NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Den gregorianske sangens åndelige utstråling og tiltrekningskraft. En undersøkelse av opplevelser hos utøvere av gregoriansk sang
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Kirkemusikk. - Inneholder vedleggUtgangspunktet for dette masterprosjektet er arbeidet mitt som kantor på Rennesøy og Mosterøy, med to middelalderkirker, Utstein kloster og Sørbø kyrkje og nærheten til middelalderkirkene på Talgje og Hesby. En del av arbeidet har vært vesper med gregoriansk sang på norsk.
Flere ganger har jeg hatt med grupper i middelalderkirkene og fortalt om historien og sunget gregorianikk. De positive reaksjonene på den gregorianske sangen har overrasket meg. Den ser ut til å være noe som vekker nysgjerrighet, noe litt eksotisk, noe historisk, men også noe mer, noe dypere, at sangen har en slags tiltrekningskraft på folk. Det har gitt meg lyst til å gå nærmere inn i den gregorianske sangen, og undersøke hva som vekker interesse hos de som deltar i den eller lytter til den.
I dette masterprosjektet vil jeg undersøke hva utøvere av gregoriansk sang opplever når de synger, hva som ligger i denne opplevelsen, og hva som påvirker opplevelsen av både ytre og indre faktorer. Jeg håper å finne ut noe om hva som vekker interesse for den gregorianske sangen, hva den betyr for de som synger, og hvorfor de velger å holde på med det. Jeg vil også undersøke hva litteraturen sier om fysiske og åndelige opplevelser i musikk, og om den sier noe spesielt om den gregorianske sangen på det punktet. Mye av litteraturen er på engelsk, og jeg velger i stor grad å la sitater stå på engelsk.
Forskningsspørsmålene mine er: 1: Hva opplever de som synger gregoriansk sang? 2: Hva rommer denne opplevelsen?
Den gregorianske sangens særpreg og interessen for denne.
Gregoriansk sang er den katolske kirkes tradisjonelle liturgiske musikk, med opphav i Roma og i Frankrike på 600-800-tallet, og med røtter lenger tilbake. Det er unison sang som i utgangspunktet utføres a cappella (Ekenberg, 1998). Gregoriansk sang brukes i tidebønner6 og messer, og synges på latin. Først etter det andre vatikankonsil på 1960-tallet har den katolske kirke åpnet for å synge på andre språk. Tekstene er i stor grad prosatekster hentet fra Bibelen, blant annet fra Salmenes bok, ikke metriske tekster slik vi er vant til i de fleste sanger i vår tid. Mye av den gregorianske sangens særpreg ligger nettopp i det ikke-metriske. (Ekenberg, 1998
To hus på 34 år. Norges musikkhøgskoles nye bygg 1973–2007
Full text linkDenne boka dokumenterer det store arbeidet som ble lagt ned for at Norges musikkhøgskole (NMH) skulle få et eget og egnet bygg. Byggesaken hadde høy prioritet fra åpningen av institusjonen i 1973, men det skulle ta lang tid før huset på Majorstua sto klart. Målet var hele tiden at det nye bygget skulle gi de beste materielle forutsetninger for å øke høgskolens kunstneriske og pedagogiske standard. I 1989 flyttet endelig NMH til et nytt bygg spesielt tilrettelagt for høgskolens allsidige virksomhet, og i 2007 innviet man et tilbygg.
Harald Jørgensen ble ansatt som pedagog ved NMH fra starten i 1973. Han deltok i arbeidet med å reise denne unike institusjonen, innholdsmessig og materielt, blant annet gjennom tre perioder som rektor. Når han nå har skrevet en bok om disse to byggeprosessene, er det for å feire og minnes hvordan samhold og humør kunne berge institusjonen gjennom disse prosessene – ikke minst hvordan man holdt ut de mange dalene i den berg-og-dal-banen prosessene viste seg å bli.publishedVersio
Melodiske trær i et narrativ En analytisk og kunstnerisk søken i auditiv sonologi og økoakustikk med en utforskende og intuitiv tilnærming til komposisjonsstrategier.
Full text linkSammendrag Denne oppgaven tar for seg ulike aspekter ved komposisjonsstrategier i kontekst av naturlyd. Ved å tilegne seg begreper fra auditiv sonologi og bruke de i en kontekst av en økoakustisk forståelse av naturens lydlandskaper vil oppgaven drøfte ulike kompositoriske praksiser hos komponistene Martin Kvalø, Kristine Tjøgersen og Olivier Messiaen, med vektlegging på forfatterens tanker i møte med sine kilder. Oppgaven legger stor vekt på tilegnelse av auditive analyseverktøy innen spektromorfologi. Arbeidets konklusjon er presentert som to komposisjoner skapt i en samarbeidsprosess med utøvere, i mål om å være etyder for en komponist i å utvikle sitt eget håndverk gjennom en anvendt musikkteoretisk praksis med stor vektlegging på styrt improvisasjonAbstract -
This thesis deals with various aspects of composition strategies in the context of natural soundscapes. By acquiring concepts from aural sonology and using them in a context of an ecoacoustic understanding of nature's soundscapes, the thesis will discuss different compositional practices of the composers Martin Kvalø, Kristine Tjøgersen and Olivier Messiaen, with an emphasis on the author's thoughts in meeting his sources. The assignment places great emphasis on the acquisition of auditory analysis tools within Spectromorphology. The work's conclusion is presented as two compositions created in a collaborative process with performers, with the aim of being etudes for a composer in developing his own craft through an applied music theoretical practice with an emphasis on guided improvisation.publishedVersio
“I don’t think of you as a therapist, you know”: exploring relationships between adolescents and music therapists in the child welfare services
Full text linkAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2022 - Dissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2022Summary -
This qualitative study explores relationships between adolescents and music therapists in the Norwegian Child Welfare Services (NCWS). Studies and reports on adolescents’ experiences of living in out-of-home care in the NCWS highlight the importance of strong and healthy relationships between adolescents and adult caregivers. The adolescents need adults who listen to them and care about their wellbeing, but challenges related to lack of stability and the complexity of the relational needs of the adolescents can make it difficult to establish such relationships. As a consequence, the development of healthy adolescent–adult relationships is a central focus in music therapy with adolescents in out-of-home care. Yet little research has been dedicated to exploring how adolescents in out-of-home care and music therapists establish and develop relationships through music therapy.
With this study, I aim to achieve a greater understanding of how adolescents and music therapists in the NCWS experience and talk about their relationships. Six adolescents in out-of-home care and their music therapists are interviewed in dyads. The interviews are analysed with a dual-focused approach: First, a hermeneutic phenomenological thematic analysis is performed, with the aim of exploring how the adolescents and music therapists experience their relationships. Seven themes are developed through an abductive process, in which phenomenological theory is used as inspiration for interpreting the empirical material. Four of the themes centre on how the informants experience their feelings towards each other, with the other three themes centring on how the informants experience their interactions. Second, a discourse-oriented thematic analysis explores discursive patterns in the informants’ descriptions, with an extended look into how the informants interpret and use the terms ‘music’, ‘therapy’ and ‘relationships’.
Among the findings of the two analyses are that the adolescents identify feelings of realness, understanding, acceptance and respect for privacy in the relationships – feelings that are described as lacking in their relationships to other adults. All informants emphasize safety and trust as important feelings, but they also focus on the need for breaking away from safety through challenging themselves. Other findings show that over the course of time, the adolescents and music therapists develop their own, shared ways of talking about and understanding their relationships. However, the adolescents and music therapists also differ in how they describe aspects of their relationships, especially in discussions on concepts like ‘music’, ‘therapy’ and ‘therapist’.
Combining the findings of the two explorations, I suggest that the adolescents and music therapists of the study experience and talk about their relationship as one of unique possibilities. The possibilities of the relationship are intentionally kept limited in the earlier phases of the relationships, as the dyads start with focusing on a few activities that are familiar to the adolescents. In these early sessions, feelings of authenticity, normality, safety and trust are of great importance. From there, the relationship develops in two ways. On one level, an implicit understanding develops between the adolescents and music therapists, as seen in how they gradually get to know each other better. On a second level, the relationships develop through interactions marked by creativity and vulnerability, such as music listening, performing, playing and talking together. In these interactions, the informants momentarily open themselves up to each other, to the music, and in some cases, to an audience. The two levels of relational development are interrelated: by becoming more familiar with each other, the adolescents and music therapists are able to challenge each other further and new possibilities become available. By challenging themselves and each other through creative activities, the adolescents and music therapists gain new understandings of who they are and what they can do together, which in turn, lead to greater feelings of safety and trust.
Considering the findings in light of discussions in child welfare literature, I suggest that music therapists can be a part of larger networks of support for adolescents in out-of-home care, and possibly, provide forms of support that the adolescents do not experience elsewhere. Furthermore, music therapists working in the NCWS may be able to reach adolescents who are generally sceptical of therapy and the mental health services, in that they offer a service that is perceived as helpful, without necessarily being perceived as ‘therapy’. However, since the study is based on the experiences of only a small number of individuals, more research is needed to gain a satisfactory understanding of relationships between adolescents and music therapists in the NCWS.Oppsummering - Denne kvalitative studien utforsker relasjoner mellom ungdommer og musikkterapeuter i barnevernet. Studier og rapporter om ungdommers erfaringer med å leve på barnevernsinstitusjoner og i fosterhjem vektlegger verdien av sterke relasjoner mellom ungdommer og voksne omsorgsgivere. Ungdommene trenger voksne som hører på dem og bryr seg om deres velvære, men utfordringer rundt manglende stabilitet i bosituasjon og de komplekse relasjonelle behovene til ungdommene kan gjøre det vanskelig å etablere slike relasjoner. For musikkterapeuter som jobber med ungdom i barnevernet er etablering og utvikling av en trygg relasjon derfor et sentralt fokus. Likevel har det hittil vært lite forskning dedikert til å utforske hvordan ungdommer i barnevernet og musikkterapeuter etablerer og utvikler relasjoner gjennom musikkterapi. Med denne studien har jeg som mål å oppnå en større forståelse av hvordan ungdommer og musikkterapeuter i barnevernet opplever og snakker om deres relasjon. Seks ungdommer som bor på institusjon eller i fosterhjem og deres musikkterapeuter har blitt intervjuet i dyader, og intervjuene har blitt analysert med en todelt tilnærming. Den første delen er en hermeneutisk fenomenologisk tematisk analyse som har som mål å utforske ungdommenes og musikkterapeutenes opplevelse av deres relasjon. Syv tema har blitt utviklet gjennom en abduktiv prosess, hvor fenomenologisk teori brukes som inspirasjon for tolkning av det empiriske materialet. Fire av disse temaene fokuserer på hvordan informantene opplever følelsene som oppstår i relasjonen, og de tre andre temaene fokuserer på opplevelser av deres samhandlinger. Den andre tilnærmingen er en diskursorientert tematisk analyse som utforsker diskursive mønstre i hvordan informantene prater om relasjonene, med en utdypende utforskning av hvordan informantene diskuterer og bruker begrepene ‘musikk’, ‘terapi’ og ‘relasjon’. Resultatene fra de to analysene viser blant annet at ungdommene identifiserer følelser av ‘ektehet’, forståelse, aksept og respekt for det private i relasjonene – følelser som mangler i andre relasjoner med voksne omsorgspersoner, ifølge dem selv. Alle informantene understreker verdien av trygghet, men de opplever også et behov for å bryte vekk fra det trygge gjennom å gjøre utfordrende aktiviteter. Andre funn viser at dyadene gradvis utvikler en egen måte å snakke om og forstå relasjonen deres. Samtidig beskriver informantene deler av relasjonen på svært forskjellige måter. Dette er spesielt tydelig i diskusjoner rundt musikk og begrepene ‘terapi’ og ‘terapeut’. Basert på funn fra begge analysene foreslår jeg at ungdommene og musikkterapeutene opplever og snakker om deres relasjon som noe som skaper unike relasjonelle muligheter. I de første fasene av relasjonen er disse mulighetene begrenset, da dyadene starter den musikkterapeutiske prosessen med å fokusere på aktiviteter som er kjente for ungdommene. På dette stadiet står følelser som autentisitet, normalitet og trygghet i fokus. Derfra utvikler relasjonen seg på to måter. På ett nivå, så utvikler ungdommene og musikkterapeutene en implisitt forståelse av hverandre og relasjonen. På et annet nivå, så utvikler relasjonen seg gjennom samhandlinger preget av kreativitet og sårbarhet, som musikklytting, fremføring, samspill og samtale. Disse aktivitetene er øyeblikk hvor ungdommene og musikkterapeutene åpner seg for hverandre, for musikken, og i noen tilfeller, for et publikum. De to nivåene av relasjonell utvikling henger sammen: gjennom å oppnå en større forståelse av hverandre så kan dyadene utvikle seg selv og relasjonen videre – og nye muligheter for samhandling åpner seg. Gjennom å utfordre seg selv og hverandre i kreative aktiviteter oppnår ungdommene og musikkterapeutene en større forståelse av hverandre, hvilket leder til en økt følelse av trygghet i relasjonen. Sett i lys av diskusjoner i barnevernsfeltet så foreslår jeg at musikkterapeuter kan være en del av større støttenettverk for ungdommer i barnevernet, og at de kanskje kan tilby former for trygghet og støtte som ungdommene ikke opplever i andre settinger og relasjoner. Funnene viser også at musikkterapeuter i barnevernet kan nå ungdommer som er skeptiske til terapi og psykisk helsevern, ettersom de tilbyr et opplegg som blir opplevd som hjelpsomt, men ikke nødvendigvis som ‘terapi’. Videre trengs det mer forskning på ungdommers opplevelse av relasjoner i musikkterapi, da denne studien kun gir innsikt i noen få informanters opplevelser.publishedVersio
Bedre enn rus? En mixed method-syntese av syv rapporter om deltakernes erfaring og tilfredshet med musikkterapi som en del av behandlingstilbudet innen rusomsorgen
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiI tidsrommet 2014 til 2021 publiserte Kompetansesenter Rus (Korus) syv
evalueringsrapporter av musikkterapitilbud for personer i oppfølgings- eller behandlingstilbud
i rusomsorgen. Rapportene er hentet fra fem steder i Norge: Bergen, Fredrikstad, Sør-Odal,
Sandnes og Hamar. Rapportene inneholder både kvantitative og kvalitative data om deltakernes tilfredshet og erfaring med musikkterapitilbudene. Hensikten med
masteroppgaven er å samle brukererfaringene i én syntese slik at dette kunnskapsgrunnlaget blir lettere tilgjengelig. Rapportene er samlet i en mixed method-syntese og viser at tilfredsheten med tilbudet er svært høy på tvers av landet. Deltakerne forteller at de erfarer
rusmestring, personlig utvikling, at det er terapeutisk, at det gir positive følelser, at de knytter relasjoner, at det foregår på egne premisser, samt at musikkterapien har ringvirkninger for hverdagen og for livet. Syntesen konkluderer med at tilfredshet og erfaringer er to aspekter
som utfyller hverandre, og at begge er viktige innspill til hvordan musikkterapi oppleves som en del av et oppfølgings- og behandlingstilbud innen rusomsorgen
Practice in Norwegian Schools of Music and Performing Arts.
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkDenne masteroppgaven handler om øving i kulturskolen. Formålet med studien er å undersøke hvordan øving fremstår for elevene i kulturskolens musikkfag. Studiens hovedproblemstilling er: Hvilke diskurser om øving finnes i kulturskolens musikkfag? For å belyse problemstillingen er Faircloughs kritiske diskursanalyse benyttet som teoretisk og metodisk hovedrammeverk. Masteroppgaven bygger videre på tidligere forskning om øving. Studien er en kvalitativ intervjustudie, hvor det er gjennomført semistrukturerte intervjuer med musikklærere i kulturskolen. Gjennom kritisk diskursanalyse av intervjuer ble flere sentrale diskurser om øving i kulturskolens musikkfag identifisert. Funnene viser at øving tilpasses hver enkelt elev i kulturskolen, på grunnlag av alder, nivå og mål. Gjennom analysen fant jeg også diskursen om mestring som mål og belønning og en diskurs om at musikken skal motivere til øving. Diskursen om at samspill og miljø stimulerer til øving ble også identifisert i analysen, sammen med diskursen om at øvingen skal være lystbetont og elevens egen ting. Studien avdekker også utfordringer knyttet til øving i kulturskolens musikkfag. Spesielt blir dette tydelig da øving fremstår som en læringsaktivitet eleven gjennomfører alene, som er utfordrende grunnet diskursen om lite selvregulerte elever. Videre analyse av diskursene og teori om øving belyser hvordan diskursene kan virke regulerende for elevenes øving i kulturskolen
Music and music therapy in post-stroke rehabilitation in Norway. A descriptive survey
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiEt stort antallinternasjonale studier utforsker hvordan musikk og musikkterapi kan være en ressurs i rehabilitering etter hjerneslag, men lite er skrevet om hvordan dette brukes i Norge. Derfor er hensikten med denne oppgaven å kartlegge hvordan og i hvilket omfang musikk og musikkterapi brukes i rehabilitering etter hjerneslag i Norge. Et deskriptivt forskningsdesign er benyttet, og kvantitative data har blitt samlet inn via to spørreskjemaundersøkelser,én blant musikkterapeuter som jobber i Norge og én blant øvrig helsepersonell som jobber på rehabiliteringsinstitusjoner i Norge. Deskriptiv analyse og univariat statistikk er benyttet for å behandle datamaterialet. Resultatene viste at 14 % av musikkterapeutene som svarte på undersøkelsen, jobber med rehabilitering etter hjerneslag. Kun 8% av rehabiliteringsinstitusjonene hadde ansatt eller samarbeidet med en musikkterapeut, men hele 76 % brukte musikk i større eller mindre grad. Utvalget av musikkterapeuter var lite, og svakheter ved studien førte til lav svarprosent.Likevel kan funnene fra denne undersøkelsen gi indikasjoner på at musikkterapi brukes i liten grad i rehabilitering etter hjerneslag, og at det til tross for at musikk brukes betydelig mer, trengs det mer kunnskap i Norge om hva musikk og musikkterapi kan tilby i rehabilitering etter hjerneslag
Å møte seg selv i døra. En autoetnografisk studie av hvordan en musikkterapistudent har erfart å arbeide i fengsel - en kilde til forståelse om egen profesjonalitet
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiDenne studien undersøker hvordan en musikkterapistudent erfarer å arbeide med en innsatt i fengsel. I oppgaven vil jeg bruke meg selv som eneste informant ved hjelp av autoetnografisk metode. Dette er en forskningstilnærming hvor forskeren bruker personlige erfaringer til å belyse disse som uttrykk for kultur og kunnskap. Datamaterialet for studien er loggføringer med vekt på refleksivitet fra praksisforløpet som et utgangspunkt for forståelsen av musikkterapi som profesjon. Bakgrunnen for studien er hentet fra en interesse omkring hvordan musikkterapeutens posisjon til å påvirke et musikkterapeutisk forløp. Oppgaven er inspirert av mastergradprogrammet i musikkterapi, hvor det rettes fokus mot refleksivitet hos musikkterapeuten. Resultatene fra denne studien viser erfaringer knyttet til musikkterapeutisk profesjonsforståelse, låtskriving, relasjonelt og musikalsksamarbeid og samspill
Musikkterapigruppe i poliklinikk i DPS. En mixed method studie
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiDenne studien utforsker temaet musikkterapigruppe i psykisk helsevern. Forskningen er gjennomført i forbindelse med egenpraksis ved en poliklinikk i et DPS. Her beskriver tre voksne deltakere egne opplevelser av deltakelse gjennom ti, ukentlige musikkterapigruppe sesjoner. I et Mixed Methods design har jeg brukt både kvalitative og kvantitative metoder for å innhente data, med hovedvekt på en kvalitativ tilnærming og kvalitative data. Metodene jeg benyttet til innsamling av kvalitative data, var deltakende observasjon og semistrukturerte intervjuer. Kvantitative data ble innhentet i KOR-skjema. Kvalitative data analyseres i tematisk analyse, kvantitative data analyseres i søylediagram kombinert med skriftlig tolkning. Funnene kategoriseres i tre hovedtemaer med tilhørende undertema. I diskusjonen sammenligner jeg de kvalitative og kvantitative resultatene i lys av teorier om helseforståelse, musikkforståelse, musikkterapi, gruppemusikkterapi, gruppeterapeutiske faktorer, fellesfaktorer, intersubjektivitet, recovery, empowerment og positiv psykologi. Studien gir innblikk i hvordan musikkterapigrupper kan fungere som selvstendige behandlingstilbud i poliklinikk ved DPS og deltakernes stemmer løfter frem musikkterapigruppe her som anbefalt behandling
«Tonen er en motorvei, nei den er et eple». En kvalitativ undersøkelse av metaforisk språk i formidling blant sangpedagoger i videregående skole
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkTema for studien er bruk av metaforer, og hvilken nytteverdi metaforer kan ha som medierende mellomledd i formidling av sangteknikk. Studien undersøker undervisning og formidling i et sosiokulturelt perspektiv, med fokus på hvordan metaforer benyttes i undervisningen, og hvilken betydning metaforer kan ha for opplevelsen av gjensidig forståelse mellom pedagog og elev. Dette er knyttet til utfordringer ved å lære bort teknikk på et instrument som er en del av kroppen. Studien består av tre kasusstudier av sangpedagoger i videregående skole. Empirisk data er hentet inn gjennom video stimulated recall interview, hvor enkeltopptak av sangundervisning er gjennomført og sett på sammen med den aktuelle pedagog. Et semistrukturert intervju av pedagogene er så foretatt på bakgrunn av det som er observert. Funn viser at metaforer har en funksjon som mellomledd til teknisk forståelse, men at felles forståelse mellom pedagog og elev er avhengig av hvordan metaforen formidles. Det ansees som et viktig poeng at pedagoger er bevisst sitt eget undervisningsspråk, slik at formidling av teknikk kan gjennomføres på en fleksibel måte, tilpasset hver enkelt elev. Resultatene av denne studien kan bidra til en slik bevisstgjøringsprosess