1,721,001 research outputs found
Kvinners seksuelle helse etter grad 3- og 4-rifter: En systematisk litteraturstudie
Hensikt: Å innhente, oppsummere og belyse relevant kvalitativ forskning som omhandler kvinners seksuelle helse etter alvorlige fødselsrifter. Hovedfokus var å granske hva forskning viste om kvinners opplevelser.
Problemstilling: «Hvordan opplever kvinner med grad 3- og 4-rifter sin seksuelle helse etter fødsel?»
Metode: En systematisk litteraturstudie over kvalitative forskningsartikler. Fem studier ble inkludert fra fire aktuelle databaser. Forskningsartiklene ble kritisk vurdert med sjekkliste fra Helsebiblioteket. Samtlige inkluderte studier ble vurdert til høy, eller middels kvalitet etter sjekklistens kriterier. Det ble utført en tematisk analyse for å identifisere temaer.
Resultater: Noen kvinner opplevde sterke smerter i og rundt vagina. Dette førte til at noen utsatte samleie, mens andre gjennomførte med smerter. Enkelte kvinner brukte smertestillende for å gjennomføre samleiet i frykt for smerter. Funnene i denne litteraturstudien tyder på mangelfull informasjon fra helsepersonell. Temaet ble ofte forbundet med skam og kunne være vanskelig å formidle til partner. Inkontinens var et hinder for intimitet og endret anatomi gikk utover selvbildet. Samspill med partner ble beskrevet som en viktig del av hvordan kvinnene mestret utfordringene.
Konklusjon: De fleste kvinnene som deltok i studiene opplevde sin tilstand som problematisk, noe som svekket deres seksuelle helse. Majoriteten av kvinnene hadde fysiske og psykiske plager i lang tid etter forventet tilheling. Det er behov for ytterligere forskning
Opplevelse av informasjon om induksjon av fødsel ved overtid blant somaliske kvinner - En kvalitativ studie
Sammendrag
Tittel: Opplevelse av informasjon om induksjon av fødsel ved overtid blant somaliske kvinner: en kvalitativ studie
Hensikt: Å øke forståelsen av hvordan somaliske kvinner opplever informasjonen de mottar om induksjon ved overtid. Ved å belyse denne problemstillingen ønsker vi å bidra til at somaliske kvinner får informasjonen tilrettelagt etter deres behov og at dette bidrar til å øke kvaliteten i fødselsomsorgen til denne gruppen kvinner.
Problemstilling: «Hvordan opplever somaliske kvinner informasjonen de mottar om induksjon ved overtid?»
Metode: En kvalitativ studie med semistrukturerte individuelle intervjuer av ni somaliske kvinner som har blitt indusert ved overtid de siste tre årene. Intervjuene ble utført i en periode over tre uker i starten av 2024.
Resultat: Studien vår har tre hovedfunn med to undertema på hver. Stress og bekymring rundt induksjonsprosessen, behov for en individuell oppfølging og ønske om mer åpenhet om prosessen.
Konklusjon: Hensikten med denne kvalitative studien var å øke forståelsen av hvordan somaliske kvinner opplever informasjonen de mottar om induksjon ved overtid. Hovedfunnene i studien vår understreker behovet for en helhetlig tilnærming til kommunikasjon og informasjonsformidling rettet mot somaliske kvinner. Dette inkluderer tilpasset informasjon, tillitsbygging, bruk av tolker og visuelle hjelpemidler ved behov, samt øke muligheten for samvalg. Disse tiltakene kan bidra til å forbedre helsekompetansen og kvaliteten på hvordan denne gruppen opplever informasjonen om induksjon.
Nøkkelord: Somaliske kvinner, helsekompetanse, informasjon og induksjon av fødse
Mestringstro - veien til den gode fødselen
Resultat: Det kommer frem at høy mestringstro bidrar til; økt selvtillit, mindre frykt for fødsel, redusert smerteopplevelse, mindre bruk av medikamentell smertelindring under fødsel, mer aktiv deltakelse i egen fødsel og en positiv fødselsopplevelse. For å oppnå dette viser det seg at kvinnene setter jordmors kunnskaper høyt samt hennes evne til å bygge en tillitsfull relasjon.
Konklusjon: Jordmor kan fremme mestringstro hos kvinnen gjennom en tillitsfull relasjon preget av kontinuitet. Jordmor bør tilpasse omsorgen etter kvinnens individuelle behov, samt være oppmerksom på kvinnens resurser og åpne for samtale rundt hennes utfordringer.
Results: Self-efficacy contributes to; higher confidence, less fear of birth, reduced pain experience, less use of pharmacological pain relief, a more active participation in labor and birth and a more positive birth experience.
Conclusion: The midwife is able to promote a women’s self-efficacy through a trusting relationship based on continuity. The care must be individualized, and the midwife need to be aware the women’s recourses as well as her challenges
Hvordan fremme god psykisk helse blant gravide minoritetskvinner: En systematisk litteraturstudie
Hensikt: Å samle kunnskap om hvilke faktorer som fremmer god psykisk helse hos minoritetskvinner i svangerskapet.
Problemstilling: «Hvordan kan jordmor fremme god psykisk helse hos minoritetskvinner i svangerskapet?»
Metode: Systematisk litteraturstudie av kvalitative studier med tematisk analyse. Litteratursøk ble utført i fire databaser: Medline, Cinahl, psykINFO og Maternity and infant care. Ved bruk av CASP sin sjekkliste for kritisk vurdering ble til slutt 14 artikler inkludert.
Resultat: Gjennom tematisk analyse ble seks hovedtema identifisert: relasjonsbygging, screening, kompetanseheving, kommunikasjon, livssituasjon og ulik kultur/religion. Ved å fokusere på disse seks hovedtemaene, og hvordan de påvirker hverandre, belyses problemstillingen fra flere sider.
Konklusjon: For å fremme god psykisk helse hos minoritetskvinner i svangerskapet er dette viktige elementer: Økt trygghet i livssituasjonen, god og varig relasjon til jordmor. I noen kulturer er psykisk helse et stigmatisert begrep, screeningverktøy kan åpne for å normalisere temaet. En viktig forutsetning er god opplæring av helsepersonell, samt bruk av tolk.publishedVersio
Mental forberedelse til fødsel
Sammendrag
Tittel: Mental forberedelse til fødsel.
Hensikt: Hensikten med studien er å få kunnskap om jordmors erfaring med kvinners mentale forberedelse til fødsel.
Forskningsspørsmål: Opplever jordmor at kvinners mentale forberedelse til fødsel har endret seg, og eventuelt på hvilken måte?
Metode: Kvalitativ metode. Semistrukturerte intervju av seks jordmødre.
Resultat: Jordmødrene trekker frem hvordan de opplever at tilgang på informasjon, fødselsforberedende kurs og kvinners forventninger til fødsel har endret seg i hvordan kvinner forbereder seg mentalt til å føde barnet sitt.
Konklusjon: Jordmødrene opplevde en endring i hvordan kvinner forbereder seg mentalt til fødsel gjennom økt tilgang på informasjon, fødselsforberedende kurs og økte forventinger. Mental forberedelse kan ses på som en mestringsressurs i å styrke den enkelte fødekvinne, og det kan være hensiktsmessig at jordmor legger til rette for å møte den enkeltes behov i den mentale forberedelsen.
Nøkkelord: Kvalitativ, salutogenese, svangerskap, erfaringer, forventinger og kunnskap
Fortløpende versus avbrutt suturering av fødselsrifter - en systematisk litteraturstudie
Hensikt: Å innhente og belyse aktuell forskning om suturteknikker som benyttes på fødselsrifter, hvor fokuset er å se på hvilken effekt fortløpende versus avbrutt suturteknikk har på kvinners helse etter fødsel ved skade i fødselskanalen.
Problemstilling: “Hvilken effekt har fortløpende versus avbrutt suturering av fødselsrifter på kvinners helse?”
Metode: En systematisk litteraturstudie med kvantitative data ble utført. Ti RCT studier ble innhentet fra fem relevante databaser, i tillegg til håndsøk. Disse ble kritisk vurdert med sjekkliste fra Helsebiblioteket og kontrollert for bias. Alle inkluderte studier ble vurdert til moderat eller høy kvalitet basert på sjekklisten. Det ble deretter utført en tematisk analyse for å identifisere felles temaer.
Resultater: Fortløpende suturteknikk kan assosieres med mindre perineale smerter opptil 15 dager etter fødsel. Det er ingen forskjeller mellom suturteknikkene i henhold til perineale smerter på lengre sikt. Det ingen klar evidens for at det foreligger forskjeller mellom suturteknikkene med hensyn til utfallsmål som dyspareuni, sårtilheling, resuturering og fjerning av suturer. Suturer gjennom huden og jordmors generelle suturferdigheter antas også å være avgjørende for kvinners helse uavhengig av suturteknikk.
Konklusjon: På bakgrunn av resultater fra tidligere forskning og denne litteraturstudien, er det indikasjoner for at fortløpende suturteknikk kan benyttes som standard suturteknikk. Prosedyrer og klare nasjonale retningslinjer bør etableres og praktisk trening for jordmødre implementeres.publishedVersio
Mestringstro - veien til den gode fødselen
Resultat: Det kommer frem at høy mestringstro bidrar til; økt selvtillit, mindre frykt for fødsel, redusert smerteopplevelse, mindre bruk av medikamentell smertelindring under fødsel, mer aktiv deltakelse i egen fødsel og en positiv fødselsopplevelse. For å oppnå dette viser det seg at kvinnene setter jordmors kunnskaper høyt samt hennes evne til å bygge en tillitsfull relasjon.
Konklusjon: Jordmor kan fremme mestringstro hos kvinnen gjennom en tillitsfull relasjon preget av kontinuitet. Jordmor bør tilpasse omsorgen etter kvinnens individuelle behov, samt være oppmerksom på kvinnens resurser og åpne for samtale rundt hennes utfordringer.
Results: Self-efficacy contributes to; higher confidence, less fear of birth, reduced pain experience, less use of pharmacological pain relief, a more active participation in labor and birth and a more positive birth experience.
Conclusion: The midwife is able to promote a women’s self-efficacy through a trusting relationship based on continuity. The care must be individualized, and the midwife need to be aware the women’s recourses as well as her challenges
Livsstilsendring hos overvektige gravide i svangerskapet: En systematisk litteraturstudie
Hensikt
Å være overvektig og gravid medfører større risiko for mor og barn. Hensikten med studien er å belyse jordmorens helsefremmende og forebyggende arbeid i svangerskapsomsorgen og bruk av motiverende samtale som kommunikasjonsmetode.
Problemstilling
Hvordan kan jordmor gjennom motiverende samtale bidra til livsstilsendring hos overvektige gravide under svangerskapet?
Metode
For å besvare problemstillingen ble en systematisk litteraturstudie utført. Datamaterialet ble samlet inn fra 5 godkjente databaser. Det ble så valgt 9 studier både av kvalitative og kvantitative studiedesign. Utvalgte artikler ble tematisk analysert.
Resultat
Studiens funn viser at kvinner er særlig mottakelige for informasjon og livsstilsendring når de er gravide. Å innhente kunnskap, få råd, hjelp og støtte fra jordmor, da uten fordømming og med et balansert syn på overvekt, viste seg å være viktig for å kunne mestre livsstilsendring. Jordmors kunnskap og kommunikasjonsferdigheter viste seg å være avgjørende i livsstilsendring.
Konklusjon
Til tross for at overvekt er et sårbart tema er det viktig at jordmødrene har strategier for å ta opp dette temaet med overvektige gravide. Motiverende samtale forbedrer obstetrisk helsepersonells muligheter for intervensjoner mot overvekt og fedme i svangerskapet
Jordmors mulighet til å bevare den normale fødselen i norske kvinneklinikker: En kvalitativ studie
Hensikt: Målet med denne studien var å oppnå en dypere forståelse for hva norske jordmødre anser som en normal fødsel, og hvilke faktorer de mener påvirker deres mulighet til å bevare den normale fødselen i sykehus.
Metode: En kvalitativ tilnærming ble valgt til å besvare denne studiens problemstilling. Datamaterialet er basert på individuelle semistrukturerte dybdeintervju. Seks jordmødre fra ulike kvinneklinikker ble intervjuet. Halvparten hadde mer enn ti års erfaring og halvparten hadde mindre enn ti års erfaring. De transkriberte intervjuene ble analysert med hjelp av systematisk tekstkondensering.
Resultater: Funnene utgjør to hovedtemaer: «Jordmors tilnærming til den normale fødselen» og «Jordmors handlingsrom». Jordmødrene hadde ulik oppfatning av hva de anså som en normal fødsel. Deres syn på fødselen bar preg av ulike perspektiver. Flere faktorer påvirket deres mulighet til å bevare den normale fødselen deriblant jordmors særegenhet, overordnede systemer og fødeklinikkens omgivelser.
Konklusjon: Studien viser hvordan det å bevare en normal fødsel kan være utfordrende i et risikopreget miljø. Jordmor må derfor ha et sterkt fokus på normalitet og være bevisst på de ulike faktorene som bidrar til ytterligere medikalisering av fødselen.publishedVersio
Kvinners seksuelle helse etter grad 3- og 4-rifter: En systematisk litteraturstudie
Hensikt: Å innhente, oppsummere og belyse relevant kvalitativ forskning som omhandler kvinners seksuelle helse etter alvorlige fødselsrifter. Hovedfokus var å granske hva forskning viste om kvinners opplevelser.
Problemstilling: «Hvordan opplever kvinner med grad 3- og 4-rifter sin seksuelle helse etter fødsel?»
Metode: En systematisk litteraturstudie over kvalitative forskningsartikler. Fem studier ble inkludert fra fire aktuelle databaser. Forskningsartiklene ble kritisk vurdert med sjekkliste fra Helsebiblioteket. Samtlige inkluderte studier ble vurdert til høy, eller middels kvalitet etter sjekklistens kriterier. Det ble utført en tematisk analyse for å identifisere temaer.
Resultater: Noen kvinner opplevde sterke smerter i og rundt vagina. Dette førte til at noen utsatte samleie, mens andre gjennomførte med smerter. Enkelte kvinner brukte smertestillende for å gjennomføre samleiet i frykt for smerter. Funnene i denne litteraturstudien tyder på mangelfull informasjon fra helsepersonell. Temaet ble ofte forbundet med skam og kunne være vanskelig å formidle til partner. Inkontinens var et hinder for intimitet og endret anatomi gikk utover selvbildet. Samspill med partner ble beskrevet som en viktig del av hvordan kvinnene mestret utfordringene.
Konklusjon: De fleste kvinnene som deltok i studiene opplevde sin tilstand som problematisk, noe som svekket deres seksuelle helse. Majoriteten av kvinnene hadde fysiske og psykiske plager i lang tid etter forventet tilheling. Det er behov for ytterligere forskning.publishedVersio
- …
