NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Tempo fluctuations in the performance of Joseph Haydn´s Keyboard Sonata in F major, Hob. XVI:29
No full textAvhandling (doktorgrad) - Cornell University, 2006We know from eighteenth-century sources on performance practice that tempo fluctuations in the shape of agogic rubato, contrametric rubato and sectional changes of tempo were used extensively by performers in the late eighteenth century. Tempo fluctuations based on the performance aesthetics of the late eighteenth-century, comprehensive knowledge of music, and "good taste" are recommended in famous treatises by: Carl Philipp Emanuel Bach, Leopold Mozart, Daniel Gottlob Turk, Johann Joachim Quantz, Friedrich Wilhelm Marpurg, and later Carl Czerny.
Today, recordings and live performances of the keyboard music of Joseph Haydn and his contemporaries seldom display any use of this expressive device, and there seems to be a lack of knowledge or understanding of how, and to what degree a performer might include it in his or her execution of music from the Classic era. This thesis investigates both what kind of tempo fluctuations were used, and how these were notated in the score, through study of musical rhetoric, topoi and analysis.
A case study of Joseph Haydn's Keyboard Sonata in F Major, Hob. XVI: 29 attempts to clarify the difference between what is conventionally thought of as written and unwritten expression markings. A close reading of the score confirms the notion that it contains an abundance of information if the performer knows how to read the conventions of notation.
A survey of fourteen recordings confirms the initial notion that the majority of today's performers use a modicum of tempo fluctuations in the rendering of this music. This thesis also speculates what possible reasons there might be for such a sparse use of tempo rubato.
Problems of centuries, the lack of knowledge of conventions of notation, the development of recording technology and changes in the aesthetics of live performance are all brought into the picture
Kroppen i musikkpedagogikken
Full text linkI denne artikkelen har jeg prøvd å vise at kroppen i varierende grad løftes fram og fokuseres i vår hjemlige musikkpedagogiske forskning. Kroppens tilstedeværelse i forskningen kan derfor med Merleau-Pontys ord beskrives som taus, anonym og tvetydig. Dette stiller bestemte krav til en leser som er opptatt av kropp og kroppslighet i musikkpedagogikken. For å finne kroppen i forskningen må man for det første vite hva man skal se etter. For det andre må man selv kunne resonnere seg fram til hvilke relevante innsikter hver enkelt bidrag kan tenkes å gi i forhold til kroppslighet
Klingende relasjoner : en musikkterapistudie av "signifikante øyeblikk" i musikalsk samspill med unge mennesker med anoreksi
Full text linkAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2004. - Den trykte versjonen har vedlagt lydfiler (CD) som ikke er med i nettversjonenMusikkterapi er en kreativ ressursorientert terapiform, der mennesker får mulighet til å påvirke egne liv gjennom musikalsk utøvelse. Avhandlingen belyser musikkterapeutiske prosesser som oppstår på bakgrunn av musikalske improvisasjoner. Den klinisk teoretiske forankringen er basert på (nyere) utviklingspsykologi, mens den vitenskapsteoretiske forståelsen er koplet opp mot både fenomenologiske og hermeneutiske perspektiver. Hovedfokus er hvordan musikalsk samspill kan legge til rette for "signifikante øyeblikk" for unge mennesker med anoreksi.. Temaet belyses gjennom egen musikkterapipraksis. Det første eksemplet fokuserer på "egenlytting" med en ung kvinne (AN/R), mens det andre tar utgangspunkt i aktiv improvisering med en ung mann (AN/B). Gjennom analyse av klingende musikk og mellommenneskelige prosesser som oppstår i musikkterapi, vises betydningen av nye relasjonelle erfaringer, der klientene påvirker og lar seg påvirke gjennom kroppslig-musikalsk samspill med musikkterapeuten. Rigide og stivnede relasjonelle adferdsmønstre er ofte utpreget for mennesker med anoreksi. Musikalsk samspill tilbyr en arena for å utforske og utvikle nye samspillmønstre, samt erfare å kunne regulere og kontrollere indre og ytre spenning
Klingende relasjoner : en musikkterapistudie av "signifikante øyeblikk" i musikalsk samspill med unge mennesker med anoreksi
Full text linkAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2004. - Den trykte versjonen har vedlagt lydfiler (CD) som ikke er med i nettversjonenMusikkterapi er en kreativ ressursorientert terapiform, der mennesker får mulighet til å påvirke egne liv gjennom musikalsk utøvelse. Avhandlingen belyser musikkterapeutiske prosesser som oppstår på bakgrunn av musikalske improvisasjoner. Den klinisk teoretiske forankringen er basert på (nyere) utviklingspsykologi, mens den vitenskapsteoretiske forståelsen er koplet opp mot både fenomenologiske og hermeneutiske perspektiver. Hovedfokus er hvordan musikalsk samspill kan legge til rette for "signifikante øyeblikk" for unge mennesker med anoreksi.. Temaet belyses gjennom egen musikkterapipraksis. Det første eksemplet fokuserer på "egenlytting" med en ung kvinne (AN/R), mens det andre tar utgangspunkt i aktiv improvisering med en ung mann (AN/B). Gjennom analyse av klingende musikk og mellommenneskelige prosesser som oppstår i musikkterapi, vises betydningen av nye relasjonelle erfaringer, der klientene påvirker og lar seg påvirke gjennom kroppslig-musikalsk samspill med musikkterapeuten. Rigide og stivnede relasjonelle adferdsmønstre er ofte utpreget for mennesker med anoreksi. Musikalsk samspill tilbyr en arena for å utforske og utvikle nye samspillmønstre, samt erfare å kunne regulere og kontrollere indre og ytre spenning
Musikkskolelæreres yrkeskompetanse : en oppgave om hvilke krav som stilles til musikkskolelæreres yrkeskompetanse - og hvordan faglærerutdanningen i musikk forbereder til å møte disse kravene
Full text linkA research project based on analysis of official documents concerning instrument teacher education and municipal music- and cultural school. Results seem to point out that the competence asked for in the praxis arena very much seem to be similar to what the education aims for, both musically and pedagogically. In spite of this, national and international research projects concludes that instrument teacher student does not seem to develop this competence, but in stead aim for competence as performers. The question still remains -why? It seems important to find out what kind of unofficial mechanisms that cause this, and if there is somethings that can be done to make instrument teacher student develop both instrumental and good pedagogical competence.....
Denne undersøkelsen handler om spenningsfeltet musikkutdanning og musikkundervisning. Mange har engasjert seg i dette forholdet og mye er sagt, gjort og ment. Som musikkskolelærer med faglærerutdanning i musikk finner jeg det svært interessant å være med i denne debatten, fordi jeg stadig opplever flere av konfliktene som diskuteres. Gjennom denne oppgaven håper jeg å kunne bidra med ny kunnskap om forholdet mellom utdanning og yrke, og gi nye innspill og tanker til en fortsatt fruktbar drøfting. Yrket som musikkskolelærer er utfordrende og spennende, og gjennom å sette fokus på hvilken kompetanse dette egentlig krever tror jeg mitt yrke blir enda mer givende.Hovedoppgave i musikkpedagogikk Norges musikkhøgskole / Høgskolen i Tromsø Vinteren 200
Kan pianotekniske ferdigheter være en hjelp i utviklingen av orgeltekniske ferdigheter?
No full textNorges musikkhøgskole. Hovedoppgave. Musikkpedagogik