1,720,960 research outputs found
Exploring Internet-Delivered Treatment for Depression
No full textInternet-delivered treatment for patients with depressive disorders is evaluated as an effective and flexible treatment approach. Worldwide, the number of individuals with depressive disorders is increasing, and there is a considerable gap between the number of people in need of treatment and available treatment. Delivering treatments over the internet is proposed as a potential solution to bridge this treatment gap. These treatments have been reported to have both benefits and challenges. This thesis aimed to investigate therapist-guided internet-delivered treatments for depression, focusing on essential aspects to consider when studying, providing, and developing these interventions to complement studies of treatment effects. Three research questions were posed: 1) How have therapist-guided internet-delivered treatments for depression been studied, and are there any gaps in the research? 2) How do therapists experience providing therapist-guided internet-delivered treatment for patients with depression? 3) How do participants with personal experience of depression view a new internet-delivered acceptance and commitment therapy program for depression? Three studies were conducted to answer these questions. Study I is a scoping review, where 111 studies on guided internet-delivered treatment for depression were identified. Several research gaps were uncovered regarding how the studies were designed, the treatment approaches tested, the representation of participants, and how treatment completion was defined and reported. In Study II, therapists with clinical experience of the treatment program “eCoping” were interviewed about providing this treatment. The therapists described that predicting which patients would benefit from the program was complex. The program was experienced as putting high demands on patients, therapists, and clinics. Furthermore, it was emphasized that the program would not be a good fit for every patient, and the lack of possibilities to tailor the treatment was described as a challenge. In Study III, participants with personal experience of depression were interviewed about their views of an internet-delivered acceptance and commitment therapy program. The impact depressive symptoms could have on adherence to the treatment was emphasized. Combining the program with other treatments was viewed as an acceptable and good treatment option, but the program was viewed as insufficient as a standalone program. The participants also expressed the need for personalized treatment and raised concerns about the program’s standardized format. Altogether, the work in this thesis provides a comprehensive insight into vital aspects to consider when studying, providing, and developing internet-delivered interventions. This could be a valuable contribution to a research field aiming to address an increasing treatment gap.Internett-levert behandling har vist seg å kunne være en effektiv og fleksibel tilnærming til depresjonbehandling. På verdensbasis er det en økning i antall mennesker som rammes av depresjon, og tilgjengelig behandlingstilbud dekker ikke behovet. Å levere behandling over internett er beskrevet som en mulig måte å gjøre behandling tilgjengelig for flere. Formålet med denne avhandlingen var å se nærmere på terapeut-veiledede internettleverte behandlinger for pasienter med depresjon, med særlig søkelys på hva som er viktig når disse behandlingene forskes på, brukes og utvikles. Målet var å avdekke kunnskap som kan komplementere funn fra effektstudier. Det ble laget tre forskningsspørsmål: 1) Hvordan har terapeut-veiledede internett-leverte behandlingsprogram for depresjon blitt forsket på, og er det noen kunnskapshull i forskningen som kan avdekkes? 2) Hvordan opplever terapeuter å levere terapeut-veiledet internett-levert depresjonbehandling? 3) Hvordan vurderer deltakere med personlig erfaring med depresjon et nytt internett-levert depresjonsprogram basert på aksept- og forpliktelsesterapi? Tre studier ble designet for å besvare disse spørsmålene. Studie I er en scoping review som inkluderer 111 studier om veiledet internett-levert behandling for depresjon. Flere kunnskapshull ble avdekket i forbindelse med hvordan studiene var designet, behandlingstilnærmingene som ble undersøkt, hvilke deltakere som var representert, og hvordan fullføring av behandlingsprogrammene var definert og rapportert. I Studie II ble terapeuter intervjuet om deres kliniske erfaring med behandlingsprogrammet «eMestring». Terapeutene beskrev at programmet ikke vil passe for alle, og at det kunne være utfordrende å forutsi hvilke pasienter som ville ha nytte av det. Videre beskrev de at programmet stiller store krav til pasientene, terapeutene og klinikkene som tilbyr behandlingen. Terapeutene beskrev også utfordringer med brukervennlighet og at de opplevde at det var for få muligheter til å tilpasse programmet til pasientenes individuelle behov. I Studie III ble personer med personlig erfaring med depresjon intervjuet om et internett-levert behandlingsprogram basert på aksept og forpliktelsesterapi. Deltakerne var generelt positive til programmet, men beskrev at depresjonssymptomer kunne gjøre det vanskelig å gjennomføre behandlingen. Det ble foreslått at programmet kunne brukes som supplement til andre helsetjenester, men ikke erstatte dem. Videre ble det vektlagt at programmet ikke vil passe for alle og begrensede muligheter for individuell tilpasning ble også her nevnt som en utfordring. Samlet sett bidrar denne avhandlingen med innsikt i viktige aspekter som bør vektlegges når internett-leverte behandlingsprogram forskes på, brukes og utvikles, og vil være et nyttig bidrag i utviklingen av adekvate tilbud til en stor gruppe mennesker i behov av depresjonbehandling
Effekten av lyttertrening for etablering av intraverbale responser
Full text linkMaster i læring i komplekse systemerLyttertrening er foreslått som en mulig effektiv metode for etablering av intraverbale responser. Innenfor anvendt atferdsanalyse legges det vekt på at tiltak som gjennomføres skal ha empirisk støtte for effekt og at målpersoner skal ha tilgang på de mest effektive tiltakene som finnes tilgjengelig. For å kunne vurdere effekt av tiltak er empiriske studier av tiltakene nødvendige. Denne masteroppgaven består av to artikler der effekten av lyttertrening for etablering av intraverbaler undersøkes.
Artikkel 1 er en systematisk review av tidligere gjennomførte studier som undersøker effekten av lyttertrening på intraverbal respondering. I artikkelen identifiseres slike studier og den metodologiske kvaliteten vurderes. Det blir gjennomført visuelle analyser av effekt, og gjort vurdering av i hvilken grad lyttertrening kan klassifiseres som evidensbasert praksis. Videre blir data hentet ut fra studiene og det blir estimert effektstørrelser. Effektstørrelsene danner utgangspunkt for en metaanalyse. Resultatene viste at den metodologiske kvaliteten var relativt god. Metoden ble klassifisert som mulig evidensbasert. Effekten av tiltaket var noe varierende og metaanalysen viste at variasjonen var for stor til at den kombinerte effektstørrelsen kan sies å være meningsfull. Det er behov for flere studier for å kunne trekke ytterligere konklusjoner om eventuell effekt av metoden.
Artikkel 2 er en singel-subjekt studie av effekten av lyttertrening for emergens av intraverbaler responser hos en fem år gammel gutt med autismediagnose. Det ble gjennomført lyttertrening med ni ulike «når-spørsmål» fordelt til tre sett. For det første settet var det nødvendig med tacttrening for å oppnå mestring under testbetingelsen, for sett 2 og 3 ble mestring oppnådd umiddelbart etter lyttertrening. Det ble videre også testet for emergens av bidireksjonale intraverbaler, resultatene viste at dette oppstod for fire av de ni spørsmålene det ble trent på.publishedVersio
Exploring Internet-Delivered Treatment for Depression
Full text linkInternet-delivered treatment for patients with depressive disorders is evaluated as an effective and flexible treatment approach. Worldwide, the number of individuals with depressive disorders is increasing, and there is a considerable gap between the number of people in need of treatment and available treatment. Delivering treatments over the internet is proposed as a potential solution to bridge this treatment gap. These treatments have been reported to have both benefits and challenges. This thesis aimed to investigate therapist-guided internet-delivered treatments for depression, focusing on essential aspects to consider when studying, providing, and developing these interventions to complement studies of treatment effects. Three research questions were posed: 1) How have therapist-guided internet-delivered treatments for depression been studied, and are there any gaps in the research? 2) How do therapists experience providing therapist-guided internet-delivered treatment for patients with depression? 3) How do participants with personal experience of depression view a new internet-delivered acceptance and commitment therapy program for depression? Three studies were conducted to answer these questions. Study I is a scoping review, where 111 studies on guided internet-delivered treatment for depression were identified. Several research gaps were uncovered regarding how the studies were designed, the treatment approaches tested, the representation of participants, and how treatment completion was defined and reported. In Study II, therapists with clinical experience of the treatment program “eCoping” were interviewed about providing this treatment. The therapists described that predicting which patients would benefit from the program was complex. The program was experienced as putting high demands on patients, therapists, and clinics. Furthermore, it was emphasized that the program would not be a good fit for every patient, and the lack of possibilities to tailor the treatment was described as a challenge. In Study III, participants with personal experience of depression were interviewed about their views of an internet-delivered acceptance and commitment therapy program. The impact depressive symptoms could have on adherence to the treatment was emphasized. Combining the program with other treatments was viewed as an acceptable and good treatment option, but the program was viewed as insufficient as a standalone program. The participants also expressed the need for personalized treatment and raised concerns about the program’s standardized format. Altogether, the work in this thesis provides a comprehensive insight into vital aspects to consider when studying, providing, and developing internet-delivered interventions. This could be a valuable contribution to a research field aiming to address an increasing treatment gap.
Internett-levert behandling har vist seg å kunne være en effektiv og fleksibel tilnærming til depresjonbehandling. På verdensbasis er det en økning i antall mennesker som rammes av depresjon, og tilgjengelig behandlingstilbud dekker ikke behovet. Å levere behandling over internett er beskrevet som en mulig måte å gjøre behandling tilgjengelig for flere. Formålet med denne avhandlingen var å se nærmere på terapeut-veiledede internettleverte behandlinger for pasienter med depresjon, med særlig søkelys på hva som er viktig når disse behandlingene forskes på, brukes og utvikles. Målet var å avdekke kunnskap som kan komplementere funn fra effektstudier. Det ble laget tre forskningsspørsmål: 1) Hvordan har terapeut-veiledede internett-leverte behandlingsprogram for depresjon blitt forsket på, og er det noen kunnskapshull i forskningen som kan avdekkes? 2) Hvordan opplever terapeuter å levere terapeut-veiledet internett-levert depresjonbehandling? 3) Hvordan vurderer deltakere med personlig erfaring med depresjon et nytt internett-levert depresjonsprogram basert på aksept- og forpliktelsesterapi? Tre studier ble designet for å besvare disse spørsmålene. Studie I er en scoping review som inkluderer 111 studier om veiledet internett-levert behandling for depresjon. Flere kunnskapshull ble avdekket i forbindelse med hvordan studiene var designet, behandlingstilnærmingene som ble undersøkt, hvilke deltakere som var representert, og hvordan fullføring av behandlingsprogrammene var definert og rapportert. I Studie II ble terapeuter intervjuet om deres kliniske erfaring med behandlingsprogrammet «eMestring». Terapeutene beskrev at programmet ikke vil passe for alle, og at det kunne være utfordrende å forutsi hvilke pasienter som ville ha nytte av det. Videre beskrev de at programmet stiller store krav til pasientene, terapeutene og klinikkene som tilbyr behandlingen. Terapeutene beskrev også utfordringer med brukervennlighet og at de opplevde at det var for få muligheter til å tilpasse programmet til pasientenes individuelle behov. I Studie III ble personer med personlig erfaring med depresjon intervjuet om et internett-levert behandlingsprogram basert på aksept og forpliktelsesterapi. Deltakerne var generelt positive til programmet, men beskrev at depresjonssymptomer kunne gjøre det vanskelig å gjennomføre behandlingen. Det ble foreslått at programmet kunne brukes som supplement til andre helsetjenester, men ikke erstatte dem. Videre ble det vektlagt at programmet ikke vil passe for alle og begrensede muligheter for individuell tilpasning ble også her nevnt som en utfordring. Samlet sett bidrar denne avhandlingen med innsikt i viktige aspekter som bør vektlegges når internett-leverte behandlingsprogram forskes på, brukes og utvikles, og vil være et nyttig bidrag i utviklingen av adekvate tilbud til en stor gruppe mennesker i behov av depresjonbehandling.publishedVersio
Effekten av lyttertrening for etablering av intraverbale responser
No full textLyttertrening er foreslått som en mulig effektiv metode for etablering av intraverbale responser. Innenfor anvendt atferdsanalyse legges det vekt på at tiltak som gjennomføres skal ha empirisk støtte for effekt og at målpersoner skal ha tilgang på de mest effektive tiltakene som finnes tilgjengelig. For å kunne vurdere effekt av tiltak er empiriske studier av tiltakene nødvendige. Denne masteroppgaven består av to artikler der effekten av lyttertrening for etablering av intraverbaler undersøkes.
Artikkel 1 er en systematisk review av tidligere gjennomførte studier som undersøker effekten av lyttertrening på intraverbal respondering. I artikkelen identifiseres slike studier og den metodologiske kvaliteten vurderes. Det blir gjennomført visuelle analyser av effekt, og gjort vurdering av i hvilken grad lyttertrening kan klassifiseres som evidensbasert praksis. Videre blir data hentet ut fra studiene og det blir estimert effektstørrelser. Effektstørrelsene danner utgangspunkt for en metaanalyse. Resultatene viste at den metodologiske kvaliteten var relativt god. Metoden ble klassifisert som mulig evidensbasert. Effekten av tiltaket var noe varierende og metaanalysen viste at variasjonen var for stor til at den kombinerte effektstørrelsen kan sies å være meningsfull. Det er behov for flere studier for å kunne trekke ytterligere konklusjoner om eventuell effekt av metoden.
Artikkel 2 er en singel-subjekt studie av effekten av lyttertrening for emergens av intraverbaler responser hos en fem år gammel gutt med autismediagnose. Det ble gjennomført lyttertrening med ni ulike «når-spørsmål» fordelt til tre sett. For det første settet var det nødvendig med tacttrening for å oppnå mestring under testbetingelsen, for sett 2 og 3 ble mestring oppnådd umiddelbart etter lyttertrening. Det ble videre også testet for emergens av bidireksjonale intraverbaler, resultatene viste at dette oppstod for fire av de ni spørsmålene det ble trent på
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
An Overview of Virtual Reality Interventions for Two Neurodevelopmental Disorders: Intellectual Disabilities and Autism
No full textDispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
