1,721,002 research outputs found
Replication Data for: More good days at home: Advancing health-promoting practices in municipal healthcare services for older recipients of homecare
No full textNorsk beskrivelse:
Prosjektet har bestått av 3 delstudier. I delstudie I har vi utforsket hvilken helsemessig betydning det har å bo i eget hjem, hvordan eldre mottakere av hjemmesykepleie opplever hjemmets betydning i et helsefremmende perspektiv og hva de eldre selv opplever som viktig for å få flere gode dager hjemme. Det er gjennomført intervjuer med en narrativ tilnærming. Funnene viser at det å bo i eget hjem kan styrke uavhengighet, autonomi, identitet og selvfølelse, og bidrar til å bevare både fysisk og mental aktivitet. Å kunne ta egne valg, være omgitt av kjente ting og utføre hverdagsaktiviteter styrker opplevelsen av kontroll og helse. Samtidig er både formell og uformell støtte avgjørende for trygghet og mestring. Balanse mellom krav og ressurser, samt samspill mellom offentlige tjenester og familie, er sentralt for å kunne bo hjemme. Økende digitalisering kan støtte selvstendighet, men flere opplever digitale utfordringer og god veiledning er avgjørende.
I delstudie II har vi gjennomført narrative intervjuer med ektefeller og voksne barn om deres erfaringer som pårørende til eldre hjemmeboende som får hjemmesykepleie, samt gjort observasjoner av samhandlingen mellom ektefeller og helsepersonell i den eldres hjem. Resultatene viser hvordan mannlig og kvinnelige ektefeller har ulike omsorgs- og mestringsstrategier, mens de voksne barna etterlyser støtte i pårørenderollen, systematisk involvering og betydningen av at foreldrene får gode og tilstrekkelige omsorgstjenester. Samlet indikerer resultatene behov for individuell tilnærming til de pårørende og tilpasning av tjenester.
I delstudie III har vi utforsket hvordan simulering kan brukes for å trene helsepersonell i å utføre systematisk tverrfaglig kartlegging av hjemmeboende eldres helse for å iverksette tiltak for å opprettholde helse. Erfaringer med å gjennomføre og å delta i kartlegging er innhentet gjennom intervjuer.
Resultatene viser at simulering er en effektiv læringsmetode for å styrke helsepersonells ferdigheter i kartlegging av hjemmeboende eldres helsebehov. Tverrfaglige team har gjennomført kartlegginger av 40 hjemmeboende eldre i forbindelse med søknad om kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet og igjen fem måneder senere. Funnene indikerer at tverrfaglig kartlegging er gjennomførbart i praksis, og avdekker helsebehov som kan overses og har betydning for de eldres helse. Helsepersonell beskriver kartleggingsverktøyene som nyttige for å identifisere behov, og fremhever betydningen av tverrfaglig samarbeid. De eldre opplevde at kartlegging og oppfølging bidro til å støtte uavhengighet, verdighet og daglig funksjon i hjemmet.
English description:
Sub-study I explores the health significance of living in one’s own home, how elderly recipients of home nursing services perceive the importance of the home from a health-promoting perspective, and what elderly recipients of home nursing services themselves consider important for promoting more good days at home. The findings show that living in one’s own home promotes independence, identity, and meaning in everyday life and helps preserve both physical and mental activity. Being able to make their own choices, remain surrounded by familiar things, and engage in daily activities strengthens their sense of control and wellbeing. At the same time, both formal and informal support are essential for safety and managing. A balance between demands and personal resources, and close coordination between public services and family, are crucial to remaining at home. Increasing digitalization can enhance independence, but many still experienced digital challenges and good support is essential.
In sub-study II we have explored the experiences of spouses and adult children as caregivers for older persons living at home and receiving home nursing services. The aim was to gain knowledge about factors that promote the health of family caregivers. Interviews with a narrative approach have been conducted with spouses and adult children, as well as observations of the interaction between spouses and healthcare professionals in the older persons’ home. The findings show that male and female spouses employ different caregiving and coping strategies, while adult children call for support in the caregiving role, systematic involvement, and emphasize the importance of their parents receiving high-quality and adequate care services. Taken together, the findings indicate a need for a customized approach to family caregivers and for adaptation of services. The observational study further shows that interactions are characterized by fragmented communication and adaptation to the rhythm of home-care services, highlighting the need for organizational structures within services that support interpersonal interaction.
In sub-study III we have explored how simulation can be used to train healthcare personnel in performing systematic interdisciplinary assessments of the health of elderly people living at home, to implement measures to maintain health. It is explored how systematic interdisciplinary health assessments, and the implementation of measures can be carried out in municipal health and care services. The participants’ perspectives on participating in the assessments is investigated. The results show that simulation is an effective learning method for supporting healthcare professionals’ skills in assessing the health needs of older adults living at home. Interprofessional teams conducted assessments of forty older adults in connection with applications for municipal home‑based health and care services, and again five months later. The findings indicate that interprofessional assessment is feasible and can identify health needs that may be overlooked and is significant for older adults’ health. Healthcare professionals perceive the assessment tools as useful for identifying needs and emphasize the importance of interprofessional collaboration. The older adults reported that the assessments and follow‑up supported their independence, dignity, and daily functioning at home.<p
Anhörigas erfarenheter i förbindelse med planlagt dödsfall i hemmet -en kvalitativ intervjustudie
No full textIntroduksjon: Med politiska riktlinjer, en ökad livslängd och ett begränsat antal institutions-platser, är behovet för palliativ vård i hemmet växande. Anhöriga har en central roll i omsorgen när en närstående tillbringar livets slutskede och dör i hemmet. Forskning har lett till ökad kunskap om rollen dem har, men kunskap om hur dem erfar sin egen situation är fortfarande begränsad.
Hensikt: Syftet med studien är att beskriva anhörigas upplevelser i förbindelse med ett planlagt dödsfall i hemmet till en närstående.
Metode: Semistrukturerade djupintervjuer av anhöriga, fem kvinnor och två män, utfördes i perioden maj-augusti 2018, i två små kommuner. Alla hade haft omsorg för sina vuxna närstående som tillbringat livets slutskede i hemmet, fem avled också där. Lindseth och Norbergs fenomenologiska hermeneutiska trestegsmodell användes vid dataanalysen.
Resultat: Huvudtema är «Betydningen av hemmatid framför hemmadöd». Tre teman framträder: 1) samhörighet – ett avgörande behov vid beslutsfattning om livets slutskede, 2) bristande professionell omsorg i hemmet vid livets slut, och 3) livet efteråt – fylld av tacksamhet trots allt.
Konklusjon: En fragmenterad sjukvård leder till utmaningar; de anhöriga erfar sin roll som krävande men samtidigt givande. Att få tillbringa längst möjlig tid tillsammans i hemmet framstår som viktigare än fokus på var själva dödsögonblicket ska inträffa
Anhörigas erfarenheter i förbindelse med planlagt dödsfall i hemmet -en kvalitativ intervjustudie
Full text linkIntroduksjon: Med politiska riktlinjer, en ökad livslängd och ett begränsat antal institutions-platser, är behovet för palliativ vård i hemmet växande. Anhöriga har en central roll i omsorgen när en närstående tillbringar livets slutskede och dör i hemmet. Forskning har lett till ökad kunskap om rollen dem har, men kunskap om hur dem erfar sin egen situation är fortfarande begränsad.
Hensikt: Syftet med studien är att beskriva anhörigas upplevelser i förbindelse med ett planlagt dödsfall i hemmet till en närstående.
Metode: Semistrukturerade djupintervjuer av anhöriga, fem kvinnor och två män, utfördes i perioden maj-augusti 2018, i två små kommuner. Alla hade haft omsorg för sina vuxna närstående som tillbringat livets slutskede i hemmet, fem avled också där. Lindseth och Norbergs fenomenologiska hermeneutiska trestegsmodell användes vid dataanalysen.
Resultat: Huvudtema är «Betydningen av hemmatid framför hemmadöd». Tre teman framträder: 1) samhörighet – ett avgörande behov vid beslutsfattning om livets slutskede, 2) bristande professionell omsorg i hemmet vid livets slut, och 3) livet efteråt – fylld av tacksamhet trots allt.
Konklusjon: En fragmenterad sjukvård leder till utmaningar; de anhöriga erfar sin roll som krävande men samtidigt givande. Att få tillbringa längst möjlig tid tillsammans i hemmet framstår som viktigare än fokus på var själva dödsögonblicket ska inträffa.Introduction: With political guidelines, an increased longevity and limited number of institutional locations, the need for palliative home care is increasing. Family caregivers have a central role in caring when a family member spends the end of life and dies in the home. Research has led to increased knowledge about their role, but knowledge about how they perceive their own situation is still limited.
The purpose: The aim of the study is to describe family caregivers´ experiences in connection with planned deaths in the home.
Method: Semi-structured in-depth interviews of family caregivers, five women and two men, were conducted in the period May-August 2018, in two small municipalities. Everyone had been caring for their adult family member who spent the final stages of life in the home, five also died there. Lindseth and Norberg´s phenomenological hermeneutic three-step model was used in the data analysis.
Results: The main theme is: “The importance of time at home in front of home death”. Three themes appear: 1) togetherness – a crucial need in decision-making about the final stages of life, 2) lack of professional care in the home at the end of life, and 3) life afterwards – filled with gratitude after all.
Conclusion: A fragmented health care system leads to challenges; the family caregivers experience their role as demanding but at the same time rewarding. To spend the longest possible time together in the home appears to be of more importance than focus on where the actual moment of death should occur
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
Kognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap
No full textBakgrunn:
Krevende faglige utfordringer blant ansatte som arbeider i kommunale bofellesskap med personer med psykiske helseproblemer, var utgangspunktet for et samarbeid mellom DPS og kommunen om et toårig kompetanseutviklingsprosjekt. Hensikt: Å undersøke hvorvidt bruk av kognitiv miljøterapi (KMT) som forståelsesramme i undervisning og veiledning av helsepersonell i et kommunalt bofellesskap for personer med psykisk helseproblemer, kan bidra til å utvikle og styrke tillit til egen og gruppens kompetanse. Hvordan erfarer ansatte i et kommunalt bofellesskap systematisk undervisning og veiledning med kognitiv miljøterapi som forståelsesramme?
Metode:
Det ble gjennomført tre fokusgruppeintervjuer over en toårs-periode. Det ble utført en tematisk innholdsanalyse.
Resultater: Deltakernes kompetanse i å håndtere utfordrende situasjoner er styrket ved prosjektets slutt sammenliknet med oppstart. KMT oppleves som en metode som er tilgjengelig og anvendelig i samhandling med brukerne og bidro til faglig utvikling blant deltakerne. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten er bedret i løpet av prosjektperioden.
Konklusjon:
KMT synes å være en egnet tilnærming i bemannete bofellesskap for personer med psykiske helseproblemer i kommunen. Økt
kompetanse og felles forståelse av terapeutiske tilnærminger har positiv betydning for samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
- …
