, loss, trauma, depression, description of a war situation and powerlessness. When it comes to the music, it eas found that various genres of rock were used with the lyrics of the six songs. Through writing, rehearsing, the participants expressed themselves about interaction, identity, mastery belief, expectation of mastery, mastery and challenges. The veterans noticed no difference in performing their own or other people`s songs. They left the projekt with a sense of pride and mastery, but the process had also been demanding and challenging.
Keywords: Music therapy, war veterans, resource-oriented music therapy, therapeutic songwriting, mastery, Interaction/concert/performin
Men hva skal vi bruke det til? Et aksjonsforskningsprosjekt basert på autoetnografi om å forbedre egen undervisningspraksis i brukspiano etter LK20.
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSammendrag -
Denne oppgaven undersøker hvordan én enkelt lærer endrer sin undervisningspraksis i fagdisiplinen bruksinstrument tangentinstrument ved en musikklinje i norsk videregående skole. Det er og har vært læreplanfestet at elevene ved slike linjer skal spille et tangentinstrument som et av sine tre instrumenter i første klasse. I endringen fra læreplanen LK06 til LK20 skjedde det noen vesentlige endringer knyttet til denne fagdisiplinen, blant annet en navneendring fra biinstrument til bruksinstrument.
I denne masteroppgaven brukes metodene autoetnografi og aksjonsforskning til å kartlegge lærerens musikkpedagogiske grunnsyn og gjøre tilpasninger og forbedringer i en etablert yrkespraksis for at undervisning bedre skal passe med den nye læreplanen. Kartleggingen av dette verdisynet og praksisendringene som oppstår på bakgrunn av dette danner grunnlag for en diskusjon om læreplanens praktiske rolle i denne typen musikkundervisning. I tillegg diskuterer oppgaven hvordan en lærers verdigrunnlag preger hens undervisningspraksis. Oppgaven ser også på hvordan ønskede endringer i et slikt undervisningsfelt forholder seg til den rådende praksis og hvordan læreplanen kan brukes som en endringsresurs i en slik sammenheng. Masteroppgaven bruker Klafkis danningsteoretiske syn og begrepene praksisarkitektur og praksisøkologi for å belyse disse temaene.Abstract -
This master thesis seeks to explore how one single teacher changes his pedagogic practice on the subject applied piano in upper secondary music education. The curriculum states that all pupils studying music at this level must play a keyboard instrument as one of their three instruments during their first year. As the curriculum changed from LK06 to LK20, so did several key features concerning this subject, including a change in name from secondary instrument to applied instrument.
This master thesis uses the methods autoethnography and participatory action research to map out this teacher pedagogic foundation and make changes and improvements in teaching practices to better accommodate the new curriculum. The study of this teachers set of values, and the changes in practice that these values inspire, are the basis for a discussion about the curriculum’s actual role in this type of Norwegian music education. The thesis also discusses how a set of values informs a pedagogical practice, how these practices relate to the practice architectures around them and how the curriculum can be used as a transformative resource. The thesis uses Klafkis theories of bildung, the terms practice architectures and ecologies of practice to explore these subjects
Song som skapar, forstyrrar og reparerer. Ein kvalitativ casestudie om songens innverknad på intersubjektivitet i ein spesialpedagogisk kontekst
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi. - Inneholder vedleggSamandrag -
I denne oppgåva utforskar eg korleis song bidreg til å skape intersubjektive møter mellom barn og musikkterapeut i ein spesialpedagogisk kontekst. Studien har eit kvalitativt design, og videoanalyse er min hovudmetode. Videoanalysa har eg gjennomført som ein interpretatativ fenomenologisk videoanalyse (IPVA). Hovudproblemstillinga mi er: Korleis kan songen bidra til å skape intersubjektive møter mellom musikkterapeut og barn innanfor ein spesialpedagogisk kontekst? Eg har òg utvikla to underproblemstillingar knytt til denne, nemleg Korleis kan songen bidra til å forstyrre dei intersubjektive møta, og korleis kan songen bidra til å reparere relasjonen. Dataa er samla inn gjennom ikkje-deltakande videoobservasjon, av musikkterapisesjonar i ein barnehage, i tillegg til umiddelbare refleksjonar og loggføring frå musikkterapeuten.
Funna mine viser at song bidreg til å skape intersubjektive møter mellom musikkterapeut og barn på fleire måtar. Gjennom latteren songen bringer med seg; gjennom evna synging har til å binde musikkterapeut og barn saman; gjennom ein songleg empatisk tilnærming til musikkterapi; og gjennom rammeverk som legg til rette for songleg gjentaking. Song kan òg bidra til å forstyrre intersubjektive møter, når songinitiativa til barnet ikkje vert tolka rett av musikkterapeuten. Song kan òg bidra til å reparere relasjonen og dra den tilbake til det intersubjektive feltet. Dette kan song bidra til på grunnlag av evna den har til å skape intersubjektivitet, og bringe forståing og kontakt.
Emneord: Musikkterapi, Spesialpedagogikk, Intersubjektivitet, Song, VideoanalyseAbstract -
In this assignment, I explore how singing helps to create intersubjective encounters between a child and a music therapist in a special educational context. The study has a qualitative design, and video analysis is my main method. I have conducted the video analysis as an interpretative phenomenological video analysis (IPVA). My issue is: How does singing contribute to creating intersubjective meetings between music therapist and child within a special educational context? I have also developed two issues linked to this, namely how does singing contribute in disrupting the intersubjective encounter, and how does singing contribute to repairing the relationship. The data has been collected through non-participatory video observation of music therapy sessions in a kindergarten, in addition to immediate reflections and log-keeping by the music therapist.
My findings show that singing contributes to create intersubjective encounters between a music therapist and a child in several ways. Through the laughter singing brings; through the ability singing has to bind music therapist and child together; through a song-like empathetic approach to music therapy; and through frameworks that facilitate song-like repetition.
Singing can also contribute to disrupt intersubjective meetings, when the child's singing initiative is not interpreted correctly by the music therapist. Singing can also help to repair the relationship and pull it back into the intersubjective field. Singing can contribute to this on the basis of its ability to create intersubjectivity, and bring understanding and contact.
Key words: Music Therapy, Special Education, Intersubjectivity, Singing, Video Analysi
“Music therapist and musician – Five perspectives on authenticity in the dual role”.
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSammendrag -
Denne studien omhandler autentisitet i dobbeltrollen som musiker og musikkterapeut. Ved å analysere fem separate semistrukturerte forskningsintervjuer av musikkterapeuter som også har erfaring som utøvende musikere, belyser oppgaven hvordan disse informantene tenker rundt autentisitet, i og på tvers av deres to roller som musikkterapeuter og musikere. Gjennom en kvalitativ tematisk analyse av intervjuene, forankret i hermeneutikk, med inspirasjon fra fenomenologien, identifiserer studien muligheter og utfordringer med forbundet med autentisitet i dobbeltrollen, og diskuterer disse i lys av humanistiske, ressursorienterte, relasjonelle og etiske teoriperspektiver.
Studien finner at autentisitet i dobbeltrollen gir muligheter for positive meningsopplevelser for både terapeut og klient i musikkterapi. For at musikkterapeuten skal bringe musikerrollen inn i terapeutrollen på en etisk forsvarlig måte må imidlertid musikkterapeuten ha oversikt over og ta hensyn til fallgruver og utfordringer forbundet med dette. Studiens funn har implikasjoner for fremtidige musikkterapeuter som står i samme profesjonsdualitet, og bidrar med ny kunnskap som bør vies større oppmerksomhet i musikkterapiutdannelsenAbstract -
“Music therapist and musician – Five perspectives on authenticity in the dual role”.
This study deals with authenticity in the dual role of musician and music therapist. By analyzing five separate semi-structured research interviews of music therapists who also have experience as performing musicians, the thesis illuminates how these informants think about authenticity, in and across their two roles as music therapists and musicians. Through a qualitative thematic analysis of the interviews, rooted in hermeneutics, with inspiration from phenomenology, the study identifies opportunities and challenges associated with authenticity in the dual role, and discusses these in the light of humanistic, resource-oriented, relational and ethical theoretical perspectives.
The study finds that authenticity in the dual role provides opportunities for positive meaningful experiences for both therapist and client in music therapy. However, in order for the music therapist to bring the musician role into the therapist role in an ethically sound manner, the music therapist must have an overview of and take into account the pitfalls and challenges associated with this. The study's findings have implications for future music therapists who are in the same professional duality, and contributes with new knowledge that should be given greater attention in music therapy education
Tangenter. Pianister om pianister : essays
No full textPianister vokser ikke på trær. Langt ifra. De oppdager kanskje dette store, litt imponerende instrumentet når de er små, leker seg med lydene og mulighetene, før de plukkes opp av en annen pianist, en som kan spille og som viser dem hvordan det kan brukes. Selv om det finnes helt selvlærte pianister har de fleste på ett eller annet tidspunkt gått hos en lærer, gjerne for individuell undervisning. Slik opprettholdes den kunnskapsoverføringen som har preget musikkopplæring i hundrevis av år, mester-svenn-tradisjonen. Ved å gå i lære hos hverandre, videreføres både tekniske praksiser og estetiske holdninger. Slik er store deler av klaverhistorien bygget. I matematikken er en tangent en linje som berører en sirkel eller en kurve i et punkt. På klaveret er tangenten «knappen» pianisten berører for å lage lyd. Begge betydningene handler om berøring, om møter. Denne boken tar for seg møter mellom norske pianister og forsøker å belyse hvordan disse møtene har preget utøversituasjonen i Norge i dag. Boken består av åtte tekster fra Jorunn Marie Bratlie, Ingrid Røynesdal, Magnus Andersson, Einar Steen-Nøkleberg, Olaf Eggestad, Eyolf Dale, Håvard Gimse og Ellen Ugelvik. De snakker med eller skriver om henholdsvis Liv Glaser, Jens Harald Bratlie, Håkon Austbø, Eva Knardahl, Robert Riefling, Misha Alperin, Jiří Hlinka, og til slutt skriver Ellen Ugelvik om Klaveret.
Boken utgis av Norges musikkhøgskole i forbindelse med 50-årsjubileumsåret 2023.publishedVersio
Innhold i orkester- og korpsdirigentutdanning. En deskriptiv, analytisk studie av studieplaner og hvordan dirigentutdannere beskriver og forstår sitt undervisningsmandat på bachelor- og masternivå i Europa
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSammendrag - Dette masterprosjektet undersøker innhold i orkester- og korpsdirigentutdanning på bachelor-og masternivå i Europa. Formålet med studien er å beskrive innhold og forstå hvordan dirigentutdannere oppfatter sitt undervisningsmandat. Videre er det et ønske å få frem kunnskap som kan benyttes i videreutvikling av kurs og studier for dirigenter. Med en praksisorientert tilnærming har jeg undersøkt studieplaner ved 12 utdanningsinstitusjoner, og benyttet kvalitative, semistrukturerte forskningsintervju som metoder. Informantene i prosjektet er seks dirigentutdannere ansatt ved utdanningsinstitusjoner i orkester- og korpsdirigering i Europa. Studieplanene og intervjuene har jeg analysert og diskutert med utgangspunkt i læreplanteorier (Goodlad et al.,1979; Flinders et al., 1986) og fagdidaktisk teori (Nielsen, 1994). Innhold i dirigentutdanning varierer utfra studiested og hvordan dirigentutdannerne forstår sitt undervisningsmandat. Generelle studieplaner på bachelornivå inneholder utøvende emner, fordypningsemner, støtteemner og valgemner. Typisk sammensetning i de utøvende emnene er dirigeringsteknikk med repertoar og partiturstudier, instrument, kammermusikk og klaver/partiturspill. De spesielle studieplanene jeg fant i denne studien skiller seg ut ved at de ser ut til å være mer arbeidslivsrettet og inneholder pedagogikk som obligatorisk emne. Dirigentutdannerne i studien mener det er mange områder som er viktige i sin undervisning. Det er felles enighet om at dirigentteknikk, høyt kunstnerisk nivå som musiker og musikkfaglig kunnskap er grunnleggende. Undervisningen sentrerer seg i stor grad rundt repertoar. Det er variasjon i hvor stor grad og hvordan dirigentens ledelsesoppgaver, relasjonelle og kommunikative ferdigheter og prøveledelse er en del av undervisningsfaget. Flere dirigentutdannere opplever for lite podietid som en utfordring i sin undervisning. Relasjonell ledelse er et kunnskapsområde det ser ut til at det er generell enighet om er relevant i dirigentfaget. Denne avhandlingen avdekker at det er et behov for å klargjøre begreper og identifisere og samle metoder som kan anvendes på dirigentpodiet og i undervisning av dirigentstudenter. For at dirigentutdanning skal være relevant er det avgjørende å være i konstant dialog med praksisfeltet.Abstract - This master`s thesis investigates the content of orchestral and band conducting education at bachelor's and master's level in Europe. The purpose of the study is to describe content and to understand how conducting educators perceive their teaching mandate in order to gain knowledge that can be used for the further development of courses and studies for conductors. To compile this, I examined curricula at 12 educational institutions with a practice-oriented approach and used qualitative research interviews with a semi-structured interview guide. The informants in this project are six conducting educators employed at universities in orchestra and band conducting in Europe. I analyzed and discussed the curricula and interviews based on curriculum theories (Goodlad et al., 1979; Flinders et al., 1986) and subject didactic theory (Nielsen, 1994). The content of conducting education varies depending on the university and how the conducting educators understand their teaching mandate. General curricula at bachelor's level contain performance subjects, specialized subjects, supporting subjects and elective subjects. A typical composition of the performance subjects includes conducting technique with repertoire and score studies, instrument, chamber music and piano/score playing. The unusual curricula I found in this study stand out in that they appear to be more work-oriented and contain pedagogy as a compulsory subject. The conducting educators in the study believe that there are many areas that are important in their teaching. There is a general agreement that conducting technique, as well as a high artistic level of musicianship and theoretical music knowledge are fundamental. The teaching largely revolves around repertoire. There is variation in how and what the conductor´s managerial tasks, relational and communicative skills and rehearsal management are part of the teaching of their subject. Several of the conducting educators experience insufficient podium time as a challenge in their teaching. Relational leadership is an area of knowledge in which there seems to be general agreement about its relevance to the conducting profession. This thesis shows that there is a need to clarify concepts and to identify and gather methods that can be used on the conductor’s podium and in the teaching of conducting students. For conducting education to be relevant, it is crucial to be in constant dialogue with the field of practice
“If you don’t have hope, you’re dead!” - A qualitative study of hope in music therapy in the case of severe mental illness
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi. - Inneholder vedleggDette prosjektet utforsker håp innenfor musikkterapi og mennesker med alvorlig psykiske lidelser i en bedringsprosess. Prosjektet har problemstillingen: Kan musikkterapi fremme håp hos mennesker med alvorlig psykiske lidelser, eventuelt hvordan? Prosjektet har en kvalitativ, fortolkende fenomenologisk tilnærming. Det er semistrukturerte intervjuer av tre informanter. Disse er tidligere pasienter ved psykisk helsevern med alvorlig psykiske lidelser. Den innhentede dataen er analysert ved bruk av tematisk analyse, som resulterte i fire hovedkategorier: Musikkens håp, fremtidshåp, hverdagshåp og relasjonelt håp. Resultatene er videre diskutert og belyst av teori om musikkterapi og håp. Drøftingskapittelet deles inn i fire deler: Håpsinspirerte relasjoner, musikkterapi versus tradisjonell behandling, livreddende musikk og håp og hverdagshåp. Her drøftes temaene håpsbærer, medmenneske, musikkterapi i kombinasjon av tradisjonell terapi, å miste håpet, samt positive opplevelser som mestring, motivasjon og pusterom. Prosjektet konkluderer med at musikkterapi har et stort potensial til å fremme håp hos mennesker med alvorlig psykiske lidelser, blant annet gjennom håpsinspirerte relasjoner, håpsbærere, pusterom og positive opplevelser.
Emneord: Musikkterapi, håp, alvorlige psykiske lidelser, recovery, psykisk helsevern, ressurser, håpsbærer.Abstract -
“If you don’t have hope, you’re dead!” - A qualitative study of hope in music therapy in the case of severe mental illness
This project explores hope within music therapy and people with severe mental illness in a recovery-process. The project has the research question: can music therapy promote hope in people with severe mental health disorders, if so, how? The master’s thesis has a qualitive interpretive phenomenological approach, with semi-structured interviews of three informants, who are former mental health care patients with severe mental illness. The collected data has been analyzed using thematic analysis, which resulted in four main categories: music’s hope, hope for the future, everyday hope and relational hope. The results were further discussed and illuminated by the theory of music therapy and hope. The discussion chapter is divided into four parts: Hope-inspired relationships, music therapy versus traditional treatment, life-saving music and hope and everyday hope. Here the topics are discussed, carrier of hope, fellow human being, music therapy in combination with traditional therapy, losing hope, as well as positive experiences such as mastery, motivation, and space to breath. The project concludes that music therapy has a great potential to promote hope in people with severe mental illness, among other things through hope-inspired relationships, carrier of hope, space to breath and positive experiences.
Keywords: Music therapy, hope, severe mental illness, recovery, mental health care, resources, carrier of hope