NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Performing Norwegian American. The construction of identity through performances of bygdedans and Norwegian-American old-time music in the Upper Midwest, 1900–1970
Full text linkDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2023 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2023Abstract -
This comparative study examines the music culture of the Norwegian-American communities in five states of the American Upper Midwest (Iowa, Minnesota, North Dakota, South Dakota, and Wisconsin) between 1900 and 1970, investigating the shifting ways in which performances of the two music genres of bygdedans and Norwegian-American old-time music functioned to construct heterogeneous Norwegian-American identities during a period of major social,
cultural, technological, political, and economic change in the United States. Through case studies of two historical performers, Dagny Andrea Veum Quisling and Daniel Aakhus, the study examines a selection of performance contexts for each genre, analyzing the musical expression of diverse layers of identity through these contexts. The study also investigates how a combination of global and local flows and forces contributed to processes of musical change and exchange in the Norwegian-American music culture, and furthermore, how these processes reflect diverse processes of identity construction.
This qualitative, interdisciplinary study draws on theory and methodology from a range of humanities and social science disciplines, including ethnomusicology, anthropology, sociology, migration studies, cultural studies, performance studies, folklore studies, and media studies. The approach towards the study of the musical performance of Norwegian-American identity is grounded on an interdisciplinary theoretical framework centred on concepts of social identity (particularly ethnic and diasporic identity), performance, and globalization theories as connected to ethnomusicologist Mark Slobin’s framework for the study of subcultural musics (Slobin, 1993). The strategy of inquiry combines historical research and case study research. Data collection was accomplished through archival research, qualitative interviews, fieldwork, and the collection of qualitative documents, audiovisual materials, and artifacts. Data management and analysis involved the use of a relational database, spreadsheets, and computer-assisted data analysis software. As a supplemental tool, I have also learned and performed music from the repertoires of several historical performers investigated in this study.
Through analyses of multiple examples of musical interplay drawn from the collected data, the study found that Norwegian-American musicians interacted with global and local cultural flows and forces through three broad processes of interplay: intersubcultural interaction (i.e. interactions with musicians of various ethnic groups settled in the region); the use of
supercultural materials (interplay with various popular music genres transmitted through a diversity of channels and media, including travelling entertainment, sheet music, phonograph recordings, and radio); and interplay via the diasporic interculture (direct and disembodied interactions between Norwegian-American musicians and Norwegian musicians). Further, these processes of interplay were found to reflect two main dynamics of Norwegian-American identity construction: plasticity, permeability, and ethnic boundary negotiation; and positioning and mythmaking processes. Through case studies of performers Dagny Andrea Veum Quisling and Daniel Aakhus, performance contexts were found to have served important
functions related to identity construction, including the reconstruction of idealized notions of Norwegian national and regional culture; the display of compatibility between ethnic cultural practices and American ideals; and the affirmation of loyalty to Norwegian homeland cultural traditions. The investigation has also shown that performances functioned as outlets, or frameworks, for the reflexive regulation of emotions and self-worth, and as intermediaries for immigrants facing complex issues of adaptation to American society.Sammendrag -
Denne komparative studien gransker musikkulturen i norsk-amerikanske samfunn fra 1900 til 1970 i fem delstater i det amerikanske øvre Midtvesten (Iowa, Minnesota, Nord-Dakota, Sør-Dakota og Wisconsin) i perioden fra 1900 til 1970. Studien undersøker hvordan framføringsformer av de to musikksjangrene bygdedans og norsk-amerikansk old-time music på ulike måter bidro til å skape mangfoldige norsk-amerikanske identiteter i en periode med store sosiale, kulturelle, teknologiske, politiske og økonomiske endringer i USA. Ved casestudier av to historiske utøvere, Dagny Andrea Veum Quisling og Daniel Aakhus, blir et utvalg av framføringskontekster tilknyttet hver sjanger undersøkt. Studien undersøker også hvordan globale og lokale strømninger og krefter bidro til endringer og utvekslinger i den norsk-amerikanske musikkulturen og videre hvordan disse prosessene avspeiler ulike prosesser bak identitetskonstruksjon.
Studien er kvalitativ og tverrfaglig og bruker teori og metoder fra en rekke humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner, inkludert etnomusikologi, antropologi, sosiologi, migrasjonsstudier, kulturstudier, performance-studier, folkloristikk og mediestudier. Arbeidet tar utgangspunkt i begreper om sosial, etnisk og diasporisk identitet, samt performance og globaliseringsteorier knyttet til etnomusikologen Mark Slobins rammeverk for studier av subkulturell musikk (Slobin, 1993). Studien anvender både historisk basert forskning og casestudieforskning. Data er hentet fra arkiver, kvalitative intervjuer, feltarbeid, samt dokumenter, audiovisuelt materiale og annet tilgjengelig materiale. I analysedelen har relasjonsdatabase,
regneark og datamaskinassistert kvalitativ dataanalyse (CAQDAS) blitt benyttet. Som et supplement i arbeidet har jeg også innstudert og fremført musikk fra repertoaret til flere av de historiske utøverne som er forsket på i studien.
Et funn i forskningsarbeidet er at norsk-amerikanske musikere interagerte med lokale og globale strømninger gjennom tre typer prosesser: intersubcultural interaction (interaksjon med musikere fra ulike etniske grupper bosatt i regionen), bruk av supercultural materiale (interaksjon med forskjellige populærmusikksjangre formidlet gjennom ulike kanaler og medier, inkludert omreisende underholdningsmusikere, noter, grammofonplater og radio) og samspill via the diasporic interculture (direkte og indirekte interaksjoner mellom norsk-amerikanske og norske musikere). Disse samspillsprosessene reflekterer på sin side to dynamiske forløp ved norsk-amerikansk identitetskonstruksjon: formbarhet, permeabilitet og etnisk grenseforhandling på den ene siden og posisjonerings- og myteskapingsprosesser på den andre. Casestudier av de to utøverne Dagny Andrea Veum Quisling og Daniel Aakhus viser at framføringskontekster var viktige for konstruksjonen av identitet, inkludert rekonstruksjon
av idealiserte forestillinger om norsk nasjonal og regional kultur, påvisning av kompatibilitet mellom etnisk kulturell praksis og amerikanske idealer og en bekreftelse av lojalitet til norske kulturtradisjoner. Undersøkelsen har også vist at musikalske uttrykk fungerte som utløp eller rammer for refleksiv regulering av følelser og egenverdi, og som kulturelt bindeledd for innvandrere
som sto overfor kompliserte spørsmål om tilpasning til det amerikanske samfunnet.publishedVersio
A differential play of forces. Transcendental empiricism and music
Full text linkAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2023 - Dissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2023Abstract -
This dissertation is a philosophical study of transcendental empiricism in musical contexts. It presents a reading of Gilles Deleuze and Félix Guattari’s philosophical apparatus and explores how music can be thought of as functioning in the operation Deleuze terms ‘transcendental empiricism’.
Central to transcendental empiricism is the idea of an encounter with intensive difference and the consequent experience of intensive and virtual forces. The thesis sets out to explore this idea in three interwoven steps. First, it develops transcendental empiricism as a philosophical framework, applying the philosophy of Deleuze and Guattari more or less as a whole. Then, in the second part of the thesis, music is discussed as a way to encounter intensive forces in the context of this philosophical apparatus. Here, the distinction between covered and unmediated intensive forces becomes central. The thesis argues that an allegedly direct encounter with intensive forces is at stake in music seen through the optics of transcendental empiricism. Furthermore, the thesis argues that this kind of encounter or event may lead to a transformation of the very conception of aesthetic experience.
The third part of the thesis explores transcendental empiricism in the thinking and poietics of three composers of the twentieth century: Arnold Schönberg, Olivier Messiaen and Giacinto Scelsi. The thesis develops three ‘images of thought’ corresponding, respectively, to the composers’ expressed theoretical ideas, setting out to identify central concepts from Deleuze and Guattari’s philosophy in each composer’s thinking. First, Schönberg is found to be occupied with music as expressive of the so-called Idea, and I read this in light of Deleuze’s conception of the Idea as a virtual multiplicity in an intensive space. Second, I read Messiaen’s ideas about music and dazzlement in light of Deleuze’s concepts of microperception and time as a virtual force. Third, Scelsi is found to be concerned with the tone-monad, which I conceptualize as a field of intensive forces in the Deleuzian sense, and I suggest its epistemological equivalence to be a state of pure perception.
The very different ideas found in the study of each composer are suggested as driving forces in their respective musical thinking; nevertheless, despite their differences, each of them is read as occupied with music as an experimental site of transcendental empiricism. The dissertation thus aims to contribute to the philosophy of music by presenting a constellation between transcendental empiricism and ideas about music.Sammendrag -
Avhandlingen Kreftenes differensielle spill – Transcendental empirisme og musikk er en filosofisk studie av transcendental empirisme kontekstualisert gjennom musikk. Den presenterer en lesning av Gilles Deleuze og Félix Guattaris filosofiske apparat og utforsker hvordan musikk kan fungere i den operasjonen Deleuze betegner som en ‘transcendental empirisme’.
Sentralt er her ideen om et møte med en intensitet i det sanselige og en påfølgende erfaring av intensive og virtuelle krefter. Oppgaven tar sikte på å utforske denne ideen i tre stadier. For det første utvikler den transcendental empirisme som et filosofisk rammeverk gjennom en lesning av Deleuze og Guattari. Deretter, i andre del av oppgaven, diskuteres musikk som et møte med intensive krefter i lys av oppgavens filosofiske apparat. Her blir skillet mellom mediert og uformidlet intensitet sentralt. Oppgaven argumenterer for at ideen om et direkte møte med intensive krefter er avgjørende for en diskusjon av musikk og transcendental empirisme. Videre argumenterer oppgaven for at en slik begivenhet vil impliserer en transformasjon av den estetiske erfaring.
Den tredje delen av oppgaven utforsker transcendental empirisme i tenkningen og poietikken til tre komponister fra det tjuende århundre: Arnold Schönberg, Olivier Messiaen og Giacinto Scelsi. Oppgaven utvikler tre ‘bilder’ av tenkningen tilsvarende komponistenes teoretiske ideer, og tar sikte på å identifisere sentrale begreper fra Deleuze og Guattaris filosofi i hver komponists tenkning. Schönbergs utsagn om dodekafoni blir lest i lys av hans Goetheanistiske tenkning omkring musikk og Ide, og jeg knytter dette til Deleuzes oppfatning av ideen som en virtuell mangfoldighet i et intensivt rom. For det andre leser jeg Messiaens ideer om musikk og ‘det blendende’ i lys av Deleuzes begreper om mikropersepsjon og tid som en virtuell kraft. For det tredje blir Scelsis musikalske tenkning knyttet til begrepet om ‘tone-monaden’ konseptualisert som et felt av intensive krefter, og jeg foreslår at dens epistemologiske ekvivalens er en tilstand av ren persepsjon.
De svært forskjellige ideene som finnes i studiet av hver komponist er foreslått som drivkrefter i deres respektive musikalske tenkning; Ikke desto mindre, til tross for deres forskjeller, blir hver av dem lest som opptatt av musikk som et eksperimentelt sted for en transcendental empirisme.
Avhandlingen har som mål å bidra til musikkfilosofien ved å presentere en konstellasjon
mellom transcendental empirisme og ideer knyttet til musikk.publishedVersio
Musikkterapiens muligheter i det kognitive arbeidet i pedriatri. En kvalitativ studie om musikkterapiens muligheter for barn og unge med kognitive utfordringer i kreftbehandling
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi.Sammendrag -
Denne masteroppgaven undersøker musikkterapiens relevans og virkning i kognitiv trening hos barn og unge i kreftbehandling. Formålet med studie er å få mer kunnskap og forståelse over hvor sentralt arbeidet med kognisjon er blant musikkterapeuter i pediatri, og nytteverdien av kognisjonsarbeidet. Dermed søker denne oppgaven svar på to følgende spørsmål i problemstillingen: På hvilken måte kan musikkterapi bidra til å styrke kognitiv funksjon hos barn og unge i kreftbehandling? Er det fokus på kognisjonsarbeid blant musikkterapeuter i pediatrien i Norge i dag? Det første spørsmålet blir besvart i lys av utvalgte teoretiske områdene; kognitiv funksjon, musikken og nevroplastisiteten, nevrologisk musikkterapi: musikk og hjernen, nevrologisk musikkterapi: modeller i NMT, og biopsykososiale perspektiv i musikkterapi. Studien har et kvalitativt forskningsdesign med en hermeneutisk og fenomenologisk tilnærming, inkludert bruk av semi-strukturerte intervjuer med tre musikkterapeuter innen pediatri for å besvare det andre spørsmålet i problemstillingen. Ved bruk av en tematisk analyse, endte det med tre hovedkategorier og totalt syv underkategorier: 1. Musikkterapi som motivator til læring og endring (underkategori: felles oppmerksomhet, og fantasi og lek), 2. Musikkterapi som brobygger mellom det unormale og normale (underkategori: her og nå øyeblikk, bygge resiliens, og familieorientering og det tverrfaglige) og til slutt hovedkategorien 3. Ikke et fokus (underkategori: kartlegging av kognisjon og nytteverdien av et kognitivt arbeid i pediatrien). Disse kategoriene er blitt drøftet opp mot teoretiske kunnskapsgrunnlag innen nevrologisk musikkterapi, nevroplastisitet, og biopsykososialt perspektiv i musikkterapi.
Emneord: musikkterapi, kognitiv funksjon, pediatri, barn og unge, kreftbehandling, nevroplastisitet, nevrologisk musikkterapi, biopsykososialt perspektivAbstract -
The master's thesis explores the relevance, and the impact of music therapy in cognitive functions with children and adolescents in cancer treatment. The aim of this study is to gain knowledge of how essential working with cognition is for music therapist in pediatrics, and the utility value of this work. Thus, seeks this thesis answers to the two following research questions: How can music therapy help to strengthen cognitive function in children and adolescence in cancer treatment? Is enhancing cognition a focal point among music therapists in pediatrics in Norway today? The first question is explored and answered through current literature and theory within cognitive functions, music and neuroplasticity, neurological music therapy: music and the brain, neurological music therapy: models in NMT, and biopsychosocial perspective in music therapy. This study has a qualitative research design, and a hermeneutic and phenomenological approach, with the use of semi-structured interviews among three music therapists in pediatrics to seek answers to the second question in the issue above. With the use of a thematic analysis, it led to three main categories and a total of seven subcategories: 1. Music therapy as a motivator for learning and change (subcategory: joint attention, and imagination and play), 2. Music therapy as bridge between the abnormal and normal (subcategory: being in the here and now, building resilience, and family orientation and the interdisciplinarity) and finally the main category 3. Not the main goal (subcategory: cognitive map and the value of working with cognition in pediatrics). These categories are discussed based on theories of neurological music therapy, neuroplasticity, and the biopsychosocial perspective in music therapy.
Keywords: music therapy, cognitive function, pediatrics, children and adolescence, cancer treatment, neuroplasticity, neurological music therapy, biopsychosocial perspectivepublishedVersio
“Now we must prioritise”. Contact conveying and referral to music therapy within mental health and addiction treatment, a mixed methods study.
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkSammendrag -
Det er lovfestet rett til lik tilgang til nødvendige helsetjenester fra det norske offentlige helsevesen. I helse- og omsorgstjenesten skjer prioritering av helsehjelp på organisatorisk- og individuelt nivå. Oppgaven dreier seg om deler av grunnlaget for musikkterapeuters prioriteringsbeslutninger.
Problemstillingen var: Hvordan foregår henvisningsprosessen til musikkterapi innen psykisk helse- og rusfeltet i Norge? Formålet med studien var å beskrive nåværende praksis og bidra til en økt forståelse. Forskningsdesignet var convergent mixed methods, med kritisk realisme som vitenskapsfilosofisk utgangspunkt. Kvantitive data ble samlet inn gjennom elektronisk survey og deskriptivt analysert med univariat statistikk. Resultatene fra 35 respondenter tilsa at musikkterapeuter fikk tilgang til nye musikkterapideltakere på ulikt vis. Den vanligste grunnen for kontaktformidling eller henvisning var musikkinteresse.
Jeg gjorde tre kvalitative intervju og analysert transkripsjoner med refleksiv tematisk analyse. Jeg fant at musikkterapeutene var avhengige av mellomledd, et begrep for de som formidler kontakt. Musikkterapeuters prioriteringsbeslutninger ble tatt på grunnlag av profesjonelt skjønn, delvis basert på informasjon fra mellomledd. Diskusjonen dreide seg om variasjonen i skriftlig og muntlig kontaktformidling og henvisning. Dette belyser det tverrprofesjonelle samarbeidet. Prioritering av musikkterapi medfører etisk refleksivitet. Studien bidrar med et utgangspunkt for videre forskning på lik og rettferdig tilgang på musikkterapi innen feltet.
Nøkkelord: Henvisning, kontaktformidling, musikkterapi, psykisk helse og rus, prioritering, profesjonsetikk, profesjon, skjønn, tverrprofesjonelt samarbeid.Abstract -
The right to equal access to necessary public health care is established by Norwegian law. Within health care services, prioritisation of health care occurs at organizational and individual levels. The main theme of the study is the grounds for prioritisation decisions of music therapists (MT).
My thesis question was: How does the referral process to music therapy work, in the field of mental health and addiction treatment in Norway? I aimed to describe current practice and develop an understanding of the process. Taking a critical realist position, I chose a convergent mixed methods as research design. Data was collected through 35 respondents to an online questionnaire, described through univariate analysis. Results indicate that participants gained access to new music therapy participants in various ways. The most common reason for contact conveying and referral was interest in music. Three qualitative interviews were conducted, and through reflexive thematic analysis of transcriptions I found MTs as dependent on intermediaries—those who convey contact to MTs. Prioritisation decisions made by MTs were found to be based on professional judgment, partly on information given by said intermediaries. The discussion revolved around ways of referral and contact conveying in multidisciplinary collaboration. A just prioritisation of music therapy entail ethical reflexivity. The study contributes to research on issues of equal access and just distribution of music therapy in Norway.
Keywords: Referral, contact conveying, music therapy, mental health and addiction, psychiatry, prioritisation, professional ethics, professional judgment, professional collaboration
"Jeg spilte ham i søvn med min fløyte". En studie av en norsk musikkpraksis med utgangspunkt i notesamlingen etter Jacob Aall (1773–1844)
No full textDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2023 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2023. - Klausul på tilgjengelighet fra 15. desember 2023 til 15. desember 2024.Sammendrag -
Jacob Aall var eier av Næs jernverk. Han var med i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, og var senere stortingsmann i flere perioder. Aall var også en ivrig fløytist, og han hadde en stor samling av fløytenoter. Notesamlingen etter Jacob Aall er utgangspunktet for min studie, som tar for seg en musikkpraksis i Arendal og Næs på første halvdel av 1800-tallet.
Prosjektets målsetting er å gi en omfattende beskrivelse og analyse av Jacob Aalls musikalske og sosiale livsverden. Det vil eg gjøre ved å beskrive den musikkpraksisen som var knyttet til Aalls notesamling, også som eksempel på hvordan fløyta var i bruk i Norge rundt 1800, og prøve å forstå musikkpraksisen i lys av notesamlingen og kontekstuelle forhold i samtiden. Notesamlingen er ikke lenger intakt, men deler av den finnes på Nasjonalbiblioteket. Jeg har rekonstruert Aalls samling på tittlenivå slik den så ut i 1818, og kartlagt det miljøet hvor notene har vært i bruk. Jeg har lett etter konkrete beskrivelser av musikkhendelser i Jacob Aalls hjem ved Næs Jernverk og i de musikalske og dramatiske selskapene i Arendal på første halvdel av 1800-tallet.
Fløyta inngikk i praksisen side om side med andre instrumenter, og med andre estetiske uttrykk. Beskrivelsene av Aalls fløytespill gir oss muligheten til å gå i dybden og beskrive konkrete musikkhendelser og gjøre analyser av praksisen. Der andre praksisbeskrivelser holder seg på embets- eller institusjonsnivå, gjør mitt materiale det mulig å beskrive en musikkpraksis på et individuelt og lokalt nivå med Jacob Aalls liv som rød tråd igjennom det hele, samtidig som jeg kan beskrive hans musikkutøving som en del av en større, kontinental dilettantpraksis. Som hjelp til å beskrive praksisen bruker jeg Bourdieus begrepsapparat som forklarer praksis som et felt med gitte spilleregler, og med styringsmekanismene habitus og kapital. Jeg bruker også Bourdieus begrepsapparat til å analysere materialet mitt og forstå dynamikken i praksisen.
Selve notesamlingen forstås altså som en av forutsetningene for den praksisen studien tar for seg. Når samlingen settes i forbindelse med den aktuelle musikkpraksisen og kontekstuelle forhold som belyser hvordan samlingen har vært i bruk, blir det mulig å diskutere interessante spørsmål som: Hvem var med og spilte musikken sammen med Aall? Hvordan foregikk musiseringen? Hvilken musikkbakgrunn hadde Jacob Aall og utøverne som spilte? Hvorfor ga det mening for utøverne å bruke så mye tid på dette? Hvorfor opphørte praksisen, og hvilken verdi har samlingen i dag? Jeg håper at studien kan gi en dypere forståelse for bruken av et nesten glemt repertoar.English summary -
Jacob Aall was the owner of Næs iron work, and a politician. Aall played the flute and had a large collection of flute music. This collection is the starting point for my study of musical practice in Arendal around 1800.
The aim of this project is to describe the musical practice linked to Aall’s collection of flute music by studying this musical practice in relation to the repertoire in the collection as well as contemporary contextual conditions. This will also provide an example of how the flute was in use in Norway at the time.
I have reconstructed the collection as it was described in 1818 and examined traces of a musical practice in Aall’s home and among the social elite of Arendal’s citizens. Musical practice is studied on an individual and local level, while also describing this musical practice as part of a larger, continental dilettante practice. I use Bourdieu’s conceptual apparatus to analyze the material and understand the dynamics of the practice, which is described as a
field with given rules of the game, governed by habitus and capital.
When the collection is understood as part of this musical practice, together with contextual conditions that illuminate how the collection was used, it becomes possible to discuss questions such as: Who played together with Aall? What was the process of music making? What musical background did the amateur musicians have? Why did the practice cease? By understanding how the repertoire has been used, I hope that the study can provide a deeper understanding of an almost forgotten repertoire.publishedVersio
Strategier og teknikker for musikalske forløp basert på formdannende celler
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Komposisjon. - Denne skriftlige, teoretiske delen av masterprosjektet ble ikke avlevert på en korrekt måte i 2023, men offentliggjøres i NMHs åpne arkiv NMH - Brage.Før jeg begynte på masteren i komposisjon, hadde jeg et ønske om å ha bedre oversikt og kontinuitet i arbeidet mitt både i hver enkel komposisjon og i fra stykke til stykke. Det var derfor viktig for meg å utvikle gode strategier og metoder slik at jeg kunne planlegge, videreutvikle og teste ut arbeidsmåten min på systematisk vis gjennom forskjellige verker. Jeg ønsket spesielt å fokusere på strategier og teknikker i de innledende fasene av mine komposisjoner for å komme meg videre fra det første stadiet, der jeg jobbet med musikkstykkets konsept på et abstrakt plan. Komposisjonsstrategien og teknikkene jeg har utforsket i masteren, baserer seg på det jeg kaller celler, organismer og økosystem. Begrepene beskriver de tre formdannende nivåene jeg har forholdt meg til i komposisjonen på masteren. Måten jeg har forestilt meg cellen i komposisjonene mine, og måten jeg har forestilt meg forholdet mellom cellen og dens omgivelser, er med å forme mitt kunsteriske uttrykk. Det jeg har søkt, er kompositoriske strategier som på den ene siden gjør det mulig å komponere på en intuitiv måte og tilbyr inspirasjon gjennom flere åpenbare muligheter for handling, og på den andre siden bidrar til å strukturere arbeidsprosessen. Dette er ikke nødvendigvis en motsetning, men om strukturen blir for fastlåst og strategien ikke tilbyr åpenbare muligheter for utviklinger, kan det for min del både oppleves som uinspirerende og tyngende, samtidig som jeg ofte erfarte at det musikalske resultatet ble for stivt og lite lekent. Om strukturen manglet derimot, opplevde jeg fort at mulighetene ble for mange og uoversiktlige. Dessuten kunne ulike idéer som oppsto under prosessen, bli så mangfoldige at komponeringsarbeidet og stykket ble ufokusert og sluttet å fungere som en helhet. Min strategi og mine utvalgte teknikker er dermed et forsøk på å finne en måte å strukturere arbeidet og musikken min på, som opprettholder en balanse mellom avgrensing og åpenhet, og dermed har en fleksibel struktur
Pressures to change. Institutional politics in higher music education
Full text linkDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2023 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2023Summary -
Is the music student merely a reflection of higher music education, or does higher music education in fact reflect its students? In recent decades, scholars have encouraged institutional renewal to take place in higher music education, often with a firm emphasis on the importance of enabling student creativity. The implementation of genre independent music performance study programmes is one example of how individualised practices are emerging to support the creative development of students. In tandem with societal changes (such as increasing globalisation and digitalisation), it is argued that higher music education must adapt if today’s graduates are to be prepared for their professional careers in a dynamic labour market. Yet institutional change sometimes conflicts with the institutionalised hierarchies embedded in higher music education, typically illustrated in research where tension points between discourses and various subgroups of institutional members emerge. How, then, are music students and professors affected by this portrayed friction during processes of institutional change? Further, if the perceived conflicts are to be reconciled through institutional work, what power mechanisms dominate this complex landscape?
This PhD project investigates how underlying mechanisms of power (e.g. discourses, forms of institutional power and pressures) are connected to institutional change in higher music education. The study was designed to explore how members of higher music education experience processes of change and to shed light on the power mechanisms that mediate nstitutional change. Since its initiation in 2018 and throughout the project period, the doctoral thesis has evolved organically. In 2019, Ski-Berg conducted a comparative case study of the Norwegian Academy of Music and the Utrechts Conservatorium, obtaining institutional documents and conducting qualitative interviews with twenty-four music performance students and professors from classical and genre independent study programmes. The interviews were transcribed, anonymised and then coded in NVivo. The interview guide included questions about three recent cultural shifts targeted by the study to illustrate institutional change: 1) the shift toward student-centredness; 2) the endorsement of entrepreneurship; and 3) the call for innovation. In 2020, the empirical data was examined using Foucauldian discourse theory, and from 2021 to 2022, it was analysed with theoretical frameworks from organisational institutionalism.
The study resulted in three articles: article one explored how the overarching shift towards student-centredness is experienced in higher music education. The article identified four discourses on student-centredness (i.e. employability, artistry, craftsmanship, and holism) through a discourse-theoretical reading of the interview transcripts. The discussion centred on how the subject positions of students and professors in higher music education appear to be in flux. Article two built on the forms of institutional power identified in the informant interviews in an attempt to discuss the call for innovation in higher music education. The article found that innovative practices (e.g. genre independent programmes) have caused some institutional resistance yet also contributed to the institutional renewal that many scholars are advocating. Article three examined how various institutional pressures from the organisational field of higher music education are connected to institutional change. Central to the discussion was how and why institutional changes in higher music education could be better understood by employing organisational institutionalism, a theory offering a critical lens that few have employed in research on higher music education.
Implications from the three resulting articles were synthesised during the final stages of the research project. This synthesis is organised into three articles in the thesis: 1) the pitfalls of decentring authorities; 2) experiences with institutional change; and 3) institutional power and leadership. For instance, it was found that there is normative pressure to change higher music education (that is, the norms of the field are changing and should be re-evaluated). Moreover, there appears to be a shared quest for institutional legitimacy among higher music education institutions (or organisations, if adhering to terms from instutional theory). It was also found that leadership may ‘accessorise’ with institutional change, as members’ experiences at times differed from the declared strategic plans for institutional change (e.g. career courses were considered to be outdated, yet student employability was given priority in the strategies). Regardless of their affiliation (classical or genre independent), the informants wanted to balance innovation with tradition. Considering these (and similar) findings, the thesis discusses how the rise of student creativity is connected to power mechanisms that both inhibit and drive institutional change.
A balancing act between innovation and tradition–new and old, renewal and continuity–also echoes in the theoretical perspectives chosen for this thesis. Indeed, the power mechanisms that mediate institutional change rest upon a push/pull relationship between institutional control (e.g. disciplinary practices such as assessment criteria) and members’ initiatives for change (e.g. new projects and teaching methods). It is in this interplay that institutional politics unfold. Students and professors are thereby actors who mediate processes of institutional change (e.g. initiatives and resistance, power relationships and discourses) in the face of other forces for or against change (e.g. disciplinary practices, institutional pressures from the field). By combining the empirical data and the theoretical perspectives, Ski-Berg posits that the rise of student creativity is connected to the changing power dynamics within higher music education and to overarching societal developments and pressures for institutional renewal. The notion that higher music education is constituted by its inherent politics permeates the final chapters, leading to a conclusion that offers critical insight into how and why institutional change is unfolding in higher music education, and why it is vital for interested parties to act critically.Sammendrag (Norwegian) -
Er musikkstudenten en refleksjon av høyere musikkutdanning, eller speiler også høyere musikkutdanning sine studenter? De senere tiårene har forskere oppmuntret til institusjonell fornyelse i høyere musikkutdanning, ofte ved å fremheve viktigheten av å legge til rette for studentenes kreative utfoldelse. Implementeringen av sjangerfrie studieprogram er et eksempel på hvordan individualiserte praksiser som støtter studentkreativitet har dukket opp i høyere musikkutdanning. I takt med samfunnsendringer (som for eksempel økt globalisering og digitalisering) argumenterer musikkforskere nå for at høyere musikkutdanning må endre seg dersom dagens musikkstudenter skal bli godt nok forberedt på deres fremtidige kunstneriske virke i et dynamisk musikkliv. Men institusjonelle endringer kan finne på å kollidere med institusjonaliserte hierarkier i høyere musikkutdanning, typisk illustrert gjennom forskning hvor spenningsforhold mellom diskurser og grupper av institusjonelle medlemmer blir portrettert. I lys av dette, hvordan blir musikkstudenter og -professorer påvirket av spenningsfelt som utfolder seg i løpet av institusjonelle endringer? Og dersom spenninger skal bli forsonet gjennom institusjonelt arbeid, hvilke maktmekanismer dominerer dette komplekse landskapet?
Dette PhD-prosjektet har undersøkt hvordan underliggende maktmekanismer (det vil si, diskurser, former for institusjonell makt og institusjonelle press) er koblet til institusjonell endring i høyere musikkutdanning. Siden prosjektets oppstart i 2018 har doktorgradsavhandlingen utviklet seg organisk gjennom prosjektperioden: Ski-Berg utførte i 2019 en komparativ casestudie av Norges musikkhøgskole og Utrechts Conservatorium, bestående av institusjonelle dokumenter og kvalitative intervjuer med tjuefire utøvende musikkstudenter og -professorer fra klassiske og sjangerfrie studieprogram. Intervjuene ble transkribert, anonymisert og deretter kodet i NVivo. Intervjuguiden inkluderte blant annet spørsmål om tre kulturelle skift, spesifikt valgt for denne studien for å illustrere institusjonelle endringer i høyere musikkutdanning: 1) det overordnete skifte mot det student-sentrerte; 2) den kontinuerlige innføringen av kurs/fag i entreprenørskap; og 3) oppfordringen til å innovere høyere musikkutdanning. De empiriske dataene ble i 2020 undersøkt med Foucaults diskursteori og fra 2021 til 2022 analysert med teoretiske rammeverk fra institusjonell teori (organisatorisk institusjonalisme). Målet med prosjektet har vært å undersøke hvordan studenter og professorer opplever institusjonelle endringer i høyere musikkutdanning, samt å kaste lys over maktmekanismer som påvirker (og motvirker) institusjonell fornyelse.
Studien har resultert i tre artikler: artikkel én identifiserte fire diskurser rundt det student-sentrerte (employability, artistry, craftsmanship, holism) gjennom en diskursteoretisk gjennomlesing av intervjutranskripsjonene. Artikkelen utforsket hvordan det overordnete skiftet mot det student-sentrerte oppleves og argumenterte for at subjektposisjonene til musikkstudenter og -professorer ser ut til å være i endring. Artikkel to diskuterte–med utgangspunkt i forskning og institusjonelle strategier–den fremtredende oppfordringen til å innovere høyere musikkutdanning. Ved å bygge på former for institusjonell makt som ble identifisert i intervjuene, fant artikkelen at innovative praksiser i høyere musikkutdanning (som f.eks. sjangerfrie studieprogrammer) har forårsaket institusjonell motstand, men også bidratt til den type institusjonell fornyelse som det blir oppmuntret til i dag av musikkforskere. Artikkel tre undersøkte hvordan ulike institusjonelle press fra organisasjonsfeltet til høyere musikkutdanning kan knyttes til institusjonelle endringer. Diskusjonen satte søkelys på hvordan og hvorfor institusjonelle endringer i høyere musikkutdaning kan forstås bedre ved at forskere benytter seg av institusjonell teori. De teoretiske rammeverkene fra studien har blitt lite brukt i forskning på (høyere) musikkutdanning, og kan bidra med nyanserte og kritiske innfallsvinkler i videre diskusjoner om institusjonelle endringer.
Implikasjonene fra artiklene sine funn ble syntetisert i sluttfasen av PhD-prosjektet. Denne syntesen presenteres i avhandlingen gjennom tre kategorier med hovedfunn: 1) fallgruver ved å desentralisere autoriteter; 2) erfaringer med institusjonelle endringer; og 3) ledelse og institusjonell makt. Det ble for eksempel funnet normativt press for å forandre høyere musikkutdanning (det vil si, normene i feltet endrer seg og evalueres), og det ser ut til å være en felles jakt på institusjonell legitimitet blant høyere musikkutdanningsinstitusjoner (eller -organisasjoner, ifølge institusjonell teori). Det ble videre funnet at ledere muligens ‘smykker’
seg med snakk om institusjonell endring, for informantene sine opplevelser med endring og hvordan endring ble omtalt i strategiplanene var tidvis forskjellige (f.eks. karrierekurs ble beskrevet som utdatert, til tross for at arbeidslivsrelevans ble gitt prioritet i strategiene). Informantene uttrykte et generelt ønske om å balansere innovasjon med tradisjon, også på tvers av deres ulike tilhørighet ved institusjonen. I diskusjonen som følger, hevder Ski-Berg at fremveksten av (det økte fokuset på) studentkreativitet kan kobles opp mot maktmekanismer som både bidrar til og motarbeider endring i høyere musikkutdanning, og diskuterer hvilke konsekvenser dette kan få.
Balanseakten mellom innovasjon og tradisjon–nytt og gammelt, fornyelse og kontinuitet–gir gjenklang også i de teoretiske perspektivene som ble valgt for denne avhandlingen. Maktmekanismene som former institusjonelle endringer bygger på samspillet mellom institusjonell kontroll (f.eks. disiplinære praksiser sånn som vurderingskriterer) og medlemmers initativer for endring (f.eks. nye prosjekter og/eller undervisningsmetoder). Det er nettopp i dette samspillet at institusjonell politikk utfolder seg. Musikkstudenter og -professorer er dermed aktører som forhandler frem endringsprosesser (det være seg deres initaitiver eller motstand, maktrelasjoner eller diskurser) i møte med andre mekanismer for/mot endring (f.eks. institusjonelle press fra organisasjonsfeltet, disiplinære praksiser ved institusjonen). Ved å kombinere funnene fra casestudien med de utvalgte teoretiske perspektivene, argumenterer Ski-Berg for at endringer i maktstrukturene til høyere musikkutdanning henger sammen med overordnete samfunnsendringer og institusjonelle press for institusjonell fornyelse, som sammen resulterer i fremveksten av (det økte fokuset på) studentkreativitet i høyere musikkutdanning. Idéen om at institusjonen blir til gjennom intern politikk gjennomsyrer de siste kapitlene og renner omsider ut i en konklusjon som gir kritisk innsikt inn i hvordan og hvorfor institusjonelle endringer finner sted på nåværende tidspunkt i høyere musikkutdanning.publishedVersio
Pandemi og Musikkterapi. En kvalitativ intervjustudie om musikkterapi og demensomsorgen i lys av COVID-19 pandemien
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi.Sammendrag -
Denne masteroppgaven tar for seg temaet musikkterapi og demensomsorgen i lys av COVID- 19 pandemien. Temaet spesifiserer seg innenfor sykehjem under perioden året 2020 til dags dato, og tar utgangspunktet i musikkterapeutenes erfaringer og opplevelser under dette tidsløpet. Denne oppgaven søker å svare på følgende problemstilling: Hvordan har musikkterapeuter på sykehjem arbeidet med beboere med demens under COVID-19 pandemien? I tillegg med følgende forskningsspørsmål: Hvordan opplevde musikkterapeuter at deres arbeid ble påvirket av COVID-19 restriksjonene, og hvilke eventuelle konsekvenser fikk dette for deres opplevelse av relasjon til beboerne? For å utforske tematikken har jeg gjennomført et semistrukturert kvalitativt intervju med tre ulike musikkterapeuter, som alle har jobbet på forskjellige sykehjem under koronapandemien. Jeg ønsket å undersøke musikkterapeutenes subjektive erfaringer. Den tematiske analysen av datamateriale resulterte i fire funn: smittevernstiltak og metodiske valg, strukturelle forhold, musikkterapeutens rolleforståelse og viktigheten av relasjon. Funnene blir drøftet i lys av relevant litteratur, teori og aktuell forskning hentet fra både musikkterapeutiske og psykologiske perspektiver.
Emneord: musikkterapi, eldreomsorg, demens, sykehjem, COVID-19 pandemiAbstract -
English title: Pandemic and Music Therapy. A qualitative interview-based study about Music Therapy and dementia care in view of the COVID-19 pandemic. This master thesis explores the theme of Music Therapy and dementia care in view of the COVID-19 pandemic. The theme is centered around elderly care homes during the period between the year 2020 up to recent times. This study uses a qualitative, hermeneutic approach and semi-structured interviews with three music therapists, asking the research question: How has music therapists in elderly care homes with people with dementia worked during the COVID-19 pandemic? In addition, with the underlying questions: How has the music therapists experienced their work being influenced by the COVID-19 restrictions, and what consequences, if any, has there been for their experience of relationship to their residents? To further explore this topic I’ve used thematic analysis, which revealed four main categories: infection prevention control and methological choices, structural conditions, the music therapists understanding of role and the importance of relationship. These findings will be discussed using relevant literature, theory, and current research from both the perspectives of music therapy and psychology.
Keywords: music therapy, elderly care, dementia, care homes, COVID-19 pandemicpublishedVersio
Subtil flersjiktighet. En styrende idé i komposisjonsarbeidet
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. KomposisjonJeg har gjennom masteroppgaven vist hvordan jeg har forstått og arbeidet med begrepene subtil flersjiktighet og subtil flertydighet, og ved å vise i noen av mine nyere verk hvordan jeg tenker og arbeider med ideer som er fundert i begrepene. Heller enn å arbeide med flersjiktighet og flertydighet som kun avgrensede komposisjons- eller instrumentasjonsteknikker, har jeg brukt begrepene som fundament for kompositoriske valg gjennom hele komposisjonsprosesse
Knots of knowing-in-playing. Stories from violin lessons read diffractively through agential realism
Full text linkDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2023 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2023Samandrag -
Denne feministiske ny-materielle og posthumanistiske studien utforskar praksisen i norske kulturskolar gjennom intervju med tre fiolinlærarar og observasjon av undervisninga deira. Det finst forsking som undersøker diskursane i rammeplanen til kulturskolen. Det finst også studiar som undersøker synspunkta til lærarar og leiarar gjennom intervju og spørjeskjema.
Denne studien utfyller desse og bidrar til ei breiare forståing av praksisen i kulturskolen gjennom å også undersøke det uventa og materielle, til dømes klistremerke som fell av fiolinar, edderkoppar som forstyrrar undervisninga, og elevar som kjem for seint og utan å ha med seg fiolinen. Utgangspunktet for studien er ei interesse for korleis fiolintimar speler seg ut og for kva som vert skapt gjennom dei.
Det teoretiske rammeverket eg brukar er agentisk realisme, ein filosofi utvikla av Karen Barad. Agentisk realisme bygger på kunnskap frå kvantefysikk, poststrukturalisme, postkolonialisme og feminisme. Teorien ser på etikk, ontologi og epistemologi som samanfiltra, den har eit performativt verdssyn der verda vert til gjennom intra-aksjonar, og den forstår aktørskap som noko som vert gjort heller enn som ein eigenskap knytt til menneske og våre intensjonar. I denne studien vert agentisk realisme utvida ved at den vert lesen gjennom samiske studiar, interseksjonell feminisme og affektteori.
Eg har gjennomført intervju med tre fiolinlærarar og observert undervisning med 2 til 7 av elevane deira i periodar på 5 til 6 veker. På grunn av koronapandemien, vart ein av periodane med observasjon gjennomført digitalt. Intervjua og observasjonane er, saman med dagboknotatar og notar, skrive om til historier. Desse historiene er inspirert av feministiske og samiske historietradisjonar. I staden for å vere framstillingar som representerer det som skjedde på fiolintimane, er historiene diffraktive historier som vert lest og lest igjen, fortalt og gjenfortalt, saman gjennom teoriar. Dette skapar rike og nyanserte forståingar av handlingane og aktørane som konstituerer fiolintimar.
Gjennom den diffraktive lesinga av historier og teori oppstod fire konsept. Det fyrste konseptet er topologisk fellesskap. Gjennom ei lesing av historier frå fiolintimar og den agentisk realistiske forståinga av tid og rom, utviklar eg ei topologisk forståing av korleis tida og rommet for fiolintimar vert til gjennom intra-aksjonar. Dette utfyller ei geometrisk oppfatning av tid og rom der rammene for fiolintimen er noko som eksisterer før sjølve timen.
Det andre konseptet som oppstod er tentakulære og agentiske fiolinar. Med utgangspunkt i min eigen fiolin følgjer eg trådane som knyt den til fiolinmakarar, -lærarar og -elevar, til kapitalistiske og koloniale strukturar, og til dei kjønna strukturane som eksisterer i vestleg, klassisk musikk. Deretter tar eg utgangspunkt i fiolinane frå fiolintimane eg observerte, og eg utforskar korleis dei er aktørar som tar del i handlingane i timen. Gjennom å undersøke fiolinar som tentakulære og agentiske, utviklar eg kunnskap om korleis fiolintimar speler seg ut og om kva rolle andre aktørane enn menneske speler i dei.
Det tredje konseptet som oppstod gjennom den diffraktive lesinga er ulike tilbliingar. Gjennom å lese av historier frå fiolintimar saman gjennom interseksjonell feminisme og agentisk realisme vert u/moglegheitene for å bli fiolinistar synlege. Desse u/moglegheitene er ikkje tilfeldige, men knytt til etnisitet, klasse og kjønn, og til samspelet mellom desse kategoriane. Å undersøke korleis fiolintimar skapar ulike moglegheiter for ulike elevar bidrar til kunnskap om inkludering og ekskludering i kulturskolen.
Det fjerde konseptet som oppstod, og som bygger på dei tre andre, er knutar av kunnskap-i-spel. Det er eit konsept som rettar merksemda mot dei samanfiltra materielle, diskursive og affektive aspekta ved fiolintimar, og mot korleis fiolintimar spelar seg ut gjennom intra-aksjonar. Denne studien utviklar kunnskap om fiolinundervisning i kulturskolen. Den er også eit eksempel på dei moglegheitene som oppstår i møtet mellom feministisk ny-materiell og posthumanistisk teori og musikkpedagogisk forsking. Eg argumenterer for at desse teoriane tilbyr moglegheiter for å skape forsking og styringsdokument som er nærare knytt til undervisningskvardagen i kulturskolen. Dette kan vere med på å førebu framtidige lærarar betre på den komplekse verkelegheita dei vil møte. Teoriane kan også bidra til musikkpedagogisk forsking som skaper betre innsikt i dei ulike tilbliingane som er tilgjengelege for ulike elevar, og dermed bidra til å skape meir inkluderande musikkpedagogiske praksisar.Summary -
This feminist new materialist and posthuman inquiry explores violin lessons held by three teachers and their students in Norwegian schools of music and performing arts (SMPA). In current research related to the Nordic field of SMPA, there is rich literature drawing on discourse analysis of policy documents and on interviews and surveys of leaders and teachers. This inquiry develops a broader insight into SMPA music education practices by also taking an interest in the mess and the matter of violin lessons: in the stickers falling off the fingerboard of the violins, the spiders interrupting the lessons, and the students coming late and without violins. The initial question guiding this inquiry is: How are violin lessons enacted and what do they produce?
The main theoretical framework of this inquiry is Karen Barad’s agential realism. Barad builds their philosophy on reading insights from poststructuralism, critical social theories, and quantum physics through one another. Agential realism argues for the entanglement of knowing and being, for a performative worldview where the world is becoming through intra-actions rather than being constituted by pre-existing entities (realism) or becoming through social constructions (constructivism), and for an understanding of agency as not aligned with human intentionality. In this inquiry, agential realism is expanded by being read through Sámi studies, intersectional feminism, and affect theory.
The inquiry is a postqualitative inquiry that takes a thorough reading of theory as a starting point for developing research practices. I have intra-viewed three violin teachers and observed lessons with 2 to 7 of their students over periods of 5 to 6 weeks. During one of the observation periods, the lessons were held online due to the COVID-19 pandemic. The intra-views and observations, as well as diary entries and sheet music, are reworked into stories inspired Sámi and feminist storytelling traditions. Rather than being representations of past events, these stories are diffractive stories that are told and re-told, read and re-read, through theories to develop rich and nuanced insights into the enactments and productions of violin lessons. Although the inquiry set out to generate answers to the question of how violin lessons are enacted and what they produce, the diffractive reading of stories through theories generated four concepts. The first concept, topological togetherness, emerged from reading stories from lessons through the agential realist notion of space and time. This reading provides insight into the spatial and temporal boundaries of violin lessons as porous and becoming rather than being fixed boundaries preceding the intra-actions of the lessons.
The second concept that emerged is tentacular and agentic violins. By taking the violins of the lessons as a starting point, I explore the agentic nature of violins and how they take part in the enactment of violin lessons. I also explore the tentacles of violins by tracing the strings connecting my own violin to makers, teachers, and students; to capitalist and colonial histories and economies; and to the gendered structures of Western classical music. The concept of tentacular and agentic violins offers insight into how the agency of violin lessons is relational and distributed rather than solely contingent on human intentions.
The third concept that emerged is differential becomings. By reading stories from violin lessons through intersectional feminism and agential realism, patterns of im/possibilities for becoming violinists in the intersections of race, class, and gender emerged. These patterns provide insights that might broaden questions of social justice in music education to not only investigate who is included and excluded but also to investigate the im/possibilities offered to different students once they enter music education.
Building on these three concepts, I propose the fourth concept of knots of knowing-in-playing as a useful way of engaging with the entanglements of material, discursive, and affective aspects of the enactments and productions of violin lessons. This inquiry offers insight into the specific materialdiscursive practices of Norwegian SMPA. It also serves as an example of the possibilities offered by feminist new materialist and posthuman music education research. I argue that these theoretical perspectives might matter in generating research that also pays attention to the matters and doings of music education. Thus, they might contribute toward fostering insights into how im/possibilities for becoming are created in SMPA and enable us to move toward the vision of an inclusive music education for all. They might also generate an understanding of knowledge as knowing-in-being rather than the trait of individual humans. Together, these insights might contribute toward research and policies that are more attuned to the practices of SMPA and, thus, better serve as preparation for teacher students entering the complex entanglements of matter, discourses, and affects that constitutes music education practices.publishedVersio