NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
«Det er greit å bare være som du er liksom» Kan musikkterapi på et lavterskeltilbud bedre livskvalitet?
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi. - Inneholder vedleggSammendrag -
Denne masteroppgaven tar for seg en kvalitativ intervjustudie i et lavterskeltilbud innen rus og psykisk helse. Her har jeg foretatt fire intervju med to musikkterapeuter som jobber ved et lavterskeltilbud og to deltakere som tar i bruk tilbudet. Ut ifra intervjuene har jeg transkribert, tolket og analysert informasjonen jeg har fått fra informantene. Videre har jeg laget fire kategorier som tar for seg resultatdelen i oppgaven; aspekter ved lavterskeltilbud, relasjoner, musikkens betydning på humør og mestring.
I diskusjonskapittelet trekkes funnene fra resultatet sammen, og diskuteres opp imot den relevante teorien som jeg tar for meg i resultatkapittelet. Vi får vite mer om hvordan musikkterapeutene jobber med deltakerne og hva deltakerne tenker om at det er et tilbud som er lavterskel. Her får vi høre fra musikkterapeutene om opplevelsen av en frihet i arbeidet. Deltakernes tanker om lavterskeltilbud, fokuserer på at de kjenner på at det er lett å ta i bruk tilbudet ved at det er lett tilgjengelig. Ut ifra funnene kan vi se at deltakerne bruker musikken aktivt for å regulere, styre og påvirke følelsene, og relasjonen mellom musikkterapeutene er bygget på tillit og trygghet.
Nøkkelord: livskvalitet, psykisk helse, rus og lavterskeltilbudAbstract -
This master's thesis is a qualitative interview study in a low-threshold substance abuse and mental health service. I conducted four different interviews with two music therapists who work at a low-threshold service and two participants who use the service. Based on the interviews, I transcribed, interpreted, and analyzed the information from the informants. Furthermore, I created four categories in the results part of the thesis: aspects of low-threshold offers, relations, the importance of music on mood, and coping.
In the discussion chapter, the findings from the results are summarized and discussed with the relevant theory that I have presented in the theory chapter. We learned more about how the music therapists work with the participants and what the participants think about the fact that it is a low-threshold service. Furthermore, we hear about music therapists' freedom in their work. Moreover, we hear the participants' thoughts about the low threshold talk about how it is easy to participate and easily accessible. Based on the findings, the participants use music actively to regulate, manage and influence their feelings, and the relationship between the music therapists is built on trust and safety.
Keywords: quality of life, mental health, substance abuse and low-threshold servic
«Det er ingen som har sett lyset alene» En kvalitativ studie om sangpedagogers kompetanseutvikling gjennom et læringsfellesskap.
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkpedagogikk.Abstract -
This master's thesis examines development in competence among voice teachers through a learning community. The learning community consists of colleague conversations and discussions based on vocal pedagogical approaches and challenges. The gatherings included master class teaching as a catalyst for discussion within the learning community. This way, five participants gained a unique insight into others' classrooms, with the pedagogue in the center.
This is a qualitative action research project with three gatherings. Two included master class teaching and colleague conversations. One was a digital discussion without teaching. The participants discussed different ways of structuring the gatherings, as a mean to develop the learning community. The participants were individually interviewed to ensure data on their personal development.
The competence development of the participants mainly resulted in increased awareness and reflection on their own teaching. The participants had to think critically and justify their choices in their teaching when faced with other perspectives. A larger network and new methods were also positive additions. The study concludes, through theoretical perspectives such as dialogism, sociocultural theory, and practice and competence theory, that a learning community can contribute to the development of increased reflection, awareness, critical justification, and multiple methodological approaches among voice teachers.
Keywords: Learning community, voice teacher, co-operative learning, competence, action researchSammendrag -
Denne masteroppgaven undersøker kompetanseutvikling hos sangpedagoger gjennom et læringsfellesskap. Læringsfellesskapet består av kollegasamtaler og diskusjoner med bakgrunn i sangpedagogiske tilnærminger og utfordringer. Samlingene inkluderte mesterklasseundervisning som en katalysator for diskusjonen i læringsfellesskapet. På denne måten fikk deltakerne et unikt innblikk i andres klasserom, med pedagogen i sentrum. Det er fem deltakere i studien, fordelt på tre sjangre.
Prosjektet er et kvalitativt aksjonsforskningsprosjekt med tre gjennomførte aksjoner. To samlinger inkluderte mesterklasseundervisning og kollegasamtale, mens ett var et digitalt diskusjonsforum uten undervisning. Etter tredje aksjon ble deltakerne individuelt intervjuet for å sikre empiri om personlige erfaringer og pedagogiske utvikling. Deltakerne diskuterte også ulike struktureringer av samlingene som et grunnlag for å utvikle og forbedre læringsfellesskapet.
Kompetanseutviklingen til de deltakende sangpedagogene dreide seg i hovedsak om økt bevissthet og refleksjon rundt egen undervisning. Deltakerne ble nødt til å tenke kritisk og begrunne egne valg i undervisningen sin i møte med andre synspunkter eller vektlegginger. Noen trakk også frem større nettverk og nye metoder som positive tilføyinger etter prosjektet.
Studien konkluderer, gjennom teoretiske perspektiver som dialogisme, sosiokulturell læringsteori og praksis- og kompetanseteori, at læringsfellesskap som arena kan bidra til utvikling av økt refleksjon, bevissthet, kritisk begrunnelse og flere metodiske tilnærminger blant sangpedagoger.
Stikkord: Læringsfellesskap, sangpedagog, samarbeidslæring, kompetanse og aksjonsforsknin
"Crossing the first threshold"
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi. - Inneholder vedleggDenne masteroppgaven tar for seg tre musikkterapeuters refleksjoner over deltakelsesbegrepet og hvordan de tilrettelegger for det. Musikkterapeutene jobber på hvert sitt felt: barn på spesialskole, ungdom tilknyttet barnevernet, og eldre beboere ved langtidshjem. Musikkterapeutene jobber med både ene og gruppetimer. Formålet med studien har vært å utdype deltakelsesbegrepet, betrakte hvordan det påvirker musikkterapeutisk praksis og øke forståelse av hva deltakelse kan være i musikkterapeutisk perspektiv. Studien har en hermeneutisk og abduktiv tilnærming. Forskningen har et kvalitativt forskningsdesign og brukt semistrukturert intervju som metode for datainnsamling. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Resultatene fra analysen viser at informantene betrakter deltakelse som et aktivt valg og sosial prosess i et fellesskap. Deltakelsesprosessen tilbyr mestring, selvtillit, selvbevissthet, eierskap og medbestemmelse, og trygge relasjoner hvor deltakeren kan utfordres. Videre tilrettelegger informantene for deltakelse ved å ta utgangspunkt i deltakerens musikalske identitet, ressurser og oppmerksomhet. Resultatene fra analysen drøftes opp mot teori i lys av: Eksisterende deltakelsesdefinisjoner, deltakelsesaspekter, mestring, ressursorientert perspektiv, aktørskap, relasjonsteori og intersubjektivitet, empatiske teknikker, musikalsk identitet og musicking.
Emneord: Musikkterapi, deltakelse, deltakere, aktiv/passiv, mestring, selvtillit, selvbevissthet, eierskap, medbestemmelseAbstract -
This masters thesis explores three music therapists reflections about the term participation and how they make participation possible. The music therapists have different occupations: school for children with special needs, teenagers associated with child services, and elders living in a long-term care nursing home. The music therapists work in both one-to-one and group sessions. The purpose of this research has been to deepen the term participation, consider how it affects music therapeutic practice and broaden understanding of what participation entails in a music therapy perspective. The study has a hermeneutic and abductiv approach. It entails a qualitative research-design with semi-structured interview as method of research. The data was analysed through reflexive thematic analysis. Results from the analysis show that music therapists view participation as an active choice and a sosial prosess in a community. The participatory process offers efficacy, self-confidence, self-awareness, ownership and codetermination, and a safe relation where participitants can handle challenges. The music therapists make participation possible by basing activities around musical identity, resources and awareness. The results are discussed in light of theory, such as: Existing participation definitions, aspects of participation, efficacy, recourse-oriented perspective, agency, relational theory and intersubjectivity, empathic techniques, musical identity and musicking.
Keywords: Music-therapy, participation, participants, active/passive, efficacy, selfconfidence, self-awareness, ownership, co-determinatio
Norges musikkhøgskoles historieprosjekt. Sluttrapport
Full text linkNorges musikkhøgskoles historieprosjekt ble initiert og etablert av rektoratet ved Norges musikkhøgskole og styret i Lindemans Legat i fellesskap. Dets overordnede mål har vært å få frem forsking om, og dokumentasjon av, Musikkonservatoriet i Oslos og NMHs tilblivelse, utvikling og virksomhet, samt se dette i relasjon til kultur- og musikk-utdanningshistorien generelt, nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet har vært aktivt fra desember 2017 til juni 2024.
Denne sluttrapporten søker å gi oversikt over prosjektets målsetninger, virksomhet og resultater. Prosjektets virksomhet har vært omfattende og dets resultater mange, men det har likevel ikke vært mulig å dokumentere og undersøke alle aspekter ved Musikkhøgskolens historie, forhistorie og bredere utdannings- og kulturhistoriske kontekst. Målet er at sluttrapporten og dens vedlegg kan være en ressurs for fremtidige forskere som ønsker å plukke opp tråden og fortsette utforskingen av norsk musikkutdanningshistorie.
Rapporten består avtre deler og tre vedlegg. I den førstedelen gis det en oversikt over prosjektets bakgrunn og gjennomføring samt forskningsetiske overveielser. I den andre delen gis det en oversikt over de enkelte delprosjektene gjennomført som del av historieprosjektet av en rekke forskjellige prosjektdeltakere. I den tredje og avsluttende delen av rapporten skisseres noen forslag til mulige veier videre. Som vedlegg til rapporten liggeroversikter over
1. presentasjoner av historieprosjektet i prosjektperioden
2. publikasjoner fra historieprosjektet
3. annen relevant litteratur om norsk høyere musikkutdanningshistorie
Sluttrapporten er ført i pennen av prosjektleder Bjørnar Utne-Reitan. Prosjektets styringsgruppe har lest utkast til rapporten og bidratt med innspill og presiseringer. Rapporten er sluttført i mai 2024 og legges frem for NMHs og LLegs styrer i juni 2024
Harmony inside harmony. Just intonation as a perceptual praxis and as an organizing compositional principle
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Utøving med fordypningsemne.Abstract -
This research looks at how the combined knowledge of structure and perception of just intonation (JI) can work together with other musical approaches to organize musical material for compositions, both for solo guitar and for ensembles. The research has three main goals. First, it aims at showing the interconnectedness of JI theory and perception, and how both are manifestations of the structure of JI. Second, the research aims to document and present personalized methods of approaching the guitar in the context of JI music. Finally, it aims to establish the case that JI music involves a unique mode of listening that in its ideal form is shared between listeners and musicians when such material is performed. Introducing my research, Chapter 1 and 2 cover the overarching elements and the context of the research. The succeeding three chapters (3, 4 and 5) comprise the main body of the text. Chapter 3 is purely theoretical, where key aspects of JI are illuminated in their own terms. Chapter 4 discusses case studies, where musical pieces are analyzed through their JI elements – theoretically, perceptually and practically. In Chapter 5 I argue for the existence of a unique mode of listening shared between performers and listeners when JI music is realized. Finally, the brief, concluding Chapter 6 concerns the results of my research and its implications for future research and praxis. The main research materials are four of my own compositions serving as case studies, two of which are analyzed comparatively with works by composers Catherine Lamb and Marc Sabat. Through harmonic analysis of selected sections, the research aims at showing how these pieces exemplify both distinct and shared methods of utilizing JI harmony in composition, and how realizing them are part of a perceptually rooted musical praxis. In the introduction I make a distinction between overarching research methods and musical methods. The research methods both encompass theoretical descriptions of JI concepts, and analysis of JI elements as they occur in musical context drawing on the case studies. Musical methods include ways of composing pieces in JI, where improvisation or open elements are implemented.publishedVersio
The guitarist as poly-instrumentalist. An investigation into the challenges and possibilities found in the periphery of a contemporary guitar practice
Full text linkAbstract -
Using the heterogenous approaches to instrument technique found in contemporary music as a vehicle, the thesis explores the possibility of the classical guitarist assuming a new performer role — a role characterized by new instruments, instrument variants, or ways of approaching their instrument. The new role is investigated through three case studies that transgress the borders of the classical guitar practice: Rerendered by Simon Steen-Andersen, Trash TV Trance by Fausto Romitelli, and Severance by Chris Dench. Each case is given a distinct perspective, highlighting technical, instrumental, and interpretative challenges respectively
Gehørbaserte metoder i nybegynneropplæring
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkpedagogikk.Oppsummering -
Denne masteroppgaven undersøker hvilke tanker fire musikkpedagoger fra kor-, stryk- og korpsmiljøet har om gehørbasert og notebasert opplæring, kvalitet, kunnskap, kompetanse og profesjon, med fokus på gehørbasert opplæring for barn mellom åtte og elleve år. Hensikten i dette forskningsprosjektet har vært å løfte frem mine informanters perspektiver og tanker om sin undervisning, og ikke finne en «fasit» på hvordan en skal undervise. Jeg har intervjuet musikkpedagoger fra to aspirantkorps, en musikkpedagog fra strykermiljøet og en musikkpedagog som dirigerer kor. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming gjennom semi-strukturerte intervju og supplerende observasjon i de to aspirantkorpsene. Dette er tre forskjellige ensembleformer, men tanken er at vi har noe å lære av hverandre på tvers av instrument, stemme, undervisningsinnhold og metoder.
Gjennom tematisk analyse av intervjuene har jeg valgt å undersøke musikkpedagogenes tanker rundt fem temaer: 1) Undervisningspraksis, 2) Gehør og noter, 3) Kvalitet, 4) Kunnskap og 5) Kompetanse og profesjon. Funnene blir presentert og drøftet gjennom disse temaene. Resultatene viser hvordan musikkpedagogene på ulike måter bruker og utvikler undervisningspraksisen sin, men også hvordan deres tanker og kunnskap kan bidra til å utvikle ulike ferdigheter i samspillsituasjoner for unge musikanter og sangere.
Det å ta del i disse musikkpedagogenes praksiser har gitt meg nye idéer og tanker om egen undervisningspraksis. Dette forskningsprosjektet har hjulpet meg å ta bedre og mer informerte beslutninger i egen undervisning. Jeg håper at dette forskningsprosjektet også kan bidra til andres refleksjon om egen undervisningspraksis, og at denne masteroppgaven kan bidra til diskusjon og erfaringsutveksling for utvikling av de yngste musikantenes og sangernes samspills og- korundervisning.
Nøkkelord: Gehør, gehørbasert opplæring, musikkpedagogiske konsept, notebasert opplæring, kvalitet, kunnskap, kompetanse og profesjon.Summary -
This master’s thesis explores the perspectives of four music educators from band, string and choir environments on aural-based and note-based training, quality, knowledge, competence, and profession with a focus on aural-based training for children between the ages of eight and eleven. The aim of this research project has been to highlight my informants’ perspectives and thoughts on their teaching, and not to determine a «correct» way of teaching. I have chosen a qualitative approach through semi-structured interviews and supplementary observations in two beginner bands, as well as interviewed a music educator from the string environment and a choir conductor. These are three different ensemble forms, but the idea is that we have something to learn from each other across instruments, voice, teaching content, and methods.
Through thematic analysis of the interviews, I have chosen to examine the music educators’ thoughts on five themes: 1) Teaching practice, 2) Aural skills and notation, 3) Quality, 4) Knowledge, 5) Competence and profession. The findings are presented and discussed through these themes. The results suggest that the music educators’ teaching practices are influenced by how the music educators use and develop their teaching practices in different ways. Their thoughts and knowledge can contribute to developing various skills in ensemble situations for young musicians and singers.
Participating in these music educators’ practices has provided me with new ideas and perspectives to apply in my own teaching practice. My hope is that this research project can encourage reflection on teaching practices and contribute to a discussion and exchange of experiences for the development of ensemble teaching for the youngest musicians and singers in Norway.publishedVersio
«Og vi er helt overbevist om at det er helse i hver sang». En intervjustudie om kordeltakelse i et helsefremmende perspektiv
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi.Sammendrag -
Denne masteroppgaven dreier seg om kordeltakelse for seniorer og utforsker hvordan seniorer som synger i kor beskriver opplevelser knyttet til egen kordeltakelse. Studien er utformet som en kvalitativ intervjustudie med en hermeneutisk tilnærming. Problemstillingen som undersøkes lyder som følger: Hvordan beskriver seniorer som synger i kor opplevelser knyttet til sin egen kordeltakelse?
Det er gjennomført semistrukturerte intervjuer med seks informanter. Disse er siden transkribert og analysert med utgangspunkt i en tematisk analysemodell. Analysen av intervjuene peker ut tre hovedtemaer: 1) Det musikalske, 2) Det sosiale, og 3) Formidling. Resultatene drøftes med utgangspunkt i teoretiske perspektiver om sammenhengen mellom musikk og helse. Drøftingen fokuserer på tre temaer: 1) Kordeltakelse som identitetsstyrkende aktivitet, 2) Kordeltakelse som livsmestringsarena, og til slutt 3) Kordeltakelse som helsefremmende aktivitet.
Emneord: kordeltakelse, korsang, seniorer, helsefremmende, samfunnsmusikkterapi, folkehelse.Abstract -
This master’s thesis concerns choir participation for senior citizens and explores how seniors who sing in choirs describe their experience with participating in choir. The study is a qualitative interview study with a hermeneutic approach. The following research question is addressed: How do seniors who sing in choirs describe the experiences linked to their choir participation? Semi-structured interviews have been conducted with six respondents. These have been transcribed and analyzed using a thematic analysis model. The interview analysis highlights three main themes. 1) The musical, 2) The social, and 3) Performance
The results are discussed based on theoretical perspectives on the connection between music and health. The discussion focuses on three themes: 1) Choir participation as an identityenhancing activity, 2) Choir participation as an arena for life skills, and finally 3) Choir participation as a health-promoting activity.
Keywords: choir participation, singing in choir, seniors, health-promoting, community music therapy, public health.publishedVersio
Fri forteljing : ei drøfting av relasjonen mellom improvisasjon og musikalsk narrativ i komposisjon for store ensemble
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. KomposisjonI denne oppgåva undersøkjer eg relasjonen mellom fenomena narrativ og improvisasjon i konteksten komposisjon for større ensemble. Eg fokuserer på korleis interaksjonen mellom dei to er, med særleg interesse for kva effekt improvisasjon kan ha på narrativ. Dette gjer eg ved å drøfte faglitteratur om temaet, som eg bruker til å analysere eigne verk. Problemstillinga for oppgåva er korleis improvisasjon på ulike måtar kan brukast som ein del av eit overordna musikalsk narrativ, i komposisjon for større ensemble.
Oppgåva har fem delar: -
1. Ei innleiing med diskusjon, utgreiing og avklaring rundt begrepsbruk og val av innfallsvinkel og avgrensing. -
2: Presentasjon av teoretiske rammeverk og ulike perspektiv på temaet musikalsk narrativ, og drøfting av desse. -
3. Presentasjon av improvisasjon som metode for narrativ med diskusjon om forskjellane mellom improvisasjon og komposisjon. -
4. Refleksjon og evaluering av eigne verk opp mot temaet i oppgåva, med gjennomgått teoretisk grunnlag som rammeverk. Komposisjonane er frå mastergradperioden. -
5. Oppsummering og avsluttande refleksjona
Å lede barnekor. En studie av hvordan barnekorledere beskriver og forstår sitt eget arbeid
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSAMMENDRAG -
Dette masterprosjektet undersøker hvordan barnekorledere beskriver og forstår arbeidet sitt. Formålet med studien er å kartlegge det norske barnekorfeltet og barnekorlederes arbeidssituasjon, noe som så langt er tilnærmet uutforsket. Det er også ønskelig at studien vil bidra med nyttige perspektiver i videreutviklingen av undervisningsfaget barnekorledelse.
Spørreskjema er valgt som datainnsamlingsmetode, og forskningsprosessen er inspirert av Grounded Theory Method. De teoretiske perspektivene som trekkes inn i studien er praktisk yrkesteori (Lauvås og Handal, 2014), kompetansenivå for lærere (Dale, 1999, 2001) og et utvalg av amerikansk forskning på lærerutdanning (Grossman, Compton, et al., 2009; Grossman, Hammerness, et al., 2009; Shulman, 1986).
Barnekorlederne i studien beskriver arbeidet sitt som en aktivitet hvor barn får dyrke og utvikle sang- og musikkglede. De mener at barnekorene er inkluderende arenaer hvor korsangerne får oppleve menneskelig, og noen ganger religiøst, fellesskap. Korlederne fyller øvelsene med variert musikalsk repertoar og felleskapsbyggende aktiviteter som de ønsker skal fremme mestring hos det enkelte barn. Den største utfordringen deres er uro og/eller manglende konsentrasjon hos sangerne eller hos seg selv. Korledernes evner og kompetanse i å være en tydelig musikalsk og relasjonell leder spiller derfor en vesentlig rolle for at koraktiviteten skal lykkes.
Nøkkelord: barnekorledelse, barnekor, praktisk yrkesteori, lærerutdanningABSTRACT -
This master thesis examines how children's choir conductors describe and understand their work. The purpose of the study is to gain an initial understanding of the field of children's choirs in Norway and the working situation of the conductors leading them. So far, this is a neglected area of research. It is also desirable that the study will contribute useful perspectives in the development of the teaching subject of children's choir conducting.
Questionnaires have been chosen as the data collection method, and the research process is inspired by Grounded Theory Method. The theoretical perspectives used in the study are practical vocational theory (Lauvås and Handal, 2014), competence level for teachers (Dale, 1999, 2001) and a selection of American research on teacher education (Grossman, Compton, et al., 2009; Grossman, Hammerness, et al., 2009; Shulman, 1986).
The results show that children's choir conductors describe their work as an activity where children can cultivate and develop their joy in singing and music. The choir conductors believe that the children's choirs are inclusive arenas where the singers get to experience human, and sometimes religious, community. The choir leaders fill the rehearsals with varied repertoire as well as other musical and community-building activities. Their biggest challenge is noisiness and/or lack of concentration on the part of the singers or themselves. The choir conductors' abilities and competence to be a clear musical and relational leader therefore play a significant role for the choir activity to be successful