1,720,968 research outputs found
Noe mer enn ord: Video som redskap i hesteassistert terapi. En kvalitativ studie av anvendelse og opplevelse av videointervensjonsterapi i hesteassistert terapi hos pasient og rideterapeut ved en avdeling for avhengighetsbehandling
No full textFormål: Formålet med studien har vært å belyse hvordan videointervensjonsterapi (VIT) i hesteassistert terapi (HAT) ble anvendt ved en seksjon for avhengighetsbehandling, og hvordan dette ble opplevd av pasient og rideterapeut. Kombinasjonen av alle tre delene, video, HAT og avhengighet, der video har blitt benyttet terapeutisk i møte med pasienten, har ikke tidligere blitt beskrevet så vidt jeg kan se. Dette gir et unikt utgangspunkt til å bidra med ny kunnskap i et hittil uutforsket område innen HAT.
Teori: Teori om mentalisering og teori om fellesfaktorene ble benyttet i tolkningen og diskusjon av resultatene og funnene.
Metoden: Fire pasienter og en rideterapeut ved Oslo Universitetssykehus, Seksjon for rus- og avhengighetsbehandling, Ung, deltok i studien. Datainnsamlingen besto av tre metoder: 1) observasjon, som omfattet videofilming og feltarbeid; 2) semistrukturerte intervjuer; og 3) forespørsel til fagmiljøet i HAT for å innhente ytterligere informasjon om bruk av video i HAT. Dette på bakgrunn av at litteraturen på feltet er mangelfull. Analysen tok utgangspunkt i metoden systematisk tekstkondensering og med inspirasjon fra Øien, Råheim, Iversen og Steinhaugs artikkel (2009). Studien søker en fenomenologisk og en deskriptiv belysing av problemstillingen.
Resultater: Analysen resulterte i seks kodegrupper som belyste anvendelse av VIT i HAT:
forberedelse og gjennomføring av terapitimen; kamerafører; behov for struktur og trening; teknisk utstyr; forberedelse og gjennomføring av gjennomgangen; og anvendelse av stegene. Opplevelsen av VIT i HAT ble belyst av åtte kodegrupper fordelt på pasient- og rideterapeutintervjuer. Pasientintervjuer: fokus på filmingen; økt forståelse og læring med VIT i HAT; og med positivt fortegn. Rideterapeutintervjuer: fokus på filmingen; positiv opplevelse; økt forståelse og læring med VIT i HAT; veiledning; og øvelse gjør mester. Forespørselen til fagmiljøet genererte 39 svar fra fire kontinenter, hvorav 14 svarte at de brukte video i hestebasert terapi. Bakgrunnen for bruk av video ble belyst av to kodegrupper: økt læring med video; og dokumentasjon med video. Kun tre svar opplyste at de benyttet video basert på en teoretisk modell.
Konklusjon: Funnene fra studien indikerer at VIT i HAT kan være et spennende og nyttig bidrag til HAT. VIT i HAT ble beskrevet som en positiv opplevelse og informantene ønsket metoden velkommen som en del av HAT. Det er nødvendig med god kjennskap til videometoden og til det tekniske utstyret som skal benyttes. VIT har en konkret fremgangsmåte som kan være positiv i tilegnelsen av metoden. Bruk av video ga tydelighet, var konkret, det var lettere å forstå med video enn med bare ord, det ga økt læring, økt bevissthet på seg selv og andre, og muligheter til å øve opp mentaliseringsevnen. Samlet kan dette være med på å påvirke den terapeutiske prosessen i HAT.
De positive funnene kan indikere at det bør gjøres mer forskning på temaet. Denne studien kan brukes som et erfaringsgrunnlag for videre forskning
Noe mer enn ord: Video som redskap i hesteassistert terapi. En kvalitativ studie av anvendelse og opplevelse av videointervensjonsterapi i hesteassistert terapi hos pasient og rideterapeut ved en avdeling for avhengighetsbehandling
Get PDFMaster i psykisk helsearbeidFormål: Formålet med studien har vært å belyse hvordan videointervensjonsterapi (VIT) i hesteassistert terapi (HAT) ble anvendt ved en seksjon for avhengighetsbehandling, og hvordan dette ble opplevd av pasient og rideterapeut. Kombinasjonen av alle tre delene, video, HAT og avhengighet, der video har blitt benyttet terapeutisk i møte med pasienten, har ikke tidligere blitt beskrevet så vidt jeg kan se. Dette gir et unikt utgangspunkt til å bidra med ny kunnskap i et hittil uutforsket område innen HAT.
Teori: Teori om mentalisering og teori om fellesfaktorene ble benyttet i tolkningen og diskusjon av resultatene og funnene.
Metoden: Fire pasienter og en rideterapeut ved Oslo Universitetssykehus, Seksjon for rus- og avhengighetsbehandling, Ung, deltok i studien. Datainnsamlingen besto av tre metoder: 1) observasjon, som omfattet videofilming og feltarbeid; 2) semistrukturerte intervjuer; og 3) forespørsel til fagmiljøet i HAT for å innhente ytterligere informasjon om bruk av video i HAT. Dette på bakgrunn av at litteraturen på feltet er mangelfull. Analysen tok utgangspunkt i metoden systematisk tekstkondensering og med inspirasjon fra Øien, Råheim, Iversen og Steinhaugs artikkel (2009). Studien søker en fenomenologisk og en deskriptiv belysing av problemstillingen.
Resultater: Analysen resulterte i seks kodegrupper som belyste anvendelse av VIT i HAT:
forberedelse og gjennomføring av terapitimen; kamerafører; behov for struktur og trening; teknisk utstyr; forberedelse og gjennomføring av gjennomgangen; og anvendelse av stegene. Opplevelsen av VIT i HAT ble belyst av åtte kodegrupper fordelt på pasient- og rideterapeutintervjuer. Pasientintervjuer: fokus på filmingen; økt forståelse og læring med VIT i HAT; og med positivt fortegn. Rideterapeutintervjuer: fokus på filmingen; positiv opplevelse; økt forståelse og læring med VIT i HAT; veiledning; og øvelse gjør mester. Forespørselen til fagmiljøet genererte 39 svar fra fire kontinenter, hvorav 14 svarte at de brukte video i hestebasert terapi. Bakgrunnen for bruk av video ble belyst av to kodegrupper: økt læring med video; og dokumentasjon med video. Kun tre svar opplyste at de benyttet video basert på en teoretisk modell.
Konklusjon: Funnene fra studien indikerer at VIT i HAT kan være et spennende og nyttig bidrag til HAT. VIT i HAT ble beskrevet som en positiv opplevelse og informantene ønsket metoden velkommen som en del av HAT. Det er nødvendig med god kjennskap til videometoden og til det tekniske utstyret som skal benyttes. VIT har en konkret fremgangsmåte som kan være positiv i tilegnelsen av metoden. Bruk av video ga tydelighet, var konkret, det var lettere å forstå med video enn med bare ord, det ga økt læring, økt bevissthet på seg selv og andre, og muligheter til å øve opp mentaliseringsevnen. Samlet kan dette være med på å påvirke den terapeutiske prosessen i HAT.
De positive funnene kan indikere at det bør gjøres mer forskning på temaet. Denne studien kan brukes som et erfaringsgrunnlag for videre forskning.Purpose: The purpose of the present study was to explore how Video Intervention Therapy (VIT) in Horse Assisted Therapy (HAT) was used in a section for addiction treatment and how it was experienced by the patient and the therapist. The combination of the three part therapeutic use of video, HAT and addiction therapy has not previously been described so far as I can see. This provides a unique opportunity to contribute new knowledge to an as yet unexplored area in HAT.
Theory: Theory of mentalization and common factors were used in the interpretation and discussion of the results and findings.
Method: Four patients and a HAT therapist at Oslo University Hospital, Division of Addiction Treatment, Young, participated in the study. Data collection was carried out by three methods: 1) observation, which included video filming and fieldwork; 2) semi-structured interviews; and 3) requests for information from HAT practitioners to gather additional information about the use of video in HAT because the literature on the field is lacking. The analysis was performed on the basis of systematic text condensation and with inspiration from Øien, Råheim, Iversen and Steinhaugs article (2009). The study seeks a phenomenological and descriptive understanding of the problem.
Results: The analysis resulted in six code groups which highlighted the use of VIT in HAT:
preparation and implementation of the therapy session; camera operator; need for structure and training; equipment; preparation and implementation of the review; and application of the steps. The experience of VIT in HAT was coded into eight groups divided between the patients’ and the HAT therapist’s interviews. Patient Interviews: focus on filming; increased understanding and learning with VIT in HAT; and with positive sign. HAT therapist Interviews: focus on filming; positive experience; increased understanding and learning with VIT in HAT; guidance and practice makes perfect. The request for information generated 39 responses from four continents, of which 14 responded that they used the video in horse-based therapy. The reason for the use of video was coded into two groups: increased learning with video; and documentation of video. Only three responses stated that they used video based on a theoretical model.
Conclusion: The findings indicate that use of VIT in HAT can make an exciting and useful contribution. VIT in HAT was described as a positive experience and informants welcomed VIT as part of HAT. Extensive knowledge of the video method and the technical equipment is necessary. VIT has a specific procedure which may be positive in acquiring the method. Use
5
of video gave clarity, was specific and easier to understand than just words. It provided increased learning, increased awareness of themselves and others and opportunities to practice the ability to mentalize. Overall, this can influence the therapeutic process in HAT. The positive findings may indicate the need for more research on the subject. The present study can be used as basis for further research
Doing, being, becoming. Profesjonelle musikere i musikkterapiens grenseland
Get PDFArtikkelen beskriver et kurs i komponering ved et høysikkerhetspsykiatrisk sykehus i Liverpool i tidsrommet 2013 – 2015. Lærere ved kurset var musikere fra Royal Liverpool Philharmonic Orchestra, knyttet til Musician in Residence, et samarbeidsprosjekt mellom orkestret og Mersey Care NHS, den offentlige tjenesten for psykisk helsevern i distriktet. Noen orkestermusikere holdt i denne perioden også jevnlige konserter med klassisk musikk på ulike arenaer ved sykehuset. Komposisjonskurset resulterte i to CD-er som hver ble innspilt av orkestermedlemmer. En institusjon av denne typen setter klare grenser for hva som er mulig å ta med seg inn (utstyr og instrumenter) og for kontakt mellom musikere og pasienter. Artikkelen viser hvordan et pedagogisk opplegg kan ha ført til helsegevinster for deltagerne, og refererer enkelte av deltagernes kommentarer som indikerer stolthet og glede over hva de har fått til. Hva kan være de profesjonelle musikeres særlige bidrag i en slik kreativ læringsprosess og hvilke betydninger kan knyttes til det å introdusere klassisk musikk for mennesker med liten kjennskap til denne musikken fra før? Kunnskap fra dette komposisjonsprosjektet vil forhåpentligvis berike diskusjonen omkring verdien av musikkpedagogiske helseprosjekter.
Nøkkelord: Profesjonelle musikere, symfoniorkester, komponering, psykisk helsevern, klassisk musik
19 sanger fra isolatet : en casestudie om "livshistoriene" til sanger skapt av barn med ondartede blodsykdommer
No full textDette kapitlet presenterer et eksempel på hvordan musikkterapirelaterte sosiale fenomener og prosesser kan utforskes gjennom en casestudie, eller mer nøyaktig, som en multippel, instrumentell casestudie gjennomført ved barneavdelingene ved to norske universitetssykehus. Flere aspekter ved denne studien fra 2002 – det første doktorgradsarbeidet om musikkterapi og kreftsyke barn – er etter hvert blitt presentert på engelsk og tysk. På norsk finnes kun to artikler som hver omhandler ”livshistorien” til én av sangene i prosjektet. Overskriften refererer til summen av sangene som fem barn med leukemi, aplastisk anemi eller myelodysplasi lagde alene, sammen med familiemedlemmer eller med musikkterapeuten mens de var sykehuspasienter. Alle opplevde ulike grader av isolasjon også i periodene de kunne være på vanlige sykerom eller hjemme. De primære forskningsspørsmålene er følgende:
1. Hvordan blir sangene laget, fremført og brukt? Sekundærspørsmål: Hva karakteriserer sangtekster og – musikk?
2. Hva betyr sangene/sangaktivitetene for de enkelte pasientene? Sekundær-spørsmål: Hvilke forhold er det mellom disse sangene, sangaktivitetene og helse(roller)? De to hovedspørsmålene antas å være relatert til hverandre. Mellommenneskelige prosesser får betydning gjennom ulike kontekstuelle elementer. Forståelsen av sangenes mulige betydning for de unge pasientene er knyttet til deres relasjoner med andre mennesker i – og utenfor barneavdelingen/isolatet
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
