NIKU publikasjoner (Norsk institutt for kulturminneforskning)
Not a member yet
1164 research outputs found
Sort by
Follobanen 2015. Områdene nord for Bispegata. Gamlebyen, Oslo
No full textRapporten er tilgjengelig med og uten vedlegg. Vær oppmerksom på stor filstørrelse på versjonen som inkluderer vedlegg.Undersøkelsesområdet nord for Bispegata ble oppdelt i flere mindre delområder: utgravningsområde A1 (se kapittel 5), Haven (se kapittel 7), kabelføringskanal (se kapittel 8), samt noen mindre områder (se kapittel 9). De forskjellige områdene var i varierende grad preget av tidligere aktivitet. I Haven var det kun bevart tynne rester av omrota kulturlag etter ca. 150 år med jernbanedrift. I kabelføringskanalen var det samme tilstand, med omrota kulturlag over sjøavsatt leire. Her var det også enkelte spor etter aktivitet fra 16–1700-tallet og oppover. I de små områdene der det ble gravet for sandfangskum og overvannsledning var det også flekkvis rester etter omrota kulturlag. I område A1 var det bevart et stort volum intakte kulturlag, i opptil 2 m tykkelse. Tidsspennet for kulturlagene strakk seg fra 1000-tallet og helt frem til 1700-tallet, uten nevneverdig opphold foruten i tiden like etter fraflyttingen av byen i 1624. Bevaringsforholdene i kulturlagene var stort sett veldig gode. Det var imidlertid mulig å observere hvordan kutt i kulturlagene hadde drenert områder og med det startet en forråtnelsesprosess som i enkelte tilfeller gikk meget hurtig. Dette var synlig på både eldre kutt (fra middelalder) og mer moderne forstyrrelser. Eksempelvis hadde en spuntlinje fra 1950-tallet hatt stor innvirkning på kulturlagene i umiddelbar nærhet. Resultatene i utgravningsområde A1 bekreftet på mange områder de hypotesene som eksisterte på forhånd. Det kanskje mest påfallende var hvor lite bebyggelse det var sammenlignet med nærliggende områder like sør for det som den gangen var bispeallmenningen. Dette styrker teorien om at område var en del av biskopens eiendom. Utgravningen har også gitt mye ny kunnskap som bidrar til lettere å kunne forutsi mengden bevarte kulturlag i nærliggende områder. Dette i tillegg til alene å være en viktig brikke i forståelsen av Oslos middelalderhistorie.Jernbaneverket / Bane NOR S
Follobaneprosjektet F04 klypen vest. Arkeologisk utgravning mellom Bispegata og Loenga. Middelalderparken vest for Klypen. Gamlebyen Oslo
No full textRapporten er tilgjengelig med og uten vedlegg. Vær oppmerksom på stor filstørrelse på versjonen som inkluderer vedlegg.Prosjekt Klypen Vest var en arkeologisk utgravning langs den vestre kanten av Klypenskjæringen, fra Bispegata til Lokomotivverkstedet. Utgravningen foregikk i 2014, og ble organisert som et delprosjekt av entreprise nummer fire i Follobaneprosjektet. Jernbaneverket var tiltakshaver, og Skanska entreprenør. Utgravningen fikk NIKUs prosjektnummer 15621215. Dette prosjektnummeret deler den med to andre NIKU-utgravninger, Klypen Øst og Brofundamentet ved Saxegården. Utgravningsprosjektene ble gjennomført på samme budsjett, men ble organisert som separate utgravninger, med separate oppdragsrapporter. I prosjekt Klypen Vest ble det avdekket rester fra tidlig middelalder, høymiddelalder og senmiddelalder. Hele tiltaksområdet var preget av moderne aktivitet langt ned i leiregrunnen. De middelalderske strukturene var bevart som mindre separate bolker mellom store moderne forstyrrelser. Blant de eldste dokumenterte strukturene var forløperen til Clemensallmenningen, samt parsellgrøfter fra Oslos eldste tomteinndeling. Det ble avdekket to laftekonstruksjoner og en brønn i fra høymiddelalderen. Et avfallsdeponi vitnet om byrenovering i senmiddelalderen.Jernbaneverket utbygging Follobanen/ Bane NOR SF Follobane
Climate change impacts and fungal decay in vulnerable historie buildings at Svalbard
No full textpublishedVersio
Nasjonale oppgaver post 2 - 2020, Digitale løsninger for de fire store middelalderbyene
Get PDFpublishedVersio
Follobanen 2015. Områdene sør for Bispegata. Gamlebyen, Oslo.
No full textRapporten er tilgjengelig med og uten vedlegg. Vær oppmerksom på stor filstørrelse på versjonen som inkluderer vedlegg.I utgravningsområdene D1 og D2 på sørsiden av Bispegata ble det funnet spor av ulike aktiviteter fra 1100-tallet frem til moderne tid. I de tidlige fasene begynte området å bli tørrlagt gjennom landhevingen, og gikk fra å være en strand hvor det ble gravd en del groper med ukjent funksjon, til å bli et mulig transittområde for dyr mellom havna og byen. Deretter, rundt år 1200, ble det fylt ut med avfall i deler av området, antagelig som et landvinningstiltak. Det ble også bygget enkle bygninger spredt utover området, tolket som lagre. Utfylling og sannsynlige lagerbygninger fortsatte å prege området på 1200-tallet og første halvdel av 1300-tallet, men det var også episoder med graving i de eldre avsetningene og en bygning tilsynelatende brukt som fjøs. Noen enkle brolegninger ble også anlagt. Strukturene fra midten av 1200-tallet og senere forholdt seg tydelig til orienteringen på kjent infrastruktur og tomteinndeling funnet tidligere andre steder i byen, mens dette ikke er like klart for bygningene rundt 1200. Deler av funnmaterialet i massene brukt i utfyllingene må komme fra høystatuskontekster, muligens peker makroprøvefunn i samme retning. I senmiddelalder var det tilsynelatende ingen bygninger sentralt eller øst i utgravningsområdene, men ytterligere graving i eldre lag og ny deponering av avfall. Vest i utgravningsområdet var det spor etter en bygning fra 1500-tallet, samt tegn etter mulig smedvirksomhet i samme periode. Utover dette var det meste i vest fra denne perioden fjernet av moderne graving. Alt i alt viser utgravningsresultatene et område med langgrunn strand mellom bryggene og byen helt i begynnelsen av høymiddelalder, fulgt av en stort sett spredt bebyggelse uten typiske bygårder i resten av høymiddelalderen, og et stort sett ubebygget område med avfallsdeponering i senmiddelalder. Det har aldri vært noen sammenhengende bygårdsbebyggelse helt fra sjøbodene og bryggene opp til Vestre strete i dette området rett sør for BispeallmenningenJernbaneverket / Bane NO
Arkeologisk overvåkning. Graving for ringmur til garasje. Korsgata 34, Hamarkaupangen, Hamar, Hedmark/Innlandet
Get PDFVed arkeologisk overvåkning av NIKU i oktober 2019 ble det avdekket automatisk fredete kulturminner i form av rester av kulturlag med bryggestein av middelaldersk karakter i forbindelse med gravearbeider for ny ringmur til ny og utvidet garasje inntil uthuset øst på eiendommen Korsgata 34, gnr.1/bnr.735, Hamarkaupangen, Hamar, Hedmark (nå Innlandet). Bryggesteinene var av en type som er vanlig å finne
innenfor den middelalderske Hamarkaupangen, og representerer spor etter bosetning og/eller andre aktiviteter. Det ble påvist relativt mange bryggestein i tilnærmet hele det undersøkte arealet. Det ble avdekket og dokumentert to flater og to profiler. Innenfor flatene lå ikke bryggesteinene in situ, fordi det var en søppelfylling med innhold av omrotet nyere tids materiale som glass, fajanse, rødt tegl, jernbeslag, bølgeblikk, ubrente dyrebein, plast etc. i det samme funnførende laget. Jamfør opplysning fra grunneier/tiltakshaver hadde området ved uthuset blitt brukt som søppelfylling på 1930–40-tallet. Videre hadde det stått et grisehus sør for uthuset, som han selv hadde vært med på å rive. Søppelfylling og tidligere grisehus tilsa at området var til dels kraftig omrotet i nyere tid. Derimot lå det omrotete kulturlaget med bryggestein trolig fremdeles i det samme området som opprinnelig. I tillegg viste intakte kulturlag med bryggestein i de to profilene at det funnførende området har en større utstrekning utover det undersøkte arealet. Tiltaket ble dokumentert ved beskrivelser, foto og manuelt innmålt. De faglige problemstillingene lar seg besvare med hensyn til spørsmålet om det finnes bevarte levninger i form av kulturlag eller konstruksjoner fra middelalder i området. Svaret var positivt. Det ble ikke funnet kull, strukturer eller annet materiale som ga grunnlag for 14C-dateringer. Det ble søkt etter gjenstander med metallsøker, men uten resultat. Bevaringstilstand og -forhold på funnstedet var generelt dårlig, grunnet tørre jordmasser (umettet sone / over grunnvannstand), samt nevnte omroting ved nyere inngrep. Bryggesteinsforekomstene representerer høyst sannsynlig spor etter bosetning og andre aktiviteter i middelalderen, og utgjør følgelig fragmenter av virksomheten i Hamarkaupangen.publishedVersio
NIKU Oppdragsrapport 115/2020
Get PDF14.10.20 ble det gravd for å finne oljetank ved Teie hovedgård. Denne skulle renses og trykktestes for å kartlegge hvorvidt den kunne brukes videre. Lokket på oljetanken ble raskt funnet, og det ble avklart at mer graving ikke var nødvendig. 5.11.20 ble det klart at tanken kunne brukes videre, og at videre graving ikke var nødvendig.publishedVersio
