NMH - Brage (Norges musikkhøgskole)
Not a member yet
866 research outputs found
Sort by
Musikkterapi og tverrfaglig samarbeid innen psykisk helsevern. «Gode å hjelpe hverandre for pasientens beste»
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiDenne studienomhandler tverrfaglig samarbeid på et distriktspsykiatrisksenter. Temaet for studienerinformantenes opplevelser av, samt musikkterapiens betydning for samarbeidet.Forskningen har en kvalitativ, hermeneutisk tilnærming,og gjennom tematisk analyse har jeg besvart følgende problemstilling: Hvordan beskriver informantene opplevelsen av det tverrfaglige samarbeidet med en musikkterapeut, og hvordan beskriver informantene musikkterapiens betydning for det tverrfaglige samarbeidet?Tre semistrukturerte dybdeintervjuer av en psykiatrisk sykepleier, en idrettspedagog og en musikkterapeutdanner grunnlaget for denne studien.Fire temaer ble identifisert i analysen: Tanker om tverrfaglig samarbeid,Roller,Betydningen av tverrfaglig samarbeid,og Tilrettelegging for tverrfaglig samarbeid.Den overordnede teorien er hentet fra sosiologien samt teori fraorganisasjon og ledelse, og er valgt på bakgrunnav datagrunnlaget.Resultatene viser at det er ulike opplevelser av det tverrfaglige samarbeidet.Det kommer blant annet frem at yrkesgruppene har manglende kunnskap om hverandre,samt at rolleforståelsen kan være utydelig.Funnene indikerer også et ønske om mer samhandlingmed ledelsen i forbindelse med implementering av musikkterapi, samt bedre møteledelse.Musikkterapiens betydning for det tverrfaglige samarbeidet omhandler i hovedsak informasjonmusikkterapeuten kan komme med om pasientene.Det legges også vekt på at musikkterapi kan ha stor betydning for pasientenes hverdag, samt tilrettelegge for mestringsopplevelser og det å få kontakt med egne følelser
Improvisasjon i samspill. En kvalitativ studie av undervisningspraksis i improvisasjon
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkMed Fagfornyelsen 2020 har improvisasjon for første gang blitt et formelt krav i samspillsundervisningen på videregående skole. Undervisning av improvisasjon i samspill på videregående skole er et område hvor det er gjort lite tidligere forskning, og man har dermed manglende kunnskap om hva som kjennetegner denne undervisningen. Formålet med denne studien har vært å undersøke hva som kjennetegner undervisningspraksis i improvisasjon i samspill på videregående skole. Dette har blitt gjort gjennom kvalitative forskningsintervjuer med fem samspillslærere med lang erfaring med improvisasjon, både utøvende og pedagogisk. Datamaterialet i studien har blitt analysert med en tematisk analyse, med mål om å organisere studiens funn. Funnene indikerer at improvisasjonsundervisningen i samspill er koblet til uformell praktisk musikkutøving, at lærerne differensierer i undervisningen gjennom tydelige instrukser og pålagte begrensninger, samt jobber aktivt med å utvikle egen undervisningspraksis. Videre viser studien at utvikling av improvisasjonskompetanse i samspillsundervisningen fordrer trivsel og trygghet hos elevene, og at utvikling av denne kompetansen skjer gjennom lek, prøving og feiling. Ettersom studiens resultater beskriver kjennetegn ved praksisen til lærere med lang erfaring med improvisasjon, kan resultatene være nyttige for samspillslærere i videregående skole med mindre erfaring på dette området. Studiens resultater kan brukes i forbindelse med planlegging og gjennomføring av improvisasjonsundervisning i samspill, i henhold til Fagfornyelsen 2020. I tillegg kan denne studien bidra med ny kunnskap i forskningen på improvisasjonsundervisning på videregående skole, og bør initiere til videre forskning
Mixed-initiative music making. Collective agency in interactive music systems
Full text linkAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2022 - Dissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2022Sammendrag -
Begrepet mixed-initiative (blandet initiativ) hentyder til brukergrensesnitt der både menneske og datamaskin bidrar proaktivt til en prosess. Et mixed-initiative kreativt brukergrensesnitt er samme prinsipp overført til domenet computational creativity support (datastøttet kreativitet), som for eksempel i digital musikkproduksjon eller elektronisk kunst. Tittelen «Mixed-Initiative Music Making» innebærer dermed en form for musikkskaping som plasserer menneske og maskin i en tett interaktiv sløyfe, og der begge påvirker hverandres bidrag. Improvisasjonsbasert kollektiv musikkskaping omtales ofte som «jamming». Denne avhandlingen fokuserer på jamming-orienterte tilnærminger til musikkskaping som drar nytte av den fremvoksende nyskapingen som skjer i gruppedynamikk. Forskningsspørsmålet er: Hvordan kan et mixed-initiative interaktivt musikksystem hjelpe musikere i den tidlige idemyldringsfasen av musikkskaping?
Med et utgangspunkt i dynamisk systemteori har jeg tatt fatt på dette spørsmålet ved å bruke en Research through Design-tilnærming innenfor et metodologisk rammeverk med triangulering mellom teori, observasjon og design. Jeg har opprettholdt et fokus på kollektiv musikkskaping som aktivitet gjennom fire studier over en toårsperiode, der den gradvise utviklingen av et mixed-initiative interaktivt musikksystem har blitt informert av funn fra disse studiene. Den første studien var en fokusgruppe med musikere erfarne i kollektiv musikkskaping. Her var målet å etablere fellestrekk i musikksamspill og ideutvikling med tanke på gunstige konseptuelle rammeverk for påfølgende studier. Den andre studien var en case studie av to improviserende musikere som spilte et improvisert stykke musikk. De ble adskilt i to forskjellige rom, og kunne kun kommunisere via instrumentene eller gjennom forhåndsdefinerte beskjeder via en dataskjerm. Samspillet ble analysert i forhold til hvordan musikerne dynamisk konvergerte og divergerte, og på den måten skapte musikalsk progresjon. I den tredje studien ble flere musikere invitert til å jamme med en prototype av et interaktivt musikksystem. Uten at de var klare over det hadde de blitt rekruttert til en såkalt Wizard of Oz studie – bak fasaden var det et menneske på elektroniske tangenter som simulerte en data-musiker. Formålet med dette oppsettet var å skaffe empirisk data på hvordan musikere erfarer samskaping med en datamaskin før programmeringen av det interaktive systemet hadde blitt påbegynt. I den siste studien ble to forskjellige implementasjoner av et mixed-initiative interaktivt musikksystem utviklet til en komparativ studie, der avveining mellom brukerkontroll og system-autonomi var et grunnleggende premiss.
Til sammen viser funn fra studiene at et mixed-initiative interaktivt musikksystem tilbyr musikere frihet fra å bli kritisk vurdert og frihet til å utforske sin egen kreativitet i relasjon til et ukjent aktørskap. Sosiale faktorer gjør denne typen friheter vanskelige å oppnå med andre musikere. Dermed kan det å spille med interaktive musikksystemer føre til andre typer musikksamspill enn man får til mellom mennesker. Det å akseptere maskinens estetikk kan føre til overraskende kreative resultater. Gjentakende eksponering til mixed-initiative interaktive musikksystemer kan bidra til å kultivere holdninger som er verdifulle for kollektiv musikkskaping generelt, som for eksempel det å opprettholde en prosessorientert tilnærming og akseptere tap av idemessig eierskap.Abstract - A mixed-initiative user interface is one where both human and computer contribute proactively to a process. A mixed-initiative creative interface is the same principle applied in the domain of computational creativity support, such as in digital production of music or visual arts. The title “Mixed-Initiative Music Making” therefore implies a kind of music making that puts human and computer in a tight interactive loop, and where each contributes to modifying the output of the other. Improvisational collective music making is often referred to as jamming. This thesis focuses on jamming-oriented approaches to music making, which takes advantage of the emergent novelty created by group dynamics. The research question is: How can a mixed-initiative interactive music system aid human musicians in the initial ideation stage of music making? Starting from a vantage point of dynamical systems theory, I have addressed this question by adopting a Research through Design approach within a methodological framework of triangulation between theory, observation, and design. I have maintained a focus on the activity of collective music making through four studies over a period of two years, where the gradual development of a mixed-initiative interactive music system has been informed by findings from these studies. The first study was a focus group with musicians experienced in collective music making, where the goal was to establish commonalities in musical interaction and idea development with a focus on viable conceptual frameworks for subsequent studies. The second study was a case study of two improvising musicians engaged in an improvised session. They were separated in two rooms, and could only communicate instrumentally or through preset commands on a computer screen. The session was analyzed in terms of how the musicians dynamically converged and diverged, and thus created musical progression. In the third study, several musicians were invited to jam with a prototype of an interactive music system. Unbeknownst to them, they had been recruited to a Wizard of Oz study—behind the scenes was a human keyboard player pretending to be a computational agent. The purpose of this arrangement was to obtain empirical data about how musicians experience co-creativity with a perceived computational agent before the implementation of the computational agent had begun in earnest. In the final study, two different implementations of a mixed-initiative interactive music system were developed for a comparative user study, where the tradeoff between user control and system autonomy was a central premise. Combined, the studies show that a mixed-initiative interactive music system offers musicians freedom from judgement and freedom to explore their own creativity in relation to an unknown agency. Social factors make these kinds of freedom difficult to attain with other musicians. Hence, playing with interactive music systems can lead to different kinds of musical interaction than can be achieved between people. An acceptance of machine aesthetics may lead to surprising creative results. Repeated exposure to mixed-initiative interactive music systems could help cultivate attitudes that are valuable for collective music making in general, such as maintaining a process-oriented approach and accepting the loss of idea ownership.publishedVersio
Det er greit nok når du bare kan sitte og synge i kor med andre ... En kvalitativ studie av barnehagelæreres trygghet og utrygghet på å utøve sang og musikk i barnehagen
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiTema for denne masteroppgaven er opplevelsen av utrygghet på å eksponere seg gjennom musikk. Studien er kvalitativ og basert på semistrukturerte intervjuer med 7 barnehagelærere. Jeg søker å forstå hva som kan ligge til grunn for at mange barnehagelærere opplever det utrygt å lede eller eksponere seg gjennom sang og musikk i barnehagen, og hva som kan gi økt trygghet. Tematisk analyse avdekket følgende tema; «Å være musikalsk», «Min musikalske verktøykasse», «Sårbarhet», «Musikkens rammebetingelser» og «Fellesskap». Jeg belyser negativt syn på egen musikalitet som trygghetsregulerende faktor samt et hinder for videre musikalsk utvikling, og om stemmekunnskap vil gjøre det tryggere å synge. Sårbarheten i det å eksponere seg gjennom musikk drøftes på bakgrunn av vårt medfødte behov for tilhørighet og anerkjennelse. Det stilles spørsmål til musikkens rammebetingelser, når barnehagelærere som ønsker å fremme musikkfaget er utrygge på egne prioriteringer og hindres av janteloven. Et felles fokus på musikk der man oppmuntrer og støtter hverandre og ser den enkeltes kunnskap som en felles ressurs, synes å være sentralt for økt trygghet, samt å opparbeide motstand mot skam, og stole på sin rett til å ta plass
Harmony in conservatoire education. A study in the history of music theory in Norway
Full text linkDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2022 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2022Abstract -
The point of departure for this dissertation is one of the most fundamental questions in music theory education: Why do music performance students need to study music-theoretical disciplines such as harmony and counterpoint? The dissertation addresses this question through a historical study of music theory education in Norway in general, and Oslo in particular, and concentrates on the role of these disciplines in the mandatory portion of the conservatoire training of professional musicians in the tradition of Western classical music. The focus is on the Oslo Conservatoire, which opened in 1883 and became the Norwegian Academy of Music in 1973, but this case is also related to wider national and international contexts. More broadly, the dissertation investigates how the music theory discourse in Norway has been constructed and transformed from the late 19th century to the early 21st century.
The aim of the study is to develop a wide-ranging historical understanding of how music-theoretical disciplines such as harmony and counterpoint have been constructed and justified as part of higher music education. This understanding can challenge and inform current practices, as well as future developments, in conservatoire music theory. Theoretically, it is inspired by Michel Foucault’s studies of historical discourse. The source material encompasses a wide range of historical documents, primarily formal curricula, textbooks and periodicals.
After presenting a survey and close readings of the source material, the dissertation discusses how the construction of the music theory discourse in Norway transformed during the long 20th century. It is argued that several important ruptures and transformations occurred c. 1945–1975. What until then had almost exclusively been a craft-oriented discourse was transformed into a broader discourse that constructed music theory as, among other things, being about ‘understanding music’. Connected to this, Roman numerals were replaced by function symbols in harmonic analysis and the theory training was renamed satslære. The dissertation highlights the complexity of these changes, showing how the idea of theory as craft, coupled with an aversion to theoretical complexity, nonetheless remained strong throughout the 20th century and into the 21st century.
Keywords: History of music theory; Music theory in Norway; Higher music education; Discourse of music theory; Music theory pedagogy; Music theory education; Satslære; Harmony and counterpoint.Sammendrag -
Utgangspunktet for denne avhandlingen er et av de mest grunnleggende spørsmålene innen musikkteoriutdanning: Hvorfor må utøvende musikkstudenter studere musikkteoretiske disipliner som harmonilære og kontrapunkt? Avhandlingen utforsker dette gjennom en historisk studie av musikkteoriutdanning i Norge generelt og Oslo spesielt, og ser på disse musikkteoretiske fagenes rolle i den obligatoriske delen av utdanningen av profesjonelle musikere innen vestlig klassisk musikk ved konservatorier. Studien fokuserer på Musikkonservatoriet i Oslo som åpnet i 1883 og ble omgjort til Norges musikkhøgskole i 1973, men denne case-en sees også i lys av større nasjonale og internasjonale kontekster. I bredere forstand undersøker avhandlingen hvordan musikkteoridiskursen i Norge har blitt konstruert og transformert fra slutten av 1800-tallet til begynnelsen av 2000-tallet.
Målet med studien er å utvikle en bred, historisk forståelse av hvordan musikkteoretiske disipliner som harmonilære og kontrapunkt har blitt konstruert og legitimert som del av høyere musikkutdanning. Denne kan utfordre og informere nåværende praksis, og fremtidig utvikling, i musikkteori på konservatorienivå. Teoretisk er arbeidet inspirert av Michel Foucaults studier av historisk diskurs. Kildematerialet omfatter et bredt spekter av historiske dokumenter, først og fremst formelle læreplaner, lærebøker og tidsskrifter.
Etter å ha presentert en oversikt over, og nærlesninger av, kildematerialet, diskuteres det hvordan konstruksjonen av musikkteoridiskursen i Norge endret seg i løpet av det utvidede 1900-tallet. Det argumenteres for at flere viktige brudd og transformasjoner skjedde i perioden ca. 1945–1975. Det som før nesten utelukkende hadde vært en håndverksorientert diskurs, ble transformert til en bredere diskurs som konstruerer musikkteori som noe som blant annet handler om å «forstå musikk». I sammenheng med dette ble trinn erstattet av funksjoner i harmonisk analyse og teoriopplæringen omdøpt til satslære. Studien fremhever kompleksiteten i disse endringene ved å vise hvordan ideen om teori som håndverksfag, kombinert med en aversjon mot teoretisk kompleksitet, forble sterk gjennom hele 1900-tallet og inn på 2000-tallet.
Stikkord: Musikkteorihistorie; Musikkteori i Norge; Høyere musikkutdanning; Musikkteoridiskursen; Musikkteoripedagogikk; Musikkteoriutdanning; Satslære; Harmonilære og kontrapunkt.publishedVersio
Music therapy in “Inn på tunet” – an action research study about how music therapy can be incorporated in a farm-based day care service
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiDenne oppgaven er en aksjonsforskningsbasert, kvalitativ studie som ser på hvilke muligheter og begrensninger som finnes når musikkterapi inkorporeres i et Inn på tunet-tilbud for yngre personer med demens. Tilbudet driftes av en tidligere ergoterapeut. For å svare på hovedproblemstillingen, samt fire forskningsspørsmål, er det samlet inn datamateriale bestående av forskerens loggnotater, semistrukturert intervju av Inn på tunet-tilbyder, og spørreskjemaer til pårørende. Dette er analysert ved bruk av tematisk analyse. Resultatene inneholder tre overordnede tema, som igjen inneholder flere undertema. Temaene musikkterapeutiske metoder i Inn på tunet-tilbudet, tverrfaglig samarbeid og utfordringer blir drøftet i lys av teori angående demensomsorg og tverrfaglig samarbeid under overskriftene Musikkterapiens bidrag i «Den gode dagen» og Musikkterapeutens rolle i Inn på tunet-tilbudet. Mulighetene i en slik inkorporering viser seg å være mange, og musikkterapeutens kompetanse passer godt inn i demensomsorgens omsorgsfilosofi, samt Inn på tunets verdigrunnlag. Musikkterapeutiske intervensjoner som brukes i arbeid med personer med demens generelt viser seg å kunne brukes i Inn på tunet. Rolle- og ansvarsavklaring i samarbeidet mellom Inn på tunet-tilbyder og musikkterapeut er en viktig faktor for et godt samarbeid. Musikkterapeuten blir ikke «bare» musikkterapeut, men også med-tilbyder. Dette forskningsprosjektet er i liten skala og kan være utfordrende å overføre til andre Inn på tunet-gårder og/eller musikkterapeuter. Likevel er dette en start på en forskning som kan gjøres i større grad for på lang sikt å skape arbeidsplasser, samt gi en ny dimensjon til dagaktivitetstilbud på gård
The Borderless Ends of the East and the West
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkteoriSince the Japanese Occupation of Korea (1910-1945) and the Korean War (1950-1953), Western Classical music has been prevailing South Korea due to the promotion of Western influence by both Japanese and Korean political leaders. Two significant South Korean contemporary composers Isang Yun (1917-1995) and Unsuk Chin (1961- ) have been arisen from this.
Best known for blending Eastern and Western elements in his music, Yun was a composer who took an active role in the attempt of the reunification of the Korean Peninsula. On the other hand, Chin is considered as one of the most accomplished composers today. Following her studies with György Ligeti, she has expanded her musical language also in the more modern genre of electronic music, and producing music that bypasses categorisation of any nation’s ethnomusical characteristics.
The project aims to explore and demonstrate the mergence of Korean traditional influences in their music. The recognition of both of the composers’ bi-cultural memoirs is included in the analytic investigation of their piano works, Yun’s Fünf Klavierstücke and Chin’s Piano Etude No. 4 “Scalen”. The thesis is accompanied by the artistic practices and the project includes a lectire-recital as a result of the method of “research-analysis-practice”
«Da er det jo fint å ha to hjerner istedenfor en». En kvalitativ studie om et utvalg musikkterapeuter og deres opplevelser av å jobbe som ko-terapeuter
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiI denne masteroppgaven har et utvalg musikkterapeuter blitt intervjuetfor å dokumentere deres opplevelser av å jobbe sammen som ko-terapeuter. Denne studien har et kvalitativt forskningsdesign, en hermeneutisk og fenomenologisk tilnærming med disse forskningsspørsmålene: 1) Hva betyr det for et utvalg musikkterapeuter å ha en ko-terapeut som også er musikkterapeut? 2a) Hvordan påvirker dette samarbeidet egen mentale helse i en arbeidssammenheng? 2b) Hvordan påvirker samarbeidet utøvelsen av musikkterapi?I hvert semi-strukturerte intervju var begge av musikkterapeutene til stede. Alle ko-terapeutenejobbet på forskjellige arbeidsplasserog hvor lenge de hadde jobbet sammen varierte. Tematisk analyse ble anvendt for å bearbeide transkripsjonene av intervjuene. Hovedtemaene som kom frem var: Klientene og musikkterapeutene, Relasjonen mellom musikkterapeutene og Arbeidsplassen ogmusikkterapeutene. Dette har blitt satt i lys av teori om ko-terapi og organisatorisk teori. Funnene ble presentert og drøftet fortløpende for å skape oversikt. Funnene tyder til at utvalget opplever ko-terapi som positivt for musikkterapien de utøver, for deres egen del og for arbeidsplassen
Affekten i detaljene: effekten av lydspors modifiserte intonasjon på publikums opplevelse av film
No full textNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkteoriMusic has always had an important role in cinema, giving films an additional dimension, while being indispensable for the film’s emotional character. However, in what ways can music express emotion? Several researchers have investigated the relationship between musical elements, such as tempo, rhythm, melody, harmony, etc., and emotions. One of the less investigated musical elements is intonation, something considered fundamental for emotional expression. This study aims to explore what effects different intonation choices for a soundtrack may have on audience’s emotional reactions to a film. To do so, extensive literature on the topics of film music, music and emotions, and intonation was reviewed, and an experiment was conducted where participants reported their emotional reactions to film clips. The results show that music enhances and directs the scene’s emotional meaning, with some intonation choices supporting this role more than others do. Just Intonation seemed to be preferred for calmer scenes, while unconventional intonation seems more appropriate for horror scenes. The findings of these trends in this study may help fill the gap between the topics aforementioned and inspire film composers to utilize different methods to express emotions
Kunstknappen. Alle har den i seg, noen ganger trenger man bare litt hjelp til å finne den. - Perspektiver på kunstformidling og tilrettelagte kunstmøter
Full text linkNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkpedagogikkMasterprosjektet handler om kunstformidling og undersøker hvilke opplevelses- og dannelsespotensial som kan befinne seg i, og oppstå gjennom, tilrettelagte møter mellom mennesker og kunst. I masterprosjektet blir kunstformidling forstått som aktiviteter eller handlinger der en tilrettelegger kunstmøter med mål om å åpne opplevelsesrom for deltakerne og å gjøre veien til en potensiell kunstopplevelse kortere. Masterprosjektet søker å få en bedre forståelse for betydningen av kunstformidlerens tilrettelegging i relasjon til begrepene møte, opplevelse og dannelse. Plassert under den hermeneutisk vitenskapsteoretiske posisjon søker prosjektet å skrive frem et mangfold i perspektiver og forståelsesrammer både på teoretisk og empirisk nivå. Gjennom fire kvalitative dybdeintervjuer innhentes refleksjoner og erfaringer fra kunstformidlere med lang erfaring innen forskjellige kunstretninger, for å undersøke deres forståelse av fenomenene. Funnene i undersøkelsen indikerer at det er en viss forbindelse mellom det tilrettelagte møtet og potensial som kunstopplevelse og dannelse. Derfor bør kunstformidling stå som et tilbud som kan åpne sider ved kunstmøtet som kanskje ellers hos noen ville vært lukket. Det ble funnet flere ulike forståelser og perspektiver på forbindelser mellom tilrettelegging og potensial for opplevelse og dannelse: Økt kunnskap kan føre til økt interesse og videre til økt oppmerksomhet mot kunstverket. Det kan befinne seg iboende kvaliteter eller dimensjoner i kunstverket som er vanskelig å oppdage på egenhånd. Det å åpne opp en kunstform gjennom tilrettelegging kan også være en måte å skape inkludering rundt kunstformen på, som igjen kan redusere fremmedfølelse i møte med den. Både på teoretisk og empirisk nivå vektlegges betydningen av en åpen og mottakelig mentaldisposisjon i møte med kunstuttrykk for at dets potensial skal forløses, hvilket indikerer at en av kunstformidlerens viktigste oppgaver i forbindelse med tilrettelegging av kunstmøter handler om å hjelpe deltakeren med å komme inn i denne spesielle mentale innstillingen