1,721,051 research outputs found
A pilot study assessing drones for mapping and monitoring of European shags
No full textSjøfuglpopulasjoner er sensitive til forandringer i sitt miljø. De kan derfor studeres som indikatorer for endringer i økosystemer. I mellomtiden har droneteknologier økt i viktighet som verktøy i økologistudier og de har potensiale som viktige verktøy i økosystemstudier, men først må de testes for «proof-of-concept». I denne pilotstudien ble tre instrumentbærende plattformer (bio-drone, luftdrone, og undervannsdrone) tatt i bruk nær toppskarv Phalacrocorax aristotelis kolonien på Runde (62.4006 N, 5.6242 E), Norge, i juni 2017. Noen toppskarver ble brukt som «bio-droner», altså bærere av små loggere av geografisk informasjon og tid-dybde målere for å indikere aktiviteten til fuglene og deres dykkeområder. Områdene med bio-droneaktivitiet dannet grunnlaget for videre kartlegging med andre droner, i.e. en luftdrone (UAV) og en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) for å vurdere deres potensiale til å kartlegge toppskarvens jaktområder. En tilleggsstudie av effekten av de iboende optiske egenskapene (IOP) til vann på UAV-ens evne til å gjenkjenne objekter av interesse i vannkollonnen ble senere gjennomført i Trondheimsfjorden med Secchi-skiver i forskjellige farger montert på ROV-en. Bio-dronene, med ytterligere diettprøver, ga verdifull informasjon om jaktoppførsel hos toppskarvene, og de var et viktig første steg i den tredelte tilnærmingen til kartlegging med av toppskarv populasjonen ved bruk av tre instrumentbærende platformer (bio-droner, UAV og ROV). ROV-en var et effektivt supplement til informasjonen fra bio-dronene, da den ga innblikk i substrattyper og dybde, samt in situ observasjoner av artsdiversitet av potensielle byttedyr i studieområdet. Bruk av ROV og UAV sammen var fordelaktig sammenlignet med kun ROV, da UAV-en kunne sørge for at ROV-en unngikk kollisjoner med hinder og så den ikke kjørte seg fast. Bildekvalitet fra UAV var avhengig av lysforhold, IOP og avstand til objektet, i tillegg til dronemodellens sårbarhet til vær. På tross av utfordringene har UAV-en potensial til å være verdifull i kartleggingsstudier av sjøfugl, både alene og i samvirke med bio-droner og ROV. For å fastsette verdien av UAV-er i kartlegging av et marint miljø, trengs videre forskning på bruk av teknologien. Disse bør gjennomføres en mer værbestandig UAV-modell, og med en multi- eller hyperspektral bildesensor for å redusere innflytelsen av miljøet i studieområdet sin effekt på bildekvalitet.Seabird populations are sensitive to changes in their environment and can therefore be studied as indicators of ecosystem health. Meanwhile, drone technologies have become popular in ecological studies, and there is potential for using drones to track seabirds to assess ecosystem health, yet first they must be tested for proof-of-concept. In this pilot study, three instrument carrying platforms (bio-drone, aerial drone, and underwater drone) were deployed near a European shag Phalacrocorax aristotelis colony at Runde (62.4006 N, 5.6242 E), Norway, in June 2017. Some selected European shags were used as “bio-drones”, i.e. carriers of small loggers for geographical information and time-depth recorders to indicate the activity of the birds and their diving locations. The areas with bio-drone activity were the basis for further mapping using other drones, i.e. an Unmanned Aerial Vehicle (UAV, aerial drone), and for underwater information in the diving areas a Remotely Operated Vehicle (ROV), to assess their potential for mapping of European shag foraging habitats. An additional examination of the effect of inherent optical properties (IOP) on the UAVs ability to identify an object of interest in the water column was later completed in the Trondheimsfjord, using Secchi disks of different colors mounted on the ROV. The bio-drones, with additional diet samples, provided relevant information on shag foraging behavior, and were an important first step in the three part approach using three instrument carrying platforms (bio-drones, UAV, and ROV) for mapping and monitoring of the European shag population. The ROV was found to be an effective supplement to the information from the bio-drones, as it provided insight into bottom substrate types and depths, as well as in situ observations of potential prey species diversity in the survey area. Using the ROV and UAV together proved advantageous compared to using the ROV by itself, as the UAV was able to guide the ROV to avoid collisions with obstacles and maintain its trajectory. The UAV’s imaging capability were found to be variable due to the effect of light, IOP, and distance to the different objects of interest on image quality, as well as its vulnerability to weather conditions. Despite the challenges, the UAV, both alone and in combination with ROV and bio-drone technologies, holds potential for improved mapping and monitoring of seabirds. To ascertain the extent to which UAVs can be used to map the marine environment, further studies of the technology should be completed with a more weather resistant UAV model and with a multi- or hyperspectral imaging sensor to reduce the impact of study area conditions on image quality
A pilot study assessing drones for mapping and monitoring of European shags
No full textSjøfuglpopulasjoner er sensitive til forandringer i sitt miljø. De kan derfor studeres som indikatorer for endringer i økosystemer. I mellomtiden har droneteknologier økt i viktighet som verktøy i økologistudier og de har potensiale som viktige verktøy i økosystemstudier, men først må de testes for «proof-of-concept». I denne pilotstudien ble tre instrumentbærende plattformer (bio-drone, luftdrone, og undervannsdrone) tatt i bruk nær toppskarv Phalacrocorax aristotelis kolonien på Runde (62.4006 N, 5.6242 E), Norge, i juni 2017. Noen toppskarver ble brukt som «bio-droner», altså bærere av små loggere av geografisk informasjon og tid-dybde målere for å indikere aktiviteten til fuglene og deres dykkeområder. Områdene med bio-droneaktivitiet dannet grunnlaget for videre kartlegging med andre droner, i.e. en luftdrone (UAV) og en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) for å vurdere deres potensiale til å kartlegge toppskarvens jaktområder. En tilleggsstudie av effekten av de iboende optiske egenskapene (IOP) til vann på UAV-ens evne til å gjenkjenne objekter av interesse i vannkollonnen ble senere gjennomført i Trondheimsfjorden med Secchi-skiver i forskjellige farger montert på ROV-en. Bio-dronene, med ytterligere diettprøver, ga verdifull informasjon om jaktoppførsel hos toppskarvene, og de var et viktig første steg i den tredelte tilnærmingen til kartlegging med av toppskarv populasjonen ved bruk av tre instrumentbærende platformer (bio-droner, UAV og ROV). ROV-en var et effektivt supplement til informasjonen fra bio-dronene, da den ga innblikk i substrattyper og dybde, samt in situ observasjoner av artsdiversitet av potensielle byttedyr i studieområdet. Bruk av ROV og UAV sammen var fordelaktig sammenlignet med kun ROV, da UAV-en kunne sørge for at ROV-en unngikk kollisjoner med hinder og så den ikke kjørte seg fast. Bildekvalitet fra UAV var avhengig av lysforhold, IOP og avstand til objektet, i tillegg til dronemodellens sårbarhet til vær. På tross av utfordringene har UAV-en potensial til å være verdifull i kartleggingsstudier av sjøfugl, både alene og i samvirke med bio-droner og ROV. For å fastsette verdien av UAV-er i kartlegging av et marint miljø, trengs videre forskning på bruk av teknologien. Disse bør gjennomføres en mer værbestandig UAV-modell, og med en multi- eller hyperspektral bildesensor for å redusere innflytelsen av miljøet i studieområdet sin effekt på bildekvalitet
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl. Resultater til og med hekkesesongen 2008
Full text linkLorentsen, S.-H. & Christensen-Dalsgaard, S. 2009. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl. Resultater til og med hekkesesongen 2008. - NINA Rapport 439. 53 s. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl fikk sin spede begynnelse i 1976. De første
årene dekket programmet bare overvintrende sjøfugl. Fra 1988 ble det utvidet til også å
omfatte hekkende sjøfugl, og denne delen av programmet har nå pågått i 21 år.
Foreliggende årsrapport er den tjuende i rekken fra hekkedelen, og presenterer resultatene pr.
hekkesesongen 2008. For en rekke arter ble dataseriene etablert lenge før 1988, og vi har nå
en rimelig god oversikt over bestandsutviklingen for noen av de utvalgte sjøfuglartene. Med
implementeringen av SEAPOP for området Lofoten-Barentshavet fra 2005-sesongen, og
oppstart i Norskehavet for 2007-sesongen og Nordsjøen og Skagerrak for 2008-sesongen, har
vi fått en utvidet overvåking som også inkluderer voksenoverlevelse, reproduksjon og diett på
utvalgte nøkkellokaliteter. Dette vil gjøre oss bedre i stand til å forstå hva som ligger bak de
trendene som registreres. Overvåkingen av bestandsutvikling er basert på internasjonalt
anbefalt metodikk. Resultatene er viktige både for en helhetlig forvaltning av våre
sjøfuglbestander og marine økosystemer, og for norsk og internasjonal sjøfuglforskning.
Hekkesesongen 2008 var, i likhet med 2007-sesongen, en av de dårligste som noensinne er
registrert i Nordøst-Atlanteren, med omfattende hekkesvikt for mange arter i Storbritannia,
Færøyene, Island og Norge. Langs norskekysten gjaldt dette spesielt områdene fra Midt-Norge
og nordover, men det var også signaler om hekkesvikt og lave antall hekkefugler i koloniene
langs vestlandskysten, fra Lindesnes og nordover.
Resultatene fra 2008 underbygger den svært kritiske situasjonen for enkelte bestander,
spesielt for den nordnorske lomvibestanden. Den nordlige underarten av sildemåke Larus
fuscus fuscus ser nå ut til å være i framgang i enkelte kolonier, men bestanden som helhet har
fremdeles en svært usikker status. Den store tilbakegangen for krykkjebestanden fortsetter.
Disse bestandene bør nå vies spesiell oppmerksomhet med målrettet innsats for å avdekke de
viktigste årsakene til den negative utviklingen. Spesiell oppmerksomhet bør også vies
sjøfuglbestandene som hekker fra Lindesnes og nordover langs vestlandskysten, dvs. i de
delene av Nordsjøkysten der den omfattende hekkesvikten er observert gjennom flere år.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse
Short-term effects of data loggers on behaviour and physiology of two species of seabirds: the black-legged kittiwake Rissa tridactyla and the common guillemot Uria aalge
No full textNew technology, such as loggers and transmitters, has the last three decades become an important part of the research on free-living animals. Loggers are very useful in seabird studies. Seabirds often travel considerable distances at sea where visual observation is difficult, and are frequently used as indicators of the state of marine ecosystems. The potential negative effects of devices on birds have received some attention, but few studies have investigated the physiological effects of instrument attachment.In the present study, effects of GPS-and TDR-loggers on black-legged kittiwakes Rissa tridactyla and common guillemots Uria aalge were investigated by looking at behavioral and physiological parameters of stress, including nest attendance, plasma levels of the avian stress hormone corticosterone (CORT), relative leucocyte counts, body mass and reproductive success. Equipped groups were compared to control groups for all parameters measured. Effects of placement were investigated in a pilot study on common and Brünnich’s guillemots Uria lomvia.Equipped kittiwakes had elevated levels of CORT at recapture and extended the duration of feeding trips compared to controls. Kittiwakes with poor body condition attended nests less than controls, and this pattern was more evident among equipped birds. Equipped common guillemots decreased their body mass more than controls during the experimental period. However, both groups of common guillemots showed elevated levels of CORT and a decline in body mass at recapture, suggesting effects of handling. In the pilot study, all guillemots with loggers mounted on the mantle showed signs of discomfort. Only mild discomfort was observed among guillemots with loggers on the rump. Differences in physique and general biology are suggested as possible explanations for the differences between the species in the present study. Placement and method of attachment of loggers seem also to be important aspects related to the level of observed effects.The study underlines the need to take device effects, as well as handling effects, into consideration when deploying devices on seabirds. This is also important for species with low wing loads, such as the black-legged kittiwake. Potentially, effects may become more pronounced in birds with low body condition or in years where food is limited. Device effects should be considered for ethical and conservational reasons, but also in order to assure the quality of the obtained data
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
