NIKU publikasjoner (Norsk institutt for kulturminneforskning)
Not a member yet
1164 research outputs found
Sort by
Arkeologi og forhistorie. Kongsvinger kommune, Hedmark fylke
Get PDFFagnotatet inneholder en oversikt over de eldste kulturminnene, gjenstandsmateriale og øvrige kulturspor som er kjent i Kongsvinger kommune i Hedmark fylke per 2018, det vil si i forhistorisk tid med periodene steinalder, bronsealder, jernalder og (til dels) middelalder. Formål: formidling til allmennheten. Gjennomgangen er utført av NIKU ved arkeolog/forsker Hilde Rigmor Amundsen, som et oppdrag for Kongsvinger historielag. Oversikten er inndelt etter gjeldende kronologi for Østlandet, og inneholder en generell omtale mht. kunnskap om tidsperioder og kulturminnetyper, lister over kjente kulturminner og gjenstander samt referanser over faglitteratur (ikke utfyllende).Kongsvinger historiela
The murals of the old church in Moster. A typical Norwegian post-Reformation wall decoration?
Get PDFpublishedVersio
Future resilience of historic buildings – how do residents make sense of public authorities' sustainability measures?
No full textPurpose – This paper aims to analyze climate resilience and adaptation of cultural heritage buildings from the perspectives of both public authorities and residents. From a user-oriented domestication perspective, it investigates what barriers the residents meet when trying to make their homes more sustainable and resilient to climate impacts.
Design/methodology/approach – The analysis is based on a qualitative case study: an apartment building from 1890 in an area with protected heritage buildings in Oslo, Norway. The building is in need of renovation to withstand the impacts of climate strain. Expert interviews with public authorities, and interviews/focus groups with residents in the case study, form the empirical basis of the results.
Findings – The findings reveal that the residents find the public authorities’ sustainability measures confusing and lack information on what to do. The residents have domesticated an environmentally friendly lifestyle, but they are not very concerned about the cultural heritage status of their building. On the contrary, the protection clause is experienced as a barrier against renovation, and the windows are a special concern.
Practical implications – Better cooperation between actors representing public authorities could result in easier access to information and less confusing advices for sustainability in cultural heritage buildings.
Originality/value – This paper gives new insights on how information from public authorities is perceived by residents, and thus indicates how policy measures for cultural heritage and sustainability should be communicated to achieve public understanding.publishedVersio
TA 2018/3 Kjøpmannsgata 36. Arkeologisk undersøkelse for å avklare nivå på naturlig undergrunn og kulturlag
Get PDFFormålet var å avklare nivå på steril undergrunn samt å etablere en forståelse av tykkelse og karakter av automatisk fredete kulturlag på eiendommen. To prøvehull ble gravd i østre enden av krypkjelleren under bygningen i sørfløyen til Kjøpmannsgata 36. I hullet lengst øst (hull 1) ble det påvist kun nyere tids levninger over den naturlige undergrunnen: en avfallsgrop og bakgårdsavsetninger fra overgangen 1500-/1600-tallet samt en kjeller trolig fra 1600-tallet som brent to ganger. Et mindre hull ble gravd litt vest for dette (hull 2). Det ble påtruffet stratifiserte avsetninger hvis sammensetning og beskaffenhet likner på kulturlagene som ble påvist i grøften som ble gravd i gårdsplassen noen få meter mot nord (TA 2007/7). Toppen av sand undergrunnen i hull 2 lå også i samsvar med toppen av den antatte undergrunnen i grøften mot nord. Dateringer av organisk material fra bunn- og topplagene i hull 2 tyder på at samtlige kan dateres til middelalderen. Dateringsrammen har imidlertid en kort tidsspenne, fra 1300-tallet i bunn til overgang middelalder/nyere tid i topp. Dette kan gjenspeile den egentlige situasjonen, men kan også skyldes delvis utsjakting av eldre lag. Undersøkelsen har dermed påvist tilstedeværelse av middelalderske kulturlag på stedet i en tykkelse av minst 0,70 – 0,80 m over den naturlige undergunnen. Dette er i overenstemmelse med den antatte tykkelsen på middelalderske kulturlag som ble påvist i grøften i gårdsplassen.Riksantikvare
LiDAR from drones employed for mapping archaeology – Potential, benefits and challenges
Get PDFAlthough the use of both drones and LiDAR (light detection and ranging) has become common in archaeology in recent years, LiDAR scanning from drones is still in its infancy. The technological development related to drones as well as laser scanner instruments has gradually reached the point where these can be integrated. In this paper we present the results from a test where the applicability of LiDAR used from a drone was studied. The study had two objectives – both based on comparative studies: (i) whether LiDAR from drones represents an improvement in terms of detection success; and (ii) whether LiDAR from drones can increase the quality of the documentation of archaeological features and their physical properties based on remote sensing. A modest improvement of detection success was found, but was not as convincing as one would perhaps expect given the relatively large increase in terms of ground points. This has led us to the conclusion that very dense vegetation obstructs laser beams from reaching all the way to the bare earth. As regards accuracy in documenting archaeological features, the study showed more significant improvements. The last part of the paper is dedicated to a discussion of the pros and cons of using LiDAR from drones compared to conventional airborne laser scanning from aeroplanes or helicopters. The main advantages concern flexibility, low flight altitude and small laser footprint as well as the advantages of a far‐reaching field of view. The disadvantages are related to price, battery capacity, size of area and especially the requirement of line of sight between the drone operator and the drone, a fact that restricts the efficiency in terms of mapping large areas. Nevertheless, the final conclusion is that LiDAR from drones has the potential to make a substantial improvement to archaeological remote sensing.submittedVersio
Digitalisering av samisk kulturarv. Utfordringer og muligheter
Get PDF«Digitalisering av samisk kulturarv. Utfordringer og muligheter» er en presentasjon av problemstillinger og case-studier fra prosjektet «Digitalisering av samisk kulturarv. Formidling og verdiskaping i det moderne samiske kompetansesamfunnet - DIGSAM». Rapporten har seks fagkapitler som hver tar for seg diskuterer ulike aspekter og implikasjoner ved digitalisering. Kapittel 2 og 5 drøfter digitalisering av kulturarv i en overordnet kontekst, og der kapittel 2 drøfter sammenhengene mellom digitalisering, demokratisering, verdisetting, og samisk og norsk kulturarvsmateriale. Kapittel 5 undersøker hva som skjer med samisk kulturarv når denne blir dokumentert og digitalisert i møte med kulturarvsinstitusjonene. Kapittel 3 og 4 tar for seg samisk kulturarvsmateriale som utfordrer vår ide om hva kulturarv er og hvordan den kan behandles og forvaltes. Førstnevnte omhandler samiske helligsteder, som blant annet utfordrer ideen om at kulturarv skal være tilgjengelig for flest mulige. Det andre drøfter, hvordan digitalisering av primært foto gir nye muligheter og utfordringer i arbeidet med å tilbakeføre kulturarv til de samfunn som ble fratatt deler av kulturarven av kolonimakter og andre. Kapittel 6 og 7 omhandler utfordringer to av museene i DIGSAM-prosjektet møter i digitaliseringsarbeidet. Várjjat Sámi Musea/Varanger samiske museum diskuterer sine erfaringer i arbeidet med digitalisering av ulike typer museumsmateriale, bl.a. joik. Saemien Sijte tar for seg digitalisering av fotomateriale og fokuserer på muligheter, begrensinger og utfordringer. Digitalisering av kulturarv generelt er et sammensatt, komplisert og uoversiktlig felt. Det involverer flere departementer, kulturarvsinstitusjoner på ulike nivåer i kulturarvs-forvaltninga, ulike råd og utvalg og ikke minst et stort, sammensatt og uoversiktlig kulturarvsmateriale, både materialet og immaterielt. Samiske institusjoner møter utfordringer når deres materiale skal transformeres og tilpasses databaser og digitale formidlingskanaler. Det er usikkert hvordan digitalisering på sikt vil påvirke kulturarvsfeltet og samisk kulturarv spesielt. Denne rapporten peker på utfordringer og muligheter og er primært et grunnlagsdokument for museer og andre som arbeider med digitalisering av samisk kulturarv.Regionale forskningsfondpublishedVersio
Empowering marginal lifescapes: the heritage of crofters in between the past and the present
Get PDFThere is a rich, but unacknowledged, heritage of rural subalterns, crofters, in Scandinavia. A Swedish-Norwegian interdisciplinary research-network investigated the most prominent category – the remains of crofts. Due to industrialisation, urbanisation and the modern welfare state, the institution of crofting was abolished, and many crofters left for opportunities elsewhere. The welfare state transformed a landscape of living and working people into a one filled with relicts mostly from the nineteenth century. Although numerous and important to local citizens, these sites fall outside the authorised heritage discourse (AHD) in terms of both research and heritage management. This paper takes an environmental justice perspective to challenge the AHD. Three themes are in focus: (1) bringing out the history of a subaltern and marginalised group of people; (2) promoting crofts as heritage of importance to local citizens and demanding complex management due to the various historical narratives and risks; (3) considering the crofting landscapes in relation to the (economisation) framing of heritage in development processes, especially in relation to fair development in present rural communities.publishedVersio
Identifisering av potensialområder for funn av kvenske/norsk-finske bygninger. Vestsiden av Lyngenfjorden og indre del av Storfjord
Get PDFFormålet med dette prosjektet har vært å utvikle en ut en metode som sammenstiller bygningsdata i SEFRAK-registeret over eldre bygninger med folketellinger og Friis´etnografiske kart for å identifisere bosettingsområder med potensial for funn av kvenske/norskfinske bygninger. Det geografiske studieområdet er avgrenset til deler av Lyngen og Storfjord kommuner. Det ble identifisert til sammen 24 potensialområder. Av disse ble fem områder vurdert å ha et høyt potensial, mens ni områder hadde middels potensial for funn av slike bygninger. Det vurderes som sannsynlig at utvalgsmetoden som er benyttet i denne rapporten er relevant for å identifisere kvenske/norsk-finske bosetningsområder og bygninger også i øvrige deler av Nord-Norge som dekkes av Friis´ etnografiske kart. Områder der samisk, kvensk/norsk-finsk og norsk bosetning finnes blandet, byr på flest utfordringer hva gjelder å skille ut potensialområder. En anbefaling vil derfor være at arbeidet med videre identifisering av kvenske/norsk-finske bygninger tar sikte på å benytte en helhetlig dokumentasjonsmetode som synliggjør bygningenes sammenhengende historie.RiksantikvarenpublishedVersio
Urban cemeteries' potential as sites for cultural encounters
Get PDFThis is an Accepted Manuscript of an article published by Taylor & Francis in Mortality on 17.04.2018, available online: http://www.tandfonline.com/10.1080/13576275.2018.1461818Population increase has drawn attention to the need in cities for easily accessible and attractive public spaces that will promote interaction regardless of gender, age, ethnicity and religious belief. This paper focuses on the role urban cemeteries play in a culturally and religiously diverse society. Norway is described as an increasingly secularised society. Immigration and transmigration, on the other hand, have brought a revived interest in religion and interreligious interaction. We explore two questions that relate to the cemetery as a public shared urban space: The first concerns the need for communities of all faiths and none to access burial space that meets their need. The second relates to the appropriateness of using cemetery as amenity space in a multi-cultural context. Diverse qualitative methods have been used; a focus group interview with participants from different religious and life-philosophy communities, interviews with key informants representing various religious communities and with visitors in two cemeteries in Oslo in 2014. The findings imply that there is a commonality that bridges differences: sharing human compassion. These sites have a potential in stimulating intercultural and interreligious encounters. Their special character as open shared urban sites can increase understanding and acceptance of each other’s difference and hereby render strangeness and differences harmless.acceptedVersio
Telegrafbygningen - Freske av Alf Rolfsen og takmaleri - Tilstandsvurdering og rådgiving. Kongens gate 21, Oslo
Get PDFTelegrafbygningen i Kongens gate 21 er en av de større monumentalbygningene i Kvadraturen i Oslo. Bygget omtales stilmessig som nasjonalromantisk/jugend. Bygget skal rehabiliteres i årene fremover. I den sammenhengen ønsket Vedal AS at NIKUs konservatorer 1) tilstandsvurderte Alf Rolfsens freske og takmaleriet i trappeoppgangen, 2) gav råd om beskyttelse av maleriene før og underveis i byggeprosessen og 3) anbefalte tiltak for senere restaurering. Den foreliggende rapport dokumenterer undersøkelsen og tilstanden til de to maleriene, samt at det gis anbefalinger for beskyttelse av maleriene under byggeprosessen og anbefalinger for senere restaureringstiltak. Fresken er i generelt god tilstand, men med flere mindre mekaniske skader, sprekker, enkelte bompartier og flekker. Pussoverflaten er sårbar for berøring og mekanisk påvirkning. Fresken er særlig sårbar for mekanisk påkjenning, og bør beskyttes godt mot det. Videre anbefales beskyttelse mot støv og vann. Freskene bør dessuten overvåkes under rehabiliteringen for å avdekke eventuelle nye sprekker. Takmaleriet i trappeoppgangen er i god stand med kun veldig små lokale skader. Takmaleriet er vannømfintlig og har en sårbar overflate. Vann og utsettelse for støv bør unngås. Både fresken og takmaleriet anbefales å renses og restaureres. Ut fra nåværende tilstand vil behandlingene være av begrenset omfang.Vedal A