NIKU publikasjoner (Norsk institutt for kulturminneforskning)
Not a member yet
1164 research outputs found
Sort by
Bispegata. Arkeologisk overvåking og dokumentasjon i forbindelse med grunnundersøkelser i Bispegata, Oslo kommune
Get PDFI forbindelse med prosjektering og bygging av nye Bispegata i Oslo var det behov for å kartlegge grunnen. Sweco AS skulle i den forbindelse gjennomføre grunnundersøkelser, både totalsondreringer og skovleboringer. NIKU overvåket skovleboringene som ble gjennomført 26. og 27.februar 2018. I utgangspunktet skulle det gjennomføres 15 skovleboringer, men fordi flere av punktene ikke var mulig å gjennombore ble det lagt til et ekstra borepunkt, BP5. På kun 4 av de 16 borepunktene ble naturbakken nådd. På 8 av borepunktene stoppet boremaskinen opp etter 1-2 m under bakken. Dette betyr at det fortsatt kan være kulturlag på disse stedene på et dypere nivå, og det samme kan være tilfellet på de punktene hvor sikker naturbakke ikke ble nådd. Før feltundersøkelsen var det antatt at det er minst 1 m overbygging i Bispegata, og denne undersøkelsen kan bekrefte dette, men kun da basert på borepunktene. Bare på 2 borepunkter (BP30 og BP36) ble det observert det som antas å være middelalderske kulturlag, og disse lå henholdsvis 255 og 270 cm under bakken. Dette var ved krysset Bispegata/Oslo gate. Samtidig ble det også registrert moderne påfylling helt ned til 3 m under bakken flere steder langsmed veien. Undersøkelsen viser dermed stor variasjon i hvor det er bevarte kulturlag og om det er mye moderne utfylling eller ikke. Mange av borepunktene ble helt eller delvis mislykkede. Det er derfor vanskelig å konkludere noe samlet om omfanget av kulturlag langs Bispegata. Det er imidlertid klart at man må være observant på at omfanget av kulturlag og dybden de ligger på vil variere, og at resultatene i denne rapporten kun gir innblikk i situasjonen på de aktuelle borepunktene, og ikke umiddelbar nærhet. Det ble avdekket automatisk fredete kulturminner ved undersøkelsen.Bymiljøetaten Oslo kommun
DIVE‐analyse for Fredrikstad byområde. Vedlegg til Fortettingsstrategi for Fredrikstad
Get PDFDIVE‐analysen for Byområdet Fredrikstad er utarbeidet som grunnlag for en fortettingsstrategi for Fredrikstad og følger som vedlegg til selve fortettingsstrategien. Riksantikvarens DIVE‐metodikk ligger til grunn for analysen som er gjort p områdenivå med utgangspunkt å vise hvilke delområder som er sårbare for fortetting med hensyn til kulturminneverdier og hvilke områder som har kapasitet for fortetting. Fredrikstads overordnede kulturhistoriske trekk er knyttet til Elverommet, Gamlebyen, Plankebyen og Industriutviklingen etter Plankebyen. Innenfor disse overordnede byrommene finnes kulturmiljøer som er representative for denne overordnede historien og som må ses i sammenheng for å forstå Fredrikstad av i dag og for å kunne anbefale fortetting på en måte som ivaretar Fredrikstads historiske karaktertrekk. Disse delområdene/kulturmiljøene er angitt i et sårbarhetskart som oppsummerer DIVE‐analysen og som bidrar til å tydeliggjøre hvilke områder som egner seg for fortetting.Fredrikstad kommun
Kalfarveien, Bergen: Arkeologisk overvåkning av grøftegraving på Assistentkirkegården
Get PDFFra slutten av oktober til medio desember utførte arkeologer fra NIKU distriktskontor Bergen sporadisk overvåkning i forbindelse med graving av en stor grøft på Assistentkirkegården i området nærmest Stadsporten. Grøften var for det svære fundamentet for en ny mur, for at Statens vegvesen, Region vest kunne forskyve fortauet og utvide Kalfarveien. Det ble ikke funnet noe intakt arkeologi, men en del ustratifiserte menneskebein ble samlet inn.Statens vegvesen, Region vest (v/ Vegseksjon Bergensområdet
Installasjon av deformasjonsmålere. Follobaneprosjektet, Kanslergata 10, Oslo
Get PDF20.–24. februar 2017 utførte NIKU en arkeologisk overvåking av boring for installasjon av deformasjonsmålere vest for Kanslergata 10 i Oslo. Tiltaksområdet ligger innenfor avgrensningen av fornminneområdet Oslo middelalderby. Det arkeologiske arbeidet avdekket ingen automatisk fredete kulturminner.Bane Nor S
Becoming a conservation 'good power': Norway's early World Heritage history
Get PDFThis is an Accepted Manuscript of an article published by Taylor & Francis in International Journal of Cultural Policy, available online: https://www.tandfonline.com/10.1080/10286632.2018.1431223. Embargo until 02 August 2019.States stand at the core of the World Heritage Convention and their multifaceted interstate relations have been a central subject in contemporary World Heritage research. Less research has been directed towards intrastate relations, that is relations between organisation-agencies and individual agents within a State Party. Spurring from the 40th anniversary of Norway’s ratification of the World Heritage Convention, this paper utilises archival records to explore the intrastate relations and transactional authority at play within the State Party of Norway. Inspired by recent research in international relations and political science, it analyses Norway’s ratification process (1972–1977) through its early years as an observer (1978–1983) to its first committee tenure (1983–1989). Currently known as one of the spokespersons for scientific advice, returning to the 1980s provides an opportunity to reflect on how Norway laid the foundations for becoming a conservation ‘good power’ through its actions and responses to other states’ lobbying efforts.acceptedVersio
Georadarundersøkelser Vinterstid - Delprosjekt 5 av FoU-prosjektet "Arkeologi i veien?" NIKU oppdragsrapport 129/2018
No full textpublishedVersio
Den mindre viktige døden. Etterreformatoriske gravminners status
No full textOur knowledge about death and the practices surrounding it during the recent past, is dependent on the material that survives. Current heritage legislation in Norway does not automatically protect archaeological cultural heritage, including grave material, which post-dates the Reformation in 1537. The documentation, collection and research of this material is often neglected. This constitutes a loss of important scientific source material and compromises ethical considerations.
The Church of Our Lady in Trondheim is home to a spectacular collection of grave material associated with the city’s wealthier citizens of the 17th and 18th centuries. This material has provided new and complementary knowledge of the burial customs of the period. The material is an important source of knowledge. Its source value is further enhanced due to its potential for comparison with other sources.
The lack of legal protection of archaeological remains which post-date 1537, is an increasingly debated issue, which calls to improve the protection of the material culture of the recent past. By demonstrating the value of this particularly material, this article hopes to contribute towards highlighting the problems and inconsistencies associated with this aspect of Norwegian heritage management.publishedVersio
TA 2018/2 - Nordregate 3-7. Graving for ny kum og sprinkelvann, Trondheim
Get PDFTiltaket bekreftet tilstedeværelsen av intakte kulturlag - nærmere bestemt 5 kulturlag og et mulig dyrkingslag over steril sand – utenfor Nordregate 7. Det er tatt en C14 prøve fra profilen, datert til 1550-1600-tall.EC Dahls, Westerlund AS
Uses of Heritage and beyond: Heritage Studies viewed through the lens of Critical Discourse Analysis and Critical Realism
Get PDFThis is an Accepted Manuscript of an article published by SAGE Publications in Journal of Social Archaeology, available online: https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/1469605317749290.Uses of Heritage (2006) has been an important contribution to the development of Heritage Studies. Resting on a thorough ‘re-read’ of this modern classic, the article analyses the text applying some central concepts from Critical Discourse Analysis and Critical Realism in order to review the arguments put forward. One of the linguistic features from Critical Discourse Analysis we draw on is ‘nominalization’, which refers to replacing verb processes with a noun construction. Re-reading Uses of Heritage and other succeeding publications, it is apparent that the phrase ‘Authorized Heritage Discourse’ is nominalized and reified into an entity obscuring who does what to whom, thereby making the ‘Authorized Heritage Discourse’ a self-evident unit of explanation. Furthermore, the insistence on viewing heritage as a cultural process rather than as ‘things’ is not readably compatible with Critical Realism’s non-reductionist stance. Wrapping up, we nonetheless argue that really taking Critical Discourse Analysis and Critical Realism on board could provide a rule of conduct for the future developments of Heritage Studies, where multifarious conceptions of heritage can co-exist.acceptedVersio
