NIKU publikasjoner (Norsk institutt for kulturminneforskning)
Not a member yet
1164 research outputs found
Sort by
Nasjonale oppgaver 2023: Metodeutvikling Injeksjonsmørtler for muralmalerier
Muralmalerier byr på komplekse problemstillinger når det gjelder bevaring og behandling. Strukturelle skader som løse puss- og slemmingslag, og bom er typiske skader man finner på muralmalerier. Slike skader behandles typisk ved å injisere flytende mørtler(injeksjonsmørtler) i sprekker og hulrom, for så å reintrodusere vedheft mellom lagene. Målet med dette prosjektet var å skaffe et grunnlag for valg av egnede injeksjonsmørtler i forbindelse med konservering av muralmalerier i de middelalderske steinkirkene i Norge, deriblant kalkmaleriene. Det er gjort en litteraturstudie over relevante, vitenskapelige publikasjoner, doktorarbeider og masteroppgaver fra de siste 15 år. Videre ble det utarbeidet en oversikt over tilgjengelige kommersielle produkter. Litteraturgjennomgangen viser at det er stor enighet i fagmiljøet om hvilke krav som stilles til injeksjonsmørtler for behandling av bompartier i historiske pusslag. Og i hovedsak finnes tre ulike muligheter: kommersielle produkter, modifiserte kommersielle produkter og egenkomponerte injeksjonsmørtler. Det understrekes også viktigheten av å tilpasse disse kravene til hvert enkelt tilfelle man står ovenfor, som involverer en grundig skadeanalyse hvor materialer og skadeårsaker undersøkes nøye. Det blir gjentatte ganger tatt opp mangelen på internasjonale standarder for testing og evaluering av injeksjonsmørtler, men at det ofte brukes standardmetoder utviklet for å teste andre materialer som sement og mørtler, som har andre krav enn injeksjonsmørtler. En viktig observasjon i denne sammenheng er at resultater av laboratorietester sjeldent lar seg overføre til praksis.publishedVersio
Hamarkaupangen 2023. Georadarundersøkelse på Kringkastingsjordet (gbnr 1/1158), Bispeborgen og Klosterjordet (gbnr 1/4447). Domkirkeodden (id. 88381).
publishedVersio
Af 74- Tilstandsregistrering av muralmaleriene i Hof kirke Hof kommune, Vestfold
NIKU fikk i 2023 tilskudd til nasjonale oppgaver fra Klima- og miljødepartementet (KLD) for å opprettholde en nasjonal kompetanse i konservering. Dette innebar blant annet tilstandsvurderinger av kirkeinteriør og- inventar. Riksantikvaren og NIKU ønsker å få en oversikt over tilstanden til muralmaleriene i norske middelalderkirker i stein i løpet av de kommende årene. Tilstandsregistreringen skal tjene som grunnlag for å iverksette bevarende tiltak med mål om å sikre muralmaleriene for fremtiden. I den forbindelse ble muralmaleriene i Hof kirke tilstandsregistrert. I kirkens kor er det bevart muralmalerier fra flere perioder: Et skyggemaleri, ornamentfris og fragmenter, som er vanskelig å tolke. Både skyggemaleriet og ornamentfris var ikke tilstrekkelig tilgjengelig under befaringen for å kunne si noe om tilstanden. Det anbefales henholdsvis en tilstandsvurdering og et tilstandsregistrering fra stillas på middels lang sikt, dvs. innen 5 år (KG1). Fragmentene på korets nordvegg viste svake symptomer (TG1), og det anbefales en behandling på middels lang sikt, dvs. innen 5 år (KG1). De innvendige veggoverflatene er preget av nedbrytning og er skitne. Behandling av veggoverflatene anbefales. Det anbefales å vurdere rensing av de kalkede veggoverflatene framfor nykalking.publishedVersio
Røros kommune. Portrett av Peder Hiorth. Konservering av lerretsmaleri
Rapporten beskriver konserveringen av portrettet av bergverksdirektør Peder Hiorth (1715-1789). Behandlingen inkluderer konsolidering, rens av overflatesmuss, rens av ferniss, kitting, retusjering og fernissering, samt nytt oppheng og bakplate. Det anbefales å holde øye med oppspenningen av maleriet på blindrammen.The report describes the conservation treatment of the portrait of mining director Peder Hiorth (1715-1789). The treatment includes consolidation, cleaning of surface dirt, cleaning of varnish, filling, retouching and varnishing, as well as new mounting. It is recommended to keep an eye on the tensioning of the canvas on the stretcher bar.publishedVersio
Retrogressive thaw slump susceptibility in the northern hemisphere permafrost region
Mean annual temperatures in the Arctic and subarctic have increased in recent decades, increasing the number of permafrost hazards. Retrogressive thaw slumps (RTSs), triggered by the thawing of ground ice in permafrost soil, have become more common in the Arctic. Many studies report an increase in RTS activity on a local or regional scale. In this study, the primary goals are to: (i) examine the spatial patterns of the RTS occurrences across the circumpolar permafrost region, (ii) assess the environmental factors associated with their occurrence and (iii) create the first susceptibility map for RTS occurrence across the Northern Hemisphere. Based on our results, we predicted high RTS susceptibility in the continuous permafrost regions above the 60th latitude, especially in northern Alaska, north-western Canada, the Yamal Peninsula, eastern Russia and the Qinghai-Tibetan Plateau. The model indicated that air temperature and soil properties are the most critical environmental factors for the occurrence of RTSs on a circumpolar scale. Especially, the climatic conditions of thaw season were highlighted. This study provided new insights into the circumpolar susceptibility of ice-rich permafrost soils to rapid permafrost-related hazards like RTSs and the associated impacts on landscape evolution, infrastructure, hydrology and carbon fluxes that contribute to global warming.Retrogressive thaw slump susceptibility in the northern hemisphere permafrost regionpublishedVersio
Bevaringsrapport for Kjøpmannsgata 16 i Trondheim. Sluttrapport miljøovervåking 1-år, 2023-2024.
publishedVersio
TA 2017/11. Torvet i Trondheim. Arkeologisk utgravning av den sørøstre kvadrant inntil Hornemansgården, Trondheim
Rapporten omhandler resultatene fra de arkeologiske undersøkelsene utført i forbindelse med fundamentering av nytt dekke på Torvet i Trondheim i tidsrommet 7. august-20. september 2017. Undersøkelsesområdet lå innenfor den sørøstre kvadranten som ble gravd i 2016, men av hensyn til brannsikkerheten ved den tilgrensende fredede Hornemansgården måtte et 170 m2 stort område settes igjen for så og graves i 2017. Undersøkelsen resulterte i funn av automatisk fredete kulturminner i form av bl.a. stolpehull, kokegroper, eiendomsgrøfter, dyrkingsspor, en mulig båtgrav og et verkstedsområde. I tillegg ble det påvist etterreformatoriske spor som avfallsgroper, latriner og brønner. Undersøkelsen viser at området ble tatt i bruk allerede i romertid. I overgangen vikingtid/tidlig middelalder ble området dyrket og inndelt i parseller. I løpet av senmiddelalderen ekspanderer bebyggelsen ut til Torvet, og man finner spor etter håndverksaktiviteter, i all hovedsak metallhåndverk. Utover 15- 1600-tallet finnes rester av bebyggelse i form av latriner og avfallsgroper. Etter bybrannen i 1681 blir området omregulert og det opparbeides en tråkkeflate, noe som også ble påvist arkeologisk innenfor utgravningsområdet. Det ble også funnet rester av brosteinslaget som ble anlagt på slutten av 1800-tallet.publishedVersio
Af 75 - Tilstandsregistrering av muralmaleriene i Botne kirke Holmestrand, Vestfold
NIKU fikk i 2023 tilskudd til nasjonale oppgaver fra Klima- og miljødepartementet (KLD) for å opprettholde en nasjonale kompetanse i konservering. Dette innebar blant annet tilstandsvurderinger av kirkeinteriør og- inventar. Riksantikvaren og NIKU ønsker å få en oversikt av tilstanden til muralmaleriene i norske middelalderkirker i stein i løpet av de kommende årene. Tilstandsregistreringen skal tjene som grunnlag for å iverksette bevarende tiltak med mål om å sikre muralmaleriene for fremtiden. I den forbindelse ble muralmaleriene i Botne kirke tilstandsregistrert. I kirken er det bevart et stort veggmaleri i skipet, som kan se ut til å være fra to perioder. Disse har tidligere vært vanskelig å tolke og datere. Det er observert vesentlig symptomer (TG2), og det anbefales å utfør tiltak etter anbefalinger på kort sikt, innen 2 år (KG2). De innvendige veggoverflatene er nykalket. Veggmalerifeltet fremstår imidlertid som et isolert fragment, og ikke som en integrert del av kirkerommet.publishedVersio