NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Lek, så skal du finne! Bibelfortellinger på kirkeorgel, tilrettelagt for barn
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Kirkemusikk.Sammendrag -
Tittelen på oppgaven, «Lek, så skal du finne», inneholder en invitasjon til barn om å gjøre seg kjent i kirkerommet og utforske orgelet. Jeg ønsker å fokusere på lek som en form for skapende aktivitet og improvisasjon. Kirkerommet, med sine bilder, symboler og instrumenter, er ikke bare en ramme, men et rom for kreativitet, et sted for «lekens hellige alvor.» Som kirkemusiker er det min oppgave å åpne dette store rommet og la barn få nærme seg bibelfortellinger ved å arbeide med musikkuttrykk. Teoretisk basis for oppgaven er filosofen Hans Georg Gadamers tanker om lek som omtales i kapittel to. Gadamer kaller lek «en ledetråd til tilværelsen og dens gåter.» Videre sier han at «i leken selv er nedlagt et eget, hellig alvor.» Ved å følge Gadamers ledetråd vil jeg utforske ulike sider ved hans lek-begrep. I avslutningskapitlet reflekterer jeg over prest og dramapedagog Ingunn Hagens arbeid med hva det vil si å la leken bli ledetråd i gudstjenestesammenheng. Den metodiske tilnærmingsmåten er aksjonsforskning. I kapittel tre redegjør jeg for denne metoden som går ut på å forske sammen med, og ikke ‘på’ eller ‘for’, dem det gjelder. Dette innebærer å behandle barna som likeverdige dialogpartnere. På orgelkrakken har jeg observert at orgelets klangverden kan gi barna kontakt med sin musikalske intuisjon. Inspirert av bl.a. orgelimprovisatorene Thomas Willstedt og Gerd Kötter, vil jeg i kapittel fire lete etter faglige forutsetninger som åpner for intuitiv orgel-lek. «Orgelimprovisasjon for barn uten forkunnskaper» er tema i kapittel fem. Forenkle, fordele og foredle er stikkord for pedagogiske prinsipper som konkretiseres i et metodisk rammemateriale. Forenkling handler bl.a. om alternative løsninger når det gjelder harmoni. «To på krakken» dreier seg om å fordele musikalske oppgaver på to barn. Foredle handler om å hjelpe barna til å videreutvikle sine idéer. I kapittel seks, «Bibelfortellinger på kirkeorgel», vil jeg vise arbeidsmåter som beskriver veien fra fortelling til musikkuttrykk. «Musikalske byggeklosser» og arbeid med pantomime og gester er viktige steg på denne veien. Erfaringene med «Bibelfortellinger på kirkeorgel» har bl.a. vist at
*Kirkemusiker og barn kan samarbeide om å bygge musikkuttrykk til utvalgte scener i bibelfortellinger. Musikkuttrykkene kan presenteres i en gudstjeneste.
*Møtet med kirkeorgelet og dets klanger kan stimulere barn til å få kontakt med det jeg velger å kalle musikalsk intuisjon, og musisere ut fra den.
*“Bibelfortellinger på kirkeorgel” og de pedagogiske prinsippene“forenkle, fordele, og foredle” kan fungere som et grunnleggende undervisningstilbud for improvisasjon på kirkeorgel, eventuelt i kombinasjon med notebasert undervisning.
“Bibelfortellinger på kirkeorgel” har som målsetting å involvere barn i gudstjenesten. Samtidig håper jeg at kolleger vil finne inspirasjon i dette materialet til å utvikle sin egen metodikk når det gjelder orgelimprovisasjon, tilrettelagt for barn.Summary -
The title of this thesis, “Play and you shall find” is an invitation to children to familiarise themselves with the worship space of the church and explore the organ. I intend to focus on play as a creative activity and improvisation. The Church with its imagery, symbols and instruments establishes not only a framework, but gives us a place to be creative; a place for “the divine seriousness of play.” My role as a church musician is to open the doors to this great place, allowing children to meet Bible stories up close through various forms of musical expression.
The theoretic basis for this thesis is philosopher Hans Georg Gadamer’s thoughts on play, as covered in Chapter Two. Gadamer calls play “a guide to existence and its mysteries”. Further, that “in play itself we find a unique, divine seriousness.” I will explore various aspects of Gadamer’s concept of play by following his own leads. In the closing chapter, I will reflect upon the work of Priest and Dramatist Ingunn Hagen on allowing play to be an active guide during worship.
My methodology will be Action Research, further detailed in Chapter Three. In short, this is a method based on doing research “with” the subject, not upon it or because of it. This means treating children as equal partners in dialogue.
From the organ bench I have seen how the instrument’s breadth of tonality can put children in touch with their own musical intuition. In Chapter Four I will look for any prerequisites for intuitive play at the organ, inspired by improvisers Thomas Willstedt and Gerd Kötter.
“Organ improvisation for children with no prior experience” is my subject in Chapter Five. “Simplify”, “Distribute” and “Refine” are key words for the pedagogical principles which become defined in a methodical framework. Simplification concerns amongst other things alternative harmonisation. “Two on the bench” relates to the sharing of musical tasks between two children. “Refine” concerns helping children to further develop their musical ideas.
In Chapter Six, “Bible Stories at the Organ”, I will describe methods of working from the initial story to resultant musical expression. “Musical Building Blocks”, work with mime and gesture are important steps along the way.
Experience with “Bible Stories at the Organ” has shown amongst other things that:
Church musicians and children can collaborate on building a musical expression to illustrate selected Bible stories. These pieces can be used during worship.
Experiencing the organ and its tonal palette can inspire children to connect with what I choose to call “musical intuition” and from that make music.
“Bible Stories at the Organ” and the pedagogical principles “Simplify, distribute and refine” can work as a fundamental teaching method for organ improvisation, possibly also in combination with score-based studies.
The aim of “Bible Stories at the Organ” is to involve children in worship. At the same time, I hope that colleagues will be inspired by this material to develop their own methods for organ improvisation directed towards children.
Key words in this thesis:
Action Research -
Bible Stories at the Organ -
Play in Worship -
Organ improvisation accessible to Children -
Musical Intuition -
Play as a key part of worship renewal -
Sound Shaping at the organ -Zusammenfassung -
Der Titel der Masterarbeit: «Spiel, so wirst du finden», lädt Kinder ein, den Kirchenraum kennenzulernen und die Orgel zu erforschen. Ich will meine Aufmerksamkeit auf das «Spielen» richten, es als eine Form zu improvisieren und als eine kreative Aktivität vorstellen. Der
Kirchenraum, mit seinen Bildern, Symbolen und Instrumenten, bietet nicht nur einen Rahmen, sondern einen Raum für Kreativität, einen Platz für «den heiligen Ernst des Spielens». Meine Aufgabe als Kirchenmusiker ist es, diesen grossen Raum für die Kinder zu öffnen und ihnen die Möglichkeit zu geben, sich biblischen Geschichten durch die Beschäftigung mit musikalischen Ausdrücken zu nähern.
«Biblische Geschichten auf der Kirchenorgel» hat das Ziel, Kinder in den Gottesdienst mit einzubeziehen. Ich hoffe gleichzeitig, das andre Kollegen durch das Material inspiriert werden, ihre eigene Methodik für Orgelimprovisation zurechtgelegt für Kinder zu entwickeln.
Die Gedanken des Philosophen Hans Georg Gadamer um «zu spielen» bilden die theoretische Basis der Arbeit und werden im Kapitel Zwei behandelt. Gadamer bezeichnet das Spielen als «einen Leitfaden zum Dasein und dessen Geheimnissen». Weiter schreibt er das «im
Spielen selbst ein eigener, heiliger Ernst» zu finden ist. Dadurch, dass ich Gadamers Leitfaden folge, werde ich verschiedene Aspekte seines Spielbegriffes untersuchen.
Die methodische Annäherung geschieht durch Aktionforschung. Ich erläutere im 3. Kapitel diese Methode, die darauf hinzielt, zusammen zu forschen und nicht um den oder für den, den es betrifft. Das führt mit sich, die Kinder als gleichwertige Gesprächspartner zu behandeln.
Auf der Orgelbank konnte ich beobachten, das die Klangwelt der Orgel Kindern Kontakt mit ihrer musikalischen Intuition geben kann. Durch die Inspiration von Orgelimprovisatoren wie z. b. Thomas Willstedt und Gerd Kötter suche ich im Kapitel Vier nach fachlichen
Voraussetzungen die intuitives Orgel-Spiel ermöglichen. Thema im Kapitel Fünf ist «Orgelimprovisation für Kinder ohne Vorkenntnisse».
Vereinfachen, Verteilen und Veredeln sind Stichwörter für die pädagogischen Prinzipien die in einem methodischen Rahmenmaterial konkretisiert werden. Vereinfachung handelt unter anderem darum, alternative Lösungen beim Harmonisieren zu finden. «Zwei auf der Orgelbank» handelt darum, das musikalische Aufgaben auf zwei Kinder verteilt werden. Veredeln bedeutet, den Kindern bei der
Weiterentwicklung ihrer Ideen zu helfen. Im sechsten Kapitel:» Biblische Geschichten auf der Kirchenorgel», zeige ich Arbeitsweisen für den Weg von der Erzählung zum Musikausdruck. »Musikalische Bausteine» und die Arbeit mit Pantomime und Gesten sind wichtige Schritte auf diesem Weg. Erfahrungen mit den «Biblischen Geschichten auf der Kirchenorgel» haben unter anderem gezeigt das:
• Kirchenmusiker und Kind können zusammenarbeiten um gemeinsam musikalische Ausdrücke für ausgewählte biblische Szenen zu erschaffen. Diese Musikausdrücke können im Gottesdienst präsentiert werden. -
• Die Begegnung mit der Kirchenorgel und deren Klangwelt können Kinder dazu stimulieren, Kontakt mit ihrer musikalischen Intuition zu bekommen und auf dieser Basis zu musizieren. -
• «Biblische Geschichten auf der Kirchenorgel» und die pädagogischen Prinzipien «vereinfachen, verteilen und veredeln» können als Grundlage im Orgelunterricht benutzt werden, eventuell zusammen mit notenbasiertem Unterricht. -
«Biblische Geschichten auf der Kirchenorgel» hat zum Ziel, Kinder im Gottesdienst mit einzubeziehen. Gleichzeitig hoffe ich, das meine Kollegen durch das Material inspiriert werden, ihre eigene Methodik für Orgelimprovisation für Kinder zu entwickeln.
Schlüsselworte:
Aktionsforschung -
Biblische Geschichten auf der Kirchenorgel -
Gottesdienst-Spiel -
Orgelimprovisation, für Kinder zurechtgelegt. -
Musikalische Intuition -
Spiel als Schlüsselbegriff für die Gottesdiensterneuerung -
Klanggestaltung auf der Kirchenorgelre eigene Methodik für Orgelimprovisation für Kinder zu entwickeln.Résumé -
Le titre du mémoire, "Joue, et tu vas trouver", est une invitation aux enfants à se familiariser avec l'église et à apprendre à découvrir l'orgue de façon ludique, par des activités créatrices comme l’improvisation. L’église avec ses peintures, vitraux, symboles et instruments, n'est pas seulement un bâtiment, mais un espace de créativité : un lieu pour "le ludique sacré". En tant que musicien d'église, il m'appartient d'ouvrir ce grand espace et de permettre aux enfants d'aborder les histoires bibliques par l’exploration musicale.
La base théorique de ce mémoire est la pensée du philosophe Hans Georg Gadamer sur le jeu, qui est discutée dans le chapitre deux. Gadamer définit le jeu comme "un guide sur l'existence et ses énigmes". Il souligne également que dans "le jeu sérieux lui-même est inscrit une connotation ludique sacrée". En suivant l'exemple de Gadamer, je souhaite mettre en lumière différents aspects de sa conception du jeu. Dans le chapitre de conclusion, je réfléchis au travail de la prêtre et professeur de théâtre Ingunn Hagen sur ce que signifie de laisser le jeu devenir la trame des services religieux.
L'approche méthodologique est la recherche-action. Au chapitre trois, j'explique cette méthode qui consiste à faire des recherches avec, et non « sur » ou « pour », les personnes concernées. Il s’agit donc de considérer les enfants comme des interlocuteurs égaux à part entière. Sur le banc d'orgue, j'ai constaté que l'univers sonore organistique peut mettre les enfants en contact avec leur intuition musicale. Les improvisateurs Thomas Willstedt et Gerd Kötter sont parmi d’autres, source d’inspiration du chapitre quatre où je chercherai les prérequis professionnels qui ouvrent vers le jeu ludique et intuitif à l’orgue.
"L'improvisation à l’orgue pour les enfants qui n’ont pas de connaissances préalables" est le sujet du chapitre cinq. Simplifier, répartir et affiner sont les maîtres-mots de principes pédagogiques qui se concrétisent dans une trame méthodique. La simplification s’agit, entre autres, de solutions alternatives en matière d'harmonie. "Deux sur le banc" consiste à répartir les tâches musicales entre deux enfants. Affiner consiste à aider les enfants à développer davantage leurs idées.
Dans le chapitre six, "Histoires bibliques à l’orgue", je montrerai des méthodes de travail qui décrivent le chemin parcouru à partir de l'histoire jusqu’au résultat de l'expression musicale. Les «briques musicales» et le travail avec la pantomime et la gestuelle sont des étapes importantes sur ce chemin. Les expériences d’"Histoires bibliques à l’orgue" ont, entre autres, montré que:
• Les musiciens du culte et les enfants peuvent travailler ensemble afin de créer des expressions musicales pour des scènes choisies d’histoires bibliques. Ces expressions musicales peuvent être utilisées dans le cadre de services religieux. -
• La rencontre avec l’orgue et son univers sonore peut stimuler les enfants à entrer en contact avec ce que j'ai choisi d'appeler l'intuition musicale et à faire de la musique à partir de cette intuition. -
• Les "histoires bibliques à l'orgue" et les principes pédagogiques "simplifier, répartir et affiner" peuvent fonctionner comme une base d'enseignement de l'improvisation à l’orgue, éventuellement en combinaison avec un enseignement plus traditionnel ou académique. -
"Les Histoires bibliques à l'orgue" visent à impliquer les enfants dans le service religieux. En même temps, j’espère que ce matériel pourra être source d’inspiration afin que d’autres organistes puissent développer leur propre méthodologie en matière d'improvisation d'orgue, adaptée aux enfants.
Mots-clés du mémoire :
Recherche-action -
Histoires bibliques à l’orgue -
Le jeu dans la messe -
Improvisation à l’orgue adaptée pour les enfants -
Intuition musicale -
Le jeu comme concept clé dans le renouvellement de la messe -
Création du son à l’orguepublishedVersio
«At de opplever at de kan le og ha det gøy, selv om de har langkommet Parkinsons sykdom». En kvalitativ studie om noen musikkterapeuters arbeid med mennesker som har Parkinsons sykdom
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi.Sammendrag -
Tema for denne oppgaven er musikkterapi og Parkinsons sykdom. Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan et utvalg musikkterapeuter i Norge jobber med mennesker som har Parkinsons sykdom. På bakgrunn av tema og prosjektets formål er følgende problemstilling formulert: Hva kjennetegner noen musikkterapeuters arbeid med mennesker som lider av Parkinsons sykdom i Norge? Problemstillingen har blitt undersøkt gjennom kvalitativ forskningstilnærming, med semistrukturert intervju som forskningsmetode. Musikkterapeuter som jobber med mennesker som har Parkinsons sykdom har i denne studien blitt intervjuet. Refleksiv tematisk analyse har blitt brukt for å analysere datamaterialet. På bakgrunn av datainnsamling og analyse av datamaterialet ble det formulert tre tema: 1. Valg i musikkterapi, 2. Innvirkninger på musikkterapeutiske valg og 3. Musikkens funksjoner og kvaliteter. Data har blitt drøftet med utgangspunkt i ulike perspektiver og tilnærminger på musikkterapi. Det er stor variasjon i sykdomsbildet og utvikling hos mennesker som har Parkinsons sykdom. Resultatene i oppgaven indikerer at elementer fra både den relasjonelle tilnærmingen og den rehabiliterende tilnærmingen i musikkterapi kan benyttes i det musikkterapeutiske arbeidet med mennesker som har Parkinsons sykdom.
Emneord: musikkterapi, Parkinsons sykdom, relasjonell tilnærming, rehabiliterende tilnærming, humanistisk musikkterapi, nevrologisk musikkterapi, nevrorehabilitering, relasjon.Abstract -
The topic of this thesis is music therapy and Parkinson’s disease. The aim of this thesis is to examine how a few music therapists in Norway are working with people who have Parkinson’s disease. Based on the project’s theme and aim, the following research question has been phrased: What characterizes some music therapists work with people suffering from Parkinson’s disease in Norway? A qualitative research approach has been used to examine the research questions, with the research method semi-structured interview. Music therapists working with people suffering from Parkinson’s disease have been interviewed. Reflexive thematic analysis has been used to analyze the data. The analysis led to three themes: 1. Choices in music therapy; 2. Influence on music therapeutic choices; 3. The functions and qualities of music. The data has been discussed based on different perspectives and approaches in music therapy. The clinical symptoms and progression vary a lot amongst people with Parkinson’s disease. The results indicates that aspects from both a relational approach and a rehabilitative approach in music therapy can be used in the music therapy work with people who suffers from Parkinson’s disease.
Keywords: music therapy, Parkinson’s disease, relational approach, rehabilitative approach, humanistic music therapy, neurologic music therapy, neurorehabilitation, relationship
The omnivorous voice: Exploring the pluralities of vocal behaviors, vocal aesthetics, and vocal tastes in contemporary (American) musical theatre
Full text linkDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2023 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2023Abstract -
Musical theatre is a rapidly changing art form integrating and absorbing a wide range of musical genres and styles to its repertoire of musical works. As a result, the art form’s vocal-musical styles are in constant flux, and the criteria for aesthetic valuation or vocal behaviors are nebulous and ever-changing. In recent decades, research into the voice’s physical side has increased our understanding of how the voice works. However, the relationship between voice and the environment, culture, and society in which voice and vocal music exist remains less well explored. Therefore, this thesis aims to expand the knowledge base of what is termed the human voice’s social side, by exploring the pluralities of vocal behaviors, vocal aesthetics, and vocal tastes within musical theatre. To work toward such an aim, a theoretical framework of cultural omnivorousness—as coined by American sociologist Richard Peterson—is implemented. However, the framework is shifted from its core within cultural consumption to areas of cultural production and artistic processes. Moreover, to explore such omnivorous artistic and embodied practices, the framework is expanded with writings on tastes by French sociologist Antoine Hennion.
The thesis is written from the stance of being a teacher of musical theatre voice within higher education and is situated within the larger umbrella of practitioner research. It consists of four published articles and an extended summary, and the overall research process is divided into three explorative stances: 1) a theoretical and conceptual level, linked to theories of omnivorousness and tastes; 2) a practice level, initiating shared explorations through an action research-inspired study with musical theatre bachelor students; and 3) a more discursive level, interviewing leading voice teachers in the Broadway community.
The thesis contributes to the scholarly fields of music education, cultural sociology, musicology, and voice studies in various ways. First, it brings an underexplored research field—musical theatre voice—to its forefront. Second, it contributes by highlighting how tastes make up a part of cultural production and artistic processes, and not only of cultural consumption. Third, it contributes to the performative or practice turn within the arts and social sciences by focusing on performance practices in writing musical theatre history. Furthermore, the thesis offers the concept of the omnivorous voice, a concept manifesting the volume, intensity, and intricacy of the vocal behaviors and vocal aesthetics that are involved, for example, when performing contemporary musical theatre voice.Sammendrag -
Musikkteater er en kunstform i konstant utvikling som stadig absorberer og inkluderer nye musikalske sjangere i sitt repertoar. Som en konsekvens er kunstformens vokale stilarter i bevegelse, og kriterier for estetisk bedømmelse og vokal praksis er ikke ensartede eller åpenbare, men også i stadig endring. De siste tiårenes vokalforskning har økt forståelsen vår av hvordan stemmen er bygget opp og opererer, sett fra et anatomisk, fysiologisk eller akustisk perspektiv. Det finnes imidlertid mer begrenset forskning på forholdet mellom den menneskelige stemme og omgivelsene, kulturen og samfunnet rundt denne. Dette doktorgradsarbeidet fokuserer derfor på stemmens såkalte sosiale sider, og utforsker mangfoldet av stemmebruk, vokalestetikker og vokal smak i moderne musikkteater. For å jobbe mot et slikt mål, er et teoretisk rammeverk om kulturell altetenhet av den amerikanske kultursosiologen Richard Peterson implementert. Rammeverket er dog flyttet fra sitt kjerneområde innen kulturkonsumering, til undersøkelser av kulturproduksjon og kunstneriske, kroppsliggjorte prosesser. For å muliggjøre en slik overgang, er Petersons rammeverk utvidet med teorier om smak hentet fra den franske sosiologen Antoine Hennion.
Avhandlingen er skrevet fra et ståsted som vokallærer i høyere musikkteaterutdanning og er posisjonert innen praksisforskning. Den består av fire publiserte artikler og en kappe. Forskningsprosessen er delt inn i tre lag: 1) et teoretisk og konseptuelt lag knyttet til teorier om altetenhet og smak, 2) et praksis-utforskende lag bestående av en aksjonsforskningsinspirert studie med musikkteaterstudenter, og 3) et mer diskursivt orientert lag i form av en intervjustudie med prominente vokallærere på Broadway.
Som helhet bidrar avhandlingen til feltene musikkpedagogikk, kultursosiologi, musikkvitenskap og voice studies. Først og fremst setter den søkelys på et under-utforsket felt, nemlig musikkteater, musikkteatersang og musikkteaterstemmen. Dernest fokuserer den på smakens rolle i kunstneriske prosesser. Avhandlingen bidrar også til å sette fokus på utøvernes rolle i musikkteaterhistorien. I tillegg tilbyr den sitt eget teoretiske bidrag, den altetende stemmen, et konsept som manifesterer og belyser volumet, intensiteten og kompleksiteten av stemmebruk og vokalestetikker involvert når sang og stemme i moderne musikkteater utøves.publishedVersio
Indirekte musikkterapi, livskvalitet og personer med demens. En mixed methods studie av 9 dyader og deres deltakelse i Homeside-prosjektet
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi.Sammendrag -
Dette er en mixed methods studie av deltakelsen til 9 norske dyader (par) i det internasjonale Homeside-prosjektet. Utvalget består av tre dyader fra hvert program (musikk- og leseprogram) og tre dyader fra kontrollgruppen. Studiens formål er å utforske hvilken eventuell virkning deltakelse i musikkprogrammet kan ha på livskvalitet sammenlignet med leseprogrammet og kontrollgruppen, også sett i sammenheng med endringer i kognitiv funksjon. Resultater oppnås gjennom analyse av kvalitative data i form av dagbok-kommentarer og dyadenes svar på avkrysningsskjema, og kvantitative data i form av skårer i måleinstrumentene Quality of Life-Alzheimers Disease (QoL-AD) og Mini-Mental State Examination (MMSE).
Studien konkluderer med at resultatene ikke viser til noen definitive svar på hvilke eventuelle virkninger deltakelse i musikkprogrammet har på livskvalitet sammenlignet med leseprogram og kontrollgruppe. Det er tegn til interessante positive tendenser i de kvalitative results gjennom individuelle skildringer av dyadenes opplevelser i både musikkgruppen og lesegruppen. Kvantitative resultater viser også til interessante forskjeller i QoL-AD-skåre ved follow up 1 mellom musikkgruppe, lesegruppe og kontrollgruppe. Det kan settes spørsmål ved validitet av resultatene. Valg av fremgangsmåte, metodikk, utvalgsstørrelse og manglende informasjon gjør det vanskelig å gi definitive svar på sammenhenger mellom kvalitative og kvantitative resultater. Dette gjelder også resultater angående sammenhenger med skårer i MMSE (kognitiv funksjon). Det fremheves at andre studier har funnet positive effekter relatert til livskvalitet gjennom musikkbaserte tiltak for personer med demens.
Søkeord: Indirekte musikkterapi, HOMESIDE, demens, livskvalitet, kognitiv funksjon, personsentrert omsorgSummary -
This is a mixed methods study on the participation of 9 Norwegian dyads (pairs) in the international Homeside-project. The sample size consists of 3 dyads from each program (music- and reading program) and 3 dyads from the control group. The study aims to explore which possible effects participation in the music program could have on quality of life compared to the reading program and the control group, also compared with changes in cognitive functions. Results are achieved through analysis of qualitative data in the form of diary-comments and survey-answers filled in by the dyads, and quantitative data in the form of scores in Quality of Life-Alzheimers Disease (QoL-AD) and Mini-Mental State Examination (MMSE).
The study concludes that results dont show any definitive answers as to which possible effects participation in the music program has on quality of life compared to the reading program and control group. There are signs of interesting positive tendensies in the qualitative results through individual descriptions of the experiences of the dyads in both the music program and the reading program. Quantitative results also show interesting differences in QoL-AD-scores at follow up 1 between the music group, reading group and the control group. The validity of the results could be questioned. Choice of approach, methodology, sample size and lack of information makes it hard to give definitive answers as to connections between qualiative and quantiative results. This also applies to results regarding connections to MMSE-scores (cognitive functions). It is highlighted that other studies have found positive effects related to quality of life through music-based measures with people with dementia.
Keywords: Indirect music therapy, HOMESIDE, dementia, quality of life, cognitive functions, person-centered carepublishedVersio
Like a bridge over troubled water. Musikkterapi og personsentrert omsorg som brobygger for eldre personer med demens i store og små overganger
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi.Sammendrag -
Denne masteroppgaven undersøker det kulturelle fenomenet overgangsritual som potensiell forståelsesmodell i møte med temaet eldre personer med demens, og overganger, og støtter seg på Arnold Van Genneps antropologiske teorier om rite of passage. Van Gennep hevdet at overgangsritual har en tredelt struktur som innebærer en separasjon, ved at individet forlater sin sosiale posisjon i samfunnet, deretter en liminal fase der individet er utenfor samfunnet og uten identitet, og til slutt inkorporasjon, der individet vender tilbake til samfunnet og innlemmes i en ny sosial gruppe. Eldre personer med demens kan, som følge av den kognitive svikten og progredieringen av demenssykdommen, sies å gå gjennom nettopp et slikt overgangsritual når de må flytte fra sitt private hjem og inn på en institusjon. Ved hjelp av kvalitativ tilnærming undersøker jeg hvordan musikkterapi og personsentrert omsorg kan støtte eldre personer med demens igjennom ulike former for overganger. Resultatene viser at musikkterapi og personsentrert omsorg kan ha stor betydning for eldre personer med demens i ulike overganger, ved å fungere som en brobygger som både støtter og letter overgangene. Studien kan sees som et bidrag i en økende bevissthet rundt temaet eldre personer med demens og overganger.Abstract -
This thesis investigates the theme of transitions, and older adults suffering from dementia and utilizes theories on ritual transformation as a potential concept for understanding these processes. The thesis is underpinned by Arnold Van Genneps rite of passage, a threefold structure of separation, liminality and incorporation; a structure that can be seen in conjunction with older adults suffering from dementia and their transition into long-term care nursing home. The aim of the study is to examine the role of music therapy and person-centered care within transitions, and how these aspects can support the elderly through such significant changes. Results show that music therapy and person-centered care and music therapy can help dementia sufferers through these changeovers by bridging the gap in the rite of passage, in supporting and facilitating these shifts. The study can be seen as a contribution to the increasing awareness about those suffering from dementia and the transitions they encounter.publishedVersio
Functions of singing – interviews with teachers on their experience with singing in primary school
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgåve. Musikkpedagogikk.Samandrag -
Denne masteroppgåva utforskar bruk av song på den norske grunnskulen sitt småtrinn, i andre fag og samanhengar enn musikkfaget. Formålet med studiet er å undersøke lærarar sine erfaringar med bruk av song; korleis og i kva samanhengar dei syng og korleis dei grunngjev dette, med hensikt å finne ut kva slags funksjonar song kan ha på småtrinnet. Songens plass i norsk grunnskule er noko det har blitt forska ein del på dei siste åra. Denne oppgåva tek dette som utgangspunkt, med eit ønske om å styrke og utdjupe dette forskingsområdet. For få tilgang til informasjon om lærarar sine erfaringar, har eg gjennomført semi-strukturerte intervju med fire lærarar som alle brukar song aktivt i samhandling med elevane sine. Gjennom tematisk analyse basert på hermeneutiske prinsipp, kom eg fram til fire ulike hovudtema som romma dei fire informantane sine utsegn på ein heilskapleg måte. Resultata vert sett i lys av Frede V. Nielsen (1998) sin ´Sangfagskonsepsjon´, kopla saman med Klafki sine danningsteoretiske konsept, og av Sidsel Karlsen (2011) si framskriving av ulike kategoriar av musikalsk aktørskap, særleg knytt til Small (2001) sin teori om ´musicking´. Resultata visar at song blir brukt på mange ulike måtar og i ulike samanhengar i skulekvardagen, og slik kan ha ei rekke med ulike funksjonar, særleg for mottakelege elevar og lærarar med kunnskap og erfaring med song. Avhengig av kvar ein plasserer ein songaktivitet i ´sangfagskonsepsjonen´, kan den sjåast i lys av ulike danningsperspektiv. Danningsperspektiva kan ha ulike implikasjonar med tanke på korleis ein grunngjev bruk av song, enten frå eit instrumentelt nytteperspektiv, eller som aktivitet med større grad av eigenverdi. Kategoriane av musikalsk aktørskap løftar resultata opp i ei drøfting om songens ibuande potensiale i samband med bygging av fellesskap, inkludering og identitet, og bidreg til å trekke linjer mellom kategorial danningsteori og ´musicking´.Summary -
Title: Functions of singing – interviews with teachers on their experience with singing in primary school. This master´s thesis examines the use of singing in the lower grades of Norwegian primary school, by focusing on other subjects and settings than music class. The purpose of the study is to examine teachers´ experience with use of singing; how and when they sing, and how they justify this, to find out what different functions singing can have in primary school. In recent years there´s been quite a lot of research done on singing in Norwegian schools. This master´s thesis takes this as a starting point, with the aim of further building out this area of research. To get access to information on teacher´s experience, I have conducted semi-structured interviews with four teachers who use singing actively in interaction with their students. Using thematic analysis based on hermeneutic principles, I arrived at four different main themes that gave a holistic rendering of all the interviews. The results are discussed in light of Frede V. Nielsen´s (1998) ´Sangfagkonsepsjon´ (concepts of singing as a subject), connected to Klafki´s concepts of Bildung, and of Sidsel Karlsen´s (2011) different categories of ´musical agency´, in particularly in connection with Small´s (1998) theory of ´musicking´. The results shows that singing is used in many different ways and settings in everyday school life, and therefore can have a lot of different functions, especially for susceptible students and teachers with knowledge and experience with singing. Depending on where you can place a singing activity in ´sangfagskonsepsjonen´, it can be understood from different positions of Bildung theory. These perspectives can have different implications for how singing is justified, either from an instrumentalist utility perspective, or as an activity with a larger degree of intrinsic value. The categories of musical agency is used to discuss the inherent potential of singing, connected to construction of community, inclusion and identity, and contributes to draw lines between the theory of categorical Bildung and ´musicking´.publishedVersio
Å invitere til samspill. En utforskende casestudie av relasjonelt samspill i musikkterapi med autistiske barn i barnehagen
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi.Sammendrag -
Barnehageloven presiserer at barnehagen skal være en helsefremmende arena som plikter å tilrettelegge for barns rett til medvirkning, deltakelse og utvikling. Det er ulike praksiser for hvordan disse perspektivene ivaretas i Norge. I denne oppgaven sees det nærmere på barnehagehverdagen for autistiske barn, og hvordan musikkterapi kan bidra inn i barnehagen for å ivareta elementene presentert i barnehageloven.
Denne masteroppgaven er en kvalitativ og utforskende studie av relasjonelt samspill i musikkterapi. Problemstillingen er Hvordan kan musikkterapi brukes i utforsking av relasjonelt samspill med autistiske barn i barnehagen? Videre besvarer oppgaven to forskningsspørsmål: Hvordan legge til rette for autistiske barns medvirkning i musikkterapi? og Kan musikkterapeutisk improvisasjon være en ressurs i arbeid med autistiske barn – og på hvilken måte? Data er samlet inn gjennom deltakende observasjon, løpende loggføring og videoopptak. Studien utforsker både samspill mellom barn og musikkterapeut, men også samspill mellom barn, gjennom gruppesesjoner i musikkterapi.
Resultatene viser at musikkterapi kan brukes for å tilrettelegge for relasjonelt samspill med autistiske barn i barnehagen. Videre kan musikkterapi være en arena som tilrettelegger for barns medvirkning, både innenfor rammene av musikkterapisesjonene, men også på systemnivå i barnehagen. Musikkterapeutisk improvisasjon som tilnærming muliggjør et bredt spenn av kommunikasjonsuttrykk som ivaretar barnas initiativ og relasjonelle samspill.
Studien er forankret i en humanistisk og ressursorientert musikkterapitradisjon. Videre er oppgaven informert av nevrodiversitetsperspektivet, med autistiske stemmer gjennomgående i hele oppgaven.
Emneord: Musikkterapi, Autisme, Nevrodiversitet, Barnehage, Medvirkning, Relasjon, ImprovisasjonAbstract -
Kindergartens are mandated by Norwegian law to ensure a health promoting arena to facilitate children’s right to participation, inclusion, and development. This is practiced in different ways in kindergartens in Norway. This thesis is based on a project situated in a kindergarten with autistic children, and explores if and how music therapy and the relationships formed through it can be a health promoting tool in this context.
This thesis is a qualitative and explorative study of relational interaction in music therapy. The main problem statement is How can music therapy be used in exploring relational interaction with autistic children in the kindergarten? Furthermore, I´ve answered two research questions: How to facilitate for participation for autistic children through music therapy? and Can creative clinical improvisation be a resource when working with autistic children – in what way? Data was collected through participant observation, written logs, and video. The study is exploring both interplay between music therapist and children, and interplay between children in groups.
The results show that music therapy can be used to facilitate relational interaction with autistic children. Furthermore, music therapy can be an arena which facilitates active participation both on an individual level in the music therapy-sessions, and on a system level in the kindergarten. Creative clinical improvisation makes it possible to engage and communicate in a broad spectrum of ways, while taking the children’s initiatives into consideration. The study is placed in a Norwegian context, and based on humanistic and resource-oriented views on music therapy. The thesis is informed by a neurodiversity perspective, with the autistic voice present through the entire thesis.
Keywords: Music Therapy, Autism, Neurodiversity, Kindergarten, Participation, Relation, ImprovisationpublishedVersio
Mot til fleksibilitet i øyeblikket: en diskursanalyse om «jazz», «talent» og «musikklinja» på videregående skole
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkOppsummering -
Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hva som kjennetegner «talent» i «jazz» på «musikklinja» på videregående skolen. Studien tar ikke stilling til arv/miljø-aspektet ved «talent», men undersøker hvordan lærere på musikklinjene snakker om talent. Det er en oppfatning av at «talent» i jazz artikuleres på andre måter enn i andre sjangere. Det teoretiske perspektivet er diskursanalyse inspirert av Laclau og Mouffes diskursteori (2014), og datamaterialet kommer fra tre fokusgrupper med til sammen elleve deltagere. Det identifiseres mange diskurser som er i spill der de viktigste er tradisjonsdiskursen, diskursen om bredde i musikalsk uttrykk, diskurs om bredde (som i inkludering og mangfold). Analysene foreslår at det er særlig to typer diskurser om bredde som kommer fram i materiale og som gjør hegemoniske intervensjoner. Det gjøres et tankeeksperiment for å se om de to breddediskursene jobber sammen. Fra datamaterialet produserer tre verdsatte egenskaper «Det gode øret», «Drivkraften» og «Den fleksible meningsskaperen».Abstract -
The purpose of this master's thesis is to investigate what characterizes "talent" in "jazz" in the «musikklinja» at upper secondary school. The study does not take a position on the nature/nuture aspect of "talent", but examines how teachers in music courses talk about talent. There is a perception that "talent" in jazz is articulated in different ways than in other genres. The theoretical perspective is discourse analysis inspired by Laclau and Mouffe's discourse theory (2014), and the data comes from three focus groups with a total of eleven participants. Many discourses are identified that are at play, the most important of which are the discourse of tradition, the discourse on breadth in musical expression, discourse on breadth (as in inclusion and diversity). The analyzes suggest that there are in particular two types of discourses about breadth that emerge in material and that make hegemonic interventions. A thought experiment is carried out to see if the two discourses breadth work together. The data material produces three valued characteristics "The good ear", "The driving force" and "The flexible sensemaker"
Salmenes bok: Gjenlyden fra templet? Et musikalsk møte mellom jemenittisk og gregoriansk salmesang
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Kirkemusikk. - Inneholder vedleggDenne oppgavens hensikt er å behandle informasjonen som jeg har funnet innenfor feltet forskning av musikalske tradisjoner som har en forbindelse til Salmenes bok. Siden Salmenes bok er en samling tekster som mange har et forhold til, vil det kunne være mange slags syn på historien om tilblivelsen av boken, og muligens lite kjennskap til kunnskap om andre tradisjoner og deres bruk av skriftlig og musikalsk materiale i den forbindelse. Jeg har et sterkt ønske om å gjenskape melodiene tekstlig og sanglig til en del av salmene. Tidligere forskning har foreslått at salmene ble til før, underveis eller tiden fra det første templet ble bygget til det andre templet ble revet i år 70. Jeg ønsker å vise at det er en sammenheng mellom opprinnelsen til de bibelske salmer og dagens bruk av dem. Temani, det vil si jemenittisk-hebraisk uttale som mange innenfor de jødiske menigheter mener er meget godt bevart, og som skal ha eksistert som en meget sterk og isolert tradisjon siden det første templets tid mens kong Salomo levde, slik som de jødiske jemenittene forteller deres egen historie. Jeg har studert de jødiske jemenittene i dagens Israel, og deres måte å synge salmene på og fant deres nidkjære og stolte holdning til arven de har etter sine forfedre og som de ser på som en særdeles viktig oppgave i å bevare for fremtiden.
Jeg har brukt kvalitativt intervju som en metode i forbindelse med innhenting av dybdemateriale om utføring av salmer i jødisk-jemenittisk tradisjon, hvor jeg har hatt samtale med tre nålevende tradisjonsbærere. Jeg har gjennomført feltarbeid for å studere de jødiske jemenittene i dagens Israel, hvor jeg har studert deres måte å synge salmene på, for å se om det er en sammenheng mellom Haïk-Vantouras dechiffrering av masoretenes Te Amim i Salmenes bok og jemenittenes melodier til tehillim og utforske deres måte å synge på og måten de uttaler hebraisk.
Problemstillinger. Hvordan kan man forsøke å gjenskape de originale melodiene til Salmenes bok? Hvorvidt har de jødiske jemenittene bevart melodiene til salmene fra templets tid, og hvilke kilder forteller om dette? Hva kan masoretenes noterte kantillasjonstegn «Te Amim» antyde om utførelsen av salmene i templets tid sammenlignet med de jødiske jemenittenes måte å utføre salmene i dag? Hvordan kan vi skape eller rekonstruere frem en gjenlyd fra templet ved hjelp av stemmebruk, uttale, toneskala og instrumentering
Frames of reference - media, space and framing in composition
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. KomposisjonIntroduction - The purpose of this thesis is to try to formulate a framework for composing, and a way of speaking about it, that incorporates not only pitches and rhythms, but also visual parameters such as perspective and framing, physical parameters such as space and room (and to a lesser extent architecture), as well as performative parameters. On the basis of texts by Marshall McLuhan and Johannes Kreidler, I will sketch a theory of how compositional media (instruments, bodies, loudspeakers and projectors, physical space, further defined in part 1) can be combined and utilized. Further, I will describe one of the main focuses of my recent compositions, which is the layering of different categories of compositional media (instrumental, performative, electronic, spatial) and how their respective potentials and limitations shape their use as a thing I compose with.
In this thesis, I will try to map the terms instrument, framing and space as compositional media, meaning parts of a composition that I try to communicate information with, and discuss some of their conceptual, technological and historical dimensions.
In part 1, I define medium and media in compositional terms, as well as the relations between compositional media, instruments and space.
In part 2, I discuss different understandings of frame and framing in music and art.
In part 3, I give some examples from music history that make use of physical space and, to a lesser extent, conceptual space. This list is by no means representative of the diversity of works that deal with space, to whatever extent, and furthermore focuses solely on Western art music starting around 1900, unfortunately represented mainly by white men.
In part 4, I describe my own compositional attempts at layering different media within my compositions, and how this potentially expands the physical and conceptual spaces I am working within