NIKU publikasjoner (Norsk institutt for kulturminneforskning)
Not a member yet
1164 research outputs found
Sort by
En angelsaksisk steinkirke på opphavsstedet til Norges tidligste helgenkult? Nye spor funnet på Selja - St Sunnivas og Seljemennenes helligdom
No full textSelja er et viktig arkeologisk sted med bispekirke, et kloster, og en pilegrimskirke, samt en hule kjent som "Sunnivahulen". Nylige undersøkelser har avdekket restene av en eldre steinkirke i ruinene av St. Sunnivakirken. Denne kirken har trekk som er karakteristiske for angelsaksisk byggetradisjon, noe som antyder at den kan være en av Norges aller første murte steinbygninger.acceptedVersio
TA 2022/06, Arkeologiske undersøkelser i bakgården til Dronningens gate 10 og deler av Apotekerveita, Trondheim.
Full text linkRapporten omhandler resultatene fra den arkeologiske undersøkelsen i bakgården til Dronningens gate 10 og deler av Apotekerveita, utført i perioden mai-august 2022. Utgravingen avdekket agrar aktivitet i form av en åker i bakgården til Dronningens gate 10, samt rester av et N-S orientert gateløp langs den vestlige siden av Apotekerveita. Bakgården ser ut til å ha vært brukt til dyrkningsaktivitet helt fra tidlig middelalder til etterreformatorisk tid, hvor området skifter funksjon fra åker til frukthage. Naturvitenskapelige analyser indikerer at man i den avdekkede delen av åkeren trolig har dyrket bygg. Den eldste aktiviteten på stedet dateres til tidlig vikingtid, men den intense aktiviteten ser ut til først å etableres en gang på 1000-tallet. Aktiviteten i bakgården til Dronningens gate 10 har gjennom alle periodene vært adskilt fra aktiviteten i Apotekerveita, både ved grøftemarkering, gjerde, eller tydelige forskjell i kulturlagsakkumulasjonen. I Apotekerveita er den eldste aktiviteten preget av en rekke groper av varierende karakter – både avfallsgroper og andre med mer diffus funksjon. En gang i middelalderen ser det ut til at det etableres et N-S orientert gateløp som har løpt langs åkeren i bakgården i vest. Gateløpet bestod av en rekke tråkkelag som gjennom jordmikromorfologiske analyser kunne bekreftes å være restene av et gateløp. Tråkkelagene representerer trolig restene av det middelalderske gateløpet Langstretet. Restene av det etterreformatoriske gateløpet Bredegate ble også avdekket. Naturlig undergrunn ble påtruffet omkring kote +6,3 moh. (NN2000) i den sørlige delen av Apotekerveita, og omkring kote +5,7 moh. i den nordlige delen.TA 2022/06, Arkeologiske undersøkelser i bakgården til Dronningens gate 10 og deler av Apotekerveita, Trondheim.publishedVersio
Changing Perspectives: On the Visual Properties of an Iron Age Mound
Full text linkThis paper presents a reassessment of mound visibility through the analysis of Halvdanshaugen, a substantial Iron Age mound in Norway. In line with conventional views, the mound's visibility covers a considerable swath of the surrounding terrain, although views are limited by topographic features from certain directions and specific parts of the landscape. A refined viewshed analysis, incorporating vegetation as a visual barrier, however, suggests that the mound's visual impact extends no more than a few hundred meters from its base. This sees the mound placed in an enclosed setting which alters the mound’s visual characteristics, emphasizing details of both the mound and activities nearby. In contrast to traditional interpretations that emphasize landscape-wide symbolism, this study advocates for a more reflective perspective, and calls for a multi-sensory understanding of the fluid relationship between mound and landscape. It rejects the idea of universal placement rules and proposes more contextual interpretations that acknowledge the diversity observed in mound construction and use.Changing Perspectives: On the Visual Properties of an Iron Age MoundpublishedVersio
DEG43 – Miljøovervåking. Arkeologisk boreundersøkelse med kartlegging av bevaringstilstand og -forhold av kulturlag, samt etablering av miljøovervåkingsprogram ved DEG seksjon 43, Oslo.
Full text linkI forbindelse med utbyggingen av Dronning Eufemias gate i Oslo, gjennomførte NIKU i 2013 flere arkeologiske undersøkelser av arealet DEG seksjon 43 (DEG43), som ligger nederst i Bispegata. Utbyggingen er et ledd i Oslo kommunes Fjordbyprosjekt og nytt hovedgateløp, hvor målet er å frigjøre sjønære arealer i Oslo og benytte disse til utbygging av boliger, næring og rekreasjon. Denne rapporten omhandler del 3 av tiltakene, miljøovervåking med nedsetting av miljøbrønn, hvor Bioforsk/NIBIO har inngått som samarbeidspartner. Feltarbeidet ble utført i juni 2013. Det ble etablert en miljøbrønn i et borepunkt nord i DEG43, og samtlige kulturlag i boresøylen ble dokumentert og tilstandsvurdert. Det ble tatt ut prøver til jordkjemisk analyse. Et overordnet resultat var at tiltaksområdet inneholdt relativt homogene kulturlag med god til utmerket bevaringstilstand og -forhold. Eventuelle endringer i bevaringsforholdene vil rapporteres med målinger fra den installerte miljøbrønnen (5 år).publishedVersio
TA2021/1 Valkendorfs gate 19. Arkeologisk utgraving og overvåking av gravearbeid ifm. nybygg og drenering, Valkendorfs gate 19, Trondheim
Full text linkVinteren 2021 ble det gjort arkeologiske undersøkelser i Valkendorfs gate 19 i forbindelse med dreneringsarbeid og graving for ny garasje. Gravearbeidet ble gjort i og utenfor sikringssonen til kulturminnet Elgeseter kloster. Tiltaksområdet befant seg sør for klosteranlegget – et område som fra før var lite undersøkt med tanke på arkeologi. Den arkeologiske overvåkingen av graving for dreneringsgrøfter påviste kulturlag og strukturer i alle sjakter. Dette førte til en mindre arkeologisk utgravning. Det ble registrert leire fra et ras som gikk i det første århundre e.Kr., dyrkningslag som kan knyttes til jernalder over rasleira, det ble gjort mange funn av metallgjenstander, og det ble funnet spor etter en mulig bygning på nordsiden av boligen. Funn og naturvitenskapelige prøver tyder på at det kan ha foregått metallarbeid her i samme periode som Elgeseter kloster var i drift. Analyser av pollen- og makrofossilprøver viser at området har blitt brukt både som beitemark og som dyrket mark. Blant annet ble det funnet spor etter planter som kan ha sammenheng med brygging av øl. Undersøkelsen påviste også spor fra tiden etter at klosteret gikk ut av bruk, i form av nedgravninger som inneholdt etterreformatoriske gjenstander. Den arkeologiske utgravningen foregikk helt i utkanten av og utenfor kulturminnet Elgeseter klosters sikringssone. Det ble registrert automatisk fredete kulturlag også her, noe som tilsier at den kunstige avgrensingen av kulturminnet bør endres til å inkludere hele eiendommen Valkendorfs gate 19.In the winter of 2021, archaeological investigations were carried out in Valkendorfs gate 19 in Trondheim in connection with drainage work and digging for a new garage. The investigation was carried out in and outside the protection zone of the Medieval monastery Elgeseter kloster. The area was located south of the monastery complex - an area that had previously been little investigated in terms of archaeology. The archaeological monitoring of digging for drainage ditches demonstrated cultural layers and structures in all shafts. This led to a smaller archaeological excavation. The excavation revealed clay from a landslide that took place in the first century AD, then remains of cultivation and agriculture on top of the clay. Large quantities of metal objects and remains of a possible oven were found in one area. Traces of a possible building were also found. Finds and scientific tests indicate that metalwork may have taken place here during the same period that Elgeseter monastery was in use. Pollen samples indicate that the area has been used both as pasture and as cultivated land. Among other things, traces of plants that may be connected with beer brewing were found. The archaeological excavation took place at the very edge of and outside the cultural heritage site Elgeseter kloster's security zone. Automatically protected cultural layers were registered here as well, which means that the artificial demarcation of the cultural heritage should be changed to include the property Valkendorfs gate 19.publishedVersio
In the Heat of the Moment: Testing Fire-Protective Covers for Mitigating Damage to Large Historic Inventories
Full text linkABSTRACT Since the 1990s, the Norwegian management for cultural heritage has increased its focus on finding effective solutions for protecting Norway’s wooden cultural heritage from fire damage. The medieval churches in general, including the wooden stave churches, with their interiors and inventories, are of special interest. However, the usefulness of protecting valuable interiors and inventories when fighting fire has been questioned. An experiment was carried out to find manageable solutions for protecting large inventories by using fire covers in case of fire. An experiment using seven commercially available products was conducted by fire fighters to investigate whether these products could protect historic interiors from water and fire. The preliminary results show that it is possible to find manageable, large format covers for the protection of large, immovable historic inventories.publishedVersio
Nedre Langgate 19/Conradisgate, Tønsberg. Arkeologisk undersøkelse i forbindelse med nybygg
Full text linkI forbindelse med etablering av nybygg på Nedre Langgate 19, ble det utført arkeologisk overvåking av graving og grunnboringer på tomta, og ved graving for VA i Klostergaten og Conradis gate. Ettersom tiltaksområdet måtte utvides for å kunne framføre vannledning fra bygg på tvers av Conradis gate, ble det gitt dispensasjon for utgravning i et felt i Conradis gate. Det ble ikke påtruffet bevarte automatisk fredede kulturminner ved undersøkelsene under nybygg. I Klostergaten ble det påtruffet etterreformatoriske kulturlag, og sjøbunnslag med kulturlagsavsetninger fra middelalder og tidligere. I Conradis gate ble det påtruffet etterreformatoriske og middelalderske kulturlag på begge sider av profil langs gammel grøft, og i utgravningsområdet. Automatisk fredede kulturlag lå under ca. 0,7 m overdekning. Det ble funnet aktvitetsspor fra slutten av 1100-tallet til midten av 1400-tallet, og opp i tidlig moderne tid. Det ble avdekket spor av aktiviteter tilknyttet havn- og strandsone, inkludert spor av sannsynlig kalkmørtelproduksjon. Undersøkelsen ble utført trinnvis innenfor perioden 24.1-28.8.2022, av prosjektleder Sunniva Wilberg Halvorsen.publishedVersio
TA 2022/12 Thomas Angells gate og bakgården til Jomfrugata 5, Trondheim. Arkeologisk overvåking i forbindelse med graving for vann og avløp.
Full text linkGraving i Thomas Angells gate besto av et 2,3 m bredt x 7 m langt hull langsmed grunnmuren til Jomfrugata 5 og en smalere grøft tvers over gata mellom hullet i sør og en kum på nordre siden av gata. Hele det utgravde området i sør var utsjaktet fra før, og det ble kun fjernet omrørte moderne masser. Toppen av elvesand (naturgrunn) lå ca. 1,30 m under dagens overflate. I hullets nordre profilvegg, ble det påvist et mindre område med intakte stratifiserte kulturlag med en samlet tykkelse på ca. 80 cm; et ca. 30 cm tykt dyrkingslag ca. 1 m under dagens overflate og en ca. 50 cm tykk sekvens med etterreformatoriske bakgårdsavsetninger. Den tverrgående grøften ble gravd i eksisterende trasé og kom ikke i berøring med automatisk fredete lag. Midt i gata ble det i profilen påvist en mulig avfallsgrop som inneholdt etterreformatorisk keramikk og matavfall. Det ble ikke gravd dypere enn 1,35 meter under dagens overflate her, og hverken dyrkingslaget eller undergrunnen ble påvist her. Det ble imidlertid tilfellet i profilveggen på kumhullets sørøstlige kant. Her ble det påvist elvesand 1,20 m under dagens overflate under et opptil 0,20 m tykt dyrkingslag. Dyrkningslaget lå under en ca. 50 cm tykk stratifisert sekvens av etterreformatoriske avsetninger.tilknyttet bebyggelsen på stedet på 16-1700-tallet, inkludert mulige gulv i suksessive bygninger. Toppen av disse lå ca. 40-50 cm under dagens overflate. Øverst lå et ca. 40-50 cm tykt moderne underlag for gata. I bakgården til Jomfrugata 5 ble det gravd en smal dreneringsgrøft med en lengde på ca. 4 m og en dybde på 0,60 m gjennom meget forstyrrete påførte moderne rivningsmasser. I bunnen av grøften var det registrert en mulig overgang til etterreformatoriske bakgårdsavsetninger.publishedVersio
NIKU Rapport 159. «Kaffestuggu». Bergmannsgata 18, Røros. Fargeundersøkelse av eksteriør.
Full text linkI forbindelse med planlagt malerarbeid på fasaden i Bergmannsgata 18 har NIKU gjennomført en fargeundersøkelse av eksteriøret. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge og dokumentere opprinnelige farger og malingstyper på hovedbygningen. Inngangen fra Bergmannsgata skal også tilbakeføres, med overbygg over inngangsdør og inngjerdet uteplass. Røros kommune ønsker at rapporten skal gi anbefalinger til fargesetting av denne. Undersøkelsen viste at bygningen opprinnelig har hatt lys rødbrun farge på panelet og lys grå farge på geriktene. Vinduene har vært malt mørk rødbrune. Overbygget er sekundært, og har blitt bygget omkring 1900. Bygningen var da malt lys varmgrå, med gerikter i mørk grått. Fargen på vindusrammene er ukjent. NIKU anbefaler tilbakeføring til fargesettingen fra ca. 1900 hvis overbygget skal gjenetableres.NIKU Rapport 159. «Kaffestuggu». Bergmannsgata 18, Røros. Fargeundersøkelse av eksteriør.publishedVersio