NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Music production in mental health and addiction services. An interview study on the implementation of a low-threshold music service in local mental health and addiction services
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiDenne masteroppgaven tar for seg et lavterskel musikktilbud sin implementeringsprosess inn i
lokalt psykisk helse- og rusarbeid. Tilbudet dreier seg rundt musikkproduksjon som kjerneaktivitet. For å utforske denne tematikken, har jeg gjennomført en kvalitativ
intervjustudie med et strategisk utvalg informanter tilknyttet musikktilbudet, inkludert brukerperspektivet. I tillegg ønsket jeg å se om informantenes kunnskap og erfaringer fra
implementeringsprosessen kunne ha implikasjoner for fremtidig praksisutvikling og
implementering av musikkterapi.
Studiens funn antyder at musikktilbudet har fått økonomisk støtte ved å formidle at prosjektet er i tråd med nasjonale krav og forventninger om brukermedvirkning og recoveryperspektiv,
selv om den reelle gjennomføringen virket mangelfull. Et annet funn kan tolkes dit hen at
musikkterapiforskning uvisst har blitt brukt for å legitimere praksisen, til tross for at den
formelt sett ikke kan defineres som musikkterapi.
Studiens funn antyder to implikasjoner for musikkterapi; 1) at grunnleggende ferdigheter
knyttet til musikkproduksjon burde implementeres i musikkterapiutdanningene, og 2)
spesialisering og autorisasjon av musikkterapiprofesjonen burde prioriteres som systematiske implementeringsstrategier
“That’s coping to me. It doesn’t take much”. An interview based qualitative study about coping in elderly care
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiDenne masteroppgaven handler om mestring i eldreomsorgen. Ved å ta utgangspunkt i helsepersonell sine beskrivelser og tolkninger av mestring hos beboere ved en avdeling søker denne oppgaven svar på følgende problemstilling: Hvordan opptrer mestring hos beboere på en sykehjemsavdeling som deltar i musikkaktiviteter? Studien har et kvalitativt design, en hermeneutisk tilnærming, og data er innhentet ved bruk av semistrukturerte forskningsintervju. Forskningsspørsmålene som dannet grunnlag for intervjuguiden, lyder som følger: Hvordan beskriver helsepersonell at mestring opptrer hos beboerne? Hvordan forholder helsepersonell seg til mestringsbegrepet i hverdagen? Hvordan kan bevisstgjøring av hvordan mestring opptrer som følge av deltakelse i musikkaktivitet legge til rette for flere mestringsopplevelser for beboerne? Analysen av datamaterialet resulterte i fem hovedkategorier: 1) Beskrivelser av og refleksjoner rundt mestring, 2) opplevelsen av mestring, 3) identifisering av mestring, 4) forutsetninger for mestring og 5) betydningen av mestring. Funnene blir drøftet i lys av aktuell teori og forskning hentet fra psykologisk, pedagogisk og musikkterapeutisk litteratur
Musikkterapi i småskolen. En kartleggingsundersøkelse
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiUnder tema «Musikkterapi i småskolen», søkes det i dette masterarbeidet å besvare problemstillingen: Hvordan kan musikkterapeutisk kompetanse bidra i realiseringen av nytt læreplanverk (kunnskapsløftet 2020) i småskolen, med hovedfokus på det tverrfaglige temaet: Folkehelse og livsmestring? Problemstillingen utforskes gjennom digitale spørreskjemaundersøkelser blant et utvalg rektorer og lærere i småskolen, og analyser av disse. Formålet med undersøkelsene var å kartlegge: 1. Hvordan musikk brukes i småskolen i dag. 2. Hvordan et utvalg rektorer og lærere opplever, og jobber med, innføringen av Folkehelse og livsmestring på småskoletrinnene. 3. Utvalgenes tanker om, behov og muligheter for, tverrfaglig kompetanse i småskolen. 4. Utvalgenes kjennskap til og erfaringer med bruk av musikkterapi i skolen. Sentrale funn fra undersøkelsene avdekker: 1. Et tilnærmet utelukkende positivt syn på musikkens mulige virkning på mennesker. 2. Et behov for supplerende kompetanse i småskolen, fortrinnsvis sosial- og spesialpedagogisk kompetanse. Utvalgte funn blir drøftet i lys av litteratur som beskriver musikkterapeutiske perspektiver, tilnærminger og metoder, samt litteratur om læreplanverk, musikk i småskolen og tidligere forskning om tverrfaglig kompetansefellesskap i skolen
Holistic identification of musical harmony. A theoretical and empirical study
Full text linkDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2022 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2022Summary -
This dissertation explores holistic harmony identification. Aural training theorist Gary S. Karpinski depicts this as the most effective and precise form of harmonic listening, but a clear definition and understanding of its nature have been lacking. There has also been a lack of pedagogical strategies for advancing the development of such listening skills in aural training students—indeed, Karpinski questions whether such strategies are possible at all.
The dissertation consists of three parts. The first part is a theoretical study, in which the concept of holistic harmony identification is explored broadly through a combination of Gestalt theory and an ecological approach to perception. The study closes with a discussion of possible pedagogical approaches, including a “metaphorical” approach to harmonic listening. This approach is based on the claim that hearing a chord or progression as something is a way of acknowledging and verbalizing its holistic quality.
The dissertation’s second part is a qualitative document analysis that further explores “metaphorical listening.” Through an analysis of 20 textbooks on harmony, examples of cross-domain mapping in esthesic descriptions of chords and progressions are recorded and discussed. The main aim is to examine whether certain metaphor structures are more recurrent than others, which might suggest a relevance for harmonic aural training. The study’s theoretical framework is conceptual metaphor theory.
The third part is a statistical study that examines one of the metaphors found in the document analysis: harmonic luminosity, or the idea that harmony can express “brightness” and “darkness.” The phenomenon is examined empirically through a web-based experiment with 236 participants. The study shows that harmonic luminosity is likely more perceptually complex than it is portrayed in textbooks using this metaphor. The results also indicate that harmonic luminosity might require some degree of perceptual learning.
The dissertation’s main contribution is a conceptual framework for holistic harmony identification, which both elucidates the concept and enables more targeted pedagogical approaches. In a further exploration of such approaches, novel perspectives on the role of metaphor in musical harmony are offered.Sammendrag -
Denne avhandlingen utforsker holistisk harmonisk identifikasjon. Evnen til slik lytting er av gehørteoretiker Gary S. Karpinski beskrevet som den mest effektive og presise formen for harmonisk gehør, men har hittil manglet en klar definisjon. Det har også manglet didaktiske strategier for å fremme slike evner hos gehørstudenter, samt enighet rundt hvorvidt didaktiske strategier overhodet er mulige.
Avhandlingen består av tre deler. Første del er en teoretisk studie, hvor holistisk harmonisk identifikasjon undersøkes bredt ved hjelp av gestaltteoretiske prinsipper og en økologisk tilnærming til persepsjon. Denne studien avsluttes med en diskusjon av mulige didaktiske tilnærminger, inkludert en «metaforisk» tilnærming til harmonisk lytting. Denne tilnærmingen baserer seg på påstanden om at det å høre en akkord eller akkordprogresjon som noe innebærer å anerkjenne og sette begrep på dens holistiske kvalitet.
Avhandlingens andre del er en kvalitativ dokumentanalyse som undersøker «metaforisk lytting» nærmere. Gjennom analyser av 20 engelskspråklige lærebøker som omhandler harmonikk, kartlegges metaforer som brukes i beskrivelsen av akkorders og akkordprogresjoners klanglige fremtoning. Målet er å undersøke hvorvidt bestemte metaforstrukturer har en mer allmenn utbredelse enn andre, og dermed kan ha relevans for gehørundervisningen. Det teoretiske grunnlaget for analysen er kognitiv metaforteori.
Tredje del er en statistisk studie som omhandler én av metaforene som ble kartlagt i dokumentanalysen: harmonisk luminositet, eller tanken om at harmonikk kan uttrykke «lys» og «mørke». Fenomenet undersøkes empirisk gjennom et nettbasert eksperiment med 236 deltakere. Studien viser at harmonisk luminositet sannsynligvis er mer perseptuelt komplekst enn det gis inntrykk av i lærebøkene som benytter metaforen. Resultatene antyder også at harmonisk luminositet forutsetter en grad av perseptuell læring.
Avhandlingens primære bidrag er et konseptuelt rammeverk for holistisk harmonisk identifikasjon, som både klargjør konseptet og åpner for mer målrettede didaktiske strategier. Gjennom en videre utforsking av slike strategier bidrar avhandlingen også med nye perspektiver på metaforers betydning i musikalsk harmonikk.publishedVersio
Musikalske hverdagsøyeblikk. En kvalitativ intervjuundersøkelse om førstegangsmødres bruk av sang og musikk i spedbarnshverdagen
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiDenne masteroppgaven undersøker hvordan fem førstegangsmødre har brukt og opplevd sang og musikk med barnet sitt, i barnets første leveår. Studien har en kvalitativ, hermeneutisk tilnærming, der tematisk analyse har blitt benyttet for å svare på prosjektets problemstilling: Hvordan bruker og opplever et utvalgt førstegangsmødre sang og musikk med spedbarnet sitt, gjennom barnets første leveår? Studien viser gjennom fem semi-strukturerte intervjuer kvinnenes erfaringer og opplevelser av bruk av sang og musikk i spedbarnshverdagen.
Fem hovedtemaer ble identifisert i analysen, som videre ble diskutert i tre temaer: 1) Sang og musikk som ressurs i hverdagen, 2) Morsidentitetens og spedbarnets utvikling, i takt med hverandre, og til slutt 3) Gravide kvinner og spedbarnsforeldre som nytt felt for musikkterapeuten.
Resultatenes fremvisning og diskusjon viser at sangen og musikken kan være en ressurs allerede fra svangerskapet, fødselen og videre inn i spedbarnshverdagen. Studien viser også at morsidentiteten er en ny tilværelse som blir til i takt med barnets utvikling. Videre foreslår disse funnene et nytt felt for musikkterapeuten; gravide kvinner og spedbarnsforeldre
«Musikkens muligheter». En eksplorativ studie om musikkterapi ved et distriktspsykiatrisk senter
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiProsjektet er utført i forbindelse med et masterarbeid og søker svar på problemstillingen: «Hvordan erfarer og vurderer et utvalg ansatte musikkterapi på en døgnåpen post ved et distrikts psykiatrisk senter?». Studiens formål er å trekke frem et ansattperspektiv på bruk av musikkterapi på et fylkeskommunalt sykehus. Teksten gir et innblikk i ansattes vurderinger av et musikkterapitilbud og tolkninger av pasienters opplevelser. Studien har et mixed methods–design, «questionnaire variant», der data er samlet inn gjennom et kvantitativt spørreskjema og semistrukturerte intervjuer med åtte ansatte. Kvantitative data ble sammenstilt og analysert ved hjelp av manuell opptelling og søylediagrammer. Kvalitative data ble analysert ved bruk av en fenomenologisk–hermeneutisk prosedyre og førte frem til fire hovedtemaer og ti tilhørende undertemaer: supplement(undertema: utvidet tilbud og valgfritt/passer ikke alle), mestring(undertema: opplevelser og motivasjon), aktivitet(undertema: gruppe/individuelt, deltakelse og samtale), musikk(undertema: emosjoner/stemningsleie, tekst og nonverbal kommunikasjon).Prosjektet forankres i utvalgt litteratur som representerer teorier om salutogenese, musikk–miljøterapi og nå–øyeblikket. Studiens funn blir avslutningsvis diskutert opp mot utvalgt teori og forskning, og konkluderer med at ansatte i stor grad vurderer musikkterapi som et viktig supplement til annen behandling fordi det fremmer salutogene faktorer
Med songen i hjaret. Eit kvalitativ forskningsprosjekt om par som har delteke i musikkaktivitetane til HOMESIDE
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiDenne masteroppgåva er eit underprosjekt i HOMESIDE-prosjektet, og eg har teke for meg to par som har delteke i musikkaktivitetane der. Para som har delteke består av heimebuande par der ein av dei har demens. Med dette som utgangspunkt vart mi problemstilling: Korleis har deltakande par i HOMESIDE opplevd å delta i forskingsprosjektet og det å gjennomføre musikkaktivitetar heime?
Metoden for dette prosjektet er hermeneutisk kvalitativ, med intervju og dagbøker samla inn frå HOMESIDE og intervju eg har gjennomført sjølv. Då eg har teke for meg to av mange par som har delteke i HOMESIDE vart dette ein form for case study. Etter gjennomført analyse av innsamla datamateriell kunne drøfte resultata med utgangspunkt i relevante teoriar som støtter bruk av indirekte musikkterapi for eldre personar med demens som framleis bur heime med sin partnar.
Som resultat meiner eg at å lære bort korleis ein kan bruke musikk og musikkaktivitetar for personar med demens er eit godt tilbod for heimebuande par der ein av partane har fått påvist demens. Musikkaktivitetane kan vera eit avbrekk i kvardagen, legge til rutinar og betre samhaldet mellom dei i para
Polyrytmiske mønstre, strukturer og tempo: En selvobserverende studie om enstemmige polyrytmer i slagverkskontekst
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkteoriAlthough polyrhythms are usually defined as two or more rhythms of incongruent subdivisions, polyrhythms can also be performed as single-line polyrhythms, in which the played rhythm is incongruent with an experienced pulse. This thesis explores the performance possibilities of single-line polyrhythms in a practice-led, self-observational study, which investigates how polyrhythmic configurations relate to tempo limits and how tempo influences polyrhythmic structure (i.e. mental organisation) in the context of percussion performance. For the study, I designed a large set of rhythmic exercises, informed by a theoretical exploration of polyrhythmic types and pedagogical approaches; I then played these exercises in a wide range of tempos and took notes on my experiences during the practice sessions. The results show that the polyrhythmic configurations in the exercises influenced the playable tempo range for each exercise, with differences shown between fast and slow tempo ranges. In addition, the results show that various performance strategies, such as mental subdivision or motion-based strategies, can facilitate performance for certain tempo ranges and polyrhythmic configurations
Chasing the Collaborative. Critical studies of performer agency in modern flute music
Full text linkDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2022. - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2022Abstract. - How are developments in musical materiality connected to changes in the way composers and performers collaborate? This thesis is a search for traces of collaborative practice within the creation and performance of modern flute music from three perspectives: historical musicology, interview-based research and artistic research. From the perspective of historical musicology I trace the history of one of the first novel instrumental techniques for flute. My understanding of these developments is then deepened through the analysis of extensive research interviews with flutist Roberto Fabbriciani. Finally, the findings from these two processes are operationalized in a sequence of performance-based research, in which I explore, experiment with and extend the different practices connected to the flute part of Luigi Nono’s Das atmende Klarsein. In a complementary fashion, these elements exemplify how the advent of experimental methods and collaborative practice have influenced and changed the role played by performers in the
creation of music, necessitating a rethinking of the notion of performer agency in music. These changes are traced in historical sources, verbalized in interviews, and investigated through artistic research.
Part I, which traces the history of the key click, illuminates changes in both materiality and practice, a gradual reconfiguration of the manner in which the flute is played. Part II, in which interviews and dialogues with the flutist Roberto Fabbriciani are analysed, shows how this reconfiguration of instrumental conventions has manifested itself in the practice of a significant performer. Then, in Part III, the analyses of these specialist narratives are used to inform performance and creation processes in and around Luigi Nono’s composition Das atmende Klarsein, using the flute part of this composition as a prism for viewing changes in performer agency. This thick description of the gradual establishment of a new way of playing the flute offers a verbalization of skill sets, aesthetics, roles and tasks within contemporary music performance, casting new light on the origin of the sonic material found in different compositions. The uncovering of the complexities around intentional and unintentional erasure of performers is a byproduct of this process.
Bringing into relationship sound, collaboration, newness and agency, the thesis represents a concerted effort to calibrate our understanding of what performers do as music is made, recorded, performed and experienced. The joining together of studies of musical materiality, performer competency and collaboration in compositional practice using a synthesis of historical, social and artistic research methods, is a methodological consequence, and it forms a central feature of the thesis’ contribution to research.Samandrag. - Kva betydning har skifte i samarbeidspraksis mellom utøvarar og komponistar hatt for utvikling av musikalsk materialitet? Denne avhandlinga søkjer å kartlegga endringar i den musikalske skapingsprosessen innan moderne instrumentalmusikk for fløyte gjennom studiar av musikalsk materialitet, utøvarkompetanse, og kompositoriske samarbeidsprosessar. Avhandlinga teiknar opp eit komplekst bilete av samanhengen mellom klang, samarbeid og nyskaping, og utgjer eit målretta forsøk på å finstilla korleis ein best kan forstå kva utøvarar gjer når musikk blir laga, spelt og framført.
Tre ulike perspektiv og metodar stør dette søket: den historiske musikkvitskapen, intervjubasert forsking og kunstnarleg forsking. Med utgangspunkt i det musikkvitskaplege perspektivet skriv eg historia til ein av dei fyrste nye instrumentalteknikkane for fløyte, the key click. Mi lesing av denne utviklinga blir dernest utdjupa gjennom analysar av eit omfattande intervjumateriale med fløytisten Roberto Fabbriciani. Funna frå begge desse prosessane blir til slutt sett i spel gjennom praksisbasert forsking. Her blir ulike komponentar bak utviklinga av fløytestemma i Das atmende Klarsein av Luigi Nono undersøkt, eksperimentert med og utvida.
Avhandlinga viser korleis den aukande bruken av eksperimentelle metodar og workshop-prosessar har påverka og endra utøvarrolla i musikalske komposisjonsprosessar. Historia til key click’et (Del I) syner ei endring i musikalsk materialitet og praksis, ei gradvis omforming av måtar fløyta kan bli spelt på. Intervjuanalysen (del II) skildrar korleis slike endringar har manifestert seg i praksisen til ein sentral utøvar. Analysane av framleggingane til utøvaren og blikket han har omkring eige arbeid blir deretter teke med inn i, og nytta som grunnlag for, nye musikalske framførings- og utviklingsprosessar. Fabbriciani og Nono sitt arbeid med å utvikle fløytestemma i Das atmende Klarsein blir her nytta som eit prisme for å sjå nærare på korleis utøvarar sitt musikalske handlingsrom har endra seg i perioden (del III).
Skildringa av denne gradvise endringa kombinerer ulike kjelder for å verbalisere roller og oppgåver innan samtidsmusikalsk oppføringspraksis. Eit produkt av denne syntesen er ei avdekking av tilsikta og utilsikta tilsløring av utøvarar si rolle i skapande prosessar. Dette blir tydeleggjort gjennom avhandlinga sitt fleirspektra forskingsdesign, som også utgjer ein sentral komponent i prosjektet sitt vitskaplege bidrag.acceptedVersio
Folkehelse og livsmestring – musikkterapi i grunnskolen. En kvalitativ intervjustudie av musikkterapiens plass i arbeidet med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i grunnskolen
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiDenne masteroppgaven omhandler et av de nye temaene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020,folkehelse og livsmestring, og hvordan musikkterapeuter kan bidra i arbeidet med dette tverrfaglige temaet i grunnskolen. Studien har et kvalitativt design, en hermeneutisk tilnærming og svarer på følgende problemstilling: Kan musikkterapifremme folkehelse og livsmestring hos elever i grunnskolen, og i så fall hvordan? Ogfølgende forskningsspørsmål: Hvordan opplever et utvalg musikkterapeuter å arbeide med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i grunnskolen? ogHvordan beskriver et utvalg musikkterapeuter arbeidet meddet tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i praksis?Problemstillingenbelyses gjennom semistrukturerte intervjuer av fire musikkterapeuter som jobber i grunnskolen. Funnene fra analysen viserat musikkterapeuteneopplever de har mye å bidra medi arbeidet med det tverrfaglige temaet. Musikkterapeutene jobber særlig med å styrke elevenes mestringstro, identitet, kommunikasjonskompetanse og relasjonelle ferdigheter. Funnene blir diskutert i lys av aktuell teori og tidligere forskning