NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Music therapy with individuals who have experienced violence and abuse. A qualitative study of music therapists’ experiences with violence and abuse survivors
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi.Abstract -
This thesis explores the use of music therapy with individuals who have experienced violence and abuse. Due to the limited research in this field, this study seeks to understand better the implications of using music therapy with this population. The main purpose of this study is to investigate if music therapy can promote health, a sense of safety, and help this population with self-regulation and describe how it can potentially do so. The study uses a qualitative research design and a hermeneutical approach. The method for collecting data is semi-structured interviews with four experienced music therapists, and thematic analysis is used for analysing the data. The results are summarized and discussed in four main categories: Safety, relational aspects, coping, and music therapist´s considerations. The discussion examines the previous categories based on recent trauma theories, developmental trauma theories and trauma wise care, and in relation to resource-oriented music therapy. The findings suggest music therapy´s potential for addressing trauma and promoting health in survivors of violence and abuse, but further research is needed in this field.
Keywords: Music therapy, violence and abuse, trauma wise care, trauma informed music therapy, mental health care, self- regulation.Sammendrag -
Denne masteroppgaven utforsker bruk av musikkterapi med mennesker som har opplevd vold og overgrep. På grunn av lite forskning på dette feltet, søker denne studien å bedre forstå implikasjonene av å bruke musikkterapi med denne målgruppen. Hovedformålet med denne studien er å undersøke om musikkterapi kan fremme helse, en følelse av trygghet, og hjelpe denne målgruppen med selvregulering, og beskrive hvordan dette eventuelt kan gjøres med musikkterapi. Studien bruker et kvalitativt forskningsdesign og en hermeneutisk tilnærming. Metoden for datainnsamling er semistrukturerte intervjuer med fire erfarne musikkterapeuter, og tematisk analyse benyttes for å analysere datamaterialet. Resultatene er oppsummert og diskutert i fire hovedkategorier: Trygghet, relasjonelle aspekter, mestring og musikkterapeutens vurderinger. Diskusjonen undersøker de tidligere nevnte kategoriene med utgangspunkt i nyere traumeteorier, utviklingstraumeteorier og traumebevisst omsorg, og i lys av ressursorientert musikkterapi. Funnene antyder musikkterapiens potensial til å adressere traumer og fremme helse hos mennesker som har opplevd vold og overgrep, men det er behov for ytterligere forskning på dette feltet.
Emneord: Musikkterapi, vold og overgrep, traumabevisst omsorg, trauma bevisst musikkterapi, psykisk helsevern, selvregulering.publishedVersio
Musikkterapeuters erfaring med sangdeling. En kvalitativ intervjustudie om musikkterapeuters erfaring med sangdeling i gruppemusikkterapi.
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi.Sammendrag -
Denne masteroppgaven utforsker sangdeling i gruppemusikkterapi fra tre musikkterapeuters perspektiv. Empirien stammer fra semi-strukturerte intervju med tre norske musikkterapeuter som anvender sangdeling i sin praksis. Musikkterapeutene arbeider på sykehus (avdeling for akuttpsykiatri og psykosebehandling), brukerstyrt senter (for mennesker med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse), og på et ressurssenter ved en ungdomsskole. Forskningstilnærmingen er kvalitativ og hermeneutisk-fenomenologisk. Problemstillingen er: Hva er musikkterapeuters erfaringer med sangdeling som musikkterapeutisk metode i gruppeterapi, og hva kan metoden tilby?
Gjennom en tematisk analyse er funnene kategorisert i to hovedtema og seks underkategorier. Hovedtemaet individuelle aspekter med underkategoriene lytting, følelser og ressurser og mestring. Det andre hovedtemaet gruppeprosesser med underkategoriene fellesskap, relasjonsbygging og deltakelse. Disse fenomenene blir utforsket gjennom humanistisk, ressursorientert og et dialogisk perspektiv på musikkterapi.
Resultatene viser at sangdeling kan bidra til følelsesdeling mellom deltakere, støtte verbal og non-verbal kommunikasjon, motivere til sosial deltakelse, relasjonsbygging, mestringsopplevelser, fellesskapsopplevelser, økt deltakelse, samt bidra i recoveryprosesser.
Emneord: Sangdeling, gruppemusikkterapi, reseptiv musikkterapi, lytting, fellesskap, relasjonsbygging, følelsesdeling, deltakelse og musikalsk kommunikasjonAbstract -
This master thesis explores song sharing in group music therapy from the perspective of three music therapists. The data stems from semi-structured interviews with three Norwegian music therapists who use song sharing in their practice. The music therapists work in a hospital (department for emergency psychiatry and psychosis treatment), user-managed center (for people with challenges related to substance abuse and mental health), and in a resource center at a secondary school. The research approach is qualitative and hermeneutic-phenomenological. The research question is: What are music therapists' experiences with song sharing as a method in music therapy in group therapy, and what can the method offer?
Through a thematic analysis, the findings are categorized into two main themes and six subcategories. The main theme of individual aspects was given the subcategories of listening, feelings and resources and coping. The second main theme called group processes was given the subcategories community, relationship building and participation. These phenomena are explored through a humanistic, resource-oriented, and dialogic perspective on music therapy.
The results show that song sharing can contribute to the sharing of feelings between participants, support verbal and non-verbal communication, motivate to social participation, relationship building, sense of achievement, community experiences, increased participation, and contribute to recovery processes.
Keywords: Song sharing, group music therapy, receptive music therapy, listening, community, relationship, emotions, participation, musical communication.publishedVersio
Democracy and citizenship in music education – a discourse analysis of the Norwegian national music curriculum
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSammendrag -
Denne masteroppgaven handler om demokrati og medborgerskap i grunnskolens musikkfag. Med læreplanreformen Kunnskapsløftet 2020 (LK20) ble demokrati og medborgerskap innført som ett av tre tverrfaglige temaer som skal synliggjøre opplæringens verdigrunnlag i skolens fag, slik at de sammen kan adressere aktuelle samfunnsutfordringer. Gjennom det forskningsmetodiske rammeverket kritisk diskursanalyse (Fairclough, 2003) undersøkes det hvilke diskurser om musikk, demokrati og medborgerskap som kommer til uttrykk i musikklæreplanen og andre dokumenter fra læreplanprosessen. Primærmaterialet omfatter i tillegg til læreplanen kjerneelement- og læreplanskisser og utvalgte høringsuttalelser fra læreplanprosessen.
Analysene avdekker tre diskurser om musikkfagets demokratiske potensial: en samhandlingsdiskurs, der elevene skal utvikle ferdigheter og holdninger til samarbeid og konflikthåndtering, en uttrykksdiskurs som handler om elevenes ferdigheter til å uttrykke seg og påvirke andre gjennom musikk, og en bevissthetsdiskurs knyttet til kunnskap om sammenhenger mellom musikk, identitet, kultur og samfunn. I diskusjonskapittelet drøftes det hvorvidt diskursene kan være uttrykk for diskursive endringer i en diskursorden knyttet til musikkfaget, der diskurser fra tidligere læreplaner kombineres med diskursive elementer fra læreplanverket og overordnede diskurser om samfunnets demokratiske organisering. Videre diskuteres mulige årsaker og implikasjoner av disse endringene og hvilken rolle støttemateriellet i den digitale læreplanvisningen kan spille i forståelsen av temaet demokrati og medborgerskap i musikkfaget.Summary -
Democracy and citizenship in music education – a discourse analysis of the Norwegian national music curriculum
This master’s thesis examines democracy and citizenship in the Norwegian national music curriculum from 2020. Democracy and citizenship is one out of three interdisciplinary topics related to societal challenges in the renewed national curriculum from 2020. Through the methodological framework of critical discourse analysis (CDA, Fairclough, 2003) this thesis investigates discourses about music, democracy, and citizenship in the music curriculum, draft documents, and selected hearing statements.
The analysis uncovers three discourses about the democratic potential of music education: an interaction discourse about the students’ skills and attitudes for cooperation and conflict management, an expression discourse about the students’ musical skills in communicating their views and in influencing others’, and an awareness discourse connecting knowledge about the relations between music, identity, culture, and society to ethical and critical reflection. In the discussion chapter, these discourses are seen as indicative of discursive changes in the order of discourse for the music subject, where discursive elements from previous music curricula and political discourses converge. Subsequently, implications of these discursive changes, as well as the implementation of a digital curriculum platform, for the music subject are discussed.publishedVersio
Musikk som reguleringsstøtte. En studie av Terapeutisk Musikklytting (TML) og spiseforstyrrelser
Full text linkAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2023 - Dissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2023Sammendrag - Musikk berører oss på mange ulike måter. Vi hører stadig flere fortellinger om hvordan musikk påvirker emosjonelle aspekter i menneskers hverdag. Foreliggende doktorgradsarbeid fokuserer på musikk som reguleringsstøtte i møte med emosjonelle utfordringer. Informantene i studien er 8 kvinner i alderen 20–50 år med spiseforstyrrelser. Emosjonelle utfordringer og manglende språk for følelser kan både være en årsak til og en konsekvens av spiseforstyrrelser. Studien ser på hvordan etablerte spiseforstyrrelsesstrategier kan påvirkes og endres til mer hensiktsmessige strategier for følelsesregulering.
Studiens kliniske tilnærming, Terapeutisk Musikklytting (TML) utforsker hvordan musikklytting kan innvirke på komponentene i emosjonell regulering. Studien viser hvordan reguleringsstøttestrategier i møte med fysiologiske mekanismer og følelser kan påvirkes og utvikles gjennom musikklytting. En viktig målsetting med studien har vært å undersøke hvordan TML kan bidra som terapeutisk tilnærming i arbeidet med å fornemme, gjenkjenne, tåle, bevisstgjøre og uttrykke følelser, samt utvikle nye strategier for følelsesregulering. Studien foregår i en gruppeterapeutisk kontekst hvor musikklytting benyttes på ulike måter for å fremme emosjonell kontakt og affektbevissthet. Den kliniske metoden (TML) bidrar til å forstå musikkens påvirkning på kropp og følelser, og hvordan musikk kan benyttes som reguleringsstøtte. I tillegg er et viktig aspekt i TML å stimulere til bevissthet om musikk som taktikk i hverdagslivet. TML er en psykoterapeutisk metode med teorigrunnlag fra eksistensiell psykoterapi, utviklingspsykologi og traumeforskning.
Tilnærmingen er sterkt influert av teori om musikk og identitet, Guided Imagery and Music (GIM) og elementer fra psykodrama. Musikkopplevelsen er sentral for å gjenkjenne og uttrykke mellommenneskelige forhold og reaksjonsmønster. Videre er det fokus på bevisstgjøring og refleksjon omkring følelser knyttet til disse opplevelsene. Som forsker har jeg lagt fenomenologiske prinsipper til grunn i forskningsprosessen. Men min forforståelse fra kunnskap og erfaring innebærer en hermeneutisk tolkning av empirien. Dette fordi musikkopplevelser er en del av en kontekst og samsvarer med en økologisk musikkforståelse.
Avhandlingen består av 9 kapitler. I innledningen beskrives studiens formål og forskningsspørsmål. Her presenteres også den kliniske tilnærmingen som danner et fundament i avhandlingen. Kapittel 2 gjør rede for litteratursøk og tidligere forskning. I kapittel 3 presenteres teori om spiseforstyrrelser, musikkforståelse, affektbevissthet og musikkens rolle og funksjon i emosjonell regulering. I kapittel 4 beskrives den praktiske gjennomføringen av studiens kliniske og kvalitative forskningstilnærming. Studien benytter datainnsamlingsmetoder bestående av kvalitative intervju, narrativ, deltagende observasjon og e-postutveksling. Det er informantenes musikkopplevelser og hvordan de beskriver musikk som reguleringsstøtte som står i sentrum. Kapittelet avrundes med forskningsetiske vurderinger. Kapittel 5–8 presenterer studiens resultater som omhandler musikalske ressurser, emosjonell regulering, affektbevissthet og overføring til hverdagen. Hvert resultatkapittel inneholder en diskusjonsdel i henhold til avhandlingens forskningsspørsmål, teorigrunnlag og metode. Kapittel 9 består av en oppsummerende diskusjon og konklusjon av studiens resultater og begrensninger. Det vil også bli pekt på hvordan den kliniske tilnærmingen kan videreutvikles.
Resultatene i studien, basert på informantenes erfaringer, viser at TML er egnet til å arbeide med affektbevissthet, og at de opplever økt emosjonell tåleevne ved bruk av musikk som taktikk. Studien viser også hvordan musikklytting kan ha en relasjonell og regulerende funksjon som bidrar til nye opplevelser og handlingsmuligheter, og reguleringsstøtte ved emosjonelle utfordringer i hverdagen.English summary -
Music affects us in numerous ways. We often come across stories of how music affects emotions in people’s everyday life. The main focus of the doctoral dissertation is an investigation of how music may serve as a means to support emotion regulation, when people are facing emotional challenges. The participants in the study are 8 adult women (20–50 years) sharing a lived experience of eating disorder. Emotional challenges and difficulties expressing emotions verbally can both be a potential causative factor and a consequence of living with an eating disorder. The present study investigates how established eating disorder behaviors/strategies can be influenced and changed into more adaptive and health promoting strategies/behaviors.The study’s clinical approach, Therapeutic Music Listening (TML), explores how music listening can influence different aspects of the individual’s emotion regulation. The study explores how supportive emotional regulatory strategies together with physiological mechanisms and emotions can be influenced and further developed through music listening. An important aim has been to investigate how TML can serve as a therapeutic approach in facilitating emotional experience, recognition, tolerance, awareness, and expression, together with developing new strategies for emotional regulation.The study was situated within a group therapy setting, where music listening was utilized in different ways to promote emotional awareness and stimulate affect awareness. The clinical approach (TML) contributes with an understanding of how music influences both body and mind, and how music can be utilized as a regulatory support. Also, an important aspect in TML is to stimulate the participants to utilize music more strategically in their daily life. TML is a psychotherapeutic method and has historical roots in existential psychotherapy, developmental psychology, and the trauma field. The method is influenced by theories on music and identity, Guided Imagery and Music (GIM) and elements from psychodrama, concerning theory, philosophy, as well as interventions/methods. The music experience is of central importance for the recognition and expression of interpersonal relationships. Together with this, emotional awareness and the ability to reflect on emotions is emphasized.As a researcher I have utilized principles from phenomenology throughout the research process. But my pre-understanding and experience involves a hermeneutic interpretation of data. This, because the experience of music is part of a wider context and resonates with an ecological understanding of music.
The dissertation consists of 9 chapters. First, the aim of the study and the research questions are described. In the first chapter, the clinical approach is also presented. Chapter 2 presents the results of the literature search, and relevant research is outlined. Chapter 3 considers theories on eating disorders, perspectives on music, affects and the role and function of music in emotional regulation. In chapter 4, the study’s research method is described. This qualitative study utilizes data collection methods consisting of qualitative interview, narratives, participatory observations, and exchanges via e-mail. The participants’ experiences and how they describe music as regulatory support is the main focus.I utilize qualitative research strategies. The data set consists of semi-structured interviews, observations-in-action [participatory observation] and correspondences via e-mail. Throughout, the participants’ music experiences is the main focus together with how they describe the processes when music is used as regulatory support. Ending the chapter, I consider ethical aspects concerning the current research. Chapter 5–8 presents the dissertations’ results which concerns musical resources, emotional regulation, affect awareness, and transfer to everyday life. Each result chapter discussed separately the empirical material and results within the context of the dissertation’s research question, theory and methods. Chapter 9 consists of a summary discussion and conclusion of results and limitations of the study. This chapter also includes reflections on possible further developments.
The results, based on the participants’ experiences, demonstrate that TML is feasible in working with affect awareness, and that the participants may experience enhanced tolerance for emotions while utilizing music as a tactic in forming new regulatory strategies. The study show how music listening can serve a relational and emotional regulatory purpose, contributing to new experiences and actions opportunities while facing emotional challenges in everyday life.publishedVersio
Religious trauma and the role of music
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiAbstract -
In the field of music therapy, the concept of manipulation through music is known and careful consideration is taken in these therapeutic contexts. However, there has been little research performed concerning its negative and potentially damaging effects. In the church, music plays an important role in many of the ceremonies, rituals, and in communicating with God. Although many people have positive and affirming experiences, there are those who have experienced adverse effects and even trauma. Through this master's thesis I have explored the question, “How have music experiences in the church played a role in the lives of ex-fundamentalists who claim to have religious trauma?”
This thesis is based on four interviews with individuals who have been part of the charismatic Christian church. The interviews explored questions such as: How is the music being used when certain rituals take place? What are the messages being told? Is there group pressure or influence to participate in activities while in a heightened emotional state? Results are presented through the three analytical themes: 1) Identity, 2) Role of music in the church, and 3) Hindsight, and are then discussed in the framework of theories on religious trauma and music experiences.Sammendrag -
Innen musikkterapi er manipulasjon gjennom musikk et kjent begrep, og det tas nøye hensyn til dette i terapeutiske sammenhenger. Det har imidlertid vært lite forskning utført angående manipulasjonens negative og potensielt skadelige effekter. I kirken spiller musikk en viktig rolle i mange av seremoniene og ritualene, og i kommunikasjonen med Gud. Selv om mange mennesker har positive og trosbekreftende opplevelser knyttet til dette, finnes de som har opplevd uheldig effekt, og noen har til og med pådratt seg traumer. Gjennom denne masteroppgaven har jeg utforsket spørsmålet «Hvordan har musikkopplevelser i kirken spilt en rolle i livene til eks-fundamentalister som hevder å ha religiøse traumer?»
Denne masteroppgaven er basert på fire intervjuer med personer som har vært en del av karismatiske kristne kirkesamfunn. Intervjuene utforsket spørsmål som: Hvordan brukes musikken når visse ritualer finner sted? Hva er budskapene som formidles? Opplever deltakerne gruppepress til å delta i aktiviteter mens de er i en forsterket følelsesmessig tilstand? Resultater presenteres gjennom de tre analytiske temaene 1) Identitet, 2) Musikkens rolle i kirken, og 3) Etterpåklokskap, og diskuteres deretter innenfor rammen av teorier om religiøse traumer og musikalske opplevelser
“Can we play Lucy Locket?” How singing games can influence learning in the music classroom
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkOppsummering -
Denne masteroppgaven undersøker hvorvidt broken av sangleker kan påvirke læring i musikk-klasserommet. Forfatteren har gjennomført semi-strukturerte intervjuer med seks musikklærere i Australia, som alle har bakgrunn fra Kodály-pedagogikk, for å undersøke deres erfaringer med bruken av sangleker i musikk-klasserom og hvorvidt de tror at sangleker kan påvirke elevenes læring. Dataene fra intervjuene er blitt transkribert tematisk, og undersøkt i lys av teoretiske perspektiver knyttet til sosiokulturell læring og motivasjonsteori. Oppgaven fokuserer spesielt på deltagende teorier om læring, slik de blir holdt frem av Rogoff (1995, 2003) og Lave og Wenger (1991). Tidligere forskning relatert til studiet av sangleker og den pedagogiske bruken av lek, samt ulike forståelser av lek i skolen er også blitt undersøkt.
Forfatteren har funnet at lærerene som ble intervjuet mener at sangleker kan påvirke elevenes læring på fire ulike måter. For det første fører sangleker til glede hos elevene, noe som videre kan føre til kjærlighet for musikk, skapelse av lykkelige minner og kan være en kilde til trøst for elevene. For det andre engasjerer bruken av sangleker elevene og fører til deltakelse. Lærerne diskuterte spesielt hvordan lekene kan kanalisere elevenes energi og hjelpe dem å fokusere; at de er en mulighet for fysisk aktivitet; at de gir en mulighet for korte «hjernepauser»; og at sangleker passer med såkalt «gamification» i dagens klasserom. For det tredje mener lærerne at bruken av sangleker kan føre til sosial læring i elevgruppen. Dette blir diskutert i form av undervisning i «myke ferdigheter», demokratisering av klasserommet, undervisning i viktigheten av regler, bygging av fellesskap og opprettelsen av fysisk kontakt med andre elever og læreren. For det fjerde mener lærerne at sangleker kan være nyttige for å lære konseptuelle ferdigheter så vel som å øve på ferdigheter. Dette blir diskutert i form av undervisning av musikalske konsepter og ferdigheter, bredere utdanningskonsepter- og ferdigheter, hjelp med formativ vurdering, ubevisst lek gjennom læring og gjøring og praktisering av motoriske ferdigheter.
Forfatteren finner at sangleker kan forstås som en særlig nyttig metode for å oppnå elevdeltakelse i musikk som et klasseromsfag. I Rogoffs (1995, 2003) terminologi kan deltakelse forstås som faktisk læring. Forfatteren finner også at sangleker er et særlig godt eksempel på hva Bentsen og Håland (2021) kaller fag-spesifikk lek i skolen. Alt i alt finner forfatteren god støtte i datagrunnlaget for at sangleker kan påvirke læring i musikk-klasserommet.Summary -
This master’s thesis investigates whether the use of singing games can influence learning in the music classroom. The author conducted semi-structured interviews with six music teachers in Australia who have a background in Kodály pedagogy, in order to investigate their experiences of using singing games in the music classroom, and whether they believed singing games could influence students’ learning. The data from these interviews was then transcribed thematically and examined in light of theoretical perspectives relating to sociocultural learning, as well as motivation theory. The thesis has a particular focus on the participatory theories of learning as put forward by Rogoff (1995, 2003) and Lave and Wenger (1991). Previous research was also investigated relating to the study of singing games and the pedagogical use of games, as well as different understandings of play in schooling.
The author has found that the teachers interviewed believe singing games can influence their students’ learning in four main ways. Firstly, that singing games spark joy in their students, which can further lead to fostering a love of music, the creation of happy memories and a source of comfort for the students. Secondly, that the use of singing games engages the students and leads to student participation. The teachers discussed how the games can channel the students’ energy and help them focus; that they are an opportunity for a physical activity; that they offered the chance for a “brain break”; and how singing games fit with the gamification of today’s classroom. Thirdly, the teachers believe that the use of singing games can lead to social learning in the student group. This is discussed in terms of teaching soft skills, democratising the classroom, teaching the importance of rules, community building, and creating a physical connection with other students and the teacher. Finally, the teachers believe that singing games can be useful for the learning of concepts as well as the learning and practice of skills. This is discussed in terms of teaching musical concepts and skills, broader educational concepts and skills, assisting with formative assessment, unconscious play through learning and doing, as well as practising motor skills.
The author finds that singing games can be understood as a particularly useful way for students to participate in classroom music. In Rogoff’s (1995, 2003) terms, participation can be understood to actually be learning. The author also finds that singing games are a particularly good example of what Bentsen and Håland (2021) call subject-specific play in schooling. Overall, the author finds that singing games are capable of influencing learning in the music classroom, at least in the opinion of the teachers interviewed.publishedVersio
Fenomenet støtte i klassisk sang. En studie av klassiske sanglærere og sangstudenters forhold til støtte i Norge
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkpedagogikk.Sammendrag -
Denne studien undersøkte sangstudenters og sanglæreres forhold til det vokaltekniske fenomenet støtte i klassisk sang i Norge ved å se på deres språklige forståelser, kroppslige fornemmelser, sosiale oppfatninger og pedagogiske formidling av fenomenet. Forsknings- og faglitteraturen om støtte demonstrerte hvordan tradisjonelle vokalpedagogiske tilnærminger, og nyere vokalfysiologiske, vokalterapeutiske og akustiske forskningstilnærminger, på ulike måter informerte forståelsene av støtte som eksisterer i det klassiske sangfeltet. Det ble identifisert diskusjoner i litteraturen om hvilket språk som best egner seg for vokalpedagogikk, og en oppfatning om at det klassiske sangfeltet burde bli enige om definisjonen av støtte. En spørreundersøkelse ble distribuert til alle klassiske sanglærere ved høyere utdanning i Norge, videresendt til studentene og i tillegg distribuert til studentene gjennom instituttlederne ved institusjonene. En tentativ beregning av totalutvalget viser at mellom 16 og 18% av klassiske sangstudenter og -lærere svarte på undersøkelsen (N=29 fullstendige svar). Resultatene fra kvantitativ og tematisk inspirert kvalitativ analyse indikerer at sangstudentene og -lærerne hadde ulike men ikke motstridende perspektiver på støtte, som fremsto som et helhetlig, men bredt fenomen. De hadde ulike konseptuelle forståelser av støtte som fysiske, akustiske og psyko-emosjonelle tilstander, handlinger og resultater. De hadde spredte oppfatninger av støtte som begrep, og om hvorvidt sangmiljøet var enige om støtte eller ikke.English abstract -
This study explored the relationship between 1) classically trained vocal students and teachers in higher music education in Norway, and 2) the phenomenon “support” related to vocal technique within the field of classical singing. It investigated their linguistic, bodily and social conceptions and perceptions, and the teachers’ pedagogical practises of teaching support. The review of research on the topic of voice terminology revealed a conglomerate of intersecting disciplines, ranging from traditional voice pedagogy through modern physiology, the field of acoustics and voice therapy. Discussions concerning the most relevant and accurate terminology for singing were identified in the research literature, including calls for agreement and unification of the terminology. A survey was distributed to singing teachers and administrative leaders within colleges, conservatories and universities in Norway, also asking them to forward the survey to students in classical singing at the institutions. A tentative estimate of the total population suggested a 16-18% response rate (N=29 complete responses). The results from both quantitative and a thematically inspired qualitative analysis indicated that the students and teachers had different although not contradictory perspectives on support. The phenomenon appeared to be broadly perceived but possible to unify. The participants had differing conceptual understandings ranging between physical, acoustic and psychological-emotional states, actions and outcomes. They had varied social perceptions both about the term’s attributions and whether the term’s definition was agreed upon in the field of classical singing.publishedVersio
«Når det skjer, så skjer det». En kvalitativ intervjuundersøkelse om tre musikkterapeuters arbeidshverdag i lavterskeltilbud innen rus og psykisk helsevern
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi.Sammendrag -
Denne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse som søker å utforske hvordan musikkterapeuter som jobber i lavterskeltilbud innen rus og psykisk helsevern. For å undersøke dette temaet har det blitt gjennomført semistrukturerte intervjuer om hvordan tre musikkterapeuter beskriver sin arbeidshverdag i lavterskeltilbud innen rus og psykisk helsevern. Ut ifra disse intervjuene er det foretatt en tematisk analyse. Resultatene fra denne tematiske analysen blir i diskusjonskapitelet drøftet opp mot relevant teori fra musikkterapifeltet.
Resultatene fra denne studien peker på at brukermedvirkning er et viktig aspekt ved musikkterapeutenes arbeidshverdag. Det blir også lagt frem hvilke ulike musikkterapeutisk tilnærminger og metoder som tas i bruk, og hvordan det er å jobbe som musikkterapeut i et lavterskeltilbud innen rus og psykisk helsevern. Studien konkluderer med at en arbeidshverdag som musikkterapeut i lavterskeltilbud innen rus og psykisk helsevern er variert og interessant, men ikke uten utfordringer. Det kommer frem i oppgaven at musikkterapi i lavterskeltilbud er et relativt nytt felt og musikkterapeutene som jobber med dette er i en prosess for å finne ut hvordan en kan utvikle dette videre.Abstract -
This master thesis is a qualitative research study witch aims to explore how music therapists work in low threshold services in addiction treatment and mental healthcare. To explore this notion there has been conducted three semi structured interviews about how music therapists describe a regular day at work in low threshold services in the field of addiction treatment and mental healthcare. From the information gathered in these interviews there has been conducted a thematic analysis. In the discussion chapter the results from this thematic analysis is debated in light of relevant theory’s from the music therapy field.
The results from this study points out that user participation is an important aspect in the music therapists day to day work. The study also points out different music therapy approaches and methods that are being used, and how it is to work as a music therapist in low threshold services in addiction treatment and mental healthcare. The conclusion of the study puts forward that a role as music therapist in low threshold services in addiction treatment and mental healthcare is a varied and interesting job, but not qithout challenges. In this study it is apparent that music therapy in low threshold services is a relatively new field and the music therapists who work within it is in a process of development concerning the way forward.publishedVersio
Musikkterapeutens ulike kompetanser. Tre musikkterapeuters beskrivelser av egne kompetanser i yrkesutøvelsen
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi.Sammendrag -
Denne kvalitative undersøkelsen bygger på tre musikkterapeuter sine beskrivelser av egne kompetanser i musikkterapeutisk arbeid med ungdom. Studiens hensikt er å innhente mer kunnskap om hvilke egenskaper og ferdigheter som løftes frem innenfor dette feltet. Musikkterapeutenes refleksjoner og meninger utforskes gjennom tre individuelle semistrukturerte forskningsintervju. Gjennom en tematisk analyse har intervjuene blitt fortolket, deretter drøftet opp mot noen sentrale musikkterapeutiske perspektiver. Kompetansene som beskrives ses i lys av hva studieplaner og et utvalg av litteraturen sier er forventede kompetanser hos musikkterapeuten ved fullført utdanning. Musikkterapeutenes beskriver av musikalske -og personlige kompetanser ses i forhold til egen yrkesutøvelse, og de trekker frem spesifikke kompetanser som de mener er verdifulle i arbeid med ungdom. Utfordringer, muligheter og etiske overveielser løftes frem og implikasjoner for videre forskning belyses. Resultatene viser at informantene trekker frem et spekter av kompetanser, både konkrete musikalske kompetanser, kompetanser på det relasjonelle arbeidet, og kompetanser som virker å være spesifikke for dette feltet.Abstract -
This qualitative study is based on the descriptions of competencies in music therapy with adolescents provided by three music therapists. The aim of the study is to gain a deeper understanding of the qualities and skills that are valued within this field. The therapists' reflections and opinions are explored through three individual semi-structured research interviews, and a thematic analysis is performed to interpret the interviews and discuss them in relation to key perspectives in music therapy. The competencies described by the therapists are considered in light of expected competencies for music therapists upon completion of their education, as outlined in study plans and selected literature. The therapists' descriptions of musical and personal competencies are discussed in relation to their professional practice, with specific competencies highlighted as valuable in working with adolescents. Challenges, opportunities, and ethical considerations are addressed, and implications for further research are discussed. The results reveal a range of competencies identified by the therapists, including concrete musical skills, relational competencies, and skills that appear to be specific to this field.publishedVersio
Improvisation as structural method of composition for large jazz ensembles
Full text linkIntroduction - The musical world divides artistic practices into three main categories: composing, performing, and improvising (Borgdorff, 2007). Correspondingly, music programs offered in higher education around the world draw similar distinctions, often dividing students up into “composers” and “performers”, and largely excluding “improvisation” (Lebler 2010). Indeed, it is not unusual for degree programs to place a strong emphasis on the specialization in particular subjects, with some institutions even requiring students to ignore the rest of the musical world in order to succeed (Leech-Wilkinson 2020). An educational phenomenon often attributed to musicians' limited career opportunities, academic certification requirements, a focus on monocultural educational profiles, and an emphasis on western classical music genres (Isbell 2007; Kruse 2015).
This dissertation will demonstrate how improvisation can be employed as a structural route to composition. To achieve this, it will investigate the uniqueness of improvisation and composition concepts in order to rebuild and enhance their compatibility as two branches of music practice. In doing so it will then go on to argue that improvisation is not simply an optional methodology for composition, but, in fact, an unavoidable condition of every musical practice. Through this process, the deprecation improvisation of will be challenged, elevating improvisation as a method of and inherent part of composition