NIKU publikasjoner (Norsk institutt for kulturminneforskning)
Not a member yet
1164 research outputs found
Sort by
Alterskapet i Grip stavkirke. Et 1700-talls alterskap fra middelalderen. Konservering 2001-2003.
Full text linkAlterskapet fra senmiddelalderen som står i Grip kirke på øya Grip i Møre og Romsdal er datert til ca 1520 og tilhører en gruppe skap som kunsthistorikere mener er produsert i Nord-Nederland. Alterskapet består av en tredelt korpus som avsluttes oventil i tre rundbuer. I korpus står tre skulpturer i hver sin nisje, på hver sin sokkel og under hver sin baldakin. De er St. Olav, Maria med barnet og St. Margareta. Snodde søyler skiller nisjene, og utskårne ornamenter pryder arkadebuene og baldakinene. Skapet har sannsynligvis hatt dører, disse er nå tapt. Korpus er plassert på en løs predella med skriftfelt. Det er sannsynlig, men ikke sikkert, at korpus og predella er laget for å stå sammen. Alle synlige flater er malt og skapet står nå med sekundære farger.
Dette er det tredje av fem skap som er attribuert til Lekagruppen, og som er undersøkt og behandlet av prosjektleder. Undersøkelsene av alterskapet sees i sammenheng med resten av gruppen, både de som allerede er undersøkt, Leka og Røst, og de som ennå ikke er behandlet, nemlig alterskapene fra Hadsel og Ørsta. Arbeidet med alterskapet fra Hadsel starter i 2003. Funn som kan bekrefte eller avkrefte attribuering og datering er av stor interesse, ettersom få kunsthistorikere har interessert seg for denne gruppen alterskap etter 1950-åra. Våre undersøkelser førte til at vi oppdaget to våpenskjoldlignende emblemer; et på hver side av Maria på den løse bakveggen i nisjen. Det har ikke vært mulig innenfor dette prosjektet å finne ut om dette er våpenskjold og eventuelt hvilken slekt det tilhører.
Alterskapet står med en oppmaling som noe usikkert er datert til 1700-tallet. Oppmalingen og endringene har i den grad satt sitt preg på skapet at vi i utgangspunktet var usikre på om dette var et 1500-talls skap. Kanskje var det et skap som var satt sammen på 1700-tallet av elementer fra flere middelalderskap? I hvert fall markerte den lutheranske kirke sin holdning ved at navnet Josef ble malt på St. Olav, noe som dempet skapets katolske innhold. I løpet av prosjektet har vi kommet frem til at alterskapet høyst sannsynlig er fra 1500-tallet, og at elementene er fra ett og samme skap. Enkelte elementer mangler og enkelte er omplassert. Undersøkelsene av Hadselskapet vil være av betydning for de vurderingene som er gjort for skapet fra Grip. Undersøkelsen av Gripskapet har dog ikke endret de konklusjoner som er trukket for skapene fra Røst og Leka.
Overmalingen fra 1700-tallet dekker fullstendig den opprinnelige polykromien og er av en slik kvalitet at skapet oppleves som et 1700-tallsskap mer enn som et overmalt skap fra 1500-tallet. Vi har også av den grunn valgt å beholde denne overmalingen, til tross for at den underliggende opprinnnelige polykromien er forholdsvis godt bevart.
Undersøkelser og behandling av skapet ble utført på NIKUs konserveringsatelier i perioden 2001-2003. Den opprinnelige bemalingen og fargehistorikken er kartlagt i den grad dette var mulig innenfor prosjektets rammer. Løs maling er festet. Skapet er renset, fernissert og retusjert.Riksantikvare
Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Saltdal kommune, Nordland 2002
Full text linkDenne rapporten beskriver omfanget av skader som er påført automatisk fredete kulturminner i Saltdal kommune, Nordland, i perioden 1984-2002. Kontrollregistreringen omfatter de kulturminnene som ble registrert i 1984 i forbindelse med utarbeidelsen av økonomisk kartverk for Saltdal, i alt 117 kulturminner. Undersøkelsen viser hvilke arealtyper kulturminnene ligger på, kulturminnenes tilstand og om stedfestingen er korrekt. Dersom kulturminnene er skadet eller fjernet siden registreringen i 1984, har vi også identifisert hvilke typer tiltak som har forårsaket skaden. Resultatet av undersøkelsen viser at i løpet av de siste 18 årene er 14 av kulturminnene fjernet, fem av disse er fjernet uten forutgående undersøkelse. Elleve kulturminner er skadet. Det er virksomhet i tilknytning til jordbruk og skogbruk som har forårsaket de fleste skadene på kulturminner i Saltdal, mens den hyppigst identifiserbare årsaken til fjerning er jordbruk og hyttebygging. Dette betyr at i perioden 1984-2002 er i gjennomsnitt 0,66% av kulturminnene blitt fjernet hvert år, mens 0,52% er blitt skadet. Da kulturminnene ble registrert i 1984, lå om lag 40% av dem i områder karakterisert som fjell/vidde. Dette forholdet var uforandret ved kontrollregistreringen i 2002. Andelen kulturminner på dyrket mark eller beitemark har gått ned fra 12% til 4% fra 1984 til 2002. Av de 117 kontrollerte kulturminnene hadde 18, dvs 15%, en kartavmerking som ikke holdt seg innenfor en feilgrense på 20 meter.
Oppdraget er utført på bestilling av Riksantikvaren som ønsker en kartlegging av årsakene til at den registrerte kulturminnebestanden desimeres.Riksantikvare
