359 research outputs found
Influence of physical activity at home and in community of older adults for fitness, mobility and life quality.
No full textInfluence of Physical Activity at Home and in Community of Older Adults for Fitness, Mobility and Life Quality The Author: VU Master of Rehabilitation programme the 2nd course student Asta Viskontaitė. Academic advisor: dr. Asta Mastavičiūtė, Vilnius University, Faculty of Medicine, Department of Rehabilitation, Physical and Sports Medicine. Key words: older, fitness, mobility, quality of life, physical activity. Goal of the research: To evaluate influence of physical exercises at home and in community of older adults for fitness, mobility and life quality. Research objectives: 1. To determine fitness, mobility and life quality of older adult; 2. To determine fitness, mobility and life quality of older adult after physical activity program; 3. To compare the results between the subjects who physical activity performed at home with physical activity performed in the community. Materials and methods. The study was carried out from October, 2016 to February, 2017 of Vilnius city, Karoliniškės and Lazdynai microdistricts, of representatives the premises and Vilnius university faculty of medicine department of Rehabilitation, physical and sports medicine. In the study participated 60 subjects were randomized into groups of 30 persons. The experimental group performed exercise group pursuing conducting of physiotherapist while the control group the same exercises performed at home the themselves. Exercise were carried out twice a week, for eight weeks, each session lasted about 40 minutes. Testing was performed before the intervention and after eight weeks. In the second testing 39 persons had been tested. The short physical performance batery was used to evaluate for fitness, The Functional Reach Test and Modified Keitel index – were used to evaluate for mobility and SF-36 quality of life questionnaire was used to evaluate quality of life in study sample. Data analysis was performed using the computer program SPSS 23.0 for windows statistical package. Results. After eight weeks of intervention, fitness test scores of the community groups increased by an average result of 2.19 points, the change was statistically significant (p 0,05). The study results showed that Quality of life indicators of community group were statistically significant different and the average score increased by 11 points (p0,05). Conclusions: 1. There were statistically significant effectiveness in fitness, mobility and quality of life in assessing of clinical tests after of physical activity course, performed in the community, of older adults (p0,05); 3. There were statistically significant effectiveness in fitness, mobility and quality of life after of physical activity carried out in the community, along with others, and physiotherapist at the experiment care of older adults (p<0,05)
Low fat, low lactose diet used as prophylactic treatment of acute intestinal reactions during pelvic radiotherapy. A prospective randomised study
No full textPurpose. The main aim of the present study was to evaluate the effect of a low fat, low lactose diet on acute and late gastrointestinal side effects of pelvic radiotherapy. We also wanted to evaluate if such a treatment would influence the patients health related quality of life (HRQOL) in any way.
Background. Cancer therapies and their side effects may cause nutritional problems and malnutrition. Pelvic radiotherapy, a common treatment modality for patients with carcinoma of the endometrium or cervix, is associated with both acute and late side effects that may affect nutritional status. Acute injury may lead to impaired absorption of nutrients and fluid. The patients experience diarrhoea, weight loss, nausea and vomiting. Bile salt malabsorption may be a factor in the pathogenesis of the diarrhoea. In cases of bile salt malabsorption a low fat diet will cause decreased bile salt excretion and thereby relief of symptoms. This assumption was evaluated in a small, non-randomised study in 1985. The results indicated that a low fat diet may reduce the frequency of diarrhoea and use of anti-diarrhoeal agents during radiotherapy. These findings were regarded as promising and since nutrition management guidelines for radiation enteritis were lacking in the literature, a clinical trial was planned.
Methods. The study was designed as an open randomised clinical trial and conducted at the Norwegian Radium Hospital (NRH). The intervention diet (low fat, low lactose) was to be followed during and six weeks after radiotherapy. Measurements were performed at basement, the 3rd and last week of radiotherapy, six week after and then every 8th week. The entire period was one year. In November 1993 the surviving patients were approached again and asked to complete a questionnaire package similar to the one completed during the clinical trial. The study population was recruited from the department of gynaecology at NRH. The main selection criteria were pelvic radiotherapy (dose above 40 Gy) age = 75 years and a WHO functional status = 2. Patients were consecutive included from May 1988 through May 1990 and 143 women were included. Seventy-one were assigned to the intervention diet and 72 to the control group. In November 1993, 94 women were alive without any known relapse and 79 (84%) accepted participation. The women registered use of Loperamid and the daily number and consistency of bowel movements. The data on bowel movements was categorised and used to evaluate if diarrhoea was present or not. Nutritional status was evaluated by the means of weight development, arm muscle circumference (AMC), serum transferring (STF) and serum albumin (s-Alb). Dietary intake was assessed by 48-hour recall prior to radiotherapy, 4-days unweighed dietary record during radiotherapy and 7-days weighed dietary records during follow-up. 24-hour urinary nitrogen was used to validate the food records. HRQOL was defined as the patients' self-reported subjective physical and psychosocial situation as a consequence of disease and treatment. It was measured with the EORTC Core Quality of Life Questionnaire 36-item version (EORTC QLQ-C36).
Results. During the last week of radiotherapy 14 patients (23%) in the intervention group and 32 (48%) in the control group reported diarrhoea (p< 0.01). The intervention group also used less anti-diarrhoea medication than the control group, 0.6 tablets per day versus 1.1 (p<0.01). Six weeks after end of radiotherapy, no group differences were found with regard to bowel movements or medication. The intervention group had a lower energy intake than the control group during radiotherapy, 5.7 MJ versus 6.5 MJ (p<0.05). The mean daily fat intake was respectively 34.3 g and 60.1 g (p<0.001). The intervention group received a significant lower part of the energy from milk products, meats, fats and sugar than the control group, and consumed more energy from vegetables and fruits, cereals and fish. Weight loss was more pronounced in the intervention group (mean reduction of 2.6 kg versus 1.7 kg) than in the control group (ns) during treatment. Mean values of AMC, s-Alb and STF were within the reference range in both groups during the entire observation period. During the last week of radiotherapy six patients (9%) in the intervention group and 4 (6%) in the control group were mildly depleted (ns). At 12 weeks and after one year none of the patients could be categorised as malnourished. No major differences in HRQOL were found between the two groups during radiotherapy and one-year follow up. Within the control group an association between diarrhoea and deteriorated role functioning, physical functioning and fatigue was found during the last week of radiotherapy that was not found in the intervention group. Regarding late effects of radiotherapy (3-4 years after radiotherapy) both groups had more diarrhoea than in the general population, 23.8 versus 9.5 (p<0.01). There was however a tendency to more pronounced diarrhoea in the control group (29.6 (SD=27.3)) than in the intervention group (19.4 (SD=25.4)) though not statistical significant. Substantial diarrhoea was associated deteriorated SF and fatigue.
Conclusions. The intervention group had less diarrhoea and used less Loperamide during radiotherapy than the control group. This finding did not affect nutritional status since no differences in nutritional status were found between the two groups. Both groups had a reduced energy intake and weight loss during radiotherapy. In the control group diarrhoea increased fatigue and had negative effects on physical functioning and role functioning. The intervention did not lead to differences in late radiation injury and chronic diarrhoea 3-4 years after treatment but diarrhoea was most prominent in the control group. Diarrhoea as a late effect increased fatigue and had a negative influence on social well being.Dr.philos.Dr.philos
Recommended from our members
Yemeni Jewish identity in the works of Simha Zaramati Asta
No full texttextIn this paper, I consider the collection of short stories and photographs Neighborhood Album A by Yemeni Israeli author Simha Zaramati Asta. I argue that Asta contributes to a distinctively Yemeni Jewish literature and identity in Israel. While Asta could be considered a Mizrahi author, I claim that a study of Asta’s text as Mizrahi in fact erases the distinctive Yemeni elements of Asta’s writing. Instead, Asta is purposeful about her inclusion of Yemeni culture and her establishment of Yemeni identity in her text. This Yemeni culture is evident in Asta’s inclusion of the songs of Yemeni Jewish women which constitute an oral tradition of memory within Yemen and Israel. Asta further creates a distinctive Yemeni identity through a sense of place in the Yemeni Quarter of Tel Aviv in both her stories and photographs. Through descriptions of the sights, smells, and traditions of the Yemeni Quarter of Tel Aviv, Asta elevates the neighborhood, claiming it as a place where the divine spirit can be found. While Asta is purposeful in her creation of a distinctively Yemeni Jewish literature and identity, she demonstrates the hybridization of this Yemeni Jewish literature and identity with Israeli literature and identity. By noting the importance of Yemeni Jews to the creation of Israel and the influence of Israel on these Yemeni Jews, Asta claims Israeli identity for Yemeni Jews. She demonstrates the hybridization of the Yemeni Jewish identity and Israeli identity through intertextual references to canonical Israeli poets and authors. Yet while Asta values this hybridization, she uses the characters in her stories to question whether the hybridization of Yemeni Jews in Israel can in fact succeed.Middle Eastern Studie
Vurdering av kostholdet til mennesker med lett til moderat utviklingshemming. Vanskeligheter og hindringer ved innsamling av kostholdsdata
No full textUtvalget av kandidater i denne studien er for lite til å være representativt for gruppen med mennesker med lett til moderat utviklingshemming, men den kan allikevel si noe om tendensene i kostholdet. Denne studien viser en ugunstig energifordeling blant kandidatene. Ni av tretten kandidater er overvektige, hvorav fire av disse har en KMI som tilsvarer fedme. Inntaket av proteiner og karbohydrater ligger innenfor anbefalt inntak, mens inntaket av mettet fett er høyere enn anbefalt blant kandidatene. Dette er den samme trenden som ellers i den norske befolkningen. Matdagbøkene viser at inntaket av vitaminer er generelt lavere enn anbefalt. Inntak av natrium er høyt og kandidatene har et lavt inntak av mineralene jern, jod og selen. Inntaket av mineraler og vitaminer er lavere hos kandidatene enn hos den øvrige befolkningen i Norge. Feilregistrering og underrapportering kan være en faktor som gjør at energiinntaket hos kandidatene er lavere en det beregnede totale energibehovet. Matvarer rike på karbohydrater og fett er de vanligste matvarene som feilrapporteres i mengde og frekvens i kostregistreringer og det kan synes som dette er tilfelle også blant kandidatene i denne studien. Denne studien viser at mennesker med lett til moderat utviklingshemming kan registrere måltidene sine i en kostregistrering. Med individuelt tilpasset hjelp fra tillitspersoner kan de være aktivt deltakende i forskning rundt eget kosthold. Rekruttering kan være utfordrende og tilpasset informasjon og gjennomgang av denne burde gjøres av tillitspersoner. Videre og større studier på dette temaet er viktig og burde gjennomføres for å få en bedre oversikt over utfordringene med kosthold blant denne gruppen med mennesker. I videre studier kan det være nyttig å:
- presentere studier på fagmøter blant faglig ansvarlige, deretter i de ulike bofellesskapene for tjenesteytere som skal presentere studien for potensielle kandidater
- inkludere tips i kostregistreringen om å registrere maten samtidig eller rett etter måltid
- Innhente informasjon om hvem som er involvert i å lage handlelister, innkjøp og tillaging av måltidene
- Legge vekt på individuelt tilpasset bistand
Nøkkelord: overvekt, utviklingshemming, aktiv deltakelse, energiinntak, kostregistrerin
Forekomst av underernæring blant pasienter med lungesykdom som blir henvist til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
No full textBakgrunn: Pasienter med lungesykdom opplever ofte symptomer som påvirker deres evne til å spise og øker energiforbruket, for eksempel dyspné, hoste og tretthet. Disse symptomene kan øke risikoen for underernæring på grunn av redusert matinntak og føre til vekttap. Underernæring har alvorlige negative konsekvenser for rehabiliteringsprosessen. Foreløpig er det få studier som har undersøkt forekomsten av underernæring hos pasienter med lungesykdom som gjennomgår rehabilitering.
Mål: Målet med denne studien var å undersøke og skaffe kunnskap om forekomsten av underernæring blant en gruppe pasienter med lungesykdom som blir henvist til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.
Metode: Studien har et kvantitativt tverrsnittsdesign og inkluderte pasienter med lungesykdom som skulle starte rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. I tråd med nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, ble risikoen for underernæring vurdert ved hjelp av MST og ernæringsstatusen ble vurdert ved bruk av PG-SGA SF.
Resultat: Av de 42 inkluderte pasientene ble 12 (28,6%) kategorisert som risiko for underernæring ved hjelp av MST, og etter videre individuell kartlegging ble 9 av disse pasientene kategorisert som underernærte ved hjelp av PG-SGA SF. 58% av pasientene i risiko for underernæring rapporterte ett eller flere symptomer som påvirket matinntaket. De mest rapporterte symptomene var utmattelse (33%), manglende matlyst (25%), munntørrhet (16%), tidlig metthetsfølelse (16%), smerte (16%) og andre symptomer (16%).
Konklusjon: Resultatene viser at risikoen for underernæring og underernæring er ganske vanlig blant pasienter med lungesykdom, og dette skyldes sannsynligvis en relativt høy forekomst av symptomer og økende alder som kan påvirke matinntaket.
Background: Patients with lung disease often experience symptoms that affect their ability to consume food and increase energy expenditure, such as dyspnea, cough, and fatigue. These symptoms can lead to a higher risk of malnutrition due to reduced food intake and subsequent weight loss. Malnutrition has significant negative consequences for the rehabilitation process. Currently, there is limited research on the occurrence of malnutrition in patients with lung disease undergoing rehabilitation.
Objectives: This study aims to investigate and acquire knowledge about the occurrence of malnutrition in a group of patients with lung disease admitted for rehabilitation in the specialist health service.
Method: The study adopts a quantitative cross-sectional design and includes patients with lung disease who are about to commence rehabilitation in the specialist health service. In line with national professional guidelines for the prevention and treatment of malnutrition, we utilized the Malnutrition Screening Tool (MST) to assess the risk of malnutrition. Additionally, we assessed nutritional status using the Scored Patient-Generated Subjective Global Assessment Short Form (PG-SGA SF).
Results: Among the 42 participants, 12 (28.6%) were categorized as being at risk of malnutrition according to the MST. Following further individual assessment, 9 were classified as malnourished using the PG-SGA SF. Additionally, 58% of patients at risk of malnutrition reported experiencing one or more symptoms that affected their food intake. The most reported symptoms were fatigue (33%), no appetite (25%), dry mouth (16%), feeling full quickly (16%), pain (16%), and other symptoms (16%).
Conclusion: The results demonstrate a relatively high occurrence of undernutrition and malnutrition among patients with lung disease undergoing rehabilitation. This is likely influenced by the relatively high incidence of symptoms and advancing age, both of which can impact food intake.publishedVersio
En kartlegging av implementering av retningslinjer fra pasientsikkerhetsprogrammet i overganger mellom institusjoner
No full textMaster i samfunnsernæringBakgrunn
Helsehus kan defineres som et forsterket tilbud av sykehjem og omfatter pleie, opptrening, rehabilitering og etterbehandling. Opphold på helsehus tilbys i stor grad personer over 65 år og pasientene kan komme fra sykehus og hjemmesykepleie. Studier viser at det kan være utfordrende å håndtere ernæringsproblemer når pasienter overføres mellom ulike nivå i helsevesenet. Forebygging og behandling av underernæring er et av flere innsatsområder under pasientsikkerhetsprogrammet og danner kunnskapsgrunnlaget for tiltakspakken for forebygging og behandling av underernæring. Tiltakspakken består av fire tiltak; gjør en risikovurdering, gjennomfør individuell kartlegging, gi tilstrekkelig ernæring og viderefør informasjon.
Hensikt
I denne studien ønsker vi å kartlegge om retningslinjene fra pasientsikkerhetsprogrammet er implementert i et helsehus.
Metode
Utvalget besto av 27 pasienter fra rehabilitering, avklaring og korttidsenheten ved et helsehus plassert sentralt på Østlandet. Pasienter ved helsehuset ble screenet for ernæringsmessig risiko ved hjelp av MNA innen 48 timer etter innleggelse og ved avreise. Et spørreskjema ble brukt for å kartlegge holdninger blant helsepersonell og hvilke tiltak som settes i gang fra tiltakspakken. Gjennomgang av pasientjournaler ble gjort med et journalgranskingsskjema.
Resultat
En betydelig andel av studiepopulasjonen var i risiko for underernæring (44%) og underernærte (30%) ved innkomst til helsehuset. Journalgranskingen viste mangelfull dokumentasjon av ernæringsrelatert informasjon, fra både sykehus og helsehus. Vekt var sjeldent registeret, ingen av de inkluderte pasientene hadde fått opprettet en ernæringsplan og tiltakene manglet som regel begrunnelse. Gjennomsnittlig totalskår for alle journaler var 4,33. Spørreskjemaet viste at de ansatte selv mente at de i stor grad har gjennomført tiltakene medspisning, berikning og ekstra kveldsmåltid. Resultatene viste også at de ansatte opplevde en del utfordringer ved igangsetting av ernæringstiltakene fra tiltakspakken.
Konklusjon
Resultatene fra denne studien kan antyde at tiltakspakken for forebygging og behandling av underernæring ikke er godt nok implementert i et helsehus.publishedVersio
Elever i videregående skoles holdninger til og innkjøp av sukkerholdig mat og drikke. En sammenlignende studie av elever som har «Sunn kantine» og elever som har «Vanlig kantine»
No full textMaster i samfunnsernæringBakgrunn: Som en følge av St. meld. nr. 16 vedtok fylkestinget i Telemark i 2005 å etablere «Folkehelseprogram for Telemark 2006-2009» som fokuserer på å fremme et sunt kosthold blant barn og unge. Gjennom et av tiltakene «Sunne kantiner» fokuseres det særlig på å legge til rette for sunne måltider i skolen ved å erstatte sukkerholdig mat og drikke med sunne, sukkerfrie/ sukkerreduserte alternativer, samt begrense inntaket av mettet fett og tilsatt sukker. Formålet er å gjøre det lettere for elevene å velge sunne mat- og drikkealternativer, og dermed oppnå en sunnere livsstil og bedre helse i denne målgruppen.
Utvalg og metode: Undersøkelsen ble gjennomført i form av en tverrsnittsundersøkelse ved en videregående skole med to avdelinger der den ene avdelingen har et sunt kantinekonsept mens den andre avdelingen ikke har det. Et nett-basert spørreskjema med spørsmål om elevenes innkjøp av og holdninger til sukkerholdig mat og drikke, samt hvor fornøyde elevene var med matvareutvalget i egen skolekantine, ble sendt ut. Dataene fra spørreundersøkelsen ble analysert i statistikkprogrammet SPSS ved bruk av deskriptiv statistikk deriblant frekvenstabeller, Independent Samples T-test og korrelasjonsanalyser.
Resultater: Det var totalt 271 respondenter som svarte på undersøkelsen. Når det gjaldt forbruk av mat- og drikkevarer ble det observert at gutter fra «Sunn kantine» hadde høyere gjennomsnittlig forbruk av frukt enn gutter fra «Vanlig kantine» (T-test). Litt mer enn en tredjedel av elevene ved både «Sunn kantine» og «Vanlig kantine» oppga å ha kjøpt mat- og drikkevarer på andre steder. Blant holdningsutsagnene som viste en forskjell, elevene i «Vanlig kantine» fikk i høyre grad dårlig samvittighet og vil helst unngå sukkerholdig brus, men ble ofte fristet enn elevene i «Sunn kantine».
Konklusjon: Til tross for at respondentene i «Sunn kantine» har et sunt kantinekonsept elevene går ikke mer andre steder for å kjøpe enn elevene med «Vanlig kantine». Holdningene hos ungdommene til sukkerholdige mat- og drikkevarer tilhørende de to kantinene var likt for de fleste utsagnene og respondentene var passe fornøyd med vareutvalget i egen kantine
Sykepleieres erfaringer med å gi parenteral ernæring til palliative kreftpasienter i hjemmet.
No full textTittel: Sykepleiers erfaring med å gi parenteral ernæring til palliative kreftpasienter i hjemmet - en kvalitativ studie.
Bakgrunn og hensikt: I flere land utvides hjemmesykepleie, sykehussenger reduseres og det kan forventes at flere pasienter skal bli tatt vare på av kommunehelsetjenesten og dø i hjemmet. Samhandlingsreformen har bidratt til flere medisinske prosedyrer i kommunehelsetjenesten, inkludert administrering av parenteral ernæring i hjemmet av sykepleiere. Dette skaper et økende behov for kompetanse og bemanning, til tross for utfordringer med å rekruttere sykepleiere i kommunehelsetjenesten. Med et økende antall nye krefttilfeller årlig, og et flertall av kreftpasienter som trenger ernæringsstøtte, undersøker denne studien sykepleieres erfaringer med å håndtere komplekse oppgaver knyttet til å gi parenteral ernæring til palliative kreftpasienter hjemme.
Metode: En kvalitativ intervjustudie er utført. Fire sykepleiere ble intervjuet gjennom semistrukturert individuelle intervju. Tematisk analyse er anvendt.
Resultater: Studiens resultater viser til fire hovedfunn. Sykepleierne sine erfaringer med håndtering av parenteral ernæring ble påvirket av opplæring, arbeidsmiljø, tverrfaglig samarbeid, logistikk vedrørende utstyr, samt kommunikasjon og samhandling mellom helsepersonell, pasient og pårørende.
Konklusjon: Håndtering av parenteral ernæring bidro til faglig utvikling for sykepleierne, og opplæring samt tverrfaglig samarbeid med ulike instanser var viktig. Deltakerne presiserte viktigheten av at informasjon rundt avslutning av behandlingen ble videreformidlet til pasient og pårørende tidlig i behandlingsforløpet for å fremme åpne samtaler rundt avslutning. Vurdering av når behandlingen burde avsluttes var ofte utfordrende for sykepleierne, på bakgrunn av begrenset informasjon som var gitt til pasient og pårørende underveis i sykdomsprogresjonen.
Nøkkelord: Parenteral ernæring, Hjemmesykepleie, Sykepleiers erfaring, Palliative pleie, Kreftpasiente
Individrettede tiltak for å fremme helsekompetanse hos personer med diabetes type 2 - en litteraturstudie
No full textBakgrunn: Helsekompetanse hos personer med diabetes type 2 har fått økt oppmerksomhet internasjonalt og nasjonalt. De siste to tiårene har det blitt utført flere intervensjonsstudier basert på helsekompetanse hos personer med diabetes type 2, der både klinikkbaserte og digitale intervensjoner har blitt gjennomført. Det har blitt anvendt ulike metoder og tiltak med formål om å øke helsekompetansen hos deltagerne, samt å fremme egenmestring av sykdommen. Resultatene fra studiene har vært mange og varierende.
Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien var å sammenligne innhold i intervensjoner som har hatt som formål å fremme helsekompetanse hos personer med diabetes type 2 og kartlegge kjennetegn og å identifisere virkninger av digitale intervensjoner.
Metode: Studien er en modifisert scoping review studie med oppsummering av 10 kvantitative intervensjonsstudier.
Resultat: Ni RCT-studier og en kvasieksperimentell studie ble inkludert, sju klinikkbaserte intervensjoner og tre digitale intervensjoner. Fem hovedtemaer utarbeidet: Definisjon på helsekompetanse og bruk av måleinstrumenter, kjennetegn på klinikkbaserte intervensjoner, utfallsmål og resultater fra klinikkbaserte intervensjoner, kjennetegn ved digitale intervensjoner, utfallsmål og resultater fra digitale intervensjoner. Ved å fokusere på hovedtemaene, og utforske kjennetegn, samt virkninger ved digitale intervensjoner, har problemstillingen blitt besvart.
Konklusjon: Samtlige av intervensjonene benyttet klart språk, samt at det ble brukt mye bilder, illustrasjoner og videoer i intervensjonene. Et flertall av intervensjonene benyttet veiledning av helsepersonell som tilnærmingsmetode, samt at tre intervensjoner var kultursensitive. Digitale intervensjoner har virkninger som rask og effektiv kommunikasjon og økt fleksibilitet og åpner opp for at flere personer med diabetes type 2 kan få opplæring og oppfølging, men kan oppleves lite personlig for enkelte deltagere, samt at høy alder og manglende digital kompetanse kan være påvirkelige faktorer ved digitalisering.
Background: Health literacy among individuals with type 2 diabetes has gained increased attention internationally and nationally. Over the past two decades, several intervention studies based on health literacy in individuals with type 2 diabetes have been conducted, including both clinic-based and digital interventions. Various methods and measures have been employed with the aim of increasing participants’ health literacy and promoting self-management of the disease. The results of these studies have been numerous and varied.
Aim: The aim of this literature study was to compare the content of interventions aimed at promoting health literacy in individuals with type 2 diabetes and to identify the characteristics and identifying impact of digital interventions.
Method: The study is a modified scoping review that summarizes 10 quantitative intervention studies.
Results: Nine RCT studies and one quasi-experimental study were included, consisting of seven clinic-based interventions and three digital interventions. Five main themes were developed: definition of health literacy and use of measurement instruments, characteristics of clinic-based interventions, outcomes and results of clinic-based interventions, characteristics of digital interventions, and outcomes and results of digital interventions. By focusing on these themes and exploring similarities, differences, and the effects of digital interventions, the research question was addressed.
Conclusion: All the interventions used plain language, and a significant number of pictures, illustrations, and videos were used in the education programs. Most interventions utilized healthcare professional counseling as an approach, and three interventions were culturally sensitive. Digital interventions have impact such as rapid and effective communication, increased flexibility, and enable more individuals with type 2 diabetes to receive education and support. However, some participants may find them impersonal. Age and digital competence can also be influential factors in digitization.publishedVersio
En kartlegging av implementering av retningslinjer fra pasientsikkerhetsprogrammet i overganger mellom institusjoner
No full textBakgrunn
Helsehus kan defineres som et forsterket tilbud av sykehjem og omfatter pleie, opptrening, rehabilitering og etterbehandling. Opphold på helsehus tilbys i stor grad personer over 65 år og pasientene kan komme fra sykehus og hjemmesykepleie. Studier viser at det kan være utfordrende å håndtere ernæringsproblemer når pasienter overføres mellom ulike nivå i helsevesenet. Forebygging og behandling av underernæring er et av flere innsatsområder under pasientsikkerhetsprogrammet og danner kunnskapsgrunnlaget for tiltakspakken for forebygging og behandling av underernæring. Tiltakspakken består av fire tiltak; gjør en risikovurdering, gjennomfør individuell kartlegging, gi tilstrekkelig ernæring og viderefør informasjon.
Hensikt
I denne studien ønsker vi å kartlegge om retningslinjene fra pasientsikkerhetsprogrammet er implementert i et helsehus.
Metode
Utvalget besto av 27 pasienter fra rehabilitering, avklaring og korttidsenheten ved et helsehus plassert sentralt på Østlandet. Pasienter ved helsehuset ble screenet for ernæringsmessig risiko ved hjelp av MNA innen 48 timer etter innleggelse og ved avreise. Et spørreskjema ble brukt for å kartlegge holdninger blant helsepersonell og hvilke tiltak som settes i gang fra tiltakspakken. Gjennomgang av pasientjournaler ble gjort med et journalgranskingsskjema.
Resultat
En betydelig andel av studiepopulasjonen var i risiko for underernæring (44%) og underernærte (30%) ved innkomst til helsehuset. Journalgranskingen viste mangelfull dokumentasjon av ernæringsrelatert informasjon, fra både sykehus og helsehus. Vekt var sjeldent registeret, ingen av de inkluderte pasientene hadde fått opprettet en ernæringsplan og tiltakene manglet som regel begrunnelse. Gjennomsnittlig totalskår for alle journaler var 4,33. Spørreskjemaet viste at de ansatte selv mente at de i stor grad har gjennomført tiltakene medspisning, berikning og ekstra kveldsmåltid. Resultatene viste også at de ansatte opplevde en del utfordringer ved igangsetting av ernæringstiltakene fra tiltakspakken.
Konklusjon
Resultatene fra denne studien kan antyde at tiltakspakken for forebygging og behandling av underernæring ikke er godt nok implementert i et helsehus
- …
